Det vises til havforskningsinstituttets sammendrag av ACFM anbefalingene fra våren 2005 som oppsummerer status, nøkkeltall og forvaltningsråd for bestanden av sei nord for 62°N.
Norsk Totalkvote:
·Seien nord for 62°N er ~n helnorsk besta11d. Norge kan i henhold til internasjonale avtaler fritt velge forvaltningsstrategi for denne bestanden, så fremst forvaltningen er bærekraftig. ICES anbefaler at TAC fastsettes til under 202.000 tonn i 2006. Anbefalingen tar utgangspunkt i at totalkvoten for 2005 blir tatt. I øyeblikket kan det se ut som om kvoten ikke vil bli oppfisket i 2005.
Totalkvote for sei er pr i dag ikke fastsatt. Norges Kystfiskarlag har tidligere tatt til orde for at et høyt uttak av torsk vil legge til rette for at uttaket kan skje med passive og selektive
redskaper, og bidra til å dempe fiskepresset på norsk kysttorsk. Norges Kystfiskarlag anbefaler derfor at uttaket ikke settes lavere enn ICES' anbefalte 202.000 to.nn.
Reguleringen i 2005:
Totalkvoten av sei nord for 62°N ble for 2005 fastsatt til215.000 tonn. Av dette kvantumet er 15.000 tonn avsatt til tredjeland.
Følgende fordeling og regulering har vært lagt til grunn i 2005:
2
Gruppe Gruppekvote (tonn) Andel(%) Regulering 01.01.05
_(andel sei i parentes)
Trål 73.968 36,95 Fartøykvoter
378- 1.164 tonn
Nqt 49.937 24,96 Maksimalkvoter
2~0 - 677 tonn
Over 28 meter 8.350 4,17 Maksimalkvoter
370 tonn
Gruppe I 56.928 28,46
Under JO m 7.685 13,5 Samlekvoter
( 42- 73 tonn}
10-14,9m 23.227 40,8 Samlekvoter
(80- 160 tonn)
15-20,9 m 14.744 25,9 Maksimalkvoter
112- 177 tonn
21-27,9m ll.272 19,8 Maksimalkvoter
162 - 200 tonn
Gruppe IT 10.627 5,31 Samlekvoter
(13- 24,7 tonn)
Agn 250 0,12
Totalt 200.000 100
Fartøy 15-28 meter var regulert med sterkt overregulerte maksimalkvoter f.o.m 01.01.05.
Disse ble opphevet allerede l. april, og det har etter dette vært fritt fiske innenfor · gruppekvotene 15-20,99 meter og 21-27,99 meter.
Fiskeridirektøren opphevet f.o.m 4. november kvotene for fartøy med hjemmelslengde under l O meter. Dermed har. det etter denne dato vært fritt· fiske av både torsk, hyse og sei for fartøy under l O meter i gruppe I.
15. november opphevet Fiskeridirektøren trålflåtens maksimalkvoter i seifisket_ nord for 62°N.
Regulering av fisket etter sei nord for 62°N i 2006:
Selv om vi har fått et bedre beskatningsmønster høstes det fremdeles mye små sei, spesielt i notfisket og noe i trålfisket. Dispensasjonen fra minstemålsbestemmelsene i årets notfisket etter sei fra 42 til 40 cm nord for Lofotodden, samt økningen i tillat andel fangst under minstemålet utgjør således et skritt i feil retning.
Det generelle minstemålet for sei nord for 62°N ble l. mars 1999 økt fra 40 til 45 cm. for notflåten gjelder likevel et minstemål på 42 cm nord for Lofoten, og pr i dag 40 cm mellom Lofoten og 62°N (dispensasjon frem til31.12.05). Notflåten kan i tillegg lovlig ha inntil 30%
undermåls fisk i vekt av fangstene (tidligere 20 %). Sør for 62°N er minstemålet fortsatt 32 cm og i Skagerrak 30 cm.
Notfisket foregår hovedsakelig på 3 og 4 år gammel sei, mens kystflåtens fiske med juksa, garn og line foregår på sei som er 5 år og eldre.
Det er et paradoks at store deler av seifisket foregår på småsei- til tross for at stor sei er bedre betalt. Dette må etter Norges Kystfiskarlags syn karakteriseres som en direkte sløsing med fellesskapets ressurser.
\;.
3
Norges Kystfiskarlag mener det på denne bakgrunn fremdeles må arbeides for en mer bærekraftig beskatning som grunnlag for å sikre en fortsatt sterk seibestand. Det må sikres at tilveksten i bestanden høstes som stor fisk, og ikke som småsei. Ut fra en slik
beskatningsstrategi har Norges Kystfiskarlag lenge hevdet at det vil være forsvarlig å tillate kystflåten et friere fiske etter stor sei med passive og selektive redskaper.· Vi mener å ha solid vitenskapelig belegg for et slikt standpunkt, og vil bl.a vise til at Havforskningsinstituttet i sin vurdering av alternative beskatningsstrategier for norsk arktisk sei (nov. 2004) påpeker at et bedret beskatningsmønster innen en gitt beskatningsgrad, gir grunnlag for høyere totalkvoter og også vil kunne påvirke ønsket beskatningsgrad.
· Seibestanden ble fram til1995 regulert ved at gruppekvoter til not og trål ble fastsatt etter at det først var avsatt et visst kvantum av totalkvoten til fritt fiske med konvensjonelle
redskaper. Høsten 1996 ble denne avsetningen omgjort til en gruppekvote. F.o.m 1997 ble også konvensjonelle fartøyer regulert gjennom separate maksimalkvoteordninger. Kystflåten har i mesteparten av perioden etter 1996 hatt små maksimalkvoter og lange perioder med forbud mot å fiske sei som følge av tidligere periodisering. Som følge av positiv
bestandsutvikling og et ønske om å stimulere til økt uttak av sei innenfor
samlekvoteordningep, kan kystflåten inneværende år fiske forholdsvi~ store kvoter av sei.
Erfaringene viser at det de siste årene har gjenstått betydelige restkvantumet av- seikvoten for den konvensjonelle flåten under 28 meter etter endt reguleringsår. Sammen med erfaringen.e fra inneværende års fiske der fisket etter sei tidlig ble sluppet fritt for flere lengdegrupper i kystflåten, viser dette at det er grunnlag for igjen å innføre en friere regulering i seifisket for kystflåten som fisker med passive og selektive redskaper- på lik liJ;J.je med den regulering som ble praktisert frem til1995.
Fordeling:
Seikvoten må fordeles på en måte som i størst mulig grad ivaretar målsettingen om bærekraftig utvikling, både biologisk, økonomisk og sosialt. Det vil i klartekst si at kystflåten som fisker med passive og selektive redskaper må prioriteres.
På denne bakgrunn og i tråd med ovennevnte vurdering, krever Norges Kystfiskarlag at det avsettes et kv~ntum på 'minimum 80.000 tonn sei til kystflåten i 2006. Den resterende kvoten fordeles med 10 % til konvensjonelle fartøyer over 28 meter, 45 % til not og 45
%til trål.
Det forutsettes at fisket med en slik avsetning vil kunne fortsette med passive og selektive redskaper også etter åt totalkvoten er oppfisket. En slik regulering vil gi et godt vern av ungfisken og sikre rekrutteringen til bestanden, samtidig som de minste fartøyene sikres et alternativt driftsgrunnlag i perioder hvor torsk ikke er tilgjengelig. Et fritt fiske på sei vil også kunne bidra til å dempe fisketrykket på torsk og kysttorsk. Et problem innenfor drifts- og strukturordninger samt til dels også innenfor samlekvotereguleringen, har vært at disse ordningene har stimulert til at mange fartøy har konsentrert seg om å fiske kun torsk, som er best betalt, på bekostning av arter som sei og hyse. Et friere regulering av seifisket antas i større grad å legge til rette for et mer naturlig fangstmønster i kystflåten.
4
Regulering:
Uavhengig av hvilken totalkvote som blir fastsatt for 2006 mener Norges Kystfiskarlag seibestanden må forvaltes på en måte som sikrer et mest mulig stabilt og bærekraftig ressursuttak, høyest mulig økonomisk avkastning og stabilitet.
Norges Kystfiskarlag er tilfreds med at reguleringsmyndighetene i 2005 har vist økt vilje til å slippe kystflåtens fiske etter sei fritt, til dels også innenfor samlekvotereguleringen. De senere års reguleringer av seifisket har dessverre vært kritikkverdig fordi reguleringsmyndighetene ikke har lagt til rette for at kystflåten har kunnet ta opp sine kvoter av sei. Norges
Kystfiskarlag vil understreke at det vil måtte betegnes som et alvorlig f9i-valtningsmessig feiltrinn dersom det gjennom reguleringen av.:fisket i 2006 nok en gang ikke legges rette for at kystflåten får utnytte den konvensjonelle kvoteandelen av en sterk seibestand,'med det resultat at store kvantum som ellers kan bidra til å sikre økonomi og sysselsetting i kystflåten, spesielt i høsthalvåret, blir stående ufisket ved årets slutt.
Norges Kystfiskarlag går på denne bakgrunn inn for følgende regulering av fisket etter sei nord for 62N i 2006: ·
• Norges Kystfiskarlag går inn for at fisket etter sei nord for 62°N reguleres som et fritt fiske for kystfartøy under 15 meter som fisker med passive og selektive redskaper (garn, lina, juksa), og små snurrevad. Fritt fiske kan eventuelt gjennomføres som en prøveordning i 2006 og ses i sammenheng med den pågående evalueringen av dri:fts- og
strukturordningene i kystflåten.
• For kystfartøy 15-27,99 søkes fisket regulert i henhold til Norges Kystfiskarlags
Kystkvotemodell. Reguleringen kan gjennomføres som en frivillig prøveordning i 2006, og ses i sammenheng med den pågående evaluering av drifts og strukturordningene i kystflåten.
• Det må legges vekt på reguleringstiltak som stimulerer til økt utnyttelse av seiressursen i kystflåten. Drifts- og strukturordningene anses i så henseende lite hensiktsmessige. Videre strukturering av kystflåten må avventes inntil en fullstendig konsekvensanalyse er
gjennomført og alternative reguleringsformer vurdert. Dette innebærer at nye/videreføring av dagens strukturtiltak.tidligst kan iverksettes f.o.m reguleringsåret 2007.
• For å hindre økt press i torskefisket må det ved en eventuell videreføring av . driftsordningene i kystflåten i 2006 stilles krav om at også kvotene av sei og hyse ·skal utnyttes.
• Fiskemønsteret må endres i retning av en mer bærekraftig beskatning. Uttaket av småsei må reduseres.
• For å bedre pris- og markedssituasjonen for sei må det øyeblikkelig settes en stopper for ilandføringen av ubløgget sei.
• Norges Kystfiskarlag krever at det gjennomføres en generell økning av minstemålet etter sei nord for 62°N til45 cm for alle redskapsgrupper.
5
• Andelen av småsei i notfisket må reduseres kraftig- både av økologiske, økonomiske og markedsmessige hensyn.
• Norges Kystfiskarlag går inn for påskestopp i perioden onsdåg 12. april2006 k124.00 til mandag 17. april2006 kl16.00.
Dersom dagens reguleringsregime for konvensjonelle fartøy som fisker med passive og
selektive redskaper likevel videreføres, må i tillegg følgende momenter ivaretas i reguleringerr
av kystflåtens fiske etter sei: · ·
• Av
hensyn til den praktiske avviklingen av fisket bes Fiskeridirektøren følge utviklingen i fisket nøye og ved behov øke d~ enkelte fartøys seikvoter eller slippe fisket fritt, på et.tidligst mulig tidspunkt. ·
• Antall reguleringsendringer må søkes begrenset.
• Norges Kystfiskarlag vil understreke at det innenfor samlekvotemodellen må være fullt mulig å oppheve maksimalkvotene i enkeltfiskerier når bestandssituasjonen og utviklingen
i fisket tilsier det. ·
Vedtak:
Landsstyret slutter seg til fremlagte forslag til regulering av fisket etter sei nord for 62°N i 2006.
