Analysen av karaktersettingen viste at begge lærergruppene var enige om at minoritetseleven har skrevet en tekst som oppnår middels måloppnåelse og karakteren tre. Enigheten er mindre når det gjelder majoritetseleven, både mellom lærergruppene og innad i gruppene. I
Lærergruppe Vest er det en variasjon på to karakterer på karakterforslag på majoritetselevens tekst, der høyeste forslag er 6 og laveste er 4. Dette innebærer at noen i lærergruppen mente teksten oppnådde høy måloppnåelse, mens andre vurderte den til middels. I Lærergruppe Øst var derimot alle enige om at elevteksten oppnådde høy måloppnåelse, og karakterforslagene strakk seg fra 5 til 6. Et viktig funn i analysen av karaktersettingene er altså at lærerne i utvalget som jobber på skoler med høy andel minoritetselever på østkanten, i snitt har gitt majoritetseleven bedre karakterer. Der hvor noen lærere som jobber på skoler med lav
minoritetsandel har gitt majoritetseleven karakteren 4 på visse kriterier, har lærere som jobber på skoler med høy minoritetsandel konsekvent gitt 5 eller 6. Særlig gjelder dette kriterier som angår tekstens innhold. På kriteriet «Relevans til oppgavetekst» oppnår majoritetseleven tre firere hos Lærergruppe Vest. I Lærergruppe Øst oppnår samme elevtekst kun karakterer som tilsvarer høy måloppnåelse, og fem av disse åtte karakterene er seksere.
Analysen av de skriftlige tilbakemeldingene viser først og fremst at informantene i Lærergruppe Vest benyttet seg av kommentarfeltene i større grad enn sine kolleger i øst.
Nesten samtlige lærere i vest kommenterte karakterkryssene sine. Informantene i
Lærergruppe Øst lot mange av kommentarfeltene stå tomme, men skrev til gjengjeld lengre mer utfyllende sluttkommentarer enn lærerne i vest.
Analysen av lærergruppenes tilbakemeldinger til minoritetseleven viser at informantene som jobber på skoler med lav minoritetsandel legger større vekt på å kommentere elevens
formelle ferdigheter enn lærerne som jobber på skoler med høy minoritetsandel. I
kommentarfeltene til karakterskårer har fire lærere fra Lærergruppe Vest kommentert feil i pronomenbruk og syv lærere har kommentert feil bruk av komma. Hos lærerne i øst er dette kun kommentert henholdsvis én og to ganger. I fremovermeldingene derimot, er oppfordring til å jobbe med kommareglene nevnt hos fire informanter fra Lærergruppe Øst, og bare to ganger av informanter fra Lærergruppe Vest. Men andre ord betyr dette at når lærerne fra skoler med høy minoritetsandel har gitt tilbakemelding på ferdigheter knyttet til form, er disse tilbakemeldingene som regel bakt inn i en lengre sluttkommentar som også omhandler tekstens innholdsside og elevens bruk av kilder. Når lærerne på skolene med lav andel minoritetselever gir tilbakemelding på form, er disse knyttet til et eksplisitt
vurderingskriterium, kombinert med et karakterkryss som indikerer måloppnåelse.
Analysen av lærergruppenes tilbakemeldinger til majoritetseleven viser at kommentarene på karakterkryssene er færre og kortere enn til minoritetseleven. Høy måloppnåelse hos eleven, fører altså til færre kommenterer av informantene. Særlig ser vi dette i Lærergruppe Øst, der seks av åtte lærere i gruppen har latt så godt som alle kommentarfeltene til karakterkryssene stå tomme. Resultatene viser også at informantene fra Lærergruppe Vest har lagt større vekt på kravet om å skrive en tekst på 250 ord. Halvparten av informantene i denne lærergruppen kommenterer at teksten er for lang i kommentarfeltet for relevans til oppgavetekst og én kommenterer det i kommentarfeltet for ordforråd og språkføring. Dette tas også opp av fire
lærere i sluttkommentarene. Til sammenligning nevnes dette kun av én informant i Lærergruppe Øst i kommentarfeltet til relevans for oppgavetekst og av tre lærere i sluttkommentarene.
Felles for begge lærergruppene er at når måloppnåelsen er middels, slik den var hos Elev A, er overskridelse av lengdekravet ikke en prioritet i tilbakemeldingene. Når måloppnåelsen er høy, slik som hos Elev B, øker risikoen for å få en negativ tilbakemelding på dette og
fremovermeldinger om å holde seg til oppgitt ordmengde forekommer oftere.
5 Diskusjon
Oppgavens problemstilling er: Hvordan vurderer et utvalg lærere med arbeidssted i Oslo øst og Oslo vest de samme to elevtekstene? Målet med studien har vært å undersøke om lærere som jobber på skoler i Oslo øst med relativt mange minoritetselever vurderer skriving i norsk annerledes enn lærere som jobber på skoler i Oslo vest med relativt få majoritetselever. For å svare på problemstillingen utarbeidet jeg tre forskningsspørsmål:
• Finnes det forskjell i vurderingspraksis i Oslo øst og vest?
• Hvilke implikasjoner kan elevsammensetning (andel minoritetselever) ha for læreres vurderingspraksis?
• Vurderes en andrespråkstekst annerledes enn en tekst skrevet av en majoritetselev? I så fall, på hvilken måte?
Med utgangspunkt i disse spørsmålene, er diskusjonskapittelet delt inn i tre delkapitler som til sammen utgjør svaret på studiens hovedproblemstilling.
Før jeg begynner på selve diskusjonen, mener jeg at det er viktig å minne om begrensningene ved studien. Mine funn er basert på vurderingene til 16 lærere som jobber i Oslo. Disse besvarelsene er kun knyttet til én vurderingssituasjon og gir langt i fra et komplett bilde av vurderingspraksisen til hver enkelt informant eller forskjellene i Oslo øst og vest. Jeg mener likevel at dataene gir viktig innsikt i hvordan et utvalg av norsklærere som jobber med svært ulike elevmasser vurderer skriftlige ferdigheter. Analysen av resultatene viser at de to lærergruppene jobbet relativt ulikt i vurderingen av elevtekstene og det er visse fellestrekk som går igjen innad i gruppene. Et eksempel på dette er at informantene i Lærergruppe Øst i svært liten grad har kommentert og begrunnet karakterkryss på vurderingskriterier, mens informantene i Lærergruppe Vest har gitt mange og svært grundige begrunnelser. Den ulike vurderingspraksisen ser ut til å ha resultert i blandede resultater. På den ene siden er
lærergruppene helt enige i vurderingen av minoritetseleven, mens lærergruppene er mindre enige i vurderingen av majoritetseleven. I dette kapittelet skal jeg først diskutere forskjellene i tilbakemeldingene gitt av de to lærergruppene. Deretter diskuterer jeg de to ulike måtene lærergruppene har skåret og gitt karakterer til de to elevtekstene. Til slutt vil jeg diskutere om
det er mulig å antyde en forskjell i tilnærming til vurdering av skriveferdigheter, basert på analysen av studiens resultater.