Mye av læringsaktiviteten i kvalitativ metode er, ved siden av ordinære forelesninger, knyttet til seminarer og gruppearbeid. Studentene deles inn i grupper bestående av fi re til fem studenter, hvor de sammen arbeider frem og skriver en prosjektoppgave. Gruppen avgjør selv hvilken relevant problemstilling de ønsker å forfølge, og hvilken metode de vil anvende. Med risiko for å bli for omstendelig er det gruppens eget ansvar å gjennomføre et mini-feltarbeid enten ved bruk av intervju- eller observasjonsmetode. Etter datainnsamlingen går de i gang med å analysere de innsamlede dataene, som igjen munner ut i en kollektiv prosjektoppgave. Studentevalueringen er bl.a. basert på disse gruppeoppgavene.
Som et tiltak for å få til en tett kobling mellom prosjektutviklingen og ordinær undervisningsaktivitet, tilbød vi studentene et opplegg hvor de brukte håndholdte DV-kameraer i datainnsamlingen og bruk av datamaskin som analyseverktøy. Det viste seg å bli et attraktivt tilbud som fl ere studentgrupper ønsket å delta i. Ideen for dette opplegget kom egentlig på bordet først etter prosjektoppstart, men i ettertid har erfaringen og tilbakemeldingen fra studentene vist seg å være meget nyttig.
Dette var både fordi de klart synliggjorde og utfordret de tekniske og administrative rammebetingelser for slike læringsformer, og fordi vi på denne måten fi kk til en tett integrasjon av praktisk IKT-bruk og undervisningsaktivitet.
Siden det ikke fantes grupperom utstyrt for en slik type aktivitet på fakultetet, fi kk vi låne kontoret til en ansatt som var i forskningstermin. Studentene fi kk låne nøkkel og hadde fri tilgang til kontoret og maskinen i prosjektperioden. I praksis medførte dette mye ekstraarbeid og improvisering som gikk på tvers av linjetjenesten. Etter å ha prøvd ut dette opplegget i to undervisningssemestre, besluttet vi å få en mer permanent og strukturell ramme rundt denne aktiviteten.
Via fakultetet fi kk vi tilgang til et rom som i større utstrekning er egnet for
slik aktivitet. Likevel opplevde vi fl ere runder hvor vi måtte bedrive ad hoc-problemløsning med hensyn til praktisk tilrettelegging.
Som vi allerede har vært inne på, er både instituttet og fakultetet relativt godt utstyrt med datamaskiner og infrastruktur for kontormaskiner og studentterminaler.
Studentene har god tilgang til maskiner for å lese e-post, bruke Fronter, tekstbehandling med mer. Men de hadde åpenbart ikke tilgang til et grupperom med IKT-utstyr hvor de kunne sitte sammen ved en datamaskin og jobbe på et felles prosjekt. Riktignok er tilgang til rom en knapp ressurs som det ofte er vanskelig å fi nne løsninger på. Men på et mer generelt nivå viser det at de strukturelle rammene for og infrastrukturen rundt undervisningen er tradisjonelt organisert, og at det ikke er lagt til rette for et større innslag av samarbeidslæring.
Studentenes erfaringer med rammebetingelsene for IKT-støttet undervisning og læring er like viktige i denne sammenhengen. Etter siste forelesning i kvalitativ metode på masternivå fi kk studentene utdelt et evalueringsskjema, hvor de blant annet ble bedt om å svare på hvordan bruken av videoillustrasjoner fungerte i forelesningene, hvorvidt bruk av IKT hadde vært berikende for deres egen læring, og hvordan de erfarte rammebetingelsene for å bruke IKT-basert utstyr i studiesituasjonen. I dette avsnittet skal vi konsentrere oss om det siste. Men først noen bakgrunnsdata om evalueringsskjemaet.
Til kurset SOS4010 (mastergradskurs i kvalitativ metode) var det 50 oppmeldte studenter, hvorav 36 fulgte undervisningen. Av disse svarte 22 studenter på evalueringsskjemaet.
Deres erfaring med og inntrykk av rammebetingelsene for mer aktiv bruk av IKT i studiesituasjonen samsvarer i stor grad med våre egne. Studentenes tilbakemeldinger på dette området er nærmest entydig. Som en student uttrykker, opplevdes det som veldig positivt å lære mer om bruken av IKT som hjelpemiddel i kvalitative analyser. Læringen opplevdes også som mer robust fordi video og videoillustrasjonene
”gjorde at man kunne både se og høre seg selv i ettertid, og de var spennende å kode og analysere.”
Samtidig understreker studenten at det var en del problemer med å bruke programvaren, og at
”tilgangen var ikke organisert, noe som var problematisk, men ikke mye, fordi det ikke var så mange som skulle bruke maskinen.”
Som det fremkommer, opplever studenten stor læringsglede ved bruk av video og IKT i analysearbeidet. Samtidig påpeker vedkommende at det organisatorisk ikke er lagt noe særlig til rette for slike arbeidsformer. Problemer med tilrettelegging, tilgang til og bruk av datamaskin for audiovisuelt materiale trekkes også frem av en annen student:
”Vi skulle få låne et rom til å se en videofi lm. Det ble mange mailer fram og tilbake (den ansvarlige var syk), og derfor tok det mye tid å få gjennomført dette. Når det til slutt ordnet seg, gikk bruken av rommet ok, til tross for visse tekniske problemer.”
Vedkommende er imidlertid veldig positiv når det gjelder læringsutbytte:
Vi lærte mye av å bruke videokamera i intervjusituasjonen, i forhold til lyd og i forhold til hvordan det kan virke inn på informantene.
Det ovenstående er som sagt et typisk trekk eller mønster for studentevalueringen.
De opplevde at bruken av IKT-basert utstyr representerte en styrking av deres egen læring, men på samme tid erfarte de problemer med tilgang til datamaskiner og rom som var egnet for dette formålet. Løsningen på dette problemet bør i hovedtrekk være meget enkel og handler kort og godt om å utruste de allerede eksisterende kollokvierommene med relevant IKT-utstyr.5
Halvparten av studentene som svarte på evalueringsskjemaet, svarte at de aktivt hadde brukt lærestoffet som er tilgjengelig fra wikien og at de opplevde materialet både som relevant og nyttig i forhold til å lære teknikker innen kvalitativ metode. At såpass mange melder tilbake om aktiv bruk, er egentlig noe overraskende, både sett i sammenheng med at materialet foreløpig er nokså begrenset, og at wikien først ble introdusert for studenten ved kursstart. Videre er det heller ikke urimelig å anta at det er fl ere studenter enn de som svarte på evalueringsskjemaet, som har brukt disse læringsobjektene. Det er heller ikke
5 Med dette siktes det selvfølgelig til både maskin- og programvare.
utenkelig at disse læremidlene, bl.a. fordi de er så praktisk og konkret orientert, kan tjene som et nyttig hjelpemiddel for de studentene som bruker kvalitative metoder i masteroppgaven.