Eldåa naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke Totalareal 1.041 daa, hvorav 1.036 daa produktiv skog

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:

Langs nordre Eldåa er det et stort bekkekløftlandskap med varierte naturforhold. På begge sider reiser bratte skråninger seg opp fra dalbunnen, jevnt hellende på sørsida, brattere med bergvegger og rasmark på nordsida. Den vest-østgående dalbunnen faller stort sett jevnt med elva i steinete stryk. Et par steder er det fossefall, det største 10-12 meter høyt, med fosserøyksoner. Berggrunnen består av mørk grå

feltspatførende sandstein med innsprengte skiferlag. Bortsett fra kløfta er berggrunnen dekket av

morenemasser av varierende tykkelse. Området ligger nesten i sin helhet i mellomboreal vegetasjonssone.

Den nordvendte delen av området domineres av fuktig ensartet granskog, mens den sørvendte delen har både gran- og furubestand. Det meste av skogen er gammel naturskog, mye i aldersfase, noe i

oppløsningsfase. Sjiktning, alders- og dimensjonsspredning er jevnt over god. Det er mye død ved, særlig i ferske og midlere nedbrytningsstadier. Det meste av skogen har vært plukkhogd med varierende

intensitet, men kontinuiteten i død ved øker vestover. Et stedvis stort innslag av gammel og grov selje er karakteristisk for området.

Blåbær- og småbregnegranskog er dominerende skogsamfunn med til dels frodig høgstaudegranskog nederst i liene og på flate partier i dalbunnen. Det forekommer også noe gråor-heggeskog, rik sumpskog og fosserøykskog. Vedsoppfloraen er velutviklet med god forekomst av karakterartene rosenkjuke (NT), granrustkjuke og rynkeskinn (NT) og med innslag av sjokoladekjuke (EN), vasskjuke, granstokkkjuke og svartsonekjuke (NT). Også lavfloraen er rik med forekomst av gubbeskjegg (NT), sprikeskjegg (NT), kort trollskjegg (NT) og langt trollskjegg (VU) og med fossefiltlav (EN) og fossenever (VU) i

fosserøykskogen. De gamle seljene har velutviklede lungeneversamfunn med lungenever og skrubbenever, stiftfiltlav og ulike vrenger. Mosefloraen har mange suboseaniske arter, blant annet grannkrekmose, mens karplantefloraen ikke er spesielt rik. I alt er det registrert 16 rødlistearter.

Formålet med naturreservatet er å bevare ei bekkekløft og ulike typer gammel barskog som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og rødlistede plante- og sopparter.

Planstatus:

I arealdelen til Stor-Elvdal kommunes kommuneplan ligger området innenfor et LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde) uten bestemmelser om spredt utbygging. Mye av området ligger i en sone «hvor naturvern er dominerende».

Inngrepstatus:

Ei kraftlinje krysser over området. En gammel setervei går gjennom området.

Høringsuttalelser:

Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Stor-Elvdal kommune og Hedmark fylkeskommune, samt til Glommen Skog SA - Skogeierområde Midt-Østerdal, Stor-Elvdal bondelag, Stor-Elvdal bonde- og småbrukerlag, Stor-Elvdal jeger- og fiskerforening, Eidsiva Energi, Forsvarsbygg, Forum for natur og friluftsliv - Hedmark, Glommen Skog SA, Hedmark Bondelag, Hedmark Bonde- og Småbrukarlag, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv Innlandet, Norges jeger og fiskerforbund Hedmark, Norges vassdrags og energidirektorat -Region øst, Norskog, Norsk ornitologisk forening avd. Hedmark, Skogselskapet i Hedmark, Statens vegvesen - Region øst, Utmarkslaget i Hedmark, Kommunal- og

moderniseringsdepartementet, Statens landbruksforvaltning, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk Juridisk tjeneste, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene Språkrådet, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges

Geologiske Undersøkelser, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags-og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Statskvassdrags-og SF, Norges Bondelag, Norsk Sau vassdrags-og Geit, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, Norges

Luftsportsforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges handicapforbund, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening,

Sabima, Skogforsk, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø- og

biovitenskap.

Sammendrag av høringsuttalelsene:

Det ble mottatt svar fra 9 høringsinstanser; deriblant 2 regionale organisasjoner/etater, 6 sentrale etater og 1 sentral organisasjon.

Statens vegvesen har ingen merknader til verneforslaget og Hedmark fylkeskommune har ingen vesentlige merknader til verneforslaget.

Språkrådet mener at navnet bør være Nordre Eldåa naturreservat da reservatområdet bare dekker denne delen av vassdraget. Basert på uttaleopplysninger i sitt arkiv, tilrår Språkrådet skrivemåten Nørdre Eldåa naturreservat dersom denne uttalen fortsatt er i levende bruk.

Det gjøres oppmerksom på at alle nye naturreservatnavn skal meldes til stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskrift til stedsnavnloven.

Norges vassdrags- og energidirektorat kan ikke se at forslaget er i konflikt med

vassdragsinteresser eller kjente energiressurser og gjør oppmerksom på at området ligger i nedslagsfeltet til Imsa som er vernet mot kraftutbygging.

Kartverket «forutsetter at vernemyndigheten melder inn navnet Eldåa naturreservat til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnregister (SSR) når vernevedtaket er gjort, jf. § 15 i lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11. Kartverket forutsetter dessuten at kartet over verneområdet produseres i samsvar med Miljødirektoratets

produktspesifikasjon.

Direktoratet for mineralforvaltning opplyser at det ikke ser ut til at det er registrert viktige mineralressurser innenfor det foreslåtte verneområdet, men at det er registrert en natursteinforekomst med liten økonomisk betydning (lokalt viktig) ved Helgestua.

Direktoratet ber om tilbakemelding dersom denne forekomsten ligger innenfor det foreslåtte verneområdet.

Forsvarsbygg viser til fjorårets dialog med Miljødirektoratet og ber om at det tas inn en ny bestemmelse i forskriftens § 6 som sikrer at forskriften ikke er til hinder for landing og start med Forsvarets luftfartøy.

Norsk organisasjon for terrengsykling mener at innskrenkning av friluftslovens bestemmelse om at bruk av tråsykkel er tillatt «på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet» bare bør skje dersom «reelle, faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette». Det opplyses at det aktuelle området ikke er mye brukt av organisasjonens medlemmer eller framstår som spesielt attraktivt for sykling. Aktuelle nettsteder viser heller ingen bruk eller populære stier i området. Organisasjonen mener likevel at den foreslåtte restriksjonen på sykling er prinsipielt uheldig og ber om at denne tas ut av forskriften.

Det opplyses at utstyrsutviklingen gjør det stadig mer aktuelt med sykling også

vinterstid, også på føreforhold som tidligere har vanskeliggjort dette. Det bes derfor om at det utformes en bestemmelse som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel slik at det kan sykles på tilfrosset snødekt mark.

Det påpekes konkret at «Messeltsetervegen går i utkanten av verneområdet, og et

ferdselsforbud vil føre til at gjennomgående stier ikke kan brukes av syklende for adkomst til bakenforliggende områder. Forskriften vil gjøre den ferdselen som en gang skapte stien forbudt. Ellers ingen stier i vernekartet.»

Landbruksdirektoratet bemerker at det i forslaget til forskrift ikke er gjort generelt unntak for utsetting av saltsteiner og at det i forslaget til spesifiserte dispensasjonsbestemmelser ikke er åpnet for å kunne gi tillatelse til oppsetting av gjerder til bruk ved beiting samt vedlikehold av disse og motorferdsel i den forbindelse. Fylkesmannen bes om å vurdere å åpne for slike tiltak i forskriften dersom det er nødvendig for å opprettholde beite i området. Det bes også om at det åpnes for nødvendig oppgradering av eksisterende setervei «dersom det er nødvendig for å drifte seteren».

Fylkesmannens vurdering og tilråding:

Navn

Språkrådet foreslår at reservatet får navnet Nordre Eldåa med skrivemåten Nørdre Eldåa.

Fylkesmannen gjør oppmerksom på at det allerede foreligger tilbud fra grunneiere om utvidelse av reservatet og at det er meldt oppstart av vern av et område på Statskog SFs grunn som ved eventuell gjennomføring vil utvide reservatet betydelig. For å unngå en senere navneendring, foreslår Fylkesmannen at navnet Eldåa naturreservat opprettholdes.

Fylkesmannen forutsetter at Språkrådets merknad om plikt til innmelding av reservatnavnet til stedsnavntjenesten, jf. § 9 i forskrift til stedsnavnloven, ivaretas av direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette.

Fylkesmannen forutsetter likeledes at Kartverkets merknad om innmelding av reservatnavnet til Sentralt stedsnavnregister, jf. § 12 i lov om stadnamn, ivaretas av

direktoratet etter at et vernevedtak er gjort. Dersom dette er en oppgave som skal utføres av Fylkesmannen, ber en om å få eksplisitt beskjed om dette. Kartverkets merknad om utformingen av vernekartet vil bli ivaretatt ved ettersendelse av slikt kart til

Miljødirektoratet, jf. brev av 15. juli 2015.

