4.3.1 Kompetanse i PP-tjenesten
Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for at PP-tjenesten har den nødvendige kompetansen til å utføre arbeidsoppgavene etter barnehageloven og opplæringsloven. Flere kommuner sikrer dette ved å etablere nettverk og interkommunale sam-arbeid.
Kompetansen til de fagansatte i PP-tjenesten ble kartlagt i 2013. Kartleggingen viste at kompe-tansen var mangelfull innenfor områder som regelverk, rammeplanarbeid, vurdering og
lære-7 Waagene et al. 2018a.
8 Barneombudet 2017, Tveitnes 2018, Utdanningsdirektora-tet 2019b.
9 Barneombudet 2017.
10 Opplæringsloven § 5-3 og § 5-4, barnehageloven § 19 b og FNs barnekonvensjon artikkel 12.
planarbeid.11 En stor andel ansatte og ledere har etter denne kartleggingen tatt videreutdanning ved universiteter og høyskoler innenfor den nasjo-nale satsingen SEVU-PPT12 (2013–2018). Målet med satsingen har vært å styrke kompetansen blant ansatte i PP-tjenesten og å øke oppmerksom-heten om hvordan PP-tjenesten skal arbeide med organisasjons- og kompetanseutvikling i barne-hager og skoler. Evalueringen viser at betydelig flere ledere og fagansatte i PP-tjenesten har videreutdanning som følge av satsingen. Andelen med høyere utdanning innenfor pedagogikk eller spesialpedagogikk har økt. Andelen ansatte med profesjonsutdanning i psykologi har derimot gått ned siden 2013 og er nå på et lavt nivå.13
Regjeringen vil styrke kompetansen i PP-tjenesten gjennom det helhetlige kompetanse-løftet som er omtalt i kapittel 5.
4.3.2 Samarbeid
PP-tjenesten er en viktig del av laget rundt barnet og eleven og samarbeider med mange tjenester og profesjoner, jf. kapittel 6. På lokalt nivå kan PP-tjenesten blant annet samarbeide med helsetjenesten, fysioterapitjenesten og barneverntjenesten. På statlig nivå kan den samarbeide med Statped eller spesialisthelse-tjenesten (barne- og ungdomspsykiatrisk poli-klinikk (BUP) eller habilitering for barn og unge (HABU)).
De ansatte i PP-tjenesten har opplysnings-plikt til barneverntjenesten, og de skal varsle dersom de er bekymret for blant annet alvorlig omsorgssvikt og alvorlige atferdsvansker.14 Ung-dom som ikke er i opplæring eller arbeid, skal bli fanget opp gjennom det tette samarbeidet PP-tjenesten skal ha med oppfølgingsPP-tjenesten (OT).
OT arbeider med og for ungdom som har rett til videregående opplæring, til og med det året de
11 Hustad, Strøm og Strømsvik 2013.
12 Strategi for etter- og videreutdanning i Pedagogisk psykolo-gisk tjeneste.
13 Andrews et al. 2018. 14 Barnevernloven § 6-4.
Boks 4.4 Modellutprøving – Inkludering på alvor I 2017 fikk Utdanningsdirektoratet ansvar for å
planlegge og gjennomføre modellutprøving i utvalgte regioner for å styrke innsatsen med inkludering i barnehage og skole. Prosjektet er kalt Inkludering på alvor. I prosjektet blir det utviklet og prøvd ut modeller for samarbeid for å utnytte bedre de samlede ressursene på kom-munalt og statlig nivå. Statped deltar i modell-utprøvingen og bistår med veiledning i kommu-ner om hvordan de kan gjøre praksisen mer inkluderende for alle barn og elever. Arbeidet pågår over to barnehage-/skoleår.
Rammer for prosjektet:
– Det skal utvikles modeller for samarbeid mellom lokalt og statlig nivå.
– Barnehage og skole skal ses i sammenheng der det er aktuelt.
– Modellene skal baseres på kunnskap om hva som fungerer.
– Modellene skal evalueres lokalt underveis i toårsperioden.
