Regjeringen har de siste årene gjort betydelige grep for å styrke kvaliteten i barnehager og skoler, og det er mye som går riktig vei. De fleste foreldre som svarer på Utdanningsdirektoratets foreldre-undersøkelse opplever at barnet trives og føler seg trygg på personalet i barnehagen.1 De fleste skoleelever trives på skolen og opplever mestring og faglige utfordringer.2 Det er også positivt at sta-dig flere elever gjennomfører videregående læring. Andelen som fullfører videregående opp-læring innen fem år, lå lenge stabilt rundt 70 pro-sent, men blant dem som startet videregående opplæring i 2013, hadde 75,3 prosent fullført i løpet av fem år. Andelen som fullfører har økt mest blant elever med lavt utdannede foreldre, elever med dårlige karakterer fra grunnskolen og elever med innvandrerbakgrunn.3 Det betyr at
mange barnehage- og skoleeiere arbeider syste-matisk for å gi barn og elever et godt barnehage- og opplæringstilbud.
For enkelte er skolegangen langt fra tilfreds-stillende. Ulike forhold kan føre til mistrivsel, fra-vær og frafall. Frafra-værstall for tiende trinn viser at elevene i gjennomsnitt hadde seks dager og fem timer fravær i skoleåret 2018/19. Nivået har holdt seg stabilt over tid. Elevene i Finnmark har tre dager høyere fravær enn snittet for resten av lan-det. Nesten 9 000 elever, det vil si 14 prosent av elevene, hadde mer enn 15 dager fravær i løpet av skoleåret.4 Det er bekymringsfullt.
Andelen elever som mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene fra grunnskolen, og der-med ikke får beregnet grunnskolepoeng, har økt fra 2,2 prosent i 2008/09 til 5,5 prosent 2018/19.
Blant elever som begynte i videregående opp-læring i 2013 uten beregnet grunnskolepoeng, var det 30 prosent som fullførte videregående opp-læring i løpet av fem år. Elever uten grunnskole-poeng tilhører i hovedsak følgende elevgrupper:
Elever som får spesialundervisning, elever med manglende vurderingsgrunnlag på grunn av høyt fravær eller minoritetsspråklige elever som nylig har kommet til Norge. Hovedårsaken til at ande-len elever uten grunnskolepoeng har økt de siste årene, er at det har kommet flere flyktninger med for kort tid i grunnskolen til å ha opparbeidet seg et vurderingsgrunnlag.5
For mange elever går ut av grunnopplæringen uten et tilstrekkelig grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv. Det er fremdeles for mange som ikke gjennomfører videregående opplæring. De som har manglende ferdigheter i grunnskolen eller faller fra i videregående opplæring, sliter oftere med å beholde sin plass i arbeidslivet senere i livet. De har gjerne lavere inntekt som voksne og større risiko for å bli varig uføre.6
1 Utdanningsdirektoratet 2019a.
2 Utdanningsdirektoratet 2018a.
3 https://ssb.no/vgogjen
4 Utdanningsdirektoratet 2019f. Det innhentes ikke nasjo-nale tall over fravær på 1.–9. trinn.
5 SSB Statistikkbanken, Bjugstad 2016, Utdanningsdirekto-ratet 2018c.
6 Albæk et al. 2019, Barth et al. 2019.
Som figur 2.1 viser, varierer andelen som full-fører videregående opplæring innen fem år mel-lom ulike grupper. Jo lengre utdanning foreldrene har, desto større er sjansen for at barna fullfører.
Jenter fullfører dessuten i større grad enn gutter, og Norge er her et av landene med størst kjønns-forskjell.7 Blant elever som selv har innvandret til Norge, fullfører bare 57 prosent innen fem år.
Blant de som innvandrer i ungdomsskolealder, fullfører kun halvparten videregående opplæring innen de er i slutten av tjueårene.8 Norskfødte med innvandrerforeldre fullfører imidlertid nesten i like stor grad som andre elever.
Forskning viser at forhold tidligere i elevenes liv har stor betydning for hvor sannsynlig det er at de gjennomfører videregående opplæring.9 Barna som strever gjennom barnehagealder, strever ofte videre i skolen.10 Det er en klar sammenheng mellom resultater på nasjonale prøver på femte trinn og sannsynligheten for å gjennomføre videregående opplæring, jf. figur 2.2.
Forskjellene mellom ulike grupper viser seg også tidlig i utdanningsløpet. Barn som har for-eldre med høyere utdanning, skårer bedre på
nasjonale prøver, og får i mindre grad spesial-undervisning enn barn med foreldre med lavere utdanning.11 Disse barna går også oftere i barne-hage fra de er små.12 Elever med minoritetsspråk-lig bakgrunn er også overrepresentert i spesial-undervisningen.13
Som Stoltenberg-utvalget peker på, er det tydelige kjønnsforskjeller på alle nivåer i utdan-ningssystemet: Resultater fra Stavangerprosjektet viser at jentene har bedre ferdigheter enn guttene i barnehagealder innenfor språk og matematikk, de er mer selvstendige, mestrer hverdagsferdig-heter som påkledning bedre, er mer sosialt kompetente, leker mer med andre og har bedre finmotorikk. Bare innen grovmotorikk, regellek og mer avansert konstruksjonslek er jentene og guttene like gode.14 På nasjonale prøver på 5. trinn og i ungdomsskolen gjør jentene det best i lesing, mens guttene gjør det best i regning.
Nasjonale prøver i lesing viser en gradvis økende kjønnsforskjell gjennom grunnskolen. Ved avslut-ningen av grunnskolen får jentene bedre karakte-rer enn guttene i alle fag bortsett fra kroppsøving.
Som figur 2.3 viser, er kjønnforskjellene til stede i
7 Borgonovi, Ferrara og Maghnouj 2018.
8 Kunnskapsdepartementet 2018.
9 Markussen 2010, Lillejord, Halvorsrud et al. 2015.
10 Lesesenteret 2018, Hjetland et al. 2017.
Figur 2.1 Andel elever som hadde fullført i 2018, blant de som begynte på videregående opplæring i 2013, i prosent
Kilde: Statistisk sentralbyrå
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Grunnskole eller mindre Videregående opplæring Kort høyere utdanning Lang høyere utdanning Elever som har innvandret Norskfødte med innvandrerforeldre Menn Kvinner
Foreldrenes utdanningsnivåInnvandrings- bakgrunnKjønn
11 Nordahl et al. 2018.
12 Moafi 2017.
13 Nordahl et al. 2018.
14 Lesesenteret 2018.
Figur 2.2 Gjennomføring av videregående opplæring etter 5 år (2013–18) etter resultater på nasjonale prøver på 5. trinn, fordelt på persentiler, i prosent
Resultatene på 5. trinn er delt i persentiler, der 10. persentil eller lavere er lavest mestring og over 90. persentil er høyest mestring.
Kilde: Statistisk sentralbyrå 0
10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
10. persentil eller lavere
10.–30.
persentil
30.–70.
persentil
70.–90.
persentil
over 90.
persentil
Engelsk Regning Lesing
Figur 2.3 Fordeling av grunnskolepoeng etter kjønn 2019, i prosent
Kilde: Statistisk sentralbyrå 0,0
5,0 10,0 15,0 20,0 25,0
Manglende grunnskolepoeng 10–24 poeng 25–29 poeng 30–34 poeng 35–39 poeng 40–44 poeng 45–49 poeng 50–54 poeng 55 poeng eller flere
Gutter Jenter
hele fordelingen av grunnskolepoeng. I den nedre delen av fordelingen av grunnskolepoeng er det flere gutter enn jenter, mens det er flere jenter enn gutter som får høye grunnskolepoeng.
Kjønnsforskjellene er like stor blant elever som har foreldre med lavt og høyt utdanningsnivå.
Nær 70 prosent av de som får spesialundervisning i grunnskolen, er gutter.15
Forskjellene i resultater mellom ulike grupper viser at ikke alle barnehager og skoler klarer å kompensere godt nok for barnas og elevenes bak-grunn. Vi vet at det er store forskjeller mellom tilbudene barna får i de enkelte barnehagene, skolene og kommunene. Regjeringen mener dette er bekymringsfullt.
Forskningsprosjektet GoBaN (Gode barne-hager for barn i Norge) har fulgt om lag 1 200 barn i 93 barnehager, fra barna er to år til de begynner på skolen, i perioden 2013–2018. For-skerne fant at den samlede kvalitetsskåren i barnegruppenes omsorgs-, leke- og læringsmiljø var på et for lavt nivå. Småbarnsgruppene skårer 3,9 og storbarnsgruppene skårer 4,2 på en skala fra 1 til 7.16 Barnehagene skårer dårligst på hygiene, sikkerhet, tilgjengelighet og variasjon i lekemateriell, mangfold, språk og samspill. Litt over halvparten av de ansatte har et positivt sam-spill med barna gjennom dagen. Rundt halvparten av de observerte gruppene har et godt og stimule-rende språkmiljø. Mange av barnehagene er for dårlige til å støtte relasjonene mellom barn på samme alder.17
Resultater fra Agder-prosjektet viser at det er store forskjeller mellom barnehager når det gjel-der i hvilken grad de bidrar til å utvikle barnas språk, matematikkferdigheter og evne til selv-regulering. Forskerne sammenlignet barna som gikk i barnehagene med mest læring, med de som gikk i barnehagene med minst læring, og fant at det i gjennomsnitt var fem måneders forskjell i barnas utvikling når de kontrollerte for familie-bakgrunn.18
Skolebidragsindikatorer for grunnskolen viser hvor mye skolene bidrar til elevenes resul-tater på nasjonale prøver og eksamen, når man tar hensyn til foreldrenes utdanning, inntekt og innvandrerbakgrunn og elevens tidligere resul-tater. Tallene viser at det er klare forskjeller
mellom skolene og mellom kommunene.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har anslått at for-skjellen mellom skolene som bidrar henholdsvis mest og minst til elevenes læring på mellom-trinnet og ungdomsmellom-trinnet, kan tilsvare opp mot ett år med læring i løpet av de tre årene på trinnet. Oslo bidrar mest til elevenes læring på barneskolen, mens Østfold bidrar mest på ung-domsskolen. Finnmark kommmer dårligst ut på 1.–4. trinn og 8.–10. trinn, mens Telemark kommer dårligt ut på 5.–7. trinn.19
Barn og elever som har psykiske vansker og/
eller er ensomme, kan ha en ekstra vanskelig barnehage- og skolehverdag. Forskning indikerer at det er en del barn i barnehagen som opplever at de ikke blir inkludert i lek og det sosiale felles-skapet.20 Elevundersøkelsen viser at 6,1 prosent av elevene fra femte trinn og oppover opplever å bli mobbet. På enkelte klassetrinn og ved enkelte skoler er tallene høyere.21 Mellom 15 og 20 pro-sent av alle barn og unge har psykiske plager, noe som går utover trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre.22