Tilrådingen omfatter to områder i Akershus fylke som begge er utvidelser av eksisterende natureservater. Disse to områdene ble sendt på felles høring, og generelle merknader til verneforsalgene sammenfattes for begge områdene først.
Høringsuttalelser:
Verneplanen ble sendt på høring til berørte grunneiere, Gjerdrum kommune, Nannestad kommune, Auskog-Høland kommune og Akershus fylkeskommune samt til følgende
lokale/regionale høringsparter: Akershus Bondelag, Akershus Idrettskrets, Akershus og Oslo orienteringskrets, Akershus Skikrets, DNT Oslo og Omegn, Forum for natur og friluftsliv – Akershus, Gjerdrum Almenning, Gjerdrum fjellstyre, Hans-Kasper Lomsnes og Bente Irene Sand Lomsnes, Holter Almenning, Hafslund Nett, Jernbaneverket region øst, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Norges Jeger- og Fiskerforbund Akershus, Norsk Ornitologisk forening Oslo og Akershus, Oslo og Omland Friluftsråd, Opplysningsvesenets Fond, Oslomarkas
Fiskeadministrasjon, Statens vegvesen Region Øst og Viken Skog BA.
Verneplanen ble sendt på sentral høring til: AVINOR AS, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Cykleforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Luftsportforbund, Norges
Miljøvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges skiforbund, Norges skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Bergindustri, Norsk Biologforening, Norsk Bonde-og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Friluftsliv, Norsk Industri, Norsk institutt for
naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, v/Steinar Samsing Myhre, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norsk Zoologisk Forening, Norskog, NSB hovedadministrasjonen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Ringve botaniske have, NTNU, Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Skiforeningen, Statens Kartverk, Statens landbruksforvaltning, Statkraft SF, Statnett SF, Statskog SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Språkrådet, Syklistenes landsforening, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage og Vegdirektoratet, WWF – Norge.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Det ble mottatt til sammen 15 uttalelser til høringsforslaget for de to områdene.
Generelle merknader ved høring
Statens Kartverk: Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder inngår i det offentlige kartgrunnlag. Kartverket forutsetter at kartet over verneområdene utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Videre forutsettes at vernemyndigheten melder inn områdenavnene til Kartverket for registrering i Sentralt stedsnavnsregister (SSR).
Jernbaneverket: Begge verneområdene ligger i god avstand til jernbanen og berører ikke Jernbaneverkets interesser.
Akershus fylkeskommune viser til uttalelsen til varselet om oppstart, og har ingen ytterligere merknader.
Språkrådet, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, minner om at alle nye naturreservatnavn skal meldes inn til SSR og stedsnavntjenesten. Språkrådet har også kommentarer til hvert enkelt område.
Statens vegvesen har ingen merknader til forslaget. Utvidelsene vil ikke virke inn på riks- og fylkesvegnettet.
WWF-Norge støtter de foreslåtte utvidelsene. WWF har også konkret kommentar til verneforslaget for Gjerimåsan.
Norges vassdrags- og energidirektorat kan ikke se at de foreslåtte utvidelsene eller verneforskriftene er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente energiressurser.
Norsk Friluftsliv: Det er viktig å verne skog, ikke bare av hensyn til naturmangfoldet, men også av hensyn til opplevelseskvaliteter for friluftslivet. Verneforslaget støttes, men Norsk Friluftsliv er mot enhver innskrenkning i allemannsretten som ikke er faglig begrunnet av hensyn til verneverdiene. Norsk Friluftsliv mener derfor det må gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt verneområde i forhold til verneverdiene og om det er behov for restriksjoner i allemannsretten. Norsk friluftsliv har også kommentarer til hvert enkelt område.
Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positive til de foreslåtte utvidelsene og ønsker at uberørt natur kan oppleves av syklende. Nåværende forskrifter har ikke strengere restriksjoner for ferdsel med sykkel enn friluftsloven § 2, og NOTS håper det forblir slik.
Avvik fra friluftsloven bør bare skje der faktabaserte og tungtveiende vernehensyn tilsier dette. Per i dag er det ingen informasjon om at områdene er mye brukt av syklende
medlemmer eller at de fremstår som spesielt attraktive for dette. Det er ønskelig at vern også dokumenterer og ivaretar eksisterende stier og gamle ferdselsveier, og således bidrar til kulturminnevern. Oppfatningen av høringsbrevet er at dette også ønskes oppfylt gjennom vernet, der stier tillates ryddet og allmenn ferdsel skal fortsette som tidligere. NOTS foreslår at det lages en formulering som likestiller sykkelbruk vinterstid med annen ikke motorisert ferdsel.
Landbruksdirektoratet har ingen merknader til forslaget.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) er opptatt av at mineralressurser som har eller kan ha verdi ved uttak og utnyttelse blir hensyntatt i
verneprosessen. I tillegg til å båndlegge mineralressurser innenfor selve verneområdet, kan også et vern legge begrensninger eller føringer for uttak av mineralressurser utenfor
verneområdet.
Fylkesmannens kommentarer til generelle merknader:
Datasett for naturvernområder i det offentlige kartgrunnlaget
Fylkesmannen har utarbeidet og levert de foreslåtte utvidelsene til det offentlige
kartgrunnlaget i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon. Tilsvarende vil bli gjort etter vernevedtak.
Innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnsregister
Fylkesmannen mener Klima- og miljødepartementet bør melde inn områdenavn på nye verneområder samtidig som vernevedtaket meldes inn til Kartverket for tinglysning.
Restriksjonsnivå og allemannsretten
Fylkesmannen skal legge til grunn Miljødirektoratets mal for verneforskrift ved utarbeidelse av verneforslag. Restriksjonsnivået settes med utgangspunkt i denne malen, verneverdiene og avveininger opp mot andre hensyn og interesser. Generelt innebærer verneforslagene få innskrenkinger i allemannsretten.
Sykling i naturreservatene
NOTS håper friluftsloven legges til grunn for forskriftsforslaget og foreslår samtidig at sykkelbruk vinterstid likestilles med annen ikke motorisert ferdsel. Fylkesmannen viser til at forskriftsforslaget ikke har strengere restriksjoner for ferdsel med sykkel enn friluftsloven § 2.
Det følger av friluftsloven at enhver kan ferdes hele året med tråsykkel eller liknende på vei eller sti i utmark. Friluftsloven åpner dermed ikke direkte for at det kan sykles i skiløyper, og Fylkesmannen mener at forskriften ikke kan fravike dette. I mange tilfeller går imidlertid skiløyper i traséer hvor det sommerstid går en vei eller sti. Retten til å sykle i traséen bortfaller ikke ved at disse dekkes med snø. Det legges til grunn at tilsvarende vil gjelde for adgangen til å sykle i reservatene vinterstid. Fylkesmannens tolkning baseres på Klima- og miljødepartementets svar av 18. mai 2015 på en tilsvarende henvendelse om sykling i verneområder.
Uttak av mineralske ressurser
DMF skriver i sin uttalelse at et vern kan legge begrensninger eller føringer for uttak av mineralressurser utenfor verneområdet. Fylkesmannen viser til at en verneforskrift kun gjelder innenfor det avgrensende verneområdet, og at et vern derfor ikke båndlegger omkringliggende areal. DMF viser ikke til konkrete tilfeller der et vern har medført begrensninger på uttak av mineralressurser utenfor verneområdet. Fylkesmannen er heller ikke kjent med at slike situasjoner har oppstått.
27.Utvidelse av Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke Nytt verneareal: 864 daa, hvorav 842 daa produktiv skog. Nytt totalareal: 3.381 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Prestehesten naturreservat ble vernet i 2010 som vern av Opplysningsvesenets Fond sin eiendom knyttet til Aurskog prestegård. I etterkant av vernet ønsket også grunneieren vest for naturreservatet å innlemme sitt skogareal. Dette skogarealet har tilsvarende naturkvaliteter som i det eksisterende naturreservatet.
Prestehesten ligger ca. 190-399 meter over havet på høydedraget mellom Øyeren og Bjørkelangen, i nordenden av Tunnsjøen. Området er nordvendt og kupert, med markerte daler og kløfter, bekker, myrer og vann. Berggrunnen består av næringsfattig diottirisk til granittisk gneis. Løsmassedekket er tynt og det er fjell i dagen flere steder.
