Som nevnt har forskning på frafall gjennom mange år fokusert på bakenforliggende årsaker til at unge mennesker avbryter skolegangen sin. De sosioøkonomiske variablene blir brutt ned i enkeltelementer og gitt ulike verdier og posisjon i forhold til avbrudd og frafall. Gjennomgående er at årsakene til frafall letes etter og finnes hos elevene. Men kanskje er det like viktig å
fokusere på hvilke forhold ved skolen som gjør at elever ikke avbryter? Hvordan opplever elever overgangen mellom grunnskole og videregående skole i forhold til kritiske faktorer?
Tangen (1998) hevder at det meste av forskning knyttet til hvordan overgangen fra grunnskole til videregående skole oppleves, har hatt et systemperspektiv. Videre er forskning knyttet til frafall preget av individfokus.
Disse to forskjellige måtene å se på deler av samme tema (frafall / individfokus og overganger / systemfokus), har dannet utgangspunkt for de to problemstillingene i mitt prosjekt.
Begge problemstillingene er operasjonalisert i underspørsmål. Den første problemstillingen omfatter undersøkelsen i tiende klasse, og den andre problemstillingen omfatter undersøkelsen i videregående skole.
1. Hvilke forventninger har elever til å begynne i videregående skole?
Hva tenker du om det å skulle begynne på videregående skole?
Hva gleder du deg til ved å begynne på videregående skole?
Er det noe du gruer deg til ved å begynne på videregående skole? Kan du forklare hva?
Hva synes du er kjennetegnet på en god skole?
2. Hvordan vurderer elevene sin skolesituasjon i videregående skole?
Hvordan har du opplevd overgangen fra ungdomsskolen til videregående?
Hvordan trives du i videregående skole?
I hvilken grad opplever du faglig mestring?
I hvilken grad opplever du å ha kontroll over din egen skolesituasjon?
Hvordan opplever du forholdet til medelever?
Hvordan opplever du forholdet ditt til lærere?
Hva mener du kjennetegner en god skole?
Gjennom innhenting av tekster fra to hele trinn med tiendeklassinger ved to ungdomsskoler har jeg forsøkt å fremstille et flerfasettert bilde av opplevelser knyttet til avslutning av grunnskolen og forventningene til videregående skole. I tekstene fra ungdomsskolen fokuseres det på hva elevene gruer eller gleder seg til når det gjelder overgangen til videregående skole. I disse tekstene ligger informasjon om elevenes tanker knyttet til nettopp avslutning av grunnskole, og oppstart i videregående opplæring.
I tekstene fra vg1 fokuseres det på hvordan de har det i videregående skole. Hvordan ble det å gå på vgs i forhold til det som var forventet?
Avgrensing og utdyping.
Problemstillingene innholder begreper som trenger noe utdyping. Forventninger til å begynne i videregående opplæring kan være både positive og negative. Med videregående opplæring menes i denne oppgaven vg1. Andre og tredje året i videregående skole er ikke innebefattet i denne undersøkelsen. Ei heller er lærlinger eller lærekandidater inkludert.
Når det gjelder vurderingsbegrepet i problemstilling 2, så er det elevenes egne vurderinger av sin egen skolesituasjon som er i fokus. Vurderingen skal ikke forstås som en evaluering av et
system, men som beskrivelser fra elever som går i vg1, og hvordan de opplever sin skolesituasjon.
Begrepene frafall, bortvalg, sluttere etc er brukt i oppgaven. Dette er betegnelser som har til hensikt å favne elever som av ulike grunner slutter i videregående skole. I mitt arbeid skilles det ikke mellom sluttere, dobbeltsluttere, frafallselever eller bortvalgselever.
Leserveiledning.
I kapittel 2 presenteres teori og forskning knyttet til feltet jeg har undersøkt. Noe av teorien har tangerende fokus, og tas med på bakgrunn av bredden og dybden i feltet, knyttet både til overganger, og forhold i ungdomsskole og videregående skole. Den faglige rammen som presenteres består av både offentlige utredninger og stortingsmeldinger, i tillegg til litteratur fra sentrale norske forskere og forfattere.
Metodekapitlet kommer som kapittel 3. I dette kapitlet behandles utvalg, analyse, vitenskapelige krav, og begrunnelse for mine metodiske valg osv. I tillegg inneholder kapitlet en kritikk av egen metode.
I kapittel 4 presenteres data fra undersøkelsen i tiende klasse. Denne undersøkelsen og funnene i
den presenteres deskriptivt. Dette med bakgrunn i at denne undersøkelsen i stor grad fremstår som en forundersøkelse til undersøkelsen i vg1, og dermed representerer et førbilde som er med på å danne grunnlag for undersøkelsen i vg1.
Undersøkelsen fra vg1 blir presentert og drøftet i kapittel 5. I dette kapitlet knyttes teorien og forskningen fra kapittel 2 sammen med undersøkelsen i vg1. I forhold til Reidun Tangens
dimensjoner, så er det to dimensjoner som utkrystalliserer seg, nemlig relasjon og kontroll. Disse får større plass en de andre dimensjonene, med bakgrunn i elevenes tekster.
I det siste kapitlet, presenteres mine avsluttende kommentarer.
2 FAGLIG RAMME – TEORI OG FORSKNING
I dette kapitlet redegjør jeg for anvendt teori i oppgaven, og kapitlet er med på å plassere mitt prosjekt inn i den store samtalen knyttet til forskningsfeltet. Som nevnt tidligere så brukes Reidun Tangens doktorgradsarbeid som en del av den teoretiske forankring for mitt arbeid.
Hennes skolelivskvalitetsbegrep vies oppmerksomhet i oppgaven fordi dimensjonene i skolelivskvalitet belyser viktige sider av livet i videregående skole. I tillegg til dette benyttes norske forskere som Eifrid Markussen, Thomas Nordahl, Terje Ogden, Erling Lars Dale og Jarl Inge Wærness m/fl. Disse forskerne har vært og er aktive i forskning knyttet til skole, enten det gjelder skoleutvikling, atferdsproblemer eller tilpasset opplæring. Hilde Larsen Damsgaards bøker brukes også i denne oppgaven. Hun har skrevet bøker om skole, og livet i skolen. Elevers skoleliv, samt læreres erfaringer fra skolen blir bredt beskrevet i hennes bøker.
Eifrid Markussen har forsket på frafall i videregående skole, spesielt godt kjent er prosjektet
”Bortvalg og kompetanse” som har endt opp med flere rapporter. Nevnte forskere har jeg valgt å bruke med bakgrunn i deres sentrale rolle i skoledebatten i Norge.
Reidun Tangen, Erling Kokkersvold og Jorun Buli Holmberg har vært opptatt av elever med særskilte bistandsbehov, og elever med sosiale eller emosjonelle problemer, og har i så måte et spesialpedagogisk fokus. Til tross for dette spesialpedagogiske fokus er det mitt valg å bruke disse som teoretisk ramme da de gjennom sitt arbeid også belyser kjennetegn ved de to
skoleslagene som gjelder alle elever. Tangen, Kokkersvold og Buli Holmberg har arbeidet med overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Dette arbeidet er tematisk relevant i min oppgave.