Stig Mikalsen1
Sammendrag
Ariadne er en digital kunnskapsbase eid av Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved Det humanistiske fakultet på Universitetet i Oslo.
Artikkelen beskriver prosjektet Ariadne 2005–2006 med særlig fokus på noen av de erfaringer som er gjort, og de utfordringer og problemer prosjektet har møtt på så langt. Den ønsker også å si noe generelt ikke bare om realiseringen av prosjekter under Fleksibel læring ved en liten grunnenhet ved UiO, men også noe om samspillet (eller mangelen på slikt) mellom grunn- og sentrale enheter ved en stor institusjon som UiO tross alt er. Av utfordringer i prosjektet trekkes særlig frem problemer rundt ett av fem hovedmål, anskaffelsen av et content management system (CMS) eller lignende teknologi. Her er prosjektet kraftig forsinket grunnet utviklingsproblemer hos Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT). Av andre utfordringer der sentrale enheter ved Universitetet i Oslo (UiO) er involvert, nevnes avklaringer rundt opphavsrett på digitalt materiale. I konklusjonen nevnes ønsket om sterkere lokale støtteenheter som kan operere innenfor sentrale rammer, men som har teknologi og kompetanse til å tilpasse eksisterende teknologi til ulike formål innenfor en trangere tidsramme. Et annet behov er en type håndbok i spørsmål om opphavsrett, men denne bør nok forfattes sentralt.
1. Stig Mikalsen,
seniorkonsulent, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Det humanistiske fakultet, stig.mikalsen@ikos.uio.no.
Om prosjektet
Litt om prosjektet og dets bakgrunn
Ariadne ble etablert som en nettbasert kunnskapsbase ved Institutt for kulturstudier på Det historisk-fi losofi ske fakultet ved UiO i 1996, og videre-utviklet ved samme institutt i noen grad i perioden 1996–2004. Basen har alltid vært lite multimedial. Den har stort sett bestått av tekst og et fåtall bilder og illustrasjoner, mest ment for å live opp tekstene.
Basen har vært kodet manuelt i HTML og har inneholdt korte, faglige artikler innenfor fagene idéhistorie, religionshistorie og kulturhistorie. Det meste har vært produsert av studenter på høyere grad, enten etter egne insentiver (betaling per levering) eller etter seminarvirksomhet. Det har også vært store lenkesamlinger til aktuelle nettsteder og originaltekster på verdensveven, en type portal som nok var mer relevant før søkemotorer som Google fi kk den kvaliteten de har i dag. De siste årene har vi også begynt å legge ut eksemplariske studentbesvarelser fra hjemmeoppgaver og digitale mapper på bachelornivå.
Prosjektet Ariadne 2005–2006 har i hovedsak vært et IKOS-prosjekt, der målene har vært:
a) å anskaffe en ny og bedre publiseringsløsning/database
b) å etablere Ariadne som en selvstendig webpublikasjon ved IKOS, med en egen redaksjon
c) å kvalitetssikre og i noen grad restrukturere innholdet i henhold til instituttets emneportefølje og overføre det til ny publiseringsløsning/
database
d) å utvide innholdet med mer medierikdom, og i noen grad integrere dette i undervisningen; dessuten skal prosjektet utvide materialet med fl ere studentoppgaver, originaltekster, “realiaorientert” fagstoff (biografi er, kart, tidslinjer, etc.)
e) på litt sikt utvide med og integrere fl ere fag og samlinger, som fag-sider for Midtøsten-kunnskap, tyrkisk, arabisk, kinesisk og japansk, Norsk Folkeminnesamlings sagndatabase, eventyrbase, arkiv for rettsprotokoller for norske hekseprosesser, arkiv for minneoppgaver samt en database med arkivmateriale for samtlige norske kirker
Noen gevinster
Vi mente å ville kunne høste en rekke gevinster fra prosjektet, både av pedagogisk og administrativ art. Studentene ville kunne bedre sin kompetanse i bruk av IKT-verktøy og digitale kunnskapsressurser og få noe kjennskap til webpublisering. De ville enkelt kunne fi nne frem til relevant stoff som bidrar til faglig begrepsdanning og kontekstualisering.2 De ville kunne slå opp vanskelige fagbegreper umiddelbart på skjermen.3 Digitalt fagstoff samlet på ett sted, eller via én portal, ville også kunne føre til ressursbesparelser for både studenter og ansatte ved gjenfi nning eller fremskaffelse av relevant informasjon.
For de ansatte kunne realiseringen av Ariadne betraktes som et kompe-tansehevende tiltak innenfor IKT. I undervisningen ville skriftlige fremstillinger kunne berikes av multimediale læringsobjekter. Innholdet ville også kunne gjenbrukes i mange sammenhenger:
• Elementer kunne hentes inn i eller lenkes til fra læringsmiljøsystemet (Fronter) eller studieemnenes semestersider på web.
• Lærestoff fra Ariadne kunne brukes som medieberikelse av forelesninger og foredrag (lyd, video, bilder og illustrasjoner).
• Innhold fra basen kunne fungere som bakgrunnsstoff eller cases i oppgavearbeid eller vurderingssammenheng.
• Deler av innholdet kunne brukes som eksempler på gode studentbesvarelser, riktig kilde- og sitatteknikk osv.
