For å omgruppere av resultatregnskapet, benyttes Knivsflås (2021e) stegvise modell som består av fire trinn.
Trinn 1: Identifisering av fullstendig nettoresultat, FNR
Selskapets fullstendige nettoresultat består av årsresultatet (ÅRE), andre fullstendige resultatelementer (AFR) og såkalt dirty surplus (DSP) etter IFRS:
𝑁𝐹𝑅 = Å𝑅𝐸 + 𝐴𝐹𝑅 ± 𝐷𝑆𝑃
Andre fullstendige resultatelementer omtales som «other comprehensive income» under IFRS og dermed skal det ikke foreligge noen form for «dirty surplus» (Knivsflå, 2021e). Sistnevnte omhandler inntekter eller kostander som føres direkte mot selskapets egenkapital, fremfor å ha påvirkning gjennom resultat. Derfor finnes det endringer i selskapets egenkapital som ikke skyldes hverken resultat eller kapitalinnskudd. (Knivsflå, 2021e). «Dirty surplus» bryter med kongruensprinsippet i regnskapsloven 4-3 som stadfester at inntekter og kostnader skal resultatføres. SalMar gjennomfører egenkapitaltransaksjoner i analyseperioden gjennom posten
«andre endringer». Det foreligger ingen ytterligere informasjon i notene om egenkapitaltransaksjonen og følgelig legges posten som «dirty surplus».
Etter å ha indentifisert det fullstendige nettoresultatet, fordeles dette så på de ulike resultatelementene slik at disse stemmer overens med den kapitalen benyttes for å skape selskapets driftsresultat.
Trinn 2: Omgruppering – klassifisering av poster
I det følgende vil de ulike postene i resultatregnskapet nå gjennomgås og klassifiseres som driftsrelatert eller finansiell eiendel eller gjeld. Videre, i steg 3, vil poster som inneholder engangseffekter og er transitoriske normaliseres.
Salgsinntekter omhandler SalMars oppdrettsvirksomhet og stammer fra salg av oppdrettslaks til kunder. Det er også andre driftsinntekter som er knyttet til prosessering av fisk. Begge postene utgjør selskapets driftsinntekter og klassifiseres følgelig som driftsrelaterte og som normale poster.
Varekostnader omhandler hovedsakelig selskapets kostnader knyttet til oppdrett av laks. Kjøp av smolt, fòr, behandlinger etc. Posten er utelukkende driftsrelatert ettersom den løper parallelt med produksjonen og klassifiseres følgelig som normal.
Lønnskostnader klassifiseres også som driftsrelaterte og normale. I posten for lønnskostnader foreligger det også kostnader knyttet til pensjon. Fra årsrapporten fremkommer det at SalMars pensjonskostnad kan deles inn i en ytelsesbasert del og en innskuddsbasert del. I tillegg
Avskrivinger og nedskrivinger følger også parallelt med selskapets operasjonelle drift og følgelig klassifiseres disse som driftsrelaterte og normale.
Andre driftskostnader fremkommer det i SalMars årsrapport at omhandler avsetninger som følger av tap på kundefordringer, vedlikehold av driftsutstyr og lignende. Posten klassifiseres som driftsrelatert og normal.
Finansinntekter og Finanskostnader omhandler henholdsvis renteinntekter og rentekostnader.
Disse inntektene og kostnadene er finansposter som forekommer årlig og følgelig kan predikeres fram i tid.
På lik måte er unormale finansinntekter og unormale finanskostnader en samlepost som omtales som Netto Unormal Finansresultat. Fra årsrapportene i analyseperioden ser man at
disse postene har variert svært mye, noe som gjør at det er svært vanskelig å predikere posten og følgelig klassifiseres denne som unormal.
Netto minoritetsresultat antas å være regelmessig og klassifiseres derfor som driftsrelatert og normal.
Andre resultatelementer består av en samlepost med av varierende omfang gjennom analyseperioden, både i beløp og innhold. Ofte omhandler posten omregningsdifferanser og andre justeringer. Vi anser posten som lite uregelmessig og følgelig ansees posten som unormal, og vil videre diskuteres i neste avsnitt.
Skattekostnaden til selskapet har fra informasjonene som gis i årsregnskapene intet klart skille mellom normal og unormale skattekostnader. Det skilles dog mellom utsatt- og betalbar skatt, noe som vi antar kommer som et resultat av midlertidige forskjeller og følgelig klassifiseres som normale poster. Med utgangspunkt i dette klassifiseres hele skattekostnaden til SalMar som normal, til tross for at vi anerkjenner at skattekostnaden fortrinnsvis burde vært skilt ut som en normal og unormal skattekostnad.
Klassifiseringen av postene og normaliseringen av resultatregnskapet ulike poster er nå diskuterer og det vil i neste avsnitt fokuseres på spesielle engangseffekter- og hendelser som det vil normaliseres, før det avslutningsvis i kapittelet vil bli fordelt en skattekostnad for hver post slik at de omgrupperte omstillingene er etter skatt, i tråd med investorenes perspektiv.
Trinn 3: Omgruppering – Normalisering av poster
Som nevnt innledningsvis i kapittelet, normaliseres historiske regnskapstall for engangseffekter for å identifisere det underliggende resultatet til selskapet. Et tradisjonelt regnskap gir i liten grad innsikt i et selskaps underliggende vekst og fortjeneste, ettersom det er de operasjonelle eiendelene fra drift som er den primære drivkraften for verdiskaping (Kinserdal, 2021e). Skillet mellom unormale og normale poster beror på subjektiv vurdering, basert på noteinformasjon.
Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig noteinformasjon i årsrapporten og vil det ikke være mulig å isolere disse postene. En annen måte å skille de normale og unormale postene på er å undersøke hvorvidt det foreligger et «normalnivå» for posten i løpet av analyseperioden og kun justere dersom det er store avvik. I det følgende gjennomgås transitoriske -og unormale poster for henholdsvis driftsrelaterte og finansielle poster:
Unormale eller transitoriske driftsrelaterte poster:
1- Engangsgevinster knyttet til oppkjøp klassifiseres som en unormal post, ettersom disse engangsgevinstene er ekstraordinære og ikke kommer konsekvent i løpet av analyseperioden. Disse gevinstene forekommer i noen tilfeller i løpet analysert periode.
2- Særskilte biologiske hendelser klassifiseres som en unormal post. Posten omhandler utenforstående hendelser inntreffer i produksjonssyklusen av laks og resulterer i betydelig dødelighet i produksjonen. Disse hendelsene omhandler vanligvis store rømminger eller myndighetspålagt sanering av laks, som fører til at dødeligheten overskriver et normalnivå (SalMar, 2018).
3- Tapskontrakter klassifiseres som en unormal post. Posten omhandler bindende avtaler som gir negativ netto nåverdi for selskapet. Forekommer en gang i løpet av perioden.
4- Restruktureringskostnader, denne posten klassifiseres delvis som unormal. SalMar har i løpet av analyseperioden foretatt en rekke oppkjøp og følgelig vil det påløpe noe restrukturerings og/eller transaksjonskostnader knyttet til dette, og dermed vil dette være en del av operasjonell drift. Til tross for dette opplyses det i selskapets årsrapporter hvorvidt disse kostnadene befinner seg innenfor et normalnivå eller ikke. I forbindelse med oppkjøp av Icelandic Salmon i 2019, fremkommer det av årsrapporten at det påløpte 2.4 MNOK i transaksjonskostnader knyttet til oppkjøpet og vi velger å normalisere for effekten.
5- Verdijusteringer av biologiske eiendeler ansees som en unormal i post i regnskapet.
Posten omhandler at selskapets biologiske eiendeler føres til virkelig verdi etter IAS 41, basert på en forwardpris som er konsistent med forventet slaktetidspunkt for den respektive biomassen. Posten utgjør betydelige skjønnsmessige vurderinger og opphav til betydelige justeringer fra år til år ettersom lakseprisen er syklisk og volatil. Følgelig klassifiseres posten som en unormal post for å redusere støy og bedre presisjon i verdivurderingen. Det samme gjelder også for andre driftsrelaterte verdijusteringer som ofte omhandler fishpoolkontrakter, verdiendringer på terminkontrakter og andre justeringer.
6- Nedskrivinger av driftsrelaterte eiendeler ansees som en unormal post.
Trinn 4: Fordeling av skattesatsen
For å identifisere de respektive resultatelementene i SalMar, må skattekostnaden splittes for å kunne få et mest mulig nøyaktig og nøkternt bilde av resultatene. Ettersom det ikke foreligger noen ytterligere informasjon i notene til SalMars regnskap angående skattekostnadene, er det ikke mulig å identifisere, for så å isolere unormale skattekostnader. Følgelig ansees hele skattekostnaden til selskapet til å være normal og vil fordeles til de ulike resultatelementene.
For å beregne driftsskattesatsen til SalMar i analyseperioden, benyttes metoden fra Knivsflå (2021d) med følgende formel:
𝑑𝑠𝑠 = 𝑁𝑆𝐾 − 𝑓𝑖𝑠𝑠 ∗ 𝐹𝐼 − 𝑢𝑓𝑟𝑠𝑠 ∗ 𝑈𝐹𝑅 + 𝑓𝑘𝑠𝑠 ∗ 𝐹𝐾
𝐷𝑅 + 𝑈𝐷𝑅 =𝐷𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑟𝑒𝑙𝑎𝑡𝑒𝑟𝑡 𝑠𝑘𝑎𝑡𝑡𝑒𝑘𝑜𝑠𝑡𝑛𝑎𝑑 𝐷𝑟𝑖𝑓𝑡𝑠𝑟𝑒𝑠𝑢𝑙𝑡𝑎𝑡 𝑓ø𝑟 𝑠𝑘𝑎𝑡𝑡
Finansinntektsskattesats: Når en skattesats på finansinntekter skal estimeres, er det flere faktorer som har innvirkning. Per i dag skattlegges hverken utbytte og gevinster knyttet til aksjer på selskapsnivå i Norge, ihht. Sktl 2-38. Dette fører til at skattesatsen på finansinntekter for norske selskaper ikke er lik skattesatsen på selskapsnivå. Effekten av dette er at effektiv skattesats på normale finansinntekter og unormale finansresultater reduseres. Ettersom det ikke foreligger tilstrekkelig detaljert informasjon i notene, kan ikke den effektive skattesatsen for finansinntekter beregnes og følgelig vil Knivsflås (2021d) anbefaling benyttes, der 2/3 av selskapsskatten benyttes som en proxy for finansinntektsskattesatsen.
Finansinntektsskattesatsen blir ved hjelp av Knivsflås rammeverk estimert til 18% i analyseperioden.
Unormal finansresultatskattesats: For å beregne denne skattesatsen benyttes samme argumentasjon som ovenfor og følgelig samme sats på 18% i analyseperioden.
Netto finanskostnad: For netto finanskostnader benyttes nominell skattesats for selskaper i Norge som i løpet av analyseperioden var på 27% fra 2014-2017, 23% i 2018 og 22% i 2019-2020.
Der NSK- fiss*UFR – fkss*FK = Driftsrelatert skattekostnad og DR + UDR = Driftsresultat før skatt NSK = Normal Skattekostnad fiss = Finansinntektsskattesats
FI = Finansinntekt ufrss = Unormal finansresultatskattesats UFR = Unormalt finansresultat fkss = Finanskostnadsskattesats
FK = Finanskostnad
Normalisert driftsskattesats (ndss): For å kunne beregne netto driftsresultat på selskapets operasjonelle drift, normaliseres skattesatsen ved å beregne et aritmetisk gjennomsnitt og medianen av skattesatsene i analyseperioden. Videre benyttes det estimatet som i størst grad er tilnærmet selskapsskatten. I beregningen av normalisert driftskattesats benyttes den verdien som er likest den nominelle skattesatsen.
Unormal driftsskattesats: Differansen mellom driftsskattesatsen og den normaliserte skattesatsen, altså dss-ndss.
Tabellene nedenfor oppsummer identifiseringen av unormale poster og fordelingen av skattekostnader. Fordelingene og resultatene er gjort i tråd med omgrupperingene av resultatregnskapene.
Tabell 5-5: Unormal Netto Finansresultat SalMar ASA, 2014-2020
Tabell 5-6: Unormalt Netto Driftsresultat SalMar ASA, 2014-2020
Tabell 5-7: Skattesatser SalMar ASA, 2014-2020
Unormalt Netto Finansresultat (NOK 1 000) 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Unormale finansinntekter 2 044 685 78 142 - - 236 926 1 321
Unormalt Netto Driftsresultat (NOK 1 000) 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
Gevinst/tap på salg av varige driftsmidler -628 -893
Normalisert driftskattesats (ndss) 21,28 % 21,28 % 21,28 % 21,28 % 21,28 % 21,28 % 21,28 %
Differanse dss - ndss 5,76 % -1,76 % 1,31 % 0,00 % -0,42 % -0,77 % 1,16 %
Tabell 5-8: Fordeling av Skattekostnader SalMar ASA, 2014-2020
Oppsummert gir dette oss SalMars omgrupperte resultatregnskap, vist i tabell 5-9 nedenfor:
Tabell 5-9: Omgruppert Resultatregnskap SalMar ASA, 2014-2020
Tabell 5-10: Egenkapitaloppstilling SalMar ASA, 2014-2020