Det tilrås 2 områder i Østfold fylke i denne tilrådingen. Disse områdene var på felles høring sammen med 9 andre områder i Østfold fylke. For et av områdene er tilbud om frivillig vern trukket. De øvrige områdene vil bli tilrådd til Klima- og miljødepartmentet våren 2016.
Når det gjelder generelle kommentarer til høringsforslaget samt Fylkesmannens vurdering av disse, gjengis disse samlet for alle områdene for å unngå mange gjentakelser.
Høringen har omfattet 85 parter/instanser, herav ca 30 grunneiere. 23 svar kom inn i alt.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til grunneierne, Aremark kommune, Eidsberg kommune, Fredrikstad kommune, Halden kommune, Marker kommune, Rakkestad kommune, Trøgstad kommune og Østfold fylkeskommune, samt til Forum for Natur og friluftsliv i Østfold, Naturvernforbundet i Østfold, Naturvernforbundet i Sarpsborg, Norsk
Ornitologisk Forening Østfold, Østfold Botaniske Forening, Østfold Entomologiske Forening, DNT Nedre Glomma, Norges Jeger - og Fiskerforbund Østfold, Østfold O-krets, Østfold Bondelag, Østfold bonde- og småbrukerlag, Klatreklubben, Mer Villmark Nå, Hafslund nett, Fredrikstad Energinett as, Trøgstad el.verk as, Rakkestad Energiverk, Forsvarsbygg, Forsvarsbygg Østlandet, Statens Kartverk, Statens navnekonsulent, Riksantikvaren, Direktoratet for mineralforvaltning, Vegdirektoratet, Statens Vegvesen Region Øst, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Telenor Norge, Oljedirektoratet, Statens landbruksforvaltning, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Skogeierforbund, Norskog, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Reiselivsbedriftenes landsforening, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Norsk Biologforening, SABIMA, Norges Naturvernforbund, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund og Norsk organisasjon for terrengsykling.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Kommuner
Fredrikstad kommune viser til at det i forslagene i kommunen er registrert storvokste/hule eiker, som faller inn under forskrift om utvalgte naturtyper, jf. Naturmangfoldloven § 52, som bør nevnes i bestemmelsene. Særlig gjelder dette i forhold til skjøtsel.
Østfold fylkeskommune er positiv til opprettelsen av reservatene og har ingen kommentarer til forslagene.
Statlige institusjoner
Statens vegvesen har ingen merknader.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ikke se at forslagene er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente energiressurser.
Kartverket kommenterer tekniske forhold knyttet til høringskartene.
Landbruksdirektoratet stiller spørsmål om de av områdene som er gitt lokal verneverdi, tilfredsstiller kriteriene for vern etter Naturmangfoldloven § 37. I områder med tillatt beiting er det ikke alltid gjort unntak fra bestemmelsene for utsetting av saltstteiner, oppsetting / vedlikehold av gjerder eller for nødvendig motorferdsel ved slike tiltak. En ber om at det åpnes for nevnte tiltak i forskriftene, der dette er nødvendig for å opprettholde beite.
Forsvarsbygg anser den generelle unntaksbestemmelsen for militær operativ virksomhet i verneforskriftene § 6 som tilfredsstillende. En anser også at luftoperativ virksomhet dekkes av unntaket. Militær operativ virksomhet omfatter også nødvendig trenings- og
øvingsvirksomhet for at Luftforsvaret til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Områdene er i hovedsak skogdekte og gir ingen mulighet for helikopterlanding. Motorferdselforbudet i § 5 a), herunder start og landing med luftfartøy, gir Forsvaret en administrativ konsekvens, da flykart må oppdateres med nye forbudsområder.
For å unngådette, og under henvisning til en svært liten sannsynlighet for at landing vil finne sted, tilrås § 6 supplert med unntaksbestemmelsen «Landing og start med forsvarets
luftfartøy».
Språkrådet ber om at nye reservatnavn meldes inn til Sentralt stedsnavnregister (SSR) og Stedsnavntjenesten, under henvisning til forskrift til lov om stadnamn.
Foreninger og lag
Østfold Bondelag er generelt fornøyd med at Fylkesmannen benytter frivillig vern, fremfor tvunget vern av skogområder. Berørte skogeiermedlemmer i Bondelaget har oppfattet prosessen som svært ryddig og oversiktelig. Bondelaget imøteser erstatningstilbud til de berørte grunneiere.
Østfold Entomologiske Forening støtter verneforslagene fullt ut, ikke minst på bakgrunn av et økende arealpress i fylket. Foreningen viser til stor variasjon i forslagene, og flere av
områdene huser truete arter, særlig i edelløvskog med gamle løvtrær.