Administrativt ville det være formålstjenlig å samle instituttets digitale materiale på ett sted fremfor den fragmenterte forvaltningen vi hittil har sett, der innhold har vært lagret på og i diverse hjemmeområder og fellesområder, semestersider, fronterrom og databaser. Det ville kunne gi gevinster både for utvikling, vedlikehold og gjenbruk, men også sikre gyldigheten av objektenes lagringsformat, der krav til godkjente standarder, arkivering og universell utforming for alvor kunne adresseres.
2 Innholdet i Ariadne blir presentert i en fagvis kontekst, i motsetning til den fragmenteringen av fagene som Kvalitets-reformens modulisering i mange tilfeller har ført til.
3 Med utviklingen av en ordboksfunksjonalitet aktivert via mouseover eller -click. Også mer avanserte digitale ordbøker ville kunne integreres, jfr. prosjektet Online lesing av kinesiske tekster (http://www.hf.uio.no/ikos/for-ansatte/undervis-ning/fl eksibel/prosjekter/kinesisk-05/index.html).
Publiseringsløsningen
Prosjektets hovedmål har i stor grad vært å legge forholdene til rette – teknisk, innholdmessig og organisatorisk – for at en pedagogisk endring kan fi nne sted.
Med andre ord: Vi har hatt en idé om en sekvensiell utvikling, at først må vi få på plass en ny teknologi (prosjektets punkt a over) og en bedre organisasjon (punkt b), deretter fokuserer vi på innholdet og anvendelsen av dette i undervisningen.4 Arbeidet med opprettelsen av en redaksjon (punkt b) er ikke tema i denne artikkelen. Men ettersom vi anser punkt a) som så viktig, er det av interesse å redegjøre mer for hvorfor. For eksempel gjennom spørsmålet ”hvorfor ikke bare utvide innholdet i det gamle Ariadne?”.
For det første tilsier vår erfaring nå at det er helt nødvendig at tekst kan publiseres og vedlikeholdes av forfatterne og redaktørene selv. Nyere webbaserte publiseringsløsninger krever ikke teknisk kompetanse ut over å mestre et enkelt brukergrensesnitt og en enkel teksteditor. I den gamle tekniske løsningen blir innhold først laget som for eksempel word-dokumenter av faglig kompetente forfattere, deretter blir det overlevert en webansvarlig som kopierer og limer tekst og lenker inn i manuelt kodede HTML-sider. Ofte må den faglige bisitte den webansvarlige for å få lagt artikler inn på riktig hierarkisk nivå og i riktig kategori og få dem lenket til og fra på en formålstjenlig måte.
For det andre ønsker vi at innhold kan assosieres til annet innhold eller presenteres i tematiske oversikter automatisk. Dette er mulig gjennom bruk av en databaseløsning, av emnekart eller en annen automatisert opplenking. I den gamle løsningen lages alle lenker manuelt, noe som i praksis umuliggjør en god integrasjon eller assosiativ kobling til relevant innhold i Ariadne, eller for den saks skyld andre databaser ved UiO.
For det tredje er det på sikt viktig at tekst og innhold lagres i et mer universelt, arkivgyldig og tidløst format (for eksempel XML fremfor dagens HTML), slik at
4 Dette er selvsagt en forenkling, da alle prosjektets mål har vært under utvikling parallelt. Likevel ser man nytten av denne tenkemåten om man tenker seg publiseringen av 1000 tekstdokumenter som skal integreres i et hele. Å først lage HTML-dokumenter av dette og noen måneder senere gjøre hele jobben på nytt (når en ny teknisk løsning er på plass), er vel omtrent halvparten så rasjonelt som å opprette dokumentene direkte i den nye tekniske løsningen. Ergo venter vi på den nye tekniske løsningen.
objektene i basen får en lengre varighet og også kan presenteres mer fl eksibelt og i fl ere typer medier enn 19 tommers dataskjermer.
For det fjerde vil en god publiseringsløsning der mange fagansatte har tilgang også lette arbeidet med gjenbruk og utvikling av innholdselementer. I den gamle løsningen er det bare webansvarlig ved instituttet som har tilgang til Ariadnes webområde, grunnet krav til teknisk kompetanse.
For det femte benyttes i den gamle løsningen såkalte frames i presentasjonslaget, noe som vanskeliggjør tilgangen til lærestoffet for brukere med funksjons-hemninger (ved bruk av leselist etc.). Løsningen skiller heller ikke mellom struktur og innhold og er dessuten kodet i en ikke gyldig HTML. Grafi sk profi l er heller ikke godkjent av Informasjonsavdelingen ved UiO, noe som kreves for offi sielt innhold på web under UiOs paraply. Med andre ord må den gamle tekniske og grafi ske løsningen uansett enten restruktureres eller forkastes, og i lys av de ovenstående argumenter ønsker vi altså at den forkastes.
For det sjette ønsker vi et brukervennlig, webbasert grensesnitt for innlegging, vedlikehold og gjenbruk av innhold.
Alt dette har etter vårt skjønn pekt mot en prioritering av målsettingene med prosjektet, der anskaffelsen av ny teknologi har hatt første prioritet. I tillegg har det etter vårt skjønn pekt mot anskaffelsen av en bestemt type teknologi, nemlig et objektbasert innholdsadministrasjonssystem, på godt engelsk et content management system (CMS). Men som vi snart skal se, har det tekniske fagmiljøet på UiO hatt en annen oppfatning, som har forsinket prosjektet med minst et par år. Men til noen andre erfaringer først.