En,stemmig vedtatt.
784741390 A SAMETINGET KARASJOK SIDE El2/El9
-A~!lt;M&ANIIUPEAP'l:>Jf/SAKS.!IEiiANO',E~ I:IIN OUJ./tlERES RflF, MIN cUJ./VÅR RfF,
04/~27. 48 lr11{e Arn.- rtrlkun, "'47 19 47 d ""
ll\t;e. iHM.~T(k~ei\Ø,~~nl~<!lg~l. hO
Vuof.lllvuohhl· ealåhus· )a blrusossadal Avdellnl( for rettlghtter nll'rlr.ft og milJø
Av)uv~rgaaldnu SO
Fordeling nv gtUppekvoten på 91 020 tonn fot konvensjonelle redskaper:
Famy mr~·;? tMII:r 6 371 tonn 1 %
Fort.oyi!J11P.<(Iø[IIJ/28moter 1274)mnrt 14%
FClrti!J l,gmp,:!ltlll/ 28 mmr 71 906 tomt 79%
Samedoget går inn for at nllE: fmøy utlder 15 meter og som hAt avtalt le;rcring for fangstene, knn fi$ke sel i eventuelle stopp-pcdodct i 201}6.
Rekwt:tering§kvotru Sa":retl'n.get går inn Jor å av.reftt 6 068 lO !Ut ~~~fiL rekrutt~rillgtlwotø i Z006 .
.R.cktutteringskvotcn ekalu~vko.rtct gå til ny rekrutte.d.ng og gi~ primæ.~;t til båter under 15 meter og v;cre med pA å styrke .UkeH'illing o.!~ :revitA!i~ere {\llmi~ke sjøfi~ke.
Dea.tvVUodalguin/Med hlltel)
~~+/
Brita Oska! Eira
~
1 e Arne Etik!c:nFISKERIDIREKTORATET
Regulerings seksjonen BERGEN
FISKERI- OG KYSTDEP ARTEMENTET OSLO
flllkerl• I>D llavbrukanærlng•mt •.rvl"ekontor FHS -Alesund
Røysegata 15, Postboks 514 Sentrum, 60011.1esund Telefon 70 lO 32 SD - Telefaks 70 1 o 32 60
www fhl.np Org.nr.: 98'1 155 492
Ålesund, 07.11.05 REGULERING A V FISKET ETTER SEI NORD FOR 62° N
Reguleringsutvalget i FHL industri og eksport går inn for at reguleringene for 2006 i
· prinsippet blir lik den som gjelder for 2005. FHL industri og eksport vil likevel anmerke følgende:
• Fiskeindustriens underdekning i behovet for råstoff av sei (og hyse) på høsten framstår som konsekvens av:
l. Fravær av bifangst av sei (og hyse) fra snurrevadflåten p.g.a. dens allerede oppfiskede kvoter av torsk.
2. Fravær av sei p.g.a. stopp i seifisket ved for stor innblanding av torsk i fangstene.
FHL industri og eksport mener forholdet kan avhjelpes ved at det på gruppenivå settes av et kvantum i størrelsesorden 5.000 tonn av
torsk som bifangst i seifisket (og i hysefisket) . Derved vil man få opp seien (og hysa) som i motsatt fall blir gående i sjøen på høsten.
• FHL industri og eksport konstaterer at fisket etter sei foregår på en måte som gjør at en stor andel av råstoffet ikke kommer norsk industri til gode. Seiråstoff fra not direktelandes i utlandet og omsettes til utenlandske fabrikkskiprklondykere". Det er et beklagelig faktum at selv de mest moderne båter synes å benytte seg av anledningen til å levere kvaliteter til russerne som er under enhver rimelig standard i forhold til nonner som for eksempel blØgging og sløying. Notseifisket kan langt på vei sies å ha blitt et pelagisk fiske, uten sløying osv. Dette er et råstoff som norsk filetindustri ikke kan benytte seg av, selv om den bar et udekket råstoffbehov.
• Det er FHL industri og eksports oppfatning at dersom låssetting hadde funnet sted om sommeren, kunne industrien i større grad nyttiggjort seg fangstene fra notfisket.
Brønnbåttransport bør være mulig. Det samme gjelder for merdforing. Det registreres som et negativt forhold sett fra våre medlemmers side, at det etter hvert er få båter som er rigget for lås setting.
• FHL industri og eksport mener at i sammenheng med bestanden, bør nåværende anledning til minstemål på 35 cm av første 3.000 tonn notsei mellom 62.-og
65.-graden, økes til l 0.000 tonn. Derved vil man komme mer på linje med virkelighet og bærekraft.
• FHL industri og eksport tar til etterretning norske myndigheters standpunkt overfor Russland, om at man ikke vil ha felles forvaltning av sei i nordområdene.
Med vennlig hilsen FHL industri og eksport Cluisten A. Mordal Direktør
(sign)
Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 BERGEN .
Vår dato:
Z2.11.2DDS Deres dato:
Vår referanse:
2DDS/DD0013 • 11 Deres referanse:
Regulering av fisket etter sei nord for 62°N i 2006
Arkivkode:
313.02
Vår saksbehandler:
Stian Jensen
" Landsdelsutvalget ber om tett oppfølging av seifisket, slik at ved behov kan den enkelte fartøyets kvote økes på et tidligst mulig tidsp~nkt.
Kopi til: Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner
LANDSDELSUTVALGET ER ET REGIONALPOLITISK ORGAN FOR FINNMARK, TROMS, NORDLAND OG NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNER
Besøksadresse: Sjøgata 3 Postadresse: N-BDD2 Bodø
Telefon: +47 75 50 34 20 Telefax: +47 75 52 67 25
e-post: post@lu.no lntemett: www.Ju.no Org.nr. 981 B7B 795
• FISKERNES AGNFORSYNING
_ ... -... -·-·---·!
1r!St(EFJ-OC:; 1
Det Kongelige Fiskeri· og Kystdepartementet Postboks 8118, Dep.
SIL Fiskernes Agnforsyn.ing har for årene 2004 og 2005 tatt avsatt egne agnkvoter på 750 tonn makrell, 750 tonn sild og 250 tonn sei.
Dette er kvoter som ikke blir belastet fartøykvotene, men et kvantum som blir tatt av totalkvota før fordeling. Videre er agnkvotene unndratt minsteprisbesternmelsene etter avtale med salgslågene og unndratt reguleringsforskriftene.
Bakgrunnen for ordningen med agnkvoter er å gi agnforbrukeme det nødvendige agnet av høyest mulig kvalitet til lavest mulig pris.
Det søkes om en avsetning på 950 tonn Makrell med egne agnkvoter vært en suksess.
Kvaliteten har vært optimal og utsalgsprisen til agnforbruker har gjennomsnittlig gått ned med ca. 25 %. V ed bortfall av egne agnkvoter vil agnforbruker måtte forvente en kraftig prisøkning på agn tatt i betr~g dagens markedspriser innenfor pelagisk sektor.
Når det ellers gjelder begrunnelse viser vi til vedlagte brev til departementet datert 3. oktober 2003 med brev fra Fiskeridirektoratet Tromsø.
Vi håper og tror at departementet har vært tilfreds med ordningen og gjennomføringen slik at man kan gå over til et mer permanent opplegg.
Laget er av den formening at man ikke bør ta bort en ordning som har vedvart i 2 år og som fungerer etter sin hensikt.
Hovedkontor Båtsfiord Sala~ ca terminal FrYseskioene
SIL Fiskernes Agnforsyning SIL Flskemes Agnforsyning Tromsøtermlnalen AS
Postboks 732, 9257 Tromsø Postboks 244, 9991 Båtsfjord Postboks 732, ll257 Tromsø MIS •Aidor Ingebrigtsen• 'Tlf. 47 63 23 62 Tit +47 n se 01 5o 'Tlf: + 47 78 98 34 07 'Tlf: +47nso 01 5o MIS 'Ludvig Andersen• Tlf: 47 BO 59 18 Fax: + 47 77 60 01 55 Fax: + 47 78 98 34 23 Fax: + 47 77 60 01 40
Foretaksnr. 93B 613 931 MVA Bank: DnB NORASA Tromsø 7560.07.00693
Member of CTG
SIL Fiskernes Agnforsyning tar seg den frihet å anbefale et møte med ministeren for å utdype
behovet for egne agnkvoter. ·
Vi ber om en snarlig tilbakemelding.
