En PESTEL analyse er et verktøy for å analysere og observere makroomgivelser som potensielt kan ha en påvirkning på en organisasjons drift og bransjen den opererer i. De ulike faktorene en slik analyse tar for seg er: politiske (P), økonomiske (E), sosiale (S), teknologiske (T), miljømessige (E) og juridiske (L) forhold. Formålet med denne analysen er å undersøke muligheter og trusler for dagens oppdrettsnæring i Norge.
Politiske og juridiske forhold
Politiske og juridiske forhold er i oppdrettsnæringen veldig overlappende. Dette er en bransje som er sterkt regulert av myndighetene, og har en rekke lover og retningslinjer som må overholdes. For å drive oppdrett i Norge i dag må en aktør ha tillatelse til produksjon av bestemte arter i et bestemt omfang, samt tillatelse til å drive på bestemte lokaliteter (NOU 2019:
18, 2019).
Hensikten med dagens strenge reguleringer knyttet til oppdrett av laks er først og fremst for å minimere negativ påvirkning på miljøet og naturen. For å sikre nettopp dette innførte den norske regjeringen i 2017 et system for regulering av vekst i oppdrettsnæringen. Dette systemet kalles for «trafikklyssystemet» og illustrert i figur 4-1. Systemet innebærer at havbruksnæringens miljøpåvirkning er avgjørende for hvorvidt det skal tilbys økning i produksjonskapasiteten innenfor de 13 fastsatte produksjonsområdene. Et område får grønt lys dersom miljøpåvirkningen ikke overskrider myndighetenes krav, og dermed kan kapasiteten økes med inntil 6 prosent. I motsatt tilfelle kan kapasiteten reduseres med tilsvarende prosentandel.
Fargene blir bestemt ut ifra en rapport fra fagpersoner som tar for seg tilstanden i hvert produksjonsområde. En viktig indikator i disse vurderingene er blant annet lakselus og indusert dødelighet på villaks, i tråd med stortingets forutsetninger (Nærings- og fiskeridepartementet, 2017). Disse bestemmelsene foretas annet hvert år med nåværende vedtak gjeldende fra februar 2020, hvor Nærings og fiskeridepartementet ga ni områder grønt, to gule og 2 røde lys (Nærings- og fiskeridepartementet, 2020). Figur 4-1 illustrerer hvilke farger de ulike produksjonsområdene har blitt gitt.
Figur 4-1: Trafikklyssystemet illustrert (Nærings- og fiskeridepartementet, 2020)
I 2018 ga regjeringen et utvalg i oppdrag å vurdere hvordan havbruksnæringen skulle skattlegges. Flertallet i utvalget ville foreslå å innføre en grunnrenteskatt på 40 prosent av matprodusentenes overskudd, i tillegg til selskapsskatten på 22 prosent (SalMar, 2020a). Dette forslaget fikk en svært lunken mottagelse fra oppdrettsselskapene som fryktet at en slik skatt ville føre til en stor svekkelse av norsk oppdrett i et marked med økende konkurranse fra andre land. Dette forslaget om grunnrenteskatt ble derimot vraket av regjeringen i 2020, som heller vil innføre en produksjonsavgift på laks, ørret og regnbueørret i statsbudsjettet for 2021. Denne avgiften vil bli på 40 øre per produsert fisk, som vil kunne gi opp imot 500 millioner kroner i økte inntekter til kommunesektoren. Denne ordningen ble innført med virkning fra 1.januar 2021 (Giæver & Christensen, 2020).
Ettersom SalMar har eierinteresser på Island og Skottland blir selskapet også påvirket av rammebetingelsene i disse landene. På Island er det usikkerhet rundt hvor store vekstmuligheter næringen skal få med tanke på tilgang til sjøarealer. Det har også blitt innført en særskatt på lakseoppdrett som følger lakseprisen. Det foregår imidlertid en kontinuerlig dialog mellom den islandske fiskeriorganisasjonen og myndighetene, og næringen ser positivt på muligheten til å få handlingsrom til å vokse videre. Usikkerhet rundt lakseoppdrett i Skottland er først og fremst knyttet til toll- og tariffbetingelsene for skotsk laks på det europeiske markedet etter Brexit (SalMar, 2020a, side 73).
Siden mesteparten av norsk oppdrettslaks eksporteres til utlandet, vil markedsadgang være en risikofaktor for oppdrettsnæringen. På grunn av Krim-konflikten i 2014 ble det innført handelsrestriksjoner som har ført til at det russiske markedet har vært stengt for norske oppdrettere. Et marked som tidligere var et viktig marked for blant annet SalMar (SalMar, 2020a). Norge har også hatt et turbulent forhold til Kina de siste årene, spesielt etter at Liu Xiaobo mottok fredsprisen i 2010. I 2015 innførte også landet restriksjoner på import av norsk laks fra utvalgte regioner, noe som rammet SalMars slakteri InnovaMar på Frøya. Disse restriksjonene ble imidlertid opphevet i mai 2019. På grunn av dette utgjør Kina fortsatt en relativt liten andel av markedet for norsk eksport av laks.
Økonomiske forhold
Økonomiske forhold omfatter makroøkonomiske faktorer som kan påvirke lønnsomheten i en bransje. Dette kan være faktorer som økonomisk vekst, renter, inflasjon og valutakurser.
Prisrisiko
Når hele virksomheten er knyttet til laks blir et oppdrettsselskap enten direkte eller indirekte påvirket av endringer i lakseprisene. Både selskapenes lønnsomhet og kontantstrøm er sterkt korrelert med utviklingen i lakseprisen. Som nevnt i avsnitt 2.2.4 har lakseprisen historisk vært utsatt for vesentlige fluktuasjoner, hvor etterspørselsveksten har vært relativ stabil, mens tilbudsvekst som har vært mer varierende fra år til år. For å begrense eksponeringen mot den volatile lakseprisen kan lakseoppdrettere tilby sine kunder fastpriskontrakter.
Valutarisiko
Utvikling i valutakurser er også en økonomisk risikofaktor for aktører i oppdrettsnæringen.
Årsaken til dette er at det meste av norsk laks selges internasjonalt, hovedsakelig med oppgjør i euro og dollar. Derfor har kronekursens utvikling stor betydning for næringens konkurranseevne. En appresiering av kronen mot en annen valuta betyr dyrere laks for de som importerer og fører dermed til en lavere etterspørsel av norsk laks og motsatt. Den norske kronen er vanskelig å spå og påvirkes i høy grad av oljeprisen, samt utvikling i BNP og nivå på styringsrenten. En svekket kronekurs mot dollar og euro de siste 10 årene har vært i favør oppdretterne, og bidratt til økt lønnsomhet i oppdrettsbransjen.
Figur 4-2: Valutakurser NOK 2006-2021
Renterisiko
Ettersom oppdrettsbransjen er en kapitalintensiv bransje, er rentenivået av vesentlig betydning.
Sammenlignet med historiske nivåer har styringsrenten vært relativt lav siden finanskrisen i 2008 og har på grunn av koronapandemien vært på 0% siden mai 2020. Dette betyr lavere
2006 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009 2010 2010 2011 2011 2012 2012 2013 2013 2014 2014 2015 2015 2016 2016 2017 2017 2018 2018 2019 2019 2020 2020 2021