Oppfølging fra DUÅ-ledere og ledere på arbeidsplassen under programmet

Ped.leder2: Dæm kom (DUÅ-lederne-min komm.) og så jobba vi med nån unga og så kunne dæm si at “ja, nu har dokker gjort sånn og sånn..og veldig bra jobba” og så kom de med spørsmål om vi kunne ha jobba sånn og sånn..og så videre…og det va heilt greit.. Gjorde jo arbeidet med det her litt mer inspireranes. (..) og det at alle får på en måte en respons.

Assistenta får også mer direkte tilbakemelding, korsen dæm har jobba og får frem mer av ka dæm tenke.

78

Som det framgår av sitatet over, var informanten positiv til den rollen de fagansvarlige fra DUÅ-programmet hadde mellom samlingene. Denne vurderingen deles også av den andre informanten som deltok på hele programmet. I likhet med BH1 var det å kunne få DUÅ-veiledning knyttet lokalt til barnehagen viktig. DUÅ-lederne hjalp personalet å knytte kunnskapen fra DUÅ samlingene til noe lokalt på sin egen arbeidsplass og de fulgte opp

“lekser” som personalet hadde fått på samlingene og diskuterte dette sammen med dem.

Eksempler på dette var atferdsplaner, arbeid med enkeltbarn og arbeid med de ulike DUÅ-strategiene. De fikk også tilbakemelding på arbeidet sitt underveis og veiledning på videre arbeid. DUÅ-lederne tok seg også tid til spørsmål og problemstillinger, noe de også kunne ta med videre på samlingene og jobbe videre med felles. For informantene var DUÅ-ledernes oppfølging og besøk på arbeidsplassen en av hovedpremissene for at DUÅ skulle kunne implementeres i deres arbeidspraksis.

Slik informantene beskriver egen og andres roller i BH2 under DUÅ samlingene, fremstod ikke enhetsleder og fagleder som aktive pådrivere i arbeid og refleksjon. Det virket heller ikke slik at hverdagen var preget av diskusjoner om DUÅ-arbeidet. Informantene forteller at daværende fagleder deltok på samlingene sammen med personalet og deltok på DUÅ-ledernes oppfølgingsbesøk når han/hun hadde tid og mulighet til det. Enhetsleder var lite delaktig i DUÅ prosessen. Fagleder hadde også møter med ped.lederne hvor arbeidet ble oppsummert og diskutert. Assistentene deltok ikke her, men ble i etterkant informert av sine respektive ped.ledere:

Assistent: Fagleder va delaktig på kursan og gruppearbeida og sånt. Når det gjeld her på huset:alt ka han/ho hadde tid tel. Enhetsledern..æ mene enhetsledern va en gang på det kurset når vedkommende kunne..men æ e ikkje sikker. (…) Men enhetsledern va ikkje innom oss mens vi tok kurset…og ikkje så mye i etterkant av kurset heller (…)”

I motsetning til BH1 falt derfor primæransvaret på ped.lederne i BH2, men det viste seg noe vanskelig å få til en samlet oppfølging av arbeidet. Pedagogisk leder savnet mer samarbeid med DUÅ- arbeidet på tvers av avdelingene/basene og opplevde at det ble snakket for lite tydelig om DUÅ på møter underveis mellom DUÅ-samlingene:

Ped.leder2: Fagleder prøvde å trekke det her inn i det daglige med det vi jobba med på nån av møtan..Men..det blei litt lite DUÅ satt på dagsorden. Og litt lite samarbeid mellom

79

basan..på korsen man jobba og ka som va forskjellan..og kordan man felles kunne sette en strategi førr å jobbe videre med det.

Informantene i begge barnehagene forteller at organiseringen av lesetid til DUÅ -samlingene ble organisert gjennom avspasering, enten midt på dagen i arbeidstiden eller man kunne komme en time seinere på seinvakta eller gå tidligere på tidligvakta. BH2 la opp individuell lesetid på samme måte som BH1. Assistenten mente at for denne gruppa av ansatte fungerte ordningen bra, mens ped.lederne ikke alltid opplevde ordningen som optimal. Noen av de pedagogiske lederne opplevde at de fikk et overordnet ansvar for å følge opp assistentene og bruken av den tida de fikk til å lese. Når assistenter enkelte ganger kom på samlingene uten å ha lest ble ped.lederne litt rådville. I tillegg hadde noen assistenter gitt tilbakemelding om at de syntes det var vanskelig å lese på egen hånd. Informantene forteller også at kapitlene som skulle leses til hver samling heller ikke ble tatt opp direkte i fellesskap som tema. Det ble også lagt opp til at deltakerne skulle kunne lese kursboka i løpet av arbeidsdagen. Det viste seg å by på utfordringer, blant annet fordi det ikke fantes noe avskjermet sted:

Assistent: Sånne ting hadde vi hver førr oss. Lesinga..så æ gjorde det hjemme..(…) Vi snakka ikkje nokka organisert om kapitlan fra boka..Vi hadde jo ting vi skulle gjøre tel hver samling.

Litt sånne skjema vi sku fylle ut og prøve oss på. (…) og det va vel utifra det..at det dukka litt opp om ka vi hadde lest i kapitlan fra boka og sånn. At vi trakk det inn på den måten.

Ped.leder2: Min leder hadde gitt mæ ansvar førr å sette inn det her, førr æ ville ha det inn i system på katti de skulle lese, for eksempel i forkant av seinvakte og etter tidligvakt og da hadde æ ordna med avspasering sånn at de kunne gå å lese. Men problemet blei det hvis dæm ikkje satte sæ ned å leste. Vi har ikkje så mange plassa her førr å sette sæ ned å lese i fred og ro, det blir mye forstyrrelsa. Så det va den vanskeligste biten. (…)Den lesetida va vanskelig å følge opp førr assistenta får jo ikkje betalt førr å lese ekstra, og da va det jo sånn at de kunne få avspasering og lese seinere på egenhånd. Men det va vanskelig å loggføre nårtid folk leste og ikkje leste. Og så hadde dem ikkje lest, men allikavel avspasert…så akkurat det der va veldig vanskelig. Og det fikk æ jo tilbakemelding om fra assistentan, at æ trur det her va litt vanskelig. (…) og sjøl om dem fikk tid tel å kunne gå hjem tidligere, så kunne de komme på samling og fortelle at de ikkje hadde lest. Så det der va ei utfordring. Og førr mange så va det der med å..ja nu å begynne å lese og studere plutselig.

Fordi mange av DUÅ samlingene for BH2 foregikk på lørdager, ble det organisert

avspaseringsdager i etterkant av samlingene som personalet fikk ta ut. Informantene i BH2

80

opplevde at avspaseringsdagene for DUÅ-lørdagene var godt organisert av ledelsen og at disse avspaseringene lot seg gjennomføre uten problemer:

Assistent: Absolutt, det ble satt opp liste og organisert bra. Det e jo ofte sånn i barnehaga at ting ikkje bestandig går som man har tenkt så nån ganga måtte dagan utsettes. Men man fikk dem, vi fikk hele daga avