REGULERING AV FISKET ETTER SEI NORD FOR 62ºN I 2006
4.5. REGULERINGER I TRÅLFISKET ETTER SEI
En andel på 37 % av den norske totalkvoten på 151.750 tonn gir en trålkvote på 56.147 tonn i 2006.
12
4.5.1 Bifangst av sei i industritrålfisket nord for 62°N
I 2005 ble det avsatt 500 tonn av totalkvoten og 1.000 tonn av gruppekvoten til seitrålerne til dekning av bifangst i industrifisket etter sild, øyepål og vassild nord for 62°N. Denne fartøygruppen har så langt i 2005 ikke levert en eneste fangst av øyepål nord for 62˚N, og den har dermed fisket betydelig mindre sei enn antatt. Pr 6. november 2005 utgjør dette bare 200 tonn, som det fremgår av tabell 4 foran.
Industritrålere kan sør for 64°N ha inntil 20 % bifangst av torsk, hyse og sei til sammen i vekt i de enkelte fangster og ved landing. Denne regel gjelder ikke ved fiske etter tobis.
Fartøy med vassildtråtillatelse har en tilsvarende bifangstadgang begrenset til 10 % nord for 64°N.
Tråltillatelsen (Nordsjøtråltillatelse) som gir adgang til å fiske bl.a. øyepål med småmasket redskap, er begrenset til å gjelde syd for 64°N. Fartøy med vassildtråltillatelse kan fiske i området mellom 62°N og en rett linje trukket mellom Myken fyr og posisjon 67°30`N 9°10`Ø.
Bifangstreglene er et kompromiss mellom hensynet til at fartøyene skal kunne utøve et lovlig industritrålfiske og hensynet til å begrense bifangstadgangen så mye som mulig for i størst mulig utstrekning unngå bl.a. torsk, hyse og sei i fangstene.
Fiskeridirektøren forslår at det avsettes et kvantum på 1.000 tonn til dekning av bifangst i industritrålfisket nord for 62°N, og at denne trekkes fra seitrålernes gruppekvote.
Fiskeridirektøren forslår at fartøy med industritråltillatelse, nordsjøtråltillatelse eller en avgrenset nordsjøtillatelse, kan fiske inntil 75 tonn sei som bifangst.
Så langt i år har bare en av nordsjøtrålerne tatt bifangstkvoten.
4.5.2 Fordeling av seikvoten nord for 62°N mellom trålere med torsketråltillatelse og trålere med seitråltillatelse
Fiskeridirektøren foreslår at kvoten på 56.147 tonn, blir fordelt med en andel på 80 % til torsketrålerne og 20 % til trålere med seitråltillatelse.
Når bifangstadgangen på 1.000 tonn til nordsjøtrålerne trekkes fra seitrålernes gruppekvote, gir dette seitrålerne en gruppekvote på 10.229 tonn mens torsketrålerne får en gruppekvote på 44.918 tonn.
4.5.3. Torsketrålerne
Fiskeridirektøren foreslår at torsketrålerne sin gruppekvote blir fordelt som fartøykvoter etter samme kvotestige sin i inneværende år – med en overregulering på 10 %, som gir disse kvotene:
13 Tabell 13: Kvotefaktorer og fartøykvoter 2006
Trålgruppe Faktor Fartøykvote
Fabrikktrålere 1,32 678
Ferskfisk-/rundfrysetrålere 1,00 514
Småtrålere 0,58 298
Fartøykvotene skal også dekke bifangst av sei i andre fiskerier. Fiskeridirektøren kan justere fartøykvotene dersom dette er nødvendig for at torsketrålernes gruppekvote på 44.918 tonn skal bli oppfisket.
4.5.4. Fartøy med seitråltillatelse
Som nevnt foran foreslås seitrålernes gruppekvote i 2006 satt til 10.229 tonn.
Fiskeridirektøren foreslår at gruppekvoten for seitrålere fordeles som fartøykvoter med en overregulering på 10 % på de enkelte fartøy etter de samme kvotefaktorer som i 2006:
Tabell 14: Kvotefaktorer, antall fartøy og fartøykvoter 2006
Trålgruppe Kvotefaktor Fartøykvoter
Fartøy under 21 m 0,35 304
Fartøy under 250 BRT og mellom 21 og 33m 0,75 652 Fartøy mellom 250 og 400 BRT og under 34 m 0,85 739 Fartøy over 400 BRT og 34 m 1,00 869
For å hindre en uhensiktsmessig kvotemotivert kapasitetsoppbygging i seitrålgruppen, foreslår Fiskeridirektøren å videreføre ordningen som innebærer at utskiftning eller
forlengelse av fartøyet etter 1. januar 1998 ikke gir grunnlag for økt fartøykvote. Dette betyr at ved utskiftning eller forlengelse til større fartøy etter 1. januar 1998 skal
erstatningsfartøyets kvote beregnes etter utskiftningsfartøyets lengde før nevnte skjæringsdato.
*************************
Peter Gullestad innledet med at TAC ennå ikke var fastsatt. Som et regneeksempel legger en derfor til grunn 170.000 tonn i dette dokumentet.
Han ba så om Reguleringsrådets synspunkter til å avsette en egen agnkvote også i 2006. En slik avsetning vil få en del fordelingsmessige konsekvenser.
Kjell-Olaf Larsen ønsket en videreføring av agnkvoteordningen, og viste til at det holdt på å bli et problem å skaffe seg åteagn.
Jakob M Jakobsen gikk imot en slik avsetning av prinsipielle årsaker. Han mente videre at det var mulig å få tak i god åteagn.
Gunnar Domstein viste til at ordningen hadde fremmet linefiske.
Ame Helge Kristoffersen støttet Fiskeridirektoratet.
Johan Williams kunne opplyse at FKD hadde planer om å få en uavhengig konsulent til å evaluere ordningen. Det var imidlertid uaktuelt p.t. å øke i forhold til årets kvote.
Inge Ame Eriksen støttet Fiskeridirektoratet.
Peter Gullestad konstaterte videre at det- med Sametingets reservasjon- var enighet om fordelingen av kvoten.
Gunnar Domstein kunne ellers opplyse at det ville være flere bedrifter i 2006 som ikke ville stenge ned i sommerferien, og at dette ville gjøre det lettere å få omsatt sei om sommeren.
Peter Gullestad konstaterte at det med unntak av Sametingets og Kystfiskerlagets reservasjon med hensyn til fordeling av koten, var full enighet om Fiskeridirektørens forslag til regulering for 2006.
,",,""",,"",,"""",,"""""",,",,",,,
14
"1.5.4 Northeast Arctic saithe (Subareas I and IT)
State of the stock
Spawning Fishing Fishing Fishing mortality in relation Comment biomass in mortality in mortality in to agreed target
relation to relation to relation to precautionary precautionary highest yield
limits limits
Full reproductive Harvested Appropriate No agreed target In relation to the highest yield,
capacity sustainably (see the current fishing mortality is
comment) just above Fo.l> i.e. the lowest
fishing mortality that would lead to high long-term yields.
Based on the most recent estimates of SSB, ICES classifies the stock as ha ving full reproductive capacity. Based on the most recent estimates offishing mortality, ICES classifies the stock to be harvested sustainably. Fishing mortality is stable and has since 1996 been below F pa· The SSB has since 1994 been well a bo ve Br•· After a lang period of low stock size, the sto el( recdvered during the 1990s with the recruitment of several above-average year classes. The 1999 year class is estimated to be streng, while the 2000 year class seems to be less than half of the average. No information is available on recent year classes.
Management objectives
There are no explicit management objectives for this sto ok, but work is in pro gress on the development of a management strategy.
Reference points
Reference points were recalculated using the ICES standard approach, taking into account the change in the range of age groups used for the calculation oftishing mortality (Fbar)· The new reference points are provided below:
ICES considers that: ICES proposed that:
Precautionary Approach Bum is 136 000 t Bpois set at 220 000 t
reference points (revised in 2005)
Fumis 0.58 F oa be set at 0.35
Yield and spawning biomass per Recrnit F-re{erence points:
FishMort Yield/R SSB/R Ages 4-7 depleting the productive potential of the stoclc may be identitied in the range ofF0•1-Fpa•
Technical basis
Bum = change point regression Bno = Bum * exp(l.645*cr), where cr=0.3
Fum = F corresponding to an equilibrium stock = Bnm Fpa = Fum * exp(-1.645*cr), where. u-0.3. This value is considered to have a 95% probability of avoiding the F1;m F \': not defmed
48 Volume3
Single-stock ex:ploitation boundaries
Exploitation boundaries in relation to high long-term yield, low risk of depletion ofproduction potential and considering ecosystem effects
The current estimated fishing mortality (0.21) is just above the Jowest fishing mortality that would Jead to high lang-term yields CFo.1=0.15).
Exploitation boundaries in relation to precautiona1y limits
In order to harvest the stoclc within precautionary limits, fishing mortality should be kept below Fpa· This corresponds to landings of less than 202 000 t in 2006.
Short-term implications Outlookfor 2006
Basis: F(2005) =0.32; catch (2005) = 215, SSB(2006)=487.
Rationale TAC
Weights in '000 t. Shaded scenarios are not considered with the Precautionary Approach.
l l It is assumed that the TAC will be implemented and that the landings in 2005 therefore correspond to the TAC.
2) SSB 2007 relative to SSB 2006.
3) TAC 2006 relative to TAC 2005.
Management considerations
Since the early 1960s, the fishery has been dominated by purse seiners and trawlers, with a traditional gillnet fishery for spawning saithe as the third major component. The purse seine fishery is conducted in coastal areas and fjords.
Historically, purse seiners and trawlers have taken, approximately, equal shares of the catches. Regulation changes led to less relative amounts taken by ptirse seiners in the last three years.
There is known to be a discårding problem on same trawlers not interested in the saithe fishery or ha ving no or only a small saithe quota, and which are fishing for cod in areas where also saithe is abundant in the catches. There are also records of discarding from the purse seine fishery.
Management plan evaluations
There is no international management plan, but work is in pro gress to develop a management strategy in Norway.