Barskog er generelt mer artsfattig. Arter her får vanskeligere levekår pga moderne skogsdrift.
Foreningen understreker verdien av å bevare raviner.
Naturvernforbundet i Østfold ser positivt på verneforslagene, viser til at fylket er lite og har stort press på arealene. Foreningen viser til at flere områder med store naturverdier er gått tapt pga ønsker om utbygging, samt manglende vilje i kommunene til bevaring. Det vises til at vernearbeidet ikke må stanse opp, behov for tilstrekkelige midler og til en rimelig fremdrift.
Norsk Friluftsliv, som omfatter en rekke landsomfattende forbund og foreninger innen friluftsliv, mener skogvern er viktig, ikke bare pga naturmangfold, men også for friluftslivet.
Verneforslagene støttes, men en er generelt imot innskrenkninger i allemannsretten som ikke er faglig begrunnet ut fra verneverdiene. Reguleringer må ikke legge unødvendige og
ubegrunnete restriktsjoner på tradisjonelt friluftsliv. Tilrettelegging, som ikke går på bekostning av verneverdiene, støttes. Behov for innskrenkninger i allemannsretten må vurderes for hvert foreslått område i lys av verneverdiene. Ulike frilufts- og sportsaktiviteter listes opp i uttalelsen, men kommenteres ikke spesielt for enkeltområdene.
Mer Villmark Nå er positiv til Fylkesmannens skogvernarbeid og ønsker de nye
verneområdene velkommen. Betydningen av vern av edelløvskog og raviner, der mye har gått tapt pga bakkeplanering, understrekes. Flere av verneforslagene kunne ha vært gitt en bedre arrondering. Foreningen er, under henvisning til andre land, imot jakt i verneområder.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positiv til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og ønsker at uberørt natur kan oppleves både til fots og på tråsykkel.
NOTS mener Friluftslovens hovedprinsipp i § 2 om adgang til hensynsfull og skånsom sykling på eksisterende stier bare bør avvikes ved reelle og tungtveiende vernehensyn, eksempelvis der sykling konkret kan skade rødlistearter. NOTS ber om at restriktsjoner mot ferdsel med sykkel tas ut av forskriftene. En ber om at forskriftene evt. endres på enkelte punkter, særlig vedr. restriktsjoner mot sykling på eksisterende stier. NOTS har pr. i dag ikke informasjon om sykkelbruken i de foreslåtte verneområdene, eller om de fremstår som attraktive i så henseende. Sykling på stier i utmark bidrar til å opprettholde gamle stier.
Vintersykling med «fatbike» (spesielt kraftige/brede dekk) bør liketstilles med bruk av ski, truger og hundekjøring - og bør tillates på lik linje med disse aktiviteter.
Fylkesmannens vurdering og tilråding generelle forhold:
Utvalgte naturtyper
Når det gjelder uttalelsen fra Fredrikstad kommune om at det i forslagene i kommunen er registrert storvokste/hule eiker som faller inn under forskrift om utvalgte naturtyper, og som bør nevnes i bestemmelsene, viser Fylkesmannen særlig til § 3 a) og § 9 (skjøtsel) i
forskriftene. Bestemmelsene for reservatene gir en langt sterkere beskyttelse for store/hule eiker enn forskriften om utvalgte naturtyper. Skjøtsel av slike trær for å fremme biologisk mangfold, er hjemlet i verneforskriftens § 9, så som fjerning av undervegetasjon for å fristille store eiker. Fylkesmannen ser derfor ingen grunn til å vise til forskrift om utvalgte naturtyper i vernebestemmelsene.
Tilfredsstiller kravene til vern etter naturmangfoldloven
Landbruksdirektoratet stiller spørsmål ved om de av områdene som er gitt lokal verneverdi, tilfredsstiller kriteriene for vern etter Naturmangfoldloven § 37. Fylkesmannen viser til at av 11 høringsforslag, ble Paulsbo(Halden) og utvidelsen av Vestfjellanaturreservat (Aremark / Halden) gitt verneverdi *, i en verneskala fra 0 til ****. Som anført i Ot.prp. nr.52 (2008-09), s.414, er det tilstrekkelig at ettav alternativene a) – e) i loven er oppfylt. Faggrunnlaget for begge områder og vektlegging ut fra kriteriene a) - e) i Naturmangfoldloven § 37 er vurdert i samråd med Miljødirektoratet, som har akseptert at forslagene kan sendes på høring.