Eksisterende naturreservat og den foreslåtte utvidelsen utgjør i hovedsak et større og relativt urørt skogområde med en høy andel gammelskog, i en region som for øvrig er preget av intensivt bestandsskogbruk. Skogen er en blanding av gran og furu på lav til middels bonitet.
Dominerende vegetasjonstyper er blåbær-, røsslyng- og blokkebær, bærlyng- og lavskog. Det finnes rikere dråg og partier med ras- og blokkmark, hvor lågurtvegetasjon dominerer.
Rødlistearter er ikke registrert, men flere truede og sårbare arter stiller krav til livsmiljø som dette området innehar og vil utvikle på sikt. Storfugl forekommer i området.
Den foreslåtte utvidelsen av Prestehesten vil bidra til å styrke formålet med det opprinnelige vernet. Området er vurdert til å ha regional verdi (**).
Formålet med naturreservatet er å bevare et større område med sjelden og sårbar gammelskog med dets biologiske mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særskilt naturvitenskapelig og pedagogisk verdi som et eksempel på denne type borealt taigaelement på Østlandet.
Området er egenartet i form av dets størrelse og urørthet i en region som ellers er betydelig påvirket gjennom lengre tid med aktivt skogbruk. Det er en målsetting å beholde
verneverdiene i mest mulig urørt tilstand. Naturreservatet ansees som velegnet for å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling.
Planstatus:
Det aktuelle området er avsatt til LNFR i kommuneplanen for Aurskog-Høland.
Inngrepstatus:
Området har få inngrep, men to traktorveier ligger innenfor den foreslåtte utvidelsen. Den ene traktorveien krysser den sydlige delen av området fra Tunnsjøbotn til Gurihøldalen. Den andre går inn dalen i nord og sydover mot Hvileberget. Disse to traktorveiene brukes også som turvei/sti og skiløype. Det ligger i tillegg et forfallent båthus ved Tunnsjøbotn.
Fylkesmannen kjenner ikke til andre inngrep eller tilrettelegginger.
Sammendrag av høringsuttalelsene:
Følgende høringsuttalelser gjelder området Prestehesten:
Norskog på vegne av Opplysningsvesenets fond (OVF): OVF er grunneier i eksisterende Prestehesten naturreservat, og motsetter seg at gjeldende verneforskrift erstattes med en ny
forskrift som på visse punkter er strengere enn den som ble lagt til grunn da naturreservatet ble opprettet. Dette gjelder følgende punkter:
Det generelle unntaket «vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet» er endret til «vedlikehold av eksisterende traktorveier vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet».
Eksisterende forskrift har spesifiserte dispensasjonsbestemmelser for «merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger og
«vedlikehold, utbedring og omlegging av eksisterende skiløypetrase». Forslag til ny forskrift har spesifisert dispensasjonsbestemmelse for «nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende traktorveier vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet». Dette er en innskjerping.
Den spesifiserte dispensasjonsbestemmelsen «nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy» er fjernet.
Det er uheldig at det innføres skjerpende verneforskrifter etter at det opprinnelige vernet ble akseptert og vedtatt. Det bør også åpnes for å kunne transportere ut større rovdyr (bjørn) samt villsvin, i tillegg til felt elg og hjort.
Språkrådet, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, har ingen merknader til områdenavnet Prestehesten.
Forsvarsbygg anser luftoperativ virksomhet som dekket av bestemmelsen i § 6 om militær operativ virksomhet. Militær operativ luftvirksomhet omfatter også nødvendig trenings- og øvingsvirksomhet for at Luftforsvaret skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Områder som i hovedsak er dekket av skog gir ikke mulighet for landing med helikopter. Det må derfor påpekes at § 5 i forskriftsforslaget nedlegger et forbud mot en virksomhet som ikke kan regnes som en trussel for verneformålet. Forskriften kan likevel gi en administrativ konsekvens ved at flykart må oppdateres med nye forbudsområder. Det er derfor tilrådelig å unnta Forsvarets luftfartøy fra forbudet mot start og landing i forskriften.
Norsk Friluftsliv mener det er bemerkelsesverdig at «merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger» er søknadspliktig, mens det er gitt unntak for blant annet vedlikehold av traktorveier. Det er vanskelig å se at merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger er en trussel mot verneverdiene, og dette må derfor settes som et generelt unntak.
