I løpet av de siste årene har Medisink fakulteter produsert en rekke e-læringsressurser, som er godt etablert i undervisningen og som har blitt svært populære, også utenfor UiO. De mest brukte er bildedatabasene og webleksjoner som brukes i undervisningen om bevegelsesapparatet.
Medisinstudiet er av en slik art at det kan være vanskelig for studentene å få tilgang til og øve på de praktiske ferdighetene som trengs i møtet med pasienter.
Det er ikke mulig å formidle den praktiske undersøkelsesteknikken på en tilfredsstillende måte gjennom lærebøker. Stoffet er dynamisk og visuelt og egner seg derfor godt for e-læring. Med store studentkull og kort oppholdstid for pasientene er det vanskelig å få nok praktisk trening for hver student. Det må kompenseres med gode forberedelser, slik at studentene får størst mulig utbytte av tiden de får med pasienter. E-læringsprogram gjør det mulig for studentene i individuelt tempo og ved gjentatte repetisjoner å forberede seg så langt det er mulig, på undersøkelsesteknikkene før de møter pasientene.
Gjennom prosjektene som er gjennomført de siste årene, har vi gjort to viktige erfaringer:
1) Mange av ressursene er produsert med forskjellige verktøy på forskjellige plattformer av forskjellige mennesker. Dette gjør videreutvikling og vedlikehold vanskelig på sikt. Kostbare e-læringsprogram går dermed inn i irreversibel forelding fra det øyeblikket de er ferdige.
2) Det kreves ofte mye tid og ressurser for å digitalisere materiale som skal brukes i e-læring. Det vil derfor være svært arbeidsbesparende å kunne gjenbruke dette materialet, noe som er vanskelig når det ikke er lagret på en strukturert måte.
LCMS medisin er et svar på disse utfordringene, og det skal i tillegg ha en så lav brukerterskel at personer uten IT-kompetanse kan bruke det etter en minimal introduksjon. Dette går noe på bekostning av avansert funksjonalitet. Basert på gjenbruksideen ser LCMS medisin på e-læringsprogram som hierarkiske konstruksjoner av læringsobjekt.
Både vedlikeholds- og gjenbruksaspektene har lange tidshorisonter, og
fakul-tetet tar sikte på at LCMS medisin skal bli et hovedverktøy for produksjon av e-læringsprogram i overskuelig framtid. Vi konverterer derfor gradvis alt som er laget tidligere, til LCMS medisin. Det har også vært et klart ønske at LCMS medisin skal inngå i universitetets standard IT-portefølje, slik at brukermiljøet kan vokse utenfor fakultetet og bli stort og livskraftig, og slik at ansvaret for vedlikehold og drift ligger hos USIT og dermed er sikret.
Systembeskrivelse
Læringsobjekter
Læringsobjekter beskriver i prinsippet alle mulige dataelementer som kan vises fram på nett: tekst, bilder, video, lyd, animasjoner og så videre. I tillegg består datadelen av metainformasjon som beskriver læringsobjektet. Denne informasjonen skal blant annet gjøre læringsobjektene søkbare.
Enkle læringsobjekter kan settes sammen til mer komplekse strukturer som læringsforløp.
Vortex
Det første som ble gjort da prosjektet ble startet, var å lete etter et passende utgangspunkt for et e-læringsverktøy. Målet var å fi nne et open-source-verktøy som kunne tilpasses våre behov, ettersom det hadde blitt for omfattende å utvikle noe fra bunnen av. Valget falt til slutt på Vortex, som allerede er i omfattende bruk ved UiO. Vortex tilbyr en enkel skjemabasert redigering av websider gjennom brukerens egen nettleser, og brukeren trenger ikke å forholde seg til koding av for eksempel HTML eller XML.
Redigering og administrering av læringsobjekter
Med redigering og administrering menes muligheten for å gjøre endringer i de enkelte læringsobjektene samt muligheten til å sette sammen læringsobjektene slik at de danner mer kompliserte objekter eller hele læringsforløp. Et læringsforløp inneholder typisk navigasjonsinstruksjoner som bygger opp et interaktivt læringsforløp fra webside til webside. Et læringsforløp settes sammen ved å legge inn referanser til ønskede læringsobjekter i XML-dokumentet (inkludering).