– PP-tjenesten skal involveres.
– Kommunen/fylkeskommunen skal avklare roller og ansvar med PP-tjenesten, Statped og fylkesmannen.
NTNU Samfunnsforskning evaluerer prosjek-tet. Foreløpige funn viser at kommunene har ulik inngang til inkluderingsbegrepet, og at pro-sjektene derfor har ulike målgrupper og tiltak.
Et fellestrekk synes likevel å være at innsatsen for en mer inkluderende barnehage og skole skjer gjennom tverrfaglig samarbeid og sam-skapt læring. Målet om økt deltakelse er et underliggende premiss i alle prosjektene.
NTNU Samfunnsforskning anbefaler at tiltakene i det videre arbeidet omfatter hele barnehagen eller skolen for at alle skal være sikret del-takelse i fellesskapet.
Statped har spilt en viktig rolle som pådriver og motivator i flere av prosjektene. Når Statped støtter med kompetanse som mangler, og rollen deres er tydelig definert, har dette ført til økt samskaping om inkludering. Statped har deltatt i de ulike prosjektene i ulik grad. Forskerne finner at overlappende kompetanse mellom for eksempel Statped og PPT kan gjøre arbeidet mer utfordrende.
Kilde: Caspersen et al. 2019
fyller 21 år.15 Når PP-tjenesten samarbeider med andre instanser om et barn, skal det foreligge informert samtykke til slikt samarbeid fra for-eldrene eller fra barnet selv etter at han/hun har fylt 16 år.
PP-tjenesten må både etablere et tett og nært samarbeid med barnehagene, skolene og de nær-liggende tjenestene og ha rutiner for dette arbei-det. Når barna og elevene blir utredet, er PP-tjenesten et viktig bindeledd mellom barnehager og skoler på den ene siden og andre hjelpetjenester og profesjoner på den andre. PP-tjenesten trenger å drøfte utredningene tidlig med barnehager, skoler og de omkringliggende tjenestene. De må også ha samtaler med barnet eller eleven og for-eldrene. I arbeidet kan PP-tjenesten ha behov for å supplere sin egen kartlegging med kartlegginger fra barnehage og/eller skole og eventuelle andre utredninger. Et bredt informasjonsgrunnlag vil gi PP-tjenesten best mulig grunnlag for å vurdere hva som er til barnets beste.
PP-tjenestens forebyggende arbeid i barne-hage og skole er avhengig av at eiere, ledere og lærere anerkjenner og etterspør kompetansen
deres.16 Samtidig må PP-tjenesten aktivt tilby sine tjenester. Regjeringen er opptatt av at PP-tjenesten skal samarbeide tett med barnehagene og skolene. Det vil gjøre tjenesten mer tilgjengelig og bidra til at tjenesten blir kjent med barna og elevene og med miljøet de befinner seg i. PP-tjenesten må ha kompetanse om det praktiske pedagogiske arbeidet i barnehage og skole for å kunne gi god veiledning og støtte til de ansatte.
Hvis PP-tjenesten arbeider tettere på barnehager og skoler, vil det kunne bidra til å styrke denne kompetansen. Samtidig skal PP-tjenesten være en uavhengig instans overfor barnehager, skoler og barnehage- og skoleeiere. Det krever høy bevisst-het og god rolleforståelse både i PP-tjenesten og blant de andre aktørene.
4.3.3 Organisering og ledelse
Det er ingen krav til hvordan kommunene og fylkeskommunene organiserer PP-tjenesten, men tjenesten må være i stand til å ivareta lovpålagte oppgaver. PP-tjenestene varierer mye i størrelse og organisering, noe som bidrar til ulik oppfølging av barn og unge.17 Noen steder kan tjenesten være plassert i en enhet eller etat sammen med
15 Oppfølgingstjenesten skal være behjelpelig med å formidle tilbud om opplæring, arbeid eller kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse. Opplæringen skal så langt som mulig føre frem til studiekompetanse, yrkes-kompetanse eller grunnyrkes-kompetanse.
16 Hustad, Strøm og Strømsvik 2013, Andrews et al. 2018.
17 Fylling og Handegård 2009, Hustad og Fylling 2012.
Boks 4.5 PP-tjenesten til stede i barnehager og skoler I Indre Fosen kommune er PP-tjenesten gitt en
sentral rolle i modellutprøvingsprosjektet Inkludering på alvor (jf. boks 4.4). Blant annet er prosjektleder ansatt i PP-tjenesten. Oppstarten av prosjektet var sammenfallende med kommune-sammenslåing.
PP-tjenesten har etter ett års drift i ny kom-mune blitt godt kjent med alle barnehager og skoler. PP-tjenesten er organisert i oppvekst-sektoren i kommunen, har et tett samarbeid med enhetsledere for barnehager og skoler og er fast deltaker i styrer- og skoleledernettverk.
Fra våren 2019 har PP-tjenesten faste dager med tilstedeværelse og «åpen dør» ute i de ulike virk-somhetene. Dette bidrar til å synliggjøre PP-tjenesten som samarbeidspartner, og til å etablere gode relasjoner, noe som bedrer PP-tjenestens forutsetninger for å styrke både det spesialpeda-gogiske og det allmennpedaspesialpeda-gogiske arbeidet i barnehager og skoler. Gjennom prosjektet har
Statped bidratt med kompetanse og har vært en viktig støttespiller for PP-tjenesten i endrings-arbeidet.
For at kommunen skal få en enhetlig praksis, gjennom erfaringsdeling og kompetanse-heving, har det i regi av PP-tjenesten blitt opp-rettet nettverk for elever med nedsatt hørsel, spesialpedagogisk nettverk og førsteklassenett-verk. Gjennom hele prosessen har kommunen lagt vekt på barnets og elevens stemme.
Fra høsten 2019 har kommunen interne støttesystemer på plass i alle skolene. Kommunen skal etter hvert ha en sammenhengende modell for arbeidet med inkludering, med PP-tjenesten som en sentral aktør. Det er allerede mange som uttrykker at de opplever det som nyttig at PP-tjenesten er tett på, og at de setter pris på både kompetansen og utenfra-blikket tjenesten kan bidra med.
barnehager og skoler. Andre steder er den plas-sert sammen med helse- og omsorgstjenester, i en oppvekstetat eller sammen med andre tjenester for barn og unge.
Hvordan kommunen og fylkeskommunen sty-rer PP-tjenesten, og hva de forventer, har mye å si for om PP-tjenesten fungerer godt. Det er viktig med en tydelig ledelse som legger til rette for at PP-tjenesten kan være tett på barnehagene og skolene. I Utdanningsdirektoratets spørring til ledere i grunnskolen høsten 2017 svarte bare rundt halvparten at kommunen det siste året har gitt retning og innhold til arbeidet med elever med behov for særskilt tilrettelegging.18
4.3.4 Støttemateriell og veiledningsressurser
PP-tjenesten må få tilgang til støttemateriell og veiledningsressurser som kan støtte utviklings-arbeidet deres. Utdanningsdirektoratet og Statped må samarbeide om å utvikle materiell og ressur-ser på det spesialpedagogiske området.
Kunnskapsdepartementet har gitt Utdannings-direktoratet i oppdrag å utvikle et eget verktøy for PP-tjenesten som skal være til støtte i kvalitets-utviklingsarbeidet. Verktøyet vil inneholde en modul om inkludering.
Digitalisering og digitale verktøy gir gode muligheter til å tilrettelegge tilbudet på en bedre måte for barn og elever som har behov for sær-skilt tilrettelegging. Utdanningsdirektoratet og Statped skal bidra ved å utvikle digitale verktøy og gjøre dem tilgjengelige for kommuner og fylkes-kommuner. PP-tjenesten må holde seg oppdatert på den teknologiske utviklingen og de verktøyene som er tilgjengelige, slik at den kan veilede barne-hager og skoler i bruken.