Hafslund Nett AS har ingen anlegg som er berørt av utvidelsen av Prestehesten naturreservat, og har ingen bemerkninger til utvidelsen.
Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har ingen
merknader til verneplanen for Prestehesten, da det ikke er registrert mineralressurser innenfor utvidelsesforslaget eller i de nærliggende områdene.
Fylkesmannens vurdering og tilråding:
Innskrenkinger i verneforskriften
OVF motsetter seg at det generelle unntaket for «vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet» er innskrenket til «vedlikehold av eksisterende traktorveier vist på vernekartet, i henhold til standard på vernetidspunktet».
Fylkesmannens forslag til endring av denne bestemmelsen har sin bakgrunn i den faktiske
situasjon i verneområdet. Med unntak av traktorveiene og båthuset ved Tunnsjøbotn, har ikke Fylkesmannen kjennskap til bygninger, anlegg eller innretninger i området. OVF kan heller ikke vise til at det eksisterer andre bygninger eller lignende. Det at «i henhold til standard på vernetidspunktet» tas inn i bestemmelsen, medfører kun en presisering av det som i
utgangspunktet ligger i vedlikeholdsbegrepet som også følger av gjeldende forskrift.
Fylkesmannen anbefaler på bakgrunn av dette at forskriften formuleres som i høringsforslaget, og tilrår ingen endringer.
Fylkesmannen er noe usikker på hva som menes i punkt to i Norskog sin uttalelse.
Forskriftsforslaget innebærer ingen innskrenking for gjennomføring av tiltak på eksisterende stier og løyper, sammenlignet med gjeldende forskrift. Det presiseres også at oppkjøring av de eksisterende skiløypene er unntatt fra forbudet mot motorisert ferdsel. De eksisterende
skiløypene sammenfaller med traktorveiene avmerket på vernekartet. Av hensyn til kartets lesbarhet er derfor bestemmelsen om oppkjøring av skiløypene knyttet til traktorveiene. Det tilrådes ingen endringer i forskriftsforslaget på dette punkt.
Eksisterende Prestehesten naturreservat ble opprettet for relativt kort tid siden, og Fylkesmannen ser at det for berørt grunneier kan oppleves uheldig at den gjeldende forskriften endres vesentlig. Det anbefales derfor at den spesifiserte
dispensasjonsbestemmelsen «nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy» videreføres i henhold til gjeldende forskrift.
Fylkesmannen anbefaler videre at det åpnes for uttransport av felt bjørn og villsvin i tillegg til elg og hjort, og foreslår endringer i forskiften i henhold til dette. Miljødirektoratet bes likevel om å vurdere hvorvidt utfrakt av felt villsvin i forskriftssammenheng kan betraktes på samme måte som felt storvilt og bjørn.
Landing og start med Forsvarets luftfartøy
Fylkesmannen viser til at spørsmålet om start og landing med forsvarets luftfartøy ble vurdert av Miljødirektoratet i tilrådingen om verneplan for skog høsten 2014. Dette etter dialog med Forsvarsbygg og Forsvaret. Direktoratet anbefalte at ferdselsbestemmelsene ikke skulle være til hinder for Forsvarets landing og start med luftfartøy, noe som ble fulgt opp ved
vernevedtaket. I tråd med dette tar Fylkesmannen merknaden til følge, og anbefaler at det i forskriften tas inn et generelt unntak fra ferdselsbestemmelsene for landing og start med Forsvarets luftfartøy.
Merking, rydding og vedlikehold av stier og løyper
Norsk Friluftsliv mener det er bemerkelsesverdig at «merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger» er søknadspliktig, mens det er gitt unntak for vedlikehold av traktorveier. Fylkesmannen viser til at dette ikke er uvanlige bestemmelser for naturreservater. De aktuelle traktorveiene er avmerket på vernekartet, og forskriften henviser konkret til disse. Dette i motsetning til stier og løyper. Traktorveiene i området benyttes imidlertid som stier og skiløyper. Det er åpnet for vedlikehold av traktorveiene.
Fylkesmannen kjenner ikke til andre traséer eller stier enn de aktuelle traktorveiene i området, og søknadsplikten vil kun gjelde for de stiene og løypene som eventuelt ikke er kjent på vernetidspunktet. Det tilrådes derfor ingen endringer i forskriften når det gjelder dette.
Fylkesmannens tilråding:
Fylkesmannen tilrår vern av Prestehesten naturreservat i Aurskog-Høland kommune, Akershus fylke, med den verneforskrift og avgrensning som er vedlagt.
På bakgrunn av innspill mottatt under høringen tilrår Fylkesmannen følgende endringer i forslag til forskrift om vern av Prestehesten naturreservat:
- Endring i § 6, bokstav b: «Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med [..]» endres til «Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og villsvin med [..]»
- Nytt punkt i § 6: Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:
Landing og start med Forsvarets luftfartøy.
- Nytt punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:
Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og villsvin med annet kjøretøy enn lett terrengående beltekjøretøy.
Miljødirektoratets tilråding:
Miljødirektoratet tilrår enkelte endringer i forslag til forskrift for naturreservater uten at dette endrer restriksjonsnivået. Miljødirektoratet slutter seg til fylkesmannens forslag til verneform og avgrensing av verneområdet. Miljødirektoratet viser for øvrig til de generelle
kommentarene og slutter seg til fylkesmannens tilråding og tilrår utvidelse av Prestehesten naturreservat.
Samtidig oppheves forskrift 17.12.2010 nr. 1629 om vern av Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus
28. Utvidelse av Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad kommuner, Akershus fylke
Nytt verneareal totalt 1.128 daa, hvorav 687 daa produktiv skog. Nytt totalareal 1.480 daa.
Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag:
Eksisterende naturreservat Gjerimåsan ble første gang vernet i 1981 med det formål å bevare en typisk utformet nedbørsmyr. I 2009 tilbød grunneier en utvidelse av reservatet med myrområdene og gammelskogpartier øst og sydøst for dette. Gjerimåsan ligger innenfor Oslomarka. Tilbudet ble fremsatt før Fylkesmannen fikk i oppdrag å gjennomføre en egen verneplan for Oslomarka, og utvidelsen har derfor ikke vært en del av den parallelle Markavernprosessen.
Gjerimåsan ligger ved kommunegrensen mellom Gjerdrum og Nannestad kommuner, i midtre og lavereliggende deler av Romeriksåsene. Hovedvekten av området ligger i Gjerdrum. Det eksisterende reservatet og den foreslåtte utvidelsen utgjør et større flatt område med en mosaikk av myr, vann og skog, og er typisk for de lavereliggende delene av Romriksåsene.
Fattige vegetasjonstyper dominerer. Bærlyng- og blokkebærskog dominerer i kantsoner mot myr, hvor det er diffuse overganger mellom skog og myr. På områder med noe tørrere mark er det ren blåbærskog, mens det i skråningene ned mot Stråsjøen finnes små innslag av fattig lågurtskog. Et lite avgrenset areal med fattig sumpskog finnes også. Myrene er fattige med høymyrpartier og er tidvis spredt tresatt med småfuru.
Området innehar en av regionens største høymyrer med rimelig intakte kantsoner, og omfatter totalt sett et areal med få nyere inngrep. Skogen er overveiende eldre barskog og utgjør noe av den eldste på Romeriksåsene, men noen nyere hogstflater finnes. Andel forholdsvis produktiv granskog er relativt høy. Det er gjort funn av noen død-ved tilknyttede arter, herunder
skorpepiggsopp (NT) og duftskinn (NT). Området må i dag sies å generelt være fattig på gammelskogstilknyttede arter, men det har et potensial for økt artsmangfold knyttet til eldre skog og død ved på sikt. Viltverdiene knyttet til skog-/myrmosaikk og våtmark forventes å være viktig.
Området er vurdert til å ha regional verdi (**).
Formålet med naturreservatet er å bevare et sårbart myr- og barskogsområde. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særskilt naturvitenskapelig og
pedagogisk verdi som eksempel på denne type eldre og relativt urørte naturområde i lavlandet på Østlandet.
Området utgjør et viktig leve- og yngleområde for fugl, og er egenartet i form av dets størrelse og urørthet i en region som ellers er betydelig påvirket gjennom lengre tid med aktivt
skogbruk. Det representerer en av regionens største og intakte høymyrer og skogen består overveiende av eldre gran- og furuskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest
skogbruk. Det representerer en av regionens største og intakte høymyrer og skogen består overveiende av eldre gran- og furuskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest