3.2 Et bedre tilbud til barn med
3.2.3 Regjeringens vurdering
Regjeringen mener at dagens regelverk i hoved-sak er godt egnet til å sikre alle barn et godt peda-gogisk og tilrettelagt tilbud i barnehage og skole.
Regelverket innebærer et system på tre nivåer.
Det ordinære pedagogiske tilbudet for alle
Barnehagen skal ifølge rammeplanen tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger. Det følger av opplæringsloven at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs behov med sikte på best mulig utbytte. Kravet om tilpasset opplæring gjelder for all opplæring gjen-nom hele grunnopplæringen, og det gjelder for alle elever uansett hvilke forutsetninger de har for å lære. Alle barn har rett til et godt barnehage- og skolemiljø. Regjeringen er opptatt av at barna får den hjelpen de trenger, raskt. Det forutsetter et godt samarbeid med andre tjenester og at kompe-tansen er nær barna og elevene i et inkluderende fellesskap. Se figur 3.2.
Ekstra tiltak i det ordinære pedagogiske tilbudet Enkelte barn og elever har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Regelverket gir stor fleksibilitet for tilrettelegging innenfor det ordinære tilbudet. Barnehagen skal ifølge ramme-planen tilpasse tilbudet slik at disse barna får den tilretteleggingen de trenger. Opplæringsloven stiller krav om at skolen skal sørge for at elever
som står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving og regning, raskt får egnet intensiv opp-læring. Bestemmelsen trådte i kraft høsten 2018 og gjelder for 1.–4. trinn. Intensiv opplæring er en form for ordinær tilpasset opplæring, der det ikke stilles særskilte saksbehandlingskrav. Målet er å unngå tidkrevende saksbehandling og gi rask oppfølging til elever som trenger det. Barnehagen og skolen skal legge til rette for at barn og elever med stort læringspotensial får et tilpasset tilbud, se nærmere omtale i punkt 3.3 under.
Særskilte tiltak
Barn som ikke har begynt på skolen, har rett til spesialpedagogisk hjelp hvis de trenger det.
Retten gjelder uansett om de går i barnehage eller ikke, men det kan være vanskeligere å fange opp utfordringer hos barn som ikke går i barnehage.
Elever som ikke har, eller som ikke kan få, til-fredsstillende utbytte av det ordinære opplærings-tilbudet, har rett til spesialundervisning. Denne retten gjelder for hele grunnopplæringen. Elever i grunnskolen og i videregående opplæring med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt språkopplæring. Det er også viktig at barnehagene har kompetanse om minoritets-språklige barns språkutvikling. Se nærmere omtale av særskilt språkopplæring i kapittel 5.
Selv om regelverket legger til rette for et system som gir et godt og tilpasset tilbud til alle barn og elever, er det en utfordring at det for ofte ikke Boks 3.6 Styrket innsats for norsk tegnspråk i barnehage og skole
Døve/hørselshemmede elever som i dag har rett til opplæring etter opplæringsloven §§ 2-6 og 3-9, skal få mulighet for opplæring i både tegnspråk og norsk som førstespråk. Kunn-skapsdepartementet gjør derfor endringer i fag- og timefordelingen.
Døve/hørselshemmede elever som har rett til opplæring etter opplæringsloven §§ 2-6 og 3-9, følger i dag egne læreplaner i fire fag. Det gjel-der norsk tegnspråk, norsk for hørselshem-mede, engelsk for hørselshemmede og drama og rytmikk. Læreplanen i norsk tegnspråk skal fremover være den bærende læreplanen, og valg av læreplaner i de andre fagene skal bli mer flek-sibelt.
Regjeringen vil at flere skal få lære tegn-språk i barnehage og skole. Utdannings-direktoratet vil derfor etablere en tidsavgrenset stimuleringsordning som legger til rette for at barnehager, grunnskoler og videregående skoler kan gi opplæring i tegnspråk til en bredere gruppe av barn/unge, særlig barn av døve for-eldre og søsken av døve barn. Erfaringer fra stimuleringsordningen vil bli brukt i det videre arbeidet med å vurdere rett til tegnspråk-opplæring for barn av døve foreldre og søsken av tegnspråkbrukere.
praktiseres etter intensjonen, slik som blant annet Stoltenberg-utvalget og Nordahl-gruppen viser.
Nordahl-rapporten viser at retten til spesial-pedagogisk hjelp og spesialundervisning i en del tilfeller kan gjennomføres på en slik måte at barn og unge får et dårligere opplæringstilbud enn hvis de hadde fulgt et løp med ordinær tilpasset opp-læring. Dette er bekymringsfullt og tilsier at prak-sis må endres.
Spesialpedagogisk hjelp og spesialundervis-ning er ment å fungere som et sikkerhetsnett for barn og elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet. Regjeringen mener det ikke er grunnlag for å fjerne retten til
spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
Det vil blant annet være noen barn som har omfat-tende behov for tilpasninger, for eksempel unntak fra læreplanene, og som vil ha behov for særskilte vurderinger og vedtak. Samtidig må praksis være i tråd med regelverket slik det er tenkt å virke.
Nordahl-gruppens forslag er bygd på en forut-setning om å skape et helhetlig system med god kompetanse nær barna og elevene. Regjeringen er enig i at kompetansen må være der barna og elevene er. Vi vil derfor innføre en rekke tiltak som skal bidra til at barn med behov for særskilt tilrettelegging i større grad møter fagpersoner med relevant kompetanse. Dette gjelder særlig til-Figur 3.2 Inkluderende fellesskap i barnehage og skole
Det ordinære pedagogiske tilbudet for alle
– Inkluderende fellesskap
– Tilpasset pedagogisk tilbud til alle barn og elever – Kompetanse nær barna og elevene
– Samarbeid med andre tjenester – Godt barnehage- og skolemiljø
Ekstra tiltak i det ordinære pedagogiske tilbudet
– Intensiv opplæring – Tiltak for barn og elever med
høyt læringspotensial
Særskilte tiltak
– Spesialpedagogisk hjelp – Spesialundervisning – Særskilt språkopplæring
tak for PP-tjenesten i kapittel 4, kompetansetiltak i kapittel 5, tiltak for bedre tverrfaglig samarbeid i kapittel 6 og endringer for Statped i kapittel 7.
Regjeringen vil følge med på utviklingen i det pedagogiske tilbudet og vurdere behovet for endringer på sikt, herunder endringer i regel-verket. Regjeringen vil innhente erfaringer fra
kommuner som ønsker å endre praksis, med det formål å få til et bedre tilpasset og inkluderende tilbud for alle barn og elever, og vi vil skaffe mer kunnskap gjennom forskning. Vi ønsker også å sette i gang piloter som kan gi erfaringer med, og kunnskap om, hvordan vi kan forbedre det spesialpedagogiske systemet og få et godt, til-Boks 3.7 Barnas spesialtips til spesialundervisningen
Da Barneombudet arbeidet med rapporten Uten mål og mening?, som vurderer tilstanden til spesialundervisningen i Norge, snakket de med mange elever som deltok i spesialundervisning.
Flertallet av elevene hadde erfaringer som de gjerne ville at andre skulle slippe. Samtidig satt de på mye kunnskap om hva som skal til for å gjøre undervisningen og læringsutbyttet større. Barne-ombudet samlet ti av tipsene de fikk, i Barnas spesialtips til spesialundervisningen. Her er spesial-tipsene til lærere og andre ansatte i skolen:
1. Ha god kompetanse i faget du skal undervise i og skaff deg kunnskap om lærevanskene mine.
2. Ha tro på at jeg kan lære og tilpass undervis-ningen til hvordan jeg lærer best.
3. Snakk med meg og finn ut hva jeg ønsker og trenger.
4. Ikke gå for fort frem, ikke hopp fra tema til tema. Oppsummer før du begynner på noe nytt.
5. La meg bevege meg hvis jeg trenger det.
6. Gi beskjed hvis vi skal ha vikar, hvor vi skal være og hvilke bøker vi trenger.
7. Sørg for at jeg får beskjeder og informasjon, selv når jeg ikke er i klasserommet.
8. Hjelp meg med å bli kjent med andre, og pass på at alle har venner.
9. Finn ut om jeg trives på skolen. Hvis jeg skulker, få meg til å snakke om hvorfor.
10. Samarbeid med oss og lag en avtale om hvor-dan elever og lærere skal behandle hver-andre.
Kilde: http://barneombudet.no/wp-content/uploads/2017/
04/barnas-spesialtips-til-spesialundervisningen.pdf
Boks 3.8 «Alle hører til»
Lunden skole i Hamar er utpekt som eksempel-skole av Statped. Skolen legger vekt på leseopp-læring for elever som bruker ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon). I tillegg har skolen en egen spesialpedagogisk avdeling for elever fra hele kommunen.
Lunden skoles visjon er «Alle hører til». Alle elever skal trives, og de skal oppleve tilhørighet og vennskap, mestring på eget nivå og et trygt skolemiljø. De siste to årene har Lunden skole hatt disse to satsingsområdene:
– Utvikling av profesjonelle læringsfellesskap og et felles lærings- og elevsyn: Lunden skal være en skole som i stadig større grad er en «Vi-skole», hvor felles verdigrunnlag og en felles forsknings- og erfaringsbasert
kunnskaps-base skal danne grunnlag for felles praksis, åpen kommunikasjon, deling og fellesskap.
– Læringsmiljø: Alle elevene skal oppleve et trygt og inkluderende læringsmiljø på skolen.
Skolen har en høy andel elever med spesial-undervisning. Årsaken er skolens spesialpeda-gogiske avdeling. Skolens klassetrinn er organi-sert med en tolærerløsning. Det vil si at skolen ofte slår sammen gruppene til en stor gruppe (i snitt 30 elever), der to eller flere lærere har ansvaret for undervisningen. Målet er mer flek-sible løsninger for å ivareta tilpasset og intensiv opplæring og spesialundervisning. Det aller meste av spesialundervisningen foregår i klasse-rommet.
passet og inkluderende tilbud til alle, jf. omtale i 3.5.1. Vi vil videre evaluere omleggingen av Statped. Se nærmere omtale i kapittel 7. Regje-ringen vil også følge med på hvordan bestemmel-sen om intensiv opplæring for 1.–4. trinn fungerer, og om det er behov for mer veiledning om hvor-dan denne plikten kan følges opp. Vi vil i lys av de erfaringene vi gjør med dagens ordning, vurdere å utvide ordningen til flere trinn.
Tilsyn er et virkemiddel for å følge med på om regelverket blir fulgt, og kan, sammen med veiled-ning, bidra til at praksis er i tråd med regelverket.
Departementet vil i samarbeid med Utdannings-direktoratet, vurdere hvordan det statlige tilsynet og veiledningen best mulig kan fange opp utford-ringer med å gi et godt tilpasset og inkluderende tilbud, inkludert spesialpedagogiske tiltak.
Departementet vil be Utdanningsdirektoratet se til at regelverket for fritak i fag blir riktig for-stått og fulgt opp i kommunene, og at foreldrene får nødvendig veiledning og informasjon. I for-bindelse med oppfølgingen av opplæringslov-utvalgets rapport, vil departementet vurdere om der er behov for å justere lovverket på dette områ-det og legge saken frem for Stortinget på egnet måte. Dette blir omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) for Kunnskapsdepartementet som svar på et anmod-ningsvedtak fra Stortinget.