Etter hvert skal vi få med funksjonalitet for å godkjenne et læringsforløp før det kan offentliggjøres på nett. Godkjenningen skjer ved at XML-dokumentet som inneholder læringsløpet, blir fl yttet fra et ”ikke-godkjent” område til et
”godkjent” område. Retten til å godkjenne læringsforløp ligger i retten til å skrive til de ”godkjente” områdene. På denne måten kan vi sikre at publiserte e-læringsressurser har gått veien om en faglærer.
Publisering og visning av læringsløp
Når man har det man trenger av læringsobjekter, kan man sette sammen et læringsforløp, som beskrevet over. Dette læringsløpet kan publiseres til visningsformat ved å trykke på en publiseringsknapp. I publiseringsprosessen lages en visningsformat-XML, og kopier av alle inkluderte læringsobjekter legges i en skjult mappe som tilhører visningsformat XML-fi la. Kopiering av læringsobjektene er nødvendig for å sikre at læringsløpet forblir uendret, selv om noen er inne og redigerer innholdet i de enkelte læringsobjektene som inngår i læringsløpet. Det vil si at den som har satt sammen læringsløpet, selv har kontroll på endringer som skal skje i leksjonen. For å oppdatere læringsløp i forhold til endringer i læringsobjektene må man publisere læringsløpet på nytt, slik at de redigerte læringsobjektene kopieres til den skjulte mappa.
Forankring hos lærere og studenter
En av de viktigste forutsetningene for å lykkes med e-læring er å integrere denne i den ordinære undervisningen. E-læring skal ikke erstatte eller gjøre ordinær undervisning overfl ødig, men må være et supplement til denne, som kan brukes aktivt av lærerne og studentene. Ved Medisinsk fakultet har vi etter hvert erfart at den mest effektive måten å sørge for at et e-læringsprogram integreres i ordinær undervisning, er å trekke lærere og studenter med i utviklingen av e-læring.
Alle e-læringsprosjekt ved fakultetet er derfor startet på initiativ fra lærerne i de respektive fagene, og studentene trekkes inn som lønnete prosjektmedarbeidere som utfører det praktiske arbeidet. Det kan for eksempel være digitalisering av materiale som røntgenbilder og mikroskopisnitt, eller produksjon av småfi lmer som viser praktisk gjennomføring av undersøkelse av ledd. Det har vist seg å være viktigere at studentene har medisinskfaglig innsikt enn at de har
IT-kompetanse. Vi har derfor foretrukket medisinstudenter. Noen ganger har de egne erfaringer fra faget som er nyttige for utviklingen av e-læringsprogrammet, andre ganger er prosjektarbeidet et betydelig incitament til å lære noe nytt de vet de kommer til å trenge. Lærerne står faglig ansvarlige for innholdet og fungerer som veiledere for studentene.
Fordi programmene springer ut fra faglærerne, blir de automatisk integrert i den øvrige undervisningen og vedlikeholdt så lenge læreren er ansvarlig for undervisningen. Fakultetet har sammen med universitetets jurist utviklet en kontrakt med lærerne og studentene som sikrer universitetet rett til å videreutvikle og bruke programmet også etter at andre har overtatt ansvaret for undervisningen. Det gjenstår imidlertid å lage ordninger som forankrer ansvaret for slike ressurser i en organisatorisk funksjon og ikke hos enkeltpersoner.
Fordi vi ønsker at lærerne og studentene skal være så aktive som mulig i utviklingen av e-læringsressurser, er det viktig at vi tilbyr dem et verktøy som gjør dette mulig. Tidligere har det vært en utfordring for medisinstudenter å måtte sette seg inn i teknologier på en slik måte at de har kunnet kode innholdet som skal ut på web. For å gjøre produksjon av e-læring virkelig tilgjengelig for de gruppene vi ønsker å trekke med, må vi ha et tilpasset verktøy, som er enkelt i bruk og har lav startterskel. LCMS medisin er et verktøy som skal rette seg mot denne målgruppen, som ikke har noen spesiell teknisk kompetanse, og dermed støtte den praksisen vi mener er nøkkelen til å lykkes med e-læring.