5.9.1 Veiledning av nyutdannede
Det er viktig å gi nyutdannede barnehagelærere og lærere en god overgang fra utdanning til yrke.
Mange opplever et praksissjokk når de kommer ut i jobb som lærer i barnehage eller skole etter endt utdanning. Støtte til nyutdannede lærere kan være helt avgjørende for hvordan de opplever sitt første møte med lærerjobben.18 Tall fra SSB viser at rundt én av ti grunnskolelærere slutter i jobben sin i løpet av de første fem årene etter endt utdan-ning. Opplevelsen av manglende støtte trekkes
18 Aamodt og Næsheim 2019.
ofte frem som hovedårsaken til at nyutdannede lærere forlater yrket.19
Funn fra TALIS 2018 viser at kun hver fjerde lærer med fem års erfaring eller mindre deltok i et introduksjonsprogram som nytilsatt i skolen, og kun hver sjette nyutdannede lærer har en veileder til å støtte seg. Regjeringen har derfor bevilget 60 mill. kroner til veiledning av nyutdannede nytil-satte lærere i grunnskolen for skoleåret 2019/20.
Tilskuddet skal bidra til at skoleeierne ivaretar sitt ansvar for å ha veiledningsordninger lokalt. Målet er at nyutdannede lærere skal få veiledning av god kvalitet, slik at de får en god overgang, blir trygge og blir værende i yrket.
Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med organisasjoner for barnehage, skole og høyere utdanning utviklet et sett av prinsipper og forpliktelser for et likeverdig veiledningstilbud av god kvalitet som omfatter alle. Utdannings-direktoratet har på bakgrunn av disse prinsippene utarbeidet en ny veileder som beskriver hva som kjennetegner gode veiledningsordninger, og hvor det gis eksempler på hvordan man kan etablere og videreutvikle veiledningsprogrammer lokalt.20
5.9.2 Lærerspesialister
Regjeringen mener det er viktig å beholde gode lærere i klasserommet. Fra skoleåret 2015/16 har regjeringen fått på plass en ordning for lærer-spesialister en ny karrierevei for lærere. Ord-ningen skal bidra til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter slik at de ønsker å fortsette å undervise, og den skal bidra til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utvikling av skolen som lærende organisasjon.
Evalueringen av de to første årene med utprøving viser at både lærerne og rektorene er positive til ordningen. Rektorene gir uttrykk for at lærerspesialistene har bidratt til en bedre kultur for læring på hele skolen.21
Våren 2019 utvidet regjeringen rammene for ordningen slik at om lag 1 200, dobbelt så mange som året før, kan godkjennes som lærerspesialist.
254 av søkerne har våren 2019 søkt om å bli lærer-spesialist i begynneropplæring, og 110 lærere har søkt om videreutdanning som lærerspesialist i begynneropplæring. Disse lærerne vil bli en viktig støtte til kompetanseutviklingen på sine skoler.
Regjeringen foreslår å trappe opp satsingen på lærerspesialistordningen til 200 mill. kroner i
2020. Midlene skal blant annet bidra til å øke antallet lærerspesialister til 1 500 fra høsten 2020.
Stoltenberg-utvalget22 foreslår å innføre en plikt for hver skole til å ha en lærerspesialist i begynneropplæring. Av de som har uttalt seg om dette forslaget, er et lite flertall mot forslaget.
Departementet støtter utvalgets vurdering av verdien av lærerspesialister på dette området, men mener det er lite realistisk at alle skoler kan oppfylle et slikt krav, samtidig som de skal opp-fylle kompetansekravene i utvalgte fag innen 2025.
Regjeringens mål er at alle skoler skal ha til-gang på lærerspesialist i begynneropplæring.
Regjeringen vil derfor innføre en plikt for kom-munene til å sørge for at alle skoler skal ha til-gang på lærerspesialist i begynneropplæring på 1.–4. trinn innen 2025. Det innebærer at alle kommuner skal kunne stille en lærerspesialist til disposisjon for sine skoler, og at små kommuner kan samarbeide om denne funksjonen. Dette vil bidra til god kompetanse i begynneropplæring i alle skoler, samtidig som det tar hensyn til for-skjeller i skole- og kommunestørrelse rundt omkring i landet.
5.9.3 Barne- og ungdomsarbeidere og assistenter i barnehage
Andelen ansatte med fagbrev i barnehage har gradvis økt de siste årene. I grunnbemanningen i barnehage i 2018 var 20 prosent barne- og ungdomsarbeidere. Denne gruppen har en verdi-full kompetanse for arbeid i barnehage. Det er derfor ønskelig at flere barne- og ungdomsarbei-dere tar jobb i barnehage, og at ansatte som mangler formell kompetanse i arbeid med barn, tar fagbrevet.
I kompetansestrategien for barnehagen (2018–
2022) er det fire ulike kompetansetiltak for barne- og ungdomsarbeidere og assistenter i barnehage:
– Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) er et tilbud til assistenter og barne- og ungdomsarbeidere som ønsker å utdanne seg til barnehagelærere. ABLU er organisert som en deltidsutdanning over fire år, og det er et tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfelt.
– Fagbrev gjennom praksiskandidatordningen retter seg mot assistenter med lang erfaring og gjør det mulig å ta fagbrevet i barne- og ungdomsarbeiderfaget med praksis fra egen arbeidsplass.
19 Aamodt og Næsheim 2019.
20 Utdanningsdirektoratet 2019d.
21 Seland et al. 2017. 22 NOU 2019: 3.
– Fagskoleutdanning i oppvekstfag for barnehage-ansatte er en videreutdanning for barne- og ungdomsarbeidere og assistenter med mini-mum fem års erfaring fra arbeid med barn.
Fagskoleutdanningen gir mulighet for økt kompetanse innenfor tre fordypningsområder:
barn med særskilte behov, arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse og arbeid med de yngste barna (0–3) i barne-hagen.
– Barnehagefaglig grunnkompetanse er et tiltak som retter seg mot assistenter uten fagbrev og som mangler barnehagefaglig kompetanse.
Det er barnehageeiers ansvar å sørge for at alle ansatte uten kompetanse og erfaring fra barne-hage får en innføring i barnebarne-hagens samfunns-mandat, ansvar og innhold. Utdanningsdirekto-ratet har fått i oppdrag å utvikle nasjonale rammer for tiltaket innen 2022.
5.9.4 Oppfølgingsordningen for kommuner med svake resultater
Barn og ungdom skal møte kompetente lærere og gode skoler der de bor. Det er store forskjeller mellom kommuner og mellom skoler internt i kommuner, jf. kapittel 2. Regjeringens mål er at elevenes bosted ikke skal avgjøre hvor godt de lykkes i skolen. Derfor er det etablert en nedre grense for skolekvalitet og en egen oppfølgings-ordning som skal bidra til å løfte kvaliteten på de kommunene som er under grensen. Kommunene identifiseres gjennom et indikatorsett.
Siden høsten 2017 har totalt 68 kommuner og 210 skoler vært med i ordningen. De identifiserte kommunene velger tiltak for kvalitetsutvikling i dialog med fylkesmannen i eget fylke.
Omtrent halvparten av kommunene i ordnin-gen har bedt om bistand fra det nasjonale tilbudet Veilederkorpset. Gjennom dette tilbudet mottar kommunene veiledning fra erfarne skoleledere og skoleeiere fra hele landet som bistår kommunene i å identifisere konkrete utfordringer og veileder i utviklingsarbeidet både på kommune- og skole-nivå. For noen av kommunene inngår også barne-hage i det lokale tiltaket. Øvrige kommuner i ord-ningen har iverksatt andre tiltak i dialog og sam-arbeid med fylkesmannen, gjerne knyttet til lokale tiltak i den desentraliserte ordningen.
Utdanningsdirektoratet rapporterer at ord-ningen oppfattes som god støtte til kvalitets-utvikling i kommuner med svake resultater over tid. Skoleledere og eiere som mottar veiledning fra Veilederkorpset, gir tilbakemeldinger om at dette er et verdifullt bidrag til deres lokale arbeid med kvalitetsutvikling. Flere veiledere i Veileder-korpset fremhever dette som en god anledning til å få brukt og utviklet kompetanse fra eget arbeid til inspirasjon og nytte for andre.
Regjeringen vil videreutvikle oppfølgingsord-ningen, for å sikre at flere kommuner og skoler som trenger det, kan få støtte. Utdanningsdirekto-ratet har fått i oppdrag å komme med forslag til hvordan oppfølgingsordningen kan videreutvikles.
Tilbudet fra Veilederkorpset skal utvides med ett år. Regjeringen mener også det er behov for å Boks 5.6 Inkluderende barnehage- og skolemiljø
Den nasjonale satsingen Inkluderende barne-hage- og skolemiljø som startet i 2013 retter seg mot kompetanseutvikling for barnehager, skoler, myndighet og eiere om mobbing og andre krenkelser. Satsingen består av tre tilbud om kompetanseutvikling:
– Læringsmiljøprosjektet. Dette er et tilbud til kommuner med barnehager og skoler som ønsker å jobbe med læringsmiljø og mobbing, og som ønsker direkte støtte og veiledning fra veiledere som kommer ut til kommunen.
– Samlingsbasert tilbud. Dette er et tilbud for barnehager og skoler som ønsker noe støtte i arbeidet med trygge og gode barnehage- og
skolemiljø. De som deltar er med på sam-linger nasjonalt og regionalt, utviklingsarbeid på egen arbeidsplass, lærende nettverk og får støtte til en lokal ressursperson.
– Nettbasert tilbud. Dette tilbudet gir støtte til barnehager og skoler som ønsker å videre-utvikle kompetansen i å fremme gode og trygge miljøer og forebygge mobbing og andre krenkelser. Gjennom kurset videre-utvikler deltakerne både sin individuelle kompetanse og skolens eller barnehagens kollektive kompetanse. Skoleeiere og barne-hageeiere/-myndighet vil i tillegg være med som en viktig medspiller.
utvikle oppfølgingsordningen for å fange opp og følge opp kommuner og fylkeskommuner som trenger støtte til å utvikle bedre inkluderende fellesskap og gi godt tilpassede tilbud og støtte til å utvikle kvaliteten innenfor det spesialpedago-giske feltet i egen organisasjon.
Regjeringen vil derfor vurdere om PP-tjenesten kan inkluderes i tilbudet, eventuelt om det kan være aktuelt med et tilsvarende tilbud også rettet spesielt mot PP-tjenesten.
5.10 Regjeringens tiltak og forventninger
Regjeringen vil
– over tid skjerpe forskriftskravet til pedagogisk bemanning i barnehagen til minst én pedago-gisk leder per seks barn under tre år og én pedagogisk leder per tolv barn over tre år (50 prosent barnehagelærere)
– foreslå å presisere i barnehageloven at ansatte som gir spesialpedagogisk hjelp, som hoved-regel skal ha formell pedagogisk eller spesial-pedagogisk kompetanse
– tydeliggjøre og stramme inn regelverket for bruk av assistenter som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen
– foreslå å presisere i opplæringsloven at den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hvil-ken kompetanse de som skal gjennomføre spesialundervisningen skal ha
– vurdere hvordan alle barnehager og skoler kan få tilstrekkelig tilgang til spesialpedagogisk kompetanse
– vurdere hvordan alle barnehager og skoler kan få tilstrekkelig tilgang til kompetanse i norsk som andrespråk
– nedsette en ekstern gruppe som skal foreslå konkrete endringer i rammeplanen for barne-hagelærerutdanningen
– følge med på det frivillige nettverket av UH-institusjoner som tilbyr spesialpedagogiske utdanninger for å fremme samarbeid om felles retningslinjer og utvikling av utdanningene – vurdere om en mastergrad i spesialpedagogikk
med integrert undervisningsfag kan gi under-visningskompetanse for tilsetting i skolen
– i samarbeid med partene i sektor vurdere behovet for egne stillingshjemler i barnehagen og skolen for spesialpedagoger uten under-visningskompetanse
– i dialog med sektoren vurdere behovet for et til-bud innenfor spesialpedagogikk på master-gradsnivå som felles utdanningsløp for barne-hage- og grunnskolelærere
– utvikle videreutdanningstilbud i spesialpeda-gogikk og fysisk-motorisk utvikling og aktivitet for barnehagelærere
– vurdere å innføre en plikt for skoleeiere til å tilby utdanning i pedagogisk ledelse for nytil-satte rektorer
– samordne de desentraliserte kompetanseord-ningene for kompetanseutvikling for barne-hage og skole for mer helhet og bedre sam-menheng
– vurdere om kompetansesatsingen på det spe-sialpedagogiske feltet, inkludert PP-tjenesten, kan bli en del av eller ses i sammenheng med de desentraliserte ordningene for kompetanse-utvikling
– igangsette en varig kompetansesatsing på det spesialpedagogiske feltet, i samarbeid med KS, for kommuner og fylkeskommuner
– innføre en plikt for kommunene til å sørge for at alle skoler skal ha tilgang på lærerspesialist i begynneropplæring på 1.–4. trinn innen 2025
Regjeringen forventer
– at kommunen og barnehage- og skoleeiere sør-ger for at barnehagene og skolene har den kompetansen som er nødvendig for å gi alle barn et godt pedagogisk og inkluderende tilbud – at eiere, skoleledere og barnehagestyrere
arbeider systematisk med kompetanseutvik-ling og utvikkompetanseutvik-lingsarbeid
– at lærerutdanningene ivaretar temaene til-passet opplæring, tidlig innsats og inkludering på en god måte
– at universitetene og høyskolene tar et overord-net ansvar for å tilrettelegge for samarbeid mellom spesialpedagogutdanningene og mel-lom det allmennpedagogiske og det spesial-pedagogiske feltet
6 Laget rundt barna og elevene
Regjeringen vil at alle barn og unge blir sett og får den hjelpen de trenger når de trenger den. Det innebærer at kompetansen bør være så nær barna som mulig. Vi vil bygge et lag rundt barna og elevene som blant annet inkluderer lærere, spe-sialpedagogiske ressurser, pedagogisk-psykolo-gisk tjeneste (PP-tjenesten) og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen vil også styrke samarbeidet mellom foreldre, barnehage, skole, skolefritidsordning (SFO) og andre offentlige tjenester.
Dette kapitlet handler om tverrfaglig sam-arbeid mellom ulike tjenester og mellom ulike yrkesgrupper internt i den enkelte barnehage og skole. Der ikke annet presiseres, inkluderer vi begge formene for tverrfaglig samarbeid i begre-pet.