Utagerende atferd var det som informantene i størst grad forbandt med utfordrende atferd selv om de også var inne på innagerende atferd. De opplevde atferden som et forstyrrende element i barnegruppen i forhold til relasjoner, samspill og lek mellom barna. Atferden kunne også være en faktor som bidro til konflikt med personalet, barnehagens regler og være ødeleggende
for pedagogiske aktiviteter. Informantene så på denne atferden som en personlig utfordring med både hvordan de skulle forholde seg til den og hva de skulle gjøre for å takle den.
Årsaken til atferden mente informantene kunne ligge i barnet selv enten som personlighet eller diagnose, barnets hjemmemiljø, barnehagens miljø og samspill mellom barna i barnehagen og hvordan barnet ble møtt av de voksne i barnehagen. Barnehagens miljø ble ikke sett på som direkte årsak, men heller som forebygging og tiltak.
For å handtere denne atferden prøvde informantene å opptre rolig, men bestemt. De var også veldig innstilt på å samarbeide både innad på avdelingen, med styrer, foreldre og eksterne instanser for å lykkes bedre, og å finne gode løsninger på tiltak som forebygger. Et av de forebyggende tiltakene som det ble brukt en del tid på var formidling av sosial kompetanse gjennom Steg for steg eller annet materiale beregnet for dette formålet. Informantene var også bevisst sin viktige rolle som rollemodell i denne situasjonen.
Strukturelle faktorer som indirekte har betydning for hvordan barnet blir møtt i barnehagen er hvordan styrer sammen med pedagogisk personale tar tak i de utfordringer som dukker opp.
Det handler om samarbeid med eksterne instanser, hvordan de benytter seg av
lavterskeltilbud, samarbeid innad i barnehagen og hvordan det legges til rette for et godt foreldresamarbeid. De var også opptatt av å ha gode rutiner ved tilvenning og oppstart i barnehagen og hadde i tillegg, mente de selv fokus på tidlig innsats hvor de kunne fortelle om gode resultat. I den barnehagen der pedagogene fulgte barna fra oppstart i barnehagen til skolestart, mente de at det var en vellykket rutine som var positiv på flere måter.
Barnehagens fysiske utforming var helt klart, ifølge informantene, en strukturell faktor som kunne påvirke barn som viste utfordrende atferd. Små rom gir barn en bedre oversikt, slik at de slipper å bruke mye energi til hele tiden å holde seg oppdatert på det som skjer, mens store lokaler kan virke motsatt. Informantene så på turplassene sine som en del av barnehagens areal og mente at lek og aktivitet ute i naturen visket ut en del av den negative atferden og konfliktene som kan oppstå inne i barnehagen.
De strukturelle faktorene som i størst grad direkte påvirker barn som viser utfordrende atferd i en gunstig retning, er ifølge informantene inndeling i mindre grupper, bruk av dagtavle for visuell organisering og det å være ute i naturen. Stabiliteten i personalgruppen vil også kunne
påvirke barn som viser utfordrende atferd, mente informantene. De minst gunstige strukturelle faktorene for barn som viser utfordrende atferd, mente informantene var store lokaler med mange barn og voksne.
De relasjonelle faktorene dreide seg om å få til en god start med tilvenning og trygg
tilknytning. Det å legge til rette for trygg tilknytning og gode relasjoner fordrer at personalet er tilstede både fysisk og psykisk, mente informantene. Trygg tilknytning og gode relasjoner oppnås best gjennom å trygge foreldrene og legge tilrette for et godt foreldresamarbeid.
Videre handler de relasjonelle faktorene om relasjonsbygging og personalets
relasjonskompetanse. Relasjonsbygging med barn som viser utfordrende atferd gjøres best ved å ta tak i barnets interesser og bygge på dem. Barnets interesse er også viktig når barnehagepersonalet skal legge til rette for positivt samspill med andre barn, når
tilretteleggingen har til hensikt å danne gode relasjoner og vennskap. Informantene mente det var viktig å holde fokus på det positive og at gode relasjoner bygges best i fredstid.
Kompetanse og egenskaper som var ønsket i barnehagen med tanke på barn som viser utfordrende atferd var over et bredt spekter med blant annet videreutdanning innenfor spesialpedagogikk og veiledning og egenskaper som omsorgsfull, tålmodig og evne til selvinnsikt.
For å bli bedre på det å skape gode relasjoner, brukte informantene mye tid til refleksjon.
Gjennom refleksjonen kunne de bli mer klar over sine egne relasjoner og holdninger overfor barna.
Informantene kunne peke på mange strukturelle og relasjonelle faktorer som påvirker barn som viser utfordrende atferd. Faktorene de viste til kan ha både positiv og negativ påvirkning på atferden ifølge informantene. Som jeg innledningsvis var inne på, hadde jeg en hypotese om at atferden er et produkt av de påvirkningene vi utsettes for. Jeg har utarbeidet denne figuren som presenterer sentrale funn som er gjort i denne studien:
I tillegg til de faktorene som vist til i figur 2, viste også funnene noen faktorer som har indirekte påvirkning på barnets atferd. Dette er faktorer på et mer overordnet plan og som samarbeid internt og eksternt, informasjon og tilrettelegging for foreldresamarbeid, personalets kompetanse, tidlig innsats og politiske beslutninger.
Av disse funnene vil jeg trekke ut følgende for å drøfte videre;
- Utfordrende atferd og perspektiv på atferden - Strukturelle faktorer.
o Gruppedeling
o Tilrettelegging for oppstart og tilvenning
o Naturen som leke- og samhandlingsarena sett i forhold til innemiljø - Relasjonelle faktorer.
o Tilknytning og relasjonsbygging
o Informantenes refleksjon over egen relasjonskompetanse.
Disse funnene legger grunnlag for drøfting i kommende kapittel.
5 Drøfting
Innledningsvis vil jeg trekke frem problemstillingen i denne studien: Hvordan kan strukturelle og relasjonelle faktorer påvirke barn som viser utfordrerede atferd i barnehagen?
Problemstillingen har til hensikt å undersøke hvilke faktorer som har betydning for den atferden som kommer til syne, sett med personalets øyne.
For å kunne drøfte de funn jeg her har gjort, vil jeg først ta for meg hva informantene la i begrepet utfordrende atferd og se på det i forhold til teori og forskning. Så vil jeg si noe om ulike perspektiv som utfordrende atferd blir tolket i og hva det kan ha å si for hvordan synet på barnet er, og mulighetene for endring av atferd.
Informantene pekte på flere strukturelle og relasjonelle faktorer som kunne påvirke barn som viser utfordrende atferd. Som tidligere nevnt er det vanskelig å holde disse faktorene helt adskilt fordi den ene som oftest betinger den andre. Jeg vil først ta for meg den strukturelle faktoren som informantene mente hadde størst positiv påvirkning på barn som viser
utfordrende atferd, nemlig gruppedeling, med de fordeler og ulemper det medfører i
barnehagehverdagen. Gruppedeling handlet også i stor grad om å utnytte barnehagens fysiske lokaliteter optimalt. Informantene snakket om betydningen av det fysiske miljøet og spesielt hvordan det å være ute på tur i naturen og den gunstige innvirkning det har på barn som viser utfordrende atferd, så det vil jeg se nærmere på.
Til slutt i kapittelet vil jeg drøfte relasjonelle faktorer som tilknytning og relasjonsbygging i barnehagen. Gode relasjoner bygges i fredstid, mente informantene, og jeg vil drøfte hvordan dette kan gjøres og hva som er grunnlaget for den gode relasjon. Jeg vil også drøfte hva som skal til fra personalets side for å ivareta relasjoner i arbeid med barn.