Med vennlig hilsen
S"'FISPt'~~G
.. -···v~~Y' ert~{
c Jan Mag;re Flaat
. Adm.dir.
Vedlegg:
Brev til Fiskeri- og Kystdepartementet- evaluering
" "
Brev fra Fiskeridirektoratet- Tromsø
datert 30.09.05 datert 03.10.03 datert 10.02.03
Hovedkontor Båtsfjord Sala-og terminal F~sk~ne
SIL Fiskernes Agnforsyning SIL Fiskernes Agnforsyning Tromsøtermlnalen AS
Postboks 732, 9257 Tromsø Postboks 244, 9991 Båtsfjord Postboks 732, 9257 Tromsø M/S "Aidor lngebri~sen• Tit 1lf: ... 477760 0150 Tlf: + 47 78 98 34 07 11!: + 47 77 60 01 50 M/S "Ludvig Andersen' 1lf:
Fax: + 47 77 60 01 55 Fax: + 47 78 98 34 23 Fax: + 47 77 60 01 40
4763 23 62 47 BO 59 18 Foretaksnr. 93B 613 931 'MVA Bank: DnB NOR ASA, Tromsø 7560.07.00693
Member of CTG l
Fiskeri- og Kystdepartementet
EVALUERING A V AGNKVOTER FOR 2005 .
.Oet vises til brev fra Fiskeri- og Kystdepartementet datert 01.02.05.
I Deres ovennevnte brev bes det oversendt en rapport om anvendelsen av agnkvotene, og effekten av agnkvotene i forhold til pris og kvalitet på agnet.
Laget har gjennomført prosessen med produksjon av agn etter samme modell og prinsipp som for 2004. 750 tonn åtemakrell, 750 tonn åtesild og 250 tonn ått;!sei.
Vårt hovedmål har vært og er å gi agnforbrukeme et kvalitetsagn til rimeligs mulig pris. Vi er av den klare formening at vi også for sesongen 2005 har klart å oppnå vår målsetting med hensyn til kvalitet og pris.
Kvaliteten på agnet blir stadig viktigere. Med dagens høye driftsomkostninger aksepteres det kun kvalitetsagn Ved anvendelse av agnkvoter kan lagets tilpasse fangst av åteprodukter til riktig tid på året- slik at kvaliteten blir best mulig. Laget har både for i fjor og i år fatt svært gode tilbakemeldinger fra brukerne på kvalitet og pris.
Gjennomføringen av selve prosessen med produksjon av årets agnkvote startet med at vi annonserte ordningen i media og inviterte fiskere, redere og landanlegg til å ta kontakt med oss for tiisendelse av anbudsdokumenter. Det ble utarbeidet forskjellige anbudsdokumenter for makrell, sild og sei- der vi først beskrev ordningen med agnkvoter og videre spesifikasjon av varen, krav til anbyder, tidsperiode og mengde/pris. (Anbudsdokument ligger vedlagt).
Forut for dette var det avtalt egne minstepriser med Norges Sildesalgslag og Norges Råfisklag på henholdsvis makre11/sild og sei.
Med at dette er kvoter som ikke blir belastet fartøyskvotene var interessen stor for å fangste angitte agnparti for laget Utvelgelseskriteriene ble både på pris, utstyr og driftsopplegg.