Beiting
Landbruksdirektoratet påpeker at i områder med tillatt beiting er det ikke alltid gjort unntak fra bestemmelsene for utsetting av saltstteiner, oppsetting / vedlikehold av gjerder eller for
nødvendig motorferdsel ved slike tilta, og de ber om at det åpnes for nevnte tiltak i forskriftene, der dette er nødvendig for å opprettholde beite.
Beiting har vært vurdert spesielt. Det foreslås beiteforbud i Rakerud og Gimmingsrud, Flåtten, Berg og i Regimentsmyra, utfra slitasjesvak vegetasjon i Raknerud- Gimmingsrud og i
Flåtten, samt friluftsinteresser i Regimentsmyra, som er et viktig nærområde for friluftsliv.
Vernebestemmelsene for Håkås, Paulsbo og Vestfjella hensyntar beiting, saltsteiner, gjerding og motorferdsel i forbindelse med bufe (i vernebestemmelsenes §§ 4, 6 og 7).
Start og landing med luftfartøy
Forsvarsbygg tilrår at § 6 supplert med unntaksbestemmelsen «Landing og start med forsvarets luftfartøy». Fylkesmannen viser til at innhold og forståelse av begrepet «militær operativ virksomhet» i verneforskrifter har en lang praksis. Fylkesmannen har forståelse for at nye verneområder innebærer et merarbeid og ajourføring av flykarter. Ønsket
unntaksbestemmelse i § 6 for «Landing og start med forsvarets luftfartøy» vil ikke ha noen praktisk negativ betydning i skogvernområder, unntatt ved mulig helikopterlanding på åpne myrflater. Fylkesmannen vil ikke motsette seg et slikt unntak, men overlater denne
vurderingen til Miljødirektoratet, idet et slikt unntak vil omfatte alle nye skogvernområder.
Vernekart
Når det gjelder uttalsene fra Kartverket, viser Fylkesmannen til at endelige vernekarter blir utarbeidet i tråd med retningslinjer gitt av Miljødirektoratet.
Reservatnavn
Fylkesmannen mener en registrering av navn på nye naturvernområder i SSR er en oppgave som rutinemessig bør løses sentralt, jf. registering av nye verneforskrifter i Lovdata,
tinglysing av vernevedtak på gnr./bnr. og digital registrering av nye verneområder i Kartverket.
Friluftsliv
Norsk Friluftsliv mener skogvern er viktig også for friluftslivet. Verneforslagene støttes, men en er generelt imot innskrenkninger i allemannsretten som ikke er faglig begrunnet ut fra verneverdiene Fylkesmannen viser til at konkrete vurderinger er gjort for hvert område, ut fra verneformål og aktuelle frilufts- og sportsaktiviteter. Formuleringer i verneforskriftene knyttet til friluftliv og uteaktiviteter er benyttet i samsvar med gjeldende maler og retningslinjer fra Miljødirektoratet, så som ved bålbrenning, sykling, bruk av hest, teltleirer,
idrettsarrangementer m.v. Ingen av områdene har ferdselsforbud.
Jakt
Mer Villmark Nå mener at flere av verneforslagene kunne ha vært gitt en bedre arrondering.
Foreningen er imot jakt i verneområder. Fylkesmannen viser til at verneforslagene er basert på frivillighet hos grunneierne og at avgrensingene er kommet i stand i samråd med dem.
Adgang til jakt i skogreserater er i tråd med sentrale føringer fra Miljødirektoratet.
Terrengsykling
Norsk organisasjon for terrengsykling ber om at restriktsjoner mot ferdsel med sykkel tas ut av forskriftene. Fylkesmannen viser til at terrengsykling kan skade markoveflate og
vegetasjon bl.a. ved å blottlegge røtter og kan bidra til erosjon i skrånende terreng med finere løsmasser. I noen av områdene er sykling tillatt på sti inntegnet på vernekartet, men ellers ikke. Bestemmelser om sykling (§ 3 – idrettsarrangementer, og i § 5 - § 6) er i tråd med formuleringer og føringer gitt av Miljødirektoratet. Vintersykling er en ny aktivitet, der
praktisering og ev. restriktsjoner i vernebestemmelser ennå ikke er gitt noen føringer fra direktoratet. Det samme gjelder bruk av el.sykler i verneområder.
Omtale av de enkelte områdene:
29.Raknerud og Gimmingsrud naturreservat, Trøgstad kommune, Østfold fylke Totalareal 322 daa, hvorav 316 daa produktiv skog.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Raknerud og Gimmingsrud ligger i sørenden av Øyeren på østsiden ned mot vannet.
Lokaliteten ligger på glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein eller amfibolitt. Berggrunnen gir opphav til rik vegetasjon. Hele området ligger på marine avsetninger, med tykk havavsetning.
