Lærere, ledere og eiere trenger informasjon om blant annet læringsresultater, læringsmiljøet og kompetansen til de ansatte for å videreutvikle til-budet til det beste for barna i barnehage og skole.
Det er viktig at den hjelpen som blir gitt til barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging, er basert på kunnskap om hva som virker. Hvis ikke kan tiltakene virke mot sin hensikt.
For å kunne iverksette nødvendige tiltak trenger nasjonale myndigheter kunnskap om til-standen i og organiseringen av barnehager, skoler og støttesystemene og om effektene av ulike virkemidler. Nasjonale myndigheter kan også ha behov for kunnskap om enkelte barnehager og skoler som grunnlag for tilsyn, styring og forvalt-ning.
3.5.1 Piloter for mer inkluderende praksis Regjeringen mener det er viktig å prøve ut ulike måter å endre praksis i barnehager og skoler på.
Boks 3.9 Piloter for mer inkluderende og bedre tilpasset pedagogisk praksis Følgende kommuner har fått tildelt midler
gjennom Utdanningsdirektoratets utlysning av midler til kommuner som ønsker å prøve ut tak som kan føre til mer inkludering og bedre til-passet pedagogisk praksis, høsten 2019:
– Vanylven har et tverrfaglig og tverrsektorielt prosjekt der hele kommunen som landsby er med. Prosjektet vektlegger tidlig innsats og legger seg tett opp til anbefalingene til Nordahl-gruppen. Det er tre skoler og tre barnehager involvert.
– Dovre og Sel har samarbeidet om et prosjekt i flere år som har vist gode resultater, blant annet ved å ha to pedagoger i klassene i basis-fagene. Gjennom pilotprosjektet skal all-mennpedagogikken styrkes og et kvalitets-system etableres. Barnehagene skal involve-res mer, med vekt på sensitive voksne.
– Rælingen vektlegger barnehagene. De har etablert ressursbarnehager som de ønsker å
utvikle videre i kommunen. Flyktning-tjenesten, helsestasjonen og PP-tjenesten er aktive parter. Ressursbarnehagene har høyere kompetanse og tettere bemanning enn andre barnehager for å bidra til større grad av inkludering.
– Lillehammer vektlegger bedre overganger mellom barnehage og skole/SFO. Barne-hagelærere blir med over i skolen/SFO første halvår. Kommunen har etablert et lav-terskeltilbud og «drop-in-tilbud» og frigjort PP-tjenesten fra sakkyndighetsarbeid. Kom-munen jobber i tillegg med å sikre høy kvali-tet i begynneropplæringen.
– Steinkjer har innsatsen på relasjonskompe-tansen hos de ansatte. Medvirkningsperspek-tivet er sterkt og tydelig. «Hvordan finne barnas stemme?». Én barnehage, én skole og én SFO deltar, mens en ressursperson fra PP-tjenesten er tett på i enhetene.
Vi ønsker å sette i gang piloter som kan gi erfarin-ger med hvordan vi kan forbedre det spesial-pedagogiske systemet og få et godt, tilpasset og inkluderende tilbud til alle. Erfaringene fra disse pilotene kan danne grunnlag for lokale endringer over hele landet, men også ny nasjonal politikk, inkludert regelverksendringer hvis det viser seg nødvendig.
Utdanningsdirektoratet har høsten 2019 til-delt tre mill. kroner fortil-delt på fem kommuner som ønsker å prøve ut tiltak som kan føre til mer inkludering og bedre tilpasset pedagogisk prak-sis, enten gjennom det ordinære tilbudet eller i form av spesialpedagogiske tiltak. Disse fem kommunene er Vanylven, Steinkjer, Lillehammer, Rælingen og et samarbeid mellom Dovre og Sel, jf. boks 3.9. Utdanningsdirektoratet har også lyst ut to mill. kroner til forskere som skal følge kommunene som deltar i pilotutprøvingen. Pilot-prosjektene skal ferdigstilles i 2022.
Utdanningsdirektoratet har videre fått i opp-drag å lyse ut forskningsmidler til systematisk utprøving av konkrete modeller for å få bedre til-passet pedagogisk tilbud og for å styrke tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrette-legging. Forskningsprosjektene skal undersøke modellenes effekt på barns og elevers trivsel, utvikling, læring, oppvekst- og læringsmiljø og/
eller inkludering i barnehager og skoler. Formålet med prosjektene er å gi solid kunnskap som kan benyttes i fremtidig politikkutvikling. Prosjektene skal ferdigstilles i 2023.