Hovedkontor Båtsfjord Salt:!- oo terminal Frysesklpene
S/L Flskemes Agnforsyning S/L Fisk em es Agnforsyning Tromsl!termlnalen AS
Postboks 732, 9257 Tromsø Postboks 244, 9991 Båtsfjord Postboks 732, 9257 Tromsi! M/S 'Aidor Ingebrigtsen• Tlf: 47 63 23 62 Tlf: + 47 77 60 01 50 Tlf: + 47 78 98 34 07 Tlf: + 47 77 60 01 50 M/S 'Ludvig Andersen• Tlf: 47 80 59 18 Fax: + 47 77 BO 01 55 Fax: + 477B 98 34 23 Fax: + 47 n so 014o
Foreteksnr. 938 613 931 WIVA Bank: DnB NORASA, Tromsø 7560.07.00693
Member of CTG
Gjennomføringen av selve produksjon:
Makrell ml rødåte.
Fangsting og innfrysning ble gjennomført av:
Fartøy M/S "Utflæsa" med innfrysning hos Brødrene Aasjord AS i juli d.å
Fartøy Gangstad jr - innfrysning hos Ocean Products AS
Fartøy M/S "Skipsholmen" - innfi:ysning hos Ocean Products AS Totalt
Sild ml rødåte.
Fangsting og inn:frysning ble gjennomført av:
Fartøy M/S "Skipsholmen" med innfrysning hos Egersund Nord AS Tromsø.
Rest kvantum 74.300 kg blir fanget og produsert i okt/nov.-05.
Totalt
Sei ml rødåte.
Fangsting og innfrysning ble gjennomført av:
Fartøy: Gangstad jr- Storegg- Ocean- Hanson med innfrysning hos Ocean Products AS
Fartøy: MIS "Utflæsa" med innfrysning hos Brødr. Aasjord AS Rørvik Fisk AS
· Totalt
Hovedkontor Båtsfjord Salg-og terminal
Sfl Fiskemes Agnforsynlng SIL Flskemes Agnforsyning Tromsøterminalen AS
37.000 kg
Postboks 732, 9257 TromSIII Postboks 244, 9991 Båtsfjord Postboks 732, 9257 Tromsø MIS 'Altfor Ingebrigtsen' nr: 47 63 23 62 Tlf: + 47 77 60 01 50 Tlf: + 47 78 98 34 07 Tlf: + 47 77 60 01 50 MIS 'Ludvig Andersen' Tlf: 47 BO 59 18 Frue + 47 77 60 01 55 FaJC'. + 47 78 98 34 23 FaJC'. + 47 77 60 01 40
Foretaksnr: 938 613 931 MVA Bank: DnB NOR ASA, Tromsø7560.07.00693
Member of CTG
Prisutvikling.
Ut fra prinsippet med anbud og egne minstepriser kan laget holde forsvarlige priser på agnet.
Hvis vi skulle kjøpt for eksempel makrell med samme kvalitet og størrelse som oppnådd gjennom agnkvote, ville prisen til agnforbruker vært ca. kr. 16,- pr.kg. mot dagens
kr. 6,80 pr. kg. Nedenfor nevnte priser er netto utsalgspriser fraktfritt levert uavhengig hvor fisker drifter i vårt salgsområde. Når det gjelder sei til krabbefisker er dette netto utsalgspriser fra våre hovedlager ..
Pris pr. kg. eks.mva.
2002 2004 1.10.05 Totalt nedgang
Åtemakrell kr. 9,75 kr. 7,50 kr. 6,80 30%
Åtesild kr. 8,50 kr. 7,00 kr. 6,50 23%
Åtesei kr. 8,00 kr. 6,50 kr. 6,50 19%
Sei til krabbe kr. 3,75
levert hovedlager.
Avslutning.
Laget vil i år som i fjor konkludere med at avsatte agnkvoter på sild, makrell og sei ble en suksess. Kvalitet og pris på agnet er de viktigste momentene og gjennomføringen av fangsting og innfrysning har fungert utmerket og meget godt oversiktlig med hensyn til kontroll.
Det er et reelt behov for større agnkvoter ut fra det faktum at fjorårets kvantum på sild og makrell ikke holdt helt frem til årets produksjon i sommer.
Salgslag og direktorat har også i år under hele perioden blitt holdt godt orientert om fremdriften og samarbeidet mellom organisasjonene har vært godt.
Salgslag og direktorat har også i år under hele perioden blitt holdt godt orientert om fremdriften og samarbeidet mellom organisasjonene har vært godt.