Avgrensning

Fylkesmannen konstaterer at ingen av høringsinstansene har hatt merknader til den

foreslåtte avgrensningen av området. Direktoratet for mineralforvaltning har imidlertid bedt om en tilbakemelding dersom den registrerte natursteinforekomsten ved Helgestua ligger innenfor det foreslåtte verneområdet. Helgestua ligger ved Eldåas utløp i Imsa ca. 5 km nordøst for det foreslåtte verneområdet og berøres ikke av dette.

Formål

Fylkesmannen konstaterer at ingen av dem som har uttalt seg har kommentert det foreslåtte formålet med naturreservatet.

Verneforskrift

Forsvarsbygg ber om at det tas inn en ny bestemmelse i forskriftens § 6 som sikrer at forskriften ikke er til hinder for landing og start med Forsvarets luftfartøy. Så godt som hele det foreslåtte verneområdet er skogkledd og har en bekkekløftlopograli som gjør det uegnet for landing med luftfartøy. Fylkesmannen foreslår derfor ingen endring i

forskriften, men forutsetter at Miljødirektoratet vurderer dette nærmere i lys av fjorårets dialog med Forsvarsbygg som det er vist til i uttalelsen.

Friluftslovens § 2 slår fast at «ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark» er tillatt. Det vil si at slik ferdsel i utmark under skoggrensa ikke er tillatt utenfor veger og stier. Innenfor det foreslåtte Eldåa

naturreservat er det bare en sti, Gamle Messeltsetervegen. Da det ikke lenger er bru over Søndre Eldåa, er sykling på denne vegen lite aktuelt. Sykling på setervegen vil imidlertid etter det Fylkesmannen kan se ikke ha negative virkninger på verneverdiene. Det foreslås derfor å føye til i forskriften et nytt punkt 4 i § 6: «Bruk av sykkel på Gamle Messeltsetervegen» slik at sykling blir tillatt på vegen. Dette vil imøtekomme

merknaden fra Norsk organisasjon for terrengsykling og bringe forskriften i samsvar med friluftslovens bestemmelse om sykling. Endringsforslaget er tatt opp telefonisk med alle grunneierne, som ikke har hatt merknader til dette.

Selv om den foreslåtte forbudsbestemmelsen i § 5.2 kan synes å være unødvendig, mener Fylkesmannen det er hensiktsmessig å ha bestemmelsen med, dels for å synliggjøre det generelle forbudet mot sykling utenfor sti i skogsmark, dels for å hindre skadelig ferdsel dersom friluftsloven skulle bli endret. Dette er analogt med bestemmelsene om motorisert ferdsel i reservatet. Fylkesmannen finner det derimot unødvendig å utforme en egen bestemmelse som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke-motorisert ferdsel slik at det kan sykles på tilfrosset snødekt mark da det foreslåtte punktet i § 6.4 ikke skiller mellom sykkelbruk på barmark og på vinterføre.

Etter det Fylkesmannen kjenner til brukes området i beskjeden grad som beite for sau, og på grunn av bekkekløfttopografien er det neppe egnet som beiteområde for storfe. Da området dessuten har begrenset utstrekning, kan Fylkesmannen ikke se at det er behov for utplassering av saltsteiner i området. Behovet for oppsetting av gjerder for beitedyr synes ikke å være til stede, dette temaet er heller ikke tatt opp av grunneierne. Dersom dette likevel skulle bli aktuelt en gang i framtida, anbefaler Fylkesmannen at saken behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i forskriftens § 8.

Gamle Messeltseterveg, som er nevnt i forskriften, er i dag å betrakte som en tursti som for lengst er avløst av en moderne bilveg som seteradkomst. Det er derfor etter Fylkesmannens syn ikke behov for å tillate oppgradering av den gamle setervegen.

Fylkesmannens tilråding:

 at navnet på et eventuelt naturreservat blir Eldåa naturreservat.

 at grensene for et eventuelt naturreservat blir uendret fra høringsforslaget.

 at formålsparagrafen blir som i forslag til forskrift, § 1, som er uendret fra høringsforslaget.

 at bestemmelsene blir som i forslag til forskrift, som er endret på ett punkt fra høringsforslaget ved at det er føyd til et nytt punkt 4 i § 6: «Bruk av sykkel på Gamle Messeltsetervegen.»

Miljødirektoratets tilråding:

Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle

kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Eldåa som naturreservat.