Det tilrås tre områder i Oppland fylke i denne tilrådingen. Det ene området – Langvassbrenna – ligger innenfor grensene til Oslomarka. For dette området er det fylkesmannen i Oslo og Akershus som har hatt ansvar for saksbehendlingen.
De andre to områdene ble sendt på felles høring. Generelle merknader til disse to områdene er sammenfattet under.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneierne, Sør-Fron kommune og Oppland fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Mjøsen Skog SA, Oppland Bondelag, Oppland Bonde- og Småbrukarlag, FNF Oppland, Naturvernforbundet i Oppland, Norsk Ornitologisk Forening avd. Oppland, Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland, Oppland Orienteringskrets, Oppland skikrets, Statens vegvesen Region øst, Forsvarsbygg,
Gudbrandsdal Energi Nett.
Sentrale høringsinstanser: AVINOR AS, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og
moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges
Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges geologiske undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges
Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk
Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB
hovedadministrasjonen, NTNU Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU Ringve botaniske have, NTNU Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens
landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, WWF - Norge, Telenor Servicesenter for nettutbygging.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Landbruksdirektoratet og Jernbaneverket har ingen merknader til verneforslagene.
Kartverket viser til at datasettet for naturvernområder, herunder forslag til verneområder, fra 1. januar 2015 inngår i det offentlige kartgrunnlaget. Kartverket forutsetter derfor at kartene over verneområdene utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets
produktspesifikasjon. Videre forutsetter Kartverket at vernemyndighetene melder inn navnene på naturreservatene til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR).
Språkrådet minner Fylkesmannen om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister v/Kartverket.
Forsvarsbygg bemerker at de ikke har arealbruksinteresser i området. Forsvarsbygg er tilfreds med at begge verneforskriftene inneholder en generell unntaksbestemmelse for militær operativ virksomhet, hvorunder Forsvarsbygg medregner luftoperativ virksomhet.
Forsvarsbygg anser også som tilfredsstillende at det er gjort et unntak fra motorferdselsbestemmelsene for landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Norsk Friluftsliv støtter forslaget om vern av de to områdene. De er imidlertid i mot enhver innskrenkning i allemannsretten som ikke er faglig begrunnet av hensyn til verneverdiene.
Opplevelse av verneverdige naturkvaliteter styrker friluftslivsopplevelsen,
naturvernforståelsen og folkehelsen. I stedet for å tenke restriksjoner som utgangspunkt, bør en heller vurdere hvordan det kan legges til rette for opplevelse av verneverdiene, uten at det går på bekostning av verneverdiene. Norsk Friluftsliv mener derfor det må gjøres en
individuell vurdering i hvert enkelt verneområde om det er behov for restriksjoner i allemannsretten. Norsk Friluftsliv synes det er bemerkelsesverdig at merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier krever tillatelse etter verneforskriften, mens vedlikehold av traktorveger og andre eksisterende anlegg og innretninger ikke trenger
forvaltningsmyndighetens tillatelse. Norsk Friluftsliv kan vanskelig se at merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier er en trussel mot verneverdiene i områdene, og mener derfor dette må kunne skje uten å søke om tillatelse.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positiv til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves både til fots og på tråsykkel og er tilfreds med at ferdselsbestemmelsene ikke er strengere enn friluftsloven § 2. Avvik fra friluftslovens hovedregel bør derfor bare skje der reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette. NOTA minner om at sykling kun er lovlig på sti har begrenset skadeomfang så lenge det ikke er snakk om idrettsarrangementer. NOTS ønsker at
eksisterende stier og gamle ferdselsveger blir kartlagt, og at de tillates vedlikeholdt og brukt.
NOTS foreslår at det lages en bestemmelse som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel (ski, truger, hundekjøring, etc.).
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Under verneplanprosessen er det gjort lokale tilpasninger til verneforskriftene bl.a. for å ivareta hensynet til utkjøring av felt storvilt, oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt, vedlikehold og opprusting av eksisterende traktorveger og motorisert ferdsel på disse, oppsetting av gjerder og sankertrøer, etablering av nye stier og annen enkel
tilrettelegging for friluftsliv, ridning og bruk av sykkel og hest og kjerre langs bestemte traseer, etablering av saltplasser for bufé og hjortevilt, vedlikehold av bygninger og anlegg herunder drikkevannsbrønner og vatningsanlegg for jordbruksvatning, nyetablering av
vatningsanlegg, skjøtsel av randsoner mot hager og dyrket mark, uttak av masse i nedre deler av Augla som sikkerhetstiltak mot flom og bestemmelser om bruk og vedlikehold av
eksisterende kraftlinjer.