Factors affecting the fisheries and the stock Regulations and their effects
TAC regulations are in place on this stock. Norway and Russia have set national measures applicable to their EEZ. In the Norwegian fishery, quotas may be transferred between fleets ifit becomes clear that the quota allocated to one of the fleets will not be taken.
Volume 3 49
In addition to quotas, the fisheries are managed by minimum mesh size, minimum landing size, bycatch regulations, area closures, and other area and seasonal restrictions. In addition, sorting grids are used in the trawl fishery.
Changes infishing technology andfishing patterns
On March 1st 1999, the minimum landing size was increased to 45 cm for trawl and conventional gears, and to 42 cm (north of Lofoten) and 40 cm (between 62 "N and Lofoten) for purse seine, with an exception for the first 3000 t purse seine catch between 62"N and 65"30'N, where the minimum landing size remains at 35 cm.
The environment
The recruitment of saithe may suffer in years with reduced inflow of Atlantic waters.
Other considerations
There is a substantial migration ofimmature saithe to the North Sea from the Norwegian coast between 62"N and 66"N.
In same years, there are also examples of mass migration from northem Norway to Iceland and, to a lesser extent, to the Faroe Islands.
Scientific basis Data and methods
The analytical assessment is based on catch-at-age data, an acoustic survey, and CPUE data from one-commercial fleet (Norwegian trawl).
Uncertainties in assessment andforecast
At the moment it is not possible to evaluate the total l ev el of discarding and to use the information in the assessment.
There is a tendency to overesti~ate the fishing mortality and underestimate stoclc size in the assessment year. The lack ofrecruitment indices is a major problem in the forecast. Prediction of catches beyond the TAC year will, to a large extent, be dependent on assumptions of average recruitment. Furthermore, estimating the stock size in 2005 is uncertain due to the widely conflicting indices of abundance available to the assessment.
Comparison with previous ass ess ment and advice
The current assessment estimated SSB for 2004 to be about 16% higher than in the previous assessment, while the Fin 2003 is now estimated to be 0.19 compared to 0.23 in the last assessment.
Source of information
Report of the Arctic Fisheries Working Group, 19-28 April2005 (ICES CM 2005/ACFM:20)
50 Volume 3
increase in F; TAC;
protect juveniles
1988 No increase in F < 83 114 114
1989 Status quo F; TAC 120 120 122 122
1990 F::;; Frned: TAC 93 103 96 96
1991 F atF1ow: TAC 90 100 107 107
1992 Within safe biologica1limits 115 115 128 128
1993 Within safe bio1ogicallimits 13i 132 154 154
1994 No increase in F 1581 145 147 147
1995 No inQrease in F 2211 165 168 168
1996 No increase in F 1581 163 171 171
1997 Reduction ofF to F med or 107 125 144 144
below
1998 Reduction ofF to Frned or 117 1453 153 153
below
1999 Reduce F below F pa 87 1444 150 150
2000 Reduce F below Fpa 89 1255 136 136
2001 Reduce F below Fpa <ll5 135 136 136
2002 Maintain F below Fpa < 152 1626 155 155
2003 Maintain F below Fpa < 168 164 160 160
2004 Maintain F below Fpa < 186 169 162 162
2005 Take account of Sebastes Maintain F <215 215
marinus by-catch belowFpa
2006 Take account of Sebastes Maintain F <202 marin us by-catch. belowFpa
W eights in '000 t.
1 Predicted catch at status quo F. 2 Set by Norwegian authorities. 3 TAC first set at 125 000 t, increased in May 1998 after an inter-sessional assessment. 4 T AC set after an inter-sessional assessment in December 1998. 5 TAC set after an inter-sessional assessment in Decem ber 1999. 6 TAC first·set at 152 000 t, increased in June 2003 after the spring
ioo2
AFWG assessment
Volume 3 51
North-East Arctic saithe (Subareas I and li)
Volume 3
Yield and Spawning Stock Biomass per Recruit
.·
Table 1.5.4.1 Northeast Arctic saithe. Nominal catch (t) by countries as officially reported to ICES. (Subarea I and Divisions ila and llb combined.)
---·~--
-Year Faroe France Germany Fed.Rep. Norway Poland Portugal Russia3 Spain UK (England UK Otl1ers5 Total all
Islands Dem.Ree German;r &Wales} {Scotland} countries
1960 23 1.700 - 25,948 96,050 - .9,780 14 133,515
1 Provisional figures. 4 Includes Estonia.
2 As reported to Norwegian authorities. 5 Includes Derunarlc,Netherlands, Iceland, Jreland and Sweden
3 USSRpriorto 1991. 6 As reported by Working Group members
1 Provisional figures.
2 As reported to Norwegian authorities.
3 USSRpriorto 1991.
4 Includes Estonia.
5 Includes Denmark,Netherlands, lceland, Ireland and Sweden
6 As reported by Working Group members
54 Volume3
Table 1.5.4.2 North-East Arctic saithe (Subareas I and Il).
Year Recruitment SSB Landings MeanF
Age 3 Ages 4-7
thousands tennes tonn es
1960 88173 250637 133515 0.3276
1 Geometric mean of 1960-2003
Volume 3 55