Opplæringsloven gir hjemmel for å gjøre avvik fra regelverket for tidsavgrensede peda-gogiske eller organisatoriske forsøk. Pilotene som gjelder skolen, kan derfor også inkludere forsøk med unntak fra enkelte deler av regel-verket, så lenge de er forsvarlige og elevenes grunnleggende rettigheter er ivaretatt. Barne-hageloven har ingen tilsvarende hjemmel for å gjøre forsøk. Regjeringen mener det kan være nyttig å innhente erfaringer fra barnehagefeltet, og at det også bør være adgang til å kunne gjøre forsøk med unntak fra regelverket i barnehage-loven. Vi tar derfor sikte på å foreslå å innføre en hjemmel for å kunne gjøre forsøk også i barne-hageloven.
Regjeringen ønsker å følge med på om til-takene vi setter i gang, og om det lokale og regio-nale utviklingsarbeidet, fører til bedre inklude-rende praksis i barnehager og skoler. Som et ledd i dette, vil vi etter om lag fem år be European Agency for Special Needs and Inclusive Education om å gjennomføre en ekstern gjennomgang av inkludering i norske barnehager og skoler.
3.5.2 Senter for forskning på
spesialpedagogikk og inkludering Det er behov for et solid kunnskapsgrunnlag om hva som kjennetegner inkluderende barnehager og skoler, hva som er gode tiltak for ulike grupper og hva som er gode måter å organisere tjenestene på. Spesialpedagogisk forskning av høy kvalitet er dessuten en forutsetning for at universiteter og høyskoler skal kunne utdanne gode spesial-pedagoger.
Rapporten Spesialpedagogisk forskning i Norge fra NIFU i 2013 pekte på variabel kvalitet på den spesialpedagogiske forskningen.8 Innspill til denne meldingen tyder på at vi har mange av de samme problemene innenfor forskningsfeltet i dag. Mange undersøkelser er metodisk svake og ikke kvalitetssikret i internasjonale tidsskrifter. På mange områder er det dessuten store kunnskaps-behov.
Det er behov for mer kunnskap om hvordan lærerne kan jobbe for at alle barn kan utnytte sitt potensial og oppleve mestring. Det er behov for mer forskning på hvordan lærerne best kan hjelpe elever med store lærevansker til å lære å lese og regne, og hva man kan gjøre med elever som ikke trives i klasserommet. Det er også behov for mer forskning om små og sårbare grupper, om årsaker til kjønnsforskjeller i barnas utvikling og læring i barnehage og skole og om hvordan PP-tjenesten jobber.
For å styrke forskningen på spesialpedagogikk vil regjeringen opprette et senter for forskning på spesialpedagogikk og inkludering. Senteret vil få i oppgave å forske både på små og sårbare grupper og på mer generelle spesialpedagogiske problem-stillinger. Senteret skal samarbeide med andre forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjo-nalt. Forskningsrådet vil få i oppdrag å lyse ut senteret. Den direkte statlige finansieringen av senteret får en varighet på fem år, med mulighet til forlengelse i ytterligere fem år, etter en evalue-ring midtveis.
Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å utvikle kunnskapsgrunnlaget på hele barnehage- og grunnopplæringsfeltet, inkludert det spesial-pedagogiske området. Utdanningsdirektoratet må styrke arbeidet med et godt kunnskapsgrunnlag om inkludering og spesialpedagogikk, herunder forskning på små og sårbare grupper og spesial-pedagogikk på det samiske området. Regjeringen vil tilføre Utdanningsdirektoratet ekstra midler til dette formålet.
8 Holen, Sivertsen og Gjerustad 2013.
3.5.3 Bedre data- og statistikkgrunnlag for barnehage og skole
Hovedvekten av data Utdanningsdirektoratet samler inn, er på barnehage- og skolenivå, men de samler også inn data fra nasjonale prøver om hver enkelt elev. Elevdata gjør det mulig å utvikle blant annet skolebidragsindikatorer. Skolebidragsindi-katorene for grunnskolen tar hensyn til at skoler har ulikt elevgrunnlag, og gir informasjon om skolens bidrag til elevenes læring, slik det måles på nasjonale prøver og eksamen.
Nordahl-gruppen foreslår i sin rapport at Statistisk sentralbyrå (SSB) skal registrere data på individnivå for barnehage og skole. De begrunner forslaget blant annet med at det brukes store summer på spesialpedagogiske tiltak uten at vi vet noe om hvordan barna og elevene med behov for særskilt tilrettelegging klarer seg i utdannings-systemet og senere i arbeidslivet. De fleste høringsuttalelsene til rapporten støtter dette for-slaget.
Stoltenberg-utvalget foreslår et nytt kunn-skapssystem for barnehage og grunnopplæring, inkludert et nasjonalt register for forløpsdata i barnehage og grunnopplæring. Forløpsdata vil si at det samles inn opplysninger over tidsperioder for hver person. Utvalget foreslår at forløpsdata-registeret skal inneholde eksisterende data på individnivå om barn i barnehage og skole, i tillegg til nye kilder til kunnskap om elevers kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling. Utvalget argu-menterer for at data på individnivå blant annet kan gi oss bedre kunnskap om barnehagenes og skolenes bidrag til elevenes læring, om årsaker til manglende gjennomføring i videregående opp-læring og om fravær.
Dersom vi hadde data som følger barna i barnehagen og i skoleårene i forkant av de første nasjonale prøvene på femte trinn, ville vi blant annet kunne vite mer om betydningen av barne-hage og skole. Vi ville også fått kunnskap om hva som kjennetegner barn som ikke går i barnehage, og barn som får hjemmeundervisning, og hvor-dan det går med dem.
En rekke av høringsuttalelsene til Stoltenberg-utvalget er kritiske til forslaget, blant annet av hensyn til personvern. Det gjelder blant annet Datatilsynet. Samtidig er det en del som støtter forslaget og mener det er behov for mer kunnskap om barns og elevers utvikling. Mange mener for-slaget er for dårlig begrunnet, og at det må utre-des bedre i en egen prosess.
Regjeringen er enig med Nordahl-gruppen og Stoltenberg-utvalget i at det er behov for bedre kunnskap om barnehager og grunnopplæringen for å gi barn og elever et best mulig pedagogisk tilbud. Regjeringen mener at å samle inn så omfat-tende data på individnivå i en nasjonal database som utvalgene foreslår, er et for stort personvern-inngrep som vi ikke vet konsekvensene av. Regje-ringen støtter derfor ikke forslagene til Nordahl-gruppen og Stoltenberg-utvalget. Vi vil utrede nærmere mulige løsninger for å få bedre statistikk og data om barnehage og skole der hensynet til personvern blir ivaretatt på en god måte.
3.6 Regjeringens tiltak og forventninger
Regjeringen vil
– vurdere å utvide bestemmelsen om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning for 1.–4.
trinn til flere trinn
– vurdere hvordan det statlige tilsynet og den statlige veiledningen bedre kan bidra til at barn og elever får et godt tilpasset og inkluderende tilbud
– vurdere å foreslå endringer i opplæringsloven for elever med stort læringspotensial i opp-følgingen av innstillingene fra opplæringslov-utvalget og Lied-opplæringslov-utvalget
– bedre veiledningen om universell utforming av barnehage- og skolebygg
– innhente mer kunnskap gjennom piloter og styrke forskningen for å få til mer inkluderende praksis
– opprette et senter for forskning på spesial-pedagogikk og inkludering
– utrede mulige løsninger for å få bedre stati-stikk og data om barnehage og skole der hen-synet til personvern blir ivaretatt på en god måte
Regjeringen forventer
– at kommuner, fylkeskommuner og barnehage- og skoleeiere arbeider strukturert og målrettet for å forbedre det pedagogiske tilbudet til barn og elever med behov for særskilt tilrette-legging, inkludert barn og elever med stort læringspotensial
– at barn blir hørt i alle saker som angår dem
4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er en viktig del av laget rundt barna og elevene og skal bidra til at barna og elevene får den hjelpen de trenger, når de trenger den.
Regjeringen vil at PP-tjenesten skal være mer til stede i barnehager og skoler, slik at den i større grad kan bidra til å forebygge vansker og tilpasse tilbudene til mangfoldet i barne- og elevgruppen.
En PP-tjeneste som arbeider tettere på barna og elevene, kan bidra til bedre kvalitet både på det ordinære og det spesialpedagogiske tilbudet.
Regjeringen vil også styrke kompetansen til de ansatte i PP-tjenesten, slik at tjenesten blir bedre til å støtte barnehager og skoler og samtidig videre-utvikle kvaliteten på det sakkyndige arbeidet.