Området heller svakt mot vest (mot Øyeren), men den store topografiske variasjonen utgjøres av de mange skarpt avsatte ravinene som går i øst-vest retning, og fører til både nordvendte og sørvendt lier med eksponerte rygger imellom og delvis skyggefulle dalbunner. Høydeforskjellene mellom ravinedalene og ryggene er på mellom 15 og 40 meter. Ned mot Øyeren heller området kraftig mot vest, og dette gir noen fine vestvendte lier. Området grenser mot dyrket mark, mot hogstflater og noe ungskog.
Lokaliteten ligger i boreonemoral vegetasjonssone. Det er store lokale variasjoner i fuktighet i området som følge av vestvendte raviner med til dels tett skog og små bekkedrag, samt sørvestvendte, varme lier og eksponerte ravinerygger.
Vegetasjonen i området er rik, med rik edelløvskog som hovedtype og rik blandingsskog som totalt sett dominerende type. Noen mindre områder med dominans av gråor-heggeskog og lågurtskog dominert av gran forekommer også.
Skogens kontinuitet er antatt å være middels til lav, og området har antagelig vært mer åpent tidligere, noe som er svært vanlig for denne naturtypen. I fuktdragene i ravinebunnen er det mye moser, og det er stedvis et godt potensial for krevende mosearter knyttet til mer eller mindre bevokst leirgrunn.
En god del død ved av diverse treslag og av varierende dimensjoner, samt elementer av grove læger og gadd, forekommer stedvis i store mengder innenfor lokaliteten. En del interessante dødvedarter av sopp bør kunne forekomme i området, selv om det kun ble påvist to rødlistearter (hasselkjuke og almekullsopp). Det forventes også at det også finnes interessante lavarter, utover den ene påviste (bleikdoggnål). Særlig gjelder det lavarter knyttet til gamle edelløvtrær.
Området oppfyller nesten i sin helhet den generelle mangelen ved skogvernet om å være et lavereliggende og rikt skogområde. Lokaliteten har et bra potensial for enkelte rødlistearter, er rikt med mye død ved og dekker et stort og forholdsvis intakt ravinesystem, og bedømmes derfor som svært viktig. En antatt lav kontinuitet i skogdekke, og derfor et brudd i død-vedforekomsten, gjør at potensialet for enkelte krevende skogsarter er noe begrenset, men området er uansett en av de aller beste skogdekte ravinelokalitetene i Østfold. Lokaliteten innehar i tillegg viktige
enkeltelementer som enkelte svært grove edelløvtrær, grove læger og gadd av edelløvtrær og gråor, samt at lokaliteten er nesten upåvirket av menneskelig aktivitet i nyere tid.
Lokaliteten vurderes på dette grunnlag som nasjonalt verdifullt (***).
Formålet med naturreservatet er å bevare et forholdsvis stort, lite påvirket, variert og helhetlig ravinekompleks med stor topografisk variasjon. Det inneholder flere raviner og mellomliggende rygger med utløp i Øyeren. Raviner i leirområder under marin grense er en sårbar og truet naturtype. Det er gammel, rik edelløvskog og
blandingsskoger med gran i området. Området har rik vegetasjon med varierende fuktighet og stedvis mye død ved av varierende nedbrytingsgrad. Området er viktig for biologisk mangfold med forekomst av sjeldne og truede arter knyttet til død ved,
marksjikt og åpen leire. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Planstatus:
LNF-område i kommuneplanen.
Inngrepsstatus
Skogen i området har antagelig vært mer åpen i tidligere tider pga. beite, noe som er svært vanlig for denne naturtypen. Det er enkelte mindre partier med yngre skog i området. Vegen til Gimmingsrud går gjennom området og en kort landbruksveg som fører frem til dyrket mark. En lavspentlinje til Sørli går gjennom deler av området. Lokaliteten er viktig for
friluftsliv og naturopplevelse og må sees i sammenheng med friluftsområdet på Sandstangen – og det går markerte stier herfra sørover langs vannkanten.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Trøgstad kommune sier at alle de tre områdene i kommunen bør få et tillegg som sier at vernet ikke er til hinder for vedlikehold og eventuelt mindre justeringer av eksisterende stier og nevner i denne sammenheng eksisterende stier langs Øyeren. Ellers uttaler kommunen at ravineområdene langs Øyeren er spesielle i nasjonal målestokk og det er fra før vernet lite skog på god bonitet i Norge. Det er bra at noen ravineområder langs Øyeren kan vernes for fri utvikling når vernet kan skje frivillig.