Forholdet til det offentlige kartgrunnlaget og Sentralt stedsnavnregister (SSR) Fylkesmannen vil utarbeide og levere de foreslåtte verneområdene til det offentlige
kartgrunnlaget. Klima- og miljødepartementet (KLD) bør melde navnene på naturreservatene til kartverket (SSR) når vernevedtakene er gjort. Dette kan gjøres i forbindelse med at KLD melder vernevedtaket inn for kartverket for tinglysing på den enkelte eiendom.
Luftoperativ virksomhet
Fylkesmannen anser at luftoperativ virksomhet er den del av den militære operative virksomheten.
Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier
Vedlikehold av traktorveger og andre eksisterende anlegg og innretninger omhandler tekniske anlegg. Vedlikehold av slike anlegg til tilstanden på vernetidspunktet vil ikke medføre
ytterligere negative konsekvenser for verneverdiene ut over det som allerede er påført området før vernet. Vedlikeholdet vil også skje på selve anlegget og ikke utenfor dette. Et annet forhold er at grunneierne som regel ved frivillig vern krever at slike anlegg skal kunne vedlikeholdes av hensyn til fortsatt bruk av områdene. Verdt å merke seg er at det er
tilstanden på vernetidspunktet som er utgangspunktet for vedlikeholdsnivået. Arbeid ut over dette må ha særskilt tillatelse. Det vil i de aller fleste tilfeller bli gitt tillatelse til merking, rydding og vedlikehold av stier. Fylkesmannen i Oppland har for eksempel aldri sagt nei til et slikt vedlikehold. Når dette likevel er undergitt søknadsplikt, er det fordi stier kan gå i
områder som er sårbare for forstyrrelser på dyre- og fuglelivet eller markslitasje, slik at det ikke er ønskelig at stien opprettholdes, eller at den bør legges om. Merking av stier kan også innebære tekniske installasjoner som kan påvirke verneverdiene. Det samme gjelder rydding av vegetasjon, bl.a. er bredden på ryddebeltet viktig, rydding av steiner og vedlikehold av klopper etc. som bl.a. kan påvirke vannhusholdningen. Når det er søknadsplikt for disse tiltakene, er det også fordi vernemyndigheten da kommer i en dialog med tiltakshaver om hvordan arbeidet kan utføres uten at verneverdiene blir nevneverdig påvirket. Fylkesmannen slutter seg for øvrig til Norsk Friluftsliv i deres generelle vurderinger omkring
allemannsretten, restriksjonsnivå, tilrettelegging for opplevelse og en individuell og konkret vurdering av hvert enkelt område.
Sykling
Etter friluftsloven § 2 er det tillatt med bruk av sykkel på veg eller sti i utmark. Det vil ikke være riktig å ha en bestemmelse i en verneforskrift som går lenger enn det generelle lovverket på området gjør. Etter Fylkesmannen sitt syn bør det derfor først komme en endring av
friluftsloven før en slik bestemmelse som foreslått eventuelt blir tatt inn i verneforskriftene.
Om en slik bestemmelse skal tas inn, må bero på en konkret vurdering av forholdene i det enkelte verneområde. Det kan tenkes at slik ferdsel sammen med annen ferdsel og til sårbare tider på vinteren/våren, vil medføre unødig mye forstyrrelse og belastning på dyrelivet.
24. Solbrålia naturreservat, Sør-Fron kommune, Oppland fylke Totalareal 480 daa, hvorav 460 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Solbrålia er ei bratt sørvestvendt liside rett nordvest for Harpefoss i Sør-Fron kommune, inntil kommunegrensa for Nord-Fron. Lia er topografisk ganske jevn, bortsett fra Skarsbergets sørøstvendte fjellvegg med tilhørende rasmark i vest.
Solbrålia har viktige naturverdier på to nivåer: (1) Det representerer en regional naturtype som er svært dårlig fanget opp i verneområder og er derfor viktig for å avhjelpe en stor
vernemangel, og (2) de viktige naturtypene kalkgranskog og litt lågurt-/kalkfuruskog, kalk-sørberg, rasmark og i mindre grad også gråorskog. Dette er en av de best utviklete, kjente kalkgranskogene i Gudbrandsdalen. Skarsberget har betydelige verdier knyttet til kalkrike sørberg-, bergvegg- og rasmark. Dette er en naturtype som har et nasjonalt kjerneområde i Gudbrandsdalen. Den yngre skogen har, som følge av rike vegetasjonstyper og høg bonitet, et godt restaureringspotensial. Hittil er påvist 10 rødlistearter, 3 vedsopp, 5 lav, 2 karplanter og 1 insekt. Insektfaunaen er etter all sannsynlighet rikt utviklet, trolig med mange rødlistearter, jf.
det som er kjent fra habitat- og lokalklimamessig liknende Stordalsberget som området grenser opp til i vest. Solside-liskog i Gudbrandsdalen har store naturverdier knyttet til mosaikk av rike skogtyper, sørberg, rasmark og kalkberg i varmt og solrikt lokalklima. Det er et stort udekket vernebehov for slik natur som nesten ikke er fanget opp i verneområder.
Solbrålia er midtre del av et større område Stordalsberget-Solbrålia-Lundin-Nyborg som kanskje er unikt mht. sørberg- rasmarkskvaliteter i Norge (samlet kanskje ****). Området fanger i stor grad opp viktige skogvernmangler. Av generelle mangler er lavlandsskog og rike skogtyper i stor grad oppfylt. Av prioriterte skogtyper inngår kalkgranskog, kalkfuruskog og boreal lauvskog. Området vil i stor grad bidra til å fylle en viktig representativ mangel ved å avhjelpe svært lav vernedekning av solside-liskog i Gudbrandsdalen. Selv om Solbrålia mangler topp-kvaliteter mht. naturtypene i slik rik solside-liskog, har området klare og viktige naturverdier, det oppfyller i stor grad viktige skogvernmangler, og vurderes som regionalt verneverdig (**).
Formålet med naturreservatet er å bevare en god representant for de varmeste
solside-liskogene i Gudbrandsdalen med velutviklet kalkgranskog og kalkrike sørberg-, bergvegg- og rasmarknaturtyper med tilhørende artsmangfold. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har mange ulike skogsamfunn og variert vegetasjon i mosaikk der rike skogtyper dominerer med
kalkgranskog, lågurtskog med både gran, bjørk og furu, høgstaudeskog, gråor-heggeskog og hengebjørkskog. Området har et rikt artsmangfold av karplanter, kalkberglav,
mykorrhizasopp, insekter og fugl, bl.a. spetter. Området har en god lisidegradient.
Planstatus:
Området er i sin helhet landbruk, natur og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen.
Tekniske inngrep:
Det går en traktorveg gjennom området i tillegg til en lågspentlinje opp lia til Øvre Skar.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Sør-Fron kommune tar forslaget om vern av Solbrålia til etterretning, og har ingen merknader til høringsforslaget utover at nødvendige tiltak for å hindre skadeflom må kunne
gjennomføres ved behov.
Språkrådet viser til at navnet alternativt kan skrives Solbråsliamed binde-s.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) mener formuleringen som er brukt i verneforskriften § 5c, forutsetter at området er grundig kartlagt for stier. § 7e vil også ekskludere syklende fra eventuelt nye stier som etableres. NOTS mener dette er en
unødvendig streng måte å formulere en ferdselsrestriksjon som i praksis er det samme som friluftsloven § 2. NOTS mener at det kan bidra til å skape skepsis og negative holdninger overfor stisykling som rekreasjonsaktivitet.
WWF støtter vernet, men håper at Solbrålia kan utvides seinere da det finnes mye verdifull skog tilgrensende.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Fylkesmannen viser til at forebyggende tiltak mot flom er mindre aktuelt i Solbrålia. Dersom det skulle oppstå en akuttsituasjon med behov for tiltak i verneområdet, er det ikke nødvendig med en vanlig dispensasjonsbehandling. Det er tilstrekkelig med en kontakt til
forvaltningsmyndigheten om nødvendige tiltak med mulighet for innspill om hvilke hensyn som bør tas. Det vises her også til den generelle unntaksbestemmelsen i § 6 første ledd i verneforskriften. Fylkesmannen mener derfor det ikke er nødvendig med en egen bestemmelse om tiltak mot flom innenfor dette området.
Lokalt og av grunneier benyttes navnet Solbråliauten binde-s. Fylkesmannen vil derfor tilrå denne skrivemåten for navnet på naturreservatet.
Kunnskapen om stier og gamle ferdselsårer innenfor Solbrålia er god. I samråd med grunneier er det valgt ut de stier og traktorveger som er aktuelle å benytte bl.a. i forbindelse med
sykling. Dette er de samme som er merket og vedlikeholdt av lokale idrettslag. Stier utover det som er avmerket på kartet, er å betrakte som dyretråkk. Ved eventuell nyetablering av stier kan det samtidig åpnes opp for bruk av disse til sykling.
Det er store verneverdier i områder rett utenfor foreslått naturreservat. Dette er verdier knyttet både til skog og insekter. Det er mottatt tilbud om vern fra grunneierne i dette området. Mye tyder derfor på at eksisterende verneforslag kan bli utvidet seinere. Dette innebærer først et vernevedtak for foreliggende forslag. Prosessen med en eventuell utvidelse vil måtte komme etter dette.
Fylkesmannen tilrår vern av Solbrålia naturreservat i samsvar med vedlagte forslag til verneforskrift og kart med grenser.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Solbrålia som naturreservat.
25. Augla naturreservat, Sør-Fron kommune, Oppland fylke Totalareal 935 daa, hvorav 525 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Auglas kløft ligger ca. 3 km øst for Harpefoss i Gudbrandsdalen. Kløfta utgjør den eneste markerte sidedalen/bekkekløfta på nordsida av Gudbrandsdalen i Sør-Fron kommune. Kløfta er djup med et høgdespenn på 100-200 høgdemeter over store deler av kløfta. Dalbotn er
stedvis flat med elveslettepreg og stedvis trang, v-formet med flere fossefall og stryk. I indre deler er topografien nokså dramatisk med stupbratte 20-30m høge bergskrenter og flere bratte rasmarker
Kløfta har typiske bekkekløftverdier i form av rik elvekant/gråor-heggeskogsvegetasjon nederst mot elva, med bl.a. livskraftige bestander av de rødlistede huldreplantene huldregras, sudetlok og dalfiol. Utenom selve kløfteverdiene har nedre del av kløfta store verdier knyttet til velutviklet, hagemarkspreget kalkfuruskog av Gudbrandsdalstypen på silt/brekvabb. Her er en artsrik karplanteflora, sjelden soppflora med innslag av rødlistede arter, og trolig også en artsrik og sjelden insektsfauna med stort potensial for rødlistede arter knyttet til åpne
silt/sandfelter. Her er dessuten innslag av rik lågurtosp-bjørkeskog, som er sjelden, og som her ser ut til å kunne være et relativt stabilt skogsamfunn. I tillegg til den truete naturtypen kalkskog inngår også den truete vegetasjonstypen høgstaudegranskog på begrensede arealer.
Kløftas fuktige deler har et svært rikt og variert lavsamfunn med en rekke sjeldne og
rødlistede arter. Disse artene finnes både på bergvegger og epifyttisk på løvtrær og enkelte på gran, særlig innenfor de to sonene i kløfta med fosserøyk. Lobarionsamfunn er til dels godt utviklet på osp, selje og rogn. I henhold til mangelanalysen for skogvern fyller Augla en rekke mangler. Av generelle mangler er det særlig «rike skogtyper» og «internasjonale
ansvarstyper» (bekkekløft og boreal regnskog) og til en viss grad «viktige forekomster av rødlistearter». Av spesielle skogtyper inngår «bekkekløft», «høgstaudeskog», «boreal
regnskog», «furuskog på breelvsedimenter», «rik lågurtskog», «gråor-heggeskog» og «boreal løvskog». Mangelinndekningen anses samlet som stor. Naturverdiene er samlet sett store (i øvre sjikt i Gudbrandsdalsammenheng), og lokaliteten vurderes som nasjonalt verdifull – verdi 5.
Formålet med naturreservatet er å bevare en topografisk velformet, vegetasjonsmessig variert og artsrik bekkekløft, typisk for de mest velutviklede bekkekløftene i midtre Gudbrandsdal.
Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Naturreservatet har et velutviklet «huldreelement» med livskraftige bestander av flere av de sjeldne huldreplantene i tillegg til rike lavsamfunn med en rekke sjeldne arter.
Stedvis er det også en artsrik karplanteflora, og naturreservatet har et stort potensial for en artsrik og sjelden insektfauna. I naturreservatet er det flere rike og spesielle skogtyper som tørr kalkfuruskog, furuskog på breelvsedimenter, rike, hagemarkspregede osp-bjørkeskoger, frodig gråor-heggeskog, boreal regnskog og høgstaudegranskog i tillegg til noe rik lågurtskog.
Planstatus:
Området er i sin helhet landbruk, natur og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen.
Tekniske inngrep:
Innenfor området er det enkelte traktorveger, to mindre bruer, inntak for jordbruksvatning og brønner/vannkilder i tillegg til gjerder i forbindelse med beite. Det er ønske om å kunne etablere nye vatningsanlegg og gjerder. Det er tatt inn hjemler for dette. I øvre del av området krysser en 22 kV kraftlinje bekkekløfta, og lengst ned krysser en lågspentlinje kløfta.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Sør-Fron kommune tar forslaget om vern av Augla til etterretning, og har ingen merknader til høringsforslaget utover at nødvendige tiltak for å hindre skadeflom må kunne gjennomføres ved behov.
Språkrådet mener navnet er dekkende, og skrivemåten er uproblematisk.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) påpeker at vernekartet for Augla mangler stier som er inntegnet på Kartverkets kart (N5000/FKB). NOTS er tilfreds med at formuleringene som er tatt inn om sykling og stier i verneforskriften for Solbrålia, ikke er benyttet i utkast til forskrift for Augla.
WWF støtter verneforslaget for Augla.
Morten Nordby påpeker at det ved flommen i juni 2013 oppsto problemer i Augla ved kulverten under E6 pga. opphoping av grus, stein og trær. Dersom området vernes, vil det mest sannsynlig bidra til at risikoen for tilstopping av elveleiet og kulverten øker. Det burde derfor vært utarbeidet en vedlikeholdsplan samtidig med verneplanen. Norby mener
befolkningen burde slippe å få sine hus og hjem vasket ut i Lågen ved neste flom.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Fylkesmannen viser til at av hensyn til bl.a. mulighetene for tiltak mot flom ned mot
gangvegen langs E6 og E6 er forslag til vernegrense etter høring flyttet slik at den går ca. 50 m fra gangvegen. Fylkesmannen viser dessuten til at det er en egen bestemmelse i
verneforskriften som hjemler forebyggende tiltak mot flom i elva også innenfor
verneområdet. Et slikt forebyggende arbeid med utgangspunkt i en plan må i så fall skje i samarbeid med bl.a. NVE, kommunen og grunneierne. Det vises her også til den regionale planen for Gudbrandsdalslågen med bl.a. tiltak mot flom som er under utarbeidelse i regi av Oppland fylkeskommune. Vi minner dessuten om det som er sagt om akuttsituasjoner, dersom slike skulle oppstå, under våre kommentarer for Solbrålia. Fylkesmannen anser etter dette at de nødvendige hjemler og virkemidler finnes, for å kunne ivareta flomsikkerhetstiltak i området også ved et vern av Augla med de grenser og vernebestemmelser som er foreslått.
I tillegg til grenseendringen nevnt over er det gjort en endring helt øverst (nord) der et smalt belt med bjørkeskog på ene sida av vassdraget er tatt ut. Her går også en kraftledning som da også kommer utenfor verneområdet. Langs bekken ned for (sør) Auglestad er også et mindre areal tatt ut. Her ble det påført store skader etter flommen i 2013 som dels er rettet opp med
I tillegg til grenseendringen nevnt over er det gjort en endring helt øverst (nord) der et smalt belt med bjørkeskog på ene sida av vassdraget er tatt ut. Her går også en kraftledning som da også kommer utenfor verneområdet. Langs bekken ned for (sør) Auglestad er også et mindre areal tatt ut. Her ble det påført store skader etter flommen i 2013 som dels er rettet opp med