Språkrådet har ingen merknader til skrivemåten av de to enkeltnavnene, men anbefaler å droppe tankestreken og kalle området Raknerud og Gimmingsrud.
Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) viser til at Øyeren har en regulering på 2.4 meter, men regner med at det er kjent, slik at det ikke skal være noen konflikt her.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) viser til at verneplankartet for området mangler en sti på ryggen fra Sørli som er inntegnet på kart fra Kartverket, og adkomst til hytter ved Øyeren.
Østfold Entomologiske Forening sier at raviner er en lite undersøkt naturtype som det vil være spennende å undersøke nærmere. Uansett er det en naturtype som er i ferd med å forsvinne og at de er viktige å bevare for sin egenverdi.
Mer Villmark Nå er fornøyd med at ravineområder, som fylket har mistet så mye av gjennom bakkeplanering, nå foreslås fredet.
Naturvernforbundet i Østfold sier at Raknerud-Gimmingsrud er viktig på grunn av områdets rikdom på biologisk mangfold og en god og produktiv skog.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
De stier som fremgår av Turkart over Trøgstad, vil bli lagt inn på vernekartet. Fylkesmannen anbefaler unntak i forskriften (§ 4) for vedlikehold av eksisterende stier angitt på vernekartet, med standard som på vernetidspunktet – jfr. også NOTS` bemerkninger om stier i dette området. Fylkesmannen legger Språkrådets merknader til grunn. Reguleringen av Øyeren har vært kjent for Fylkesmannen.
Fylkesmannen i Østfold tilrår reservatforslagene fremmet i tråd med merknadene over, og viser til forslag til avgrensing og til utkast til vernebestemmelser.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår vern av Raknerud og Gimmingsrud som naturreservat.
30.Utvidelse av Vestfjella naturreservat, Halden og Aremark kommuner, Østfold fylke Nytt areal 4.211 daa, hvorav 3.124 daa produktiv skog. Nytt totalareal 10.251 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Området ligger ca 10 km nordøst for Halden, på grensen mellom Halden og Aremark. Området ligger på et høydeplatå mellom Aremarksjøen i øst og Bunessjøen/Torpedal i vest og nord for Virås i sør. Det eksisterende Vestfjella naturreservat ble opprettet i 1985 og ble den gang vurdert å være et svært interessant urskognært område av nasjonal verneverdi. Langmyra naturreservat ble opprettet i 1978 som del av verneplan for myrer i Østfold.
Området ligger i boreonemoral sone, men vegetasjonen er til stor del sørboreal. Terrenget er relativt flatt, og landskapet preges av myrområder, småvann og karrig furuskog. Vegetasjonen er fattig og dominert av furuskogstyper. Skogen er i stor grad gammel, men det er også inkludert arealer med yngre skog etter hogster på 1960-tallet. Den eldre furuskogen er naturskogspreget og relativt åpen. Mengden død ved er generelt lav, men det finnes spredt og i enkelte mindre ansamlinger. Tre små kjerneområder av lokal verdi er avgrenset i den østre delen av området, knyttet til løvinnslag med osp, sumpskog med noe mer død ved samt et parti med noe rikere granskog, I hovedsak så er verdiene i området jevnt spredt og knyttet til eldre furuskog. Det er påvist to rødlistearter i området, gubbeskjegg og nattravn, begge rødlistet som NT. Det er potensial for bl.a. klokkesøte (EN) som tidligere er registrert i nærområdet. Ellers det kun registrert svake signalarter, og potensialet for rødlistearter er relativt lite. Området har størst betydning for viltarter knyttet til urørte områder med mosaikk skog/myr, eksempelvis nattravn og trane.
Det er helheten i et større område med urørt skog som utgjør den hovedsakelige verdien. Det vurderes at vegetasjon, skogstruktur og artsmangfold i stor grad tilsvarer det som finnes innenfor det etablerte verneområdet i Vestfjella. Utvidelsen vil dermed kunne innebære et større
sammenhengende verneareal av gammel fattig furuskog. Området dekker i liten grad mangler ved skogvernet. Området vil kunne bidra til å øke andelen vernet areal i en region av landet med veldig lite skogvern. Hele Østfold er generelt så sterkt påvirket gjennom hogst at artsmangfoldet er veldig utarmet, og det er på bakgrunn av dette vanskelig å finne større områder som har verdier tilsvarende mer enn en stjerne. På grunn av urørthet og sammenheng med
inntilliggende verneområder vurderes den foreslåtte utvidelsen å være et viktig tiltak slik at et
inntilliggende verneområder vurderes den foreslåtte utvidelsen å være et viktig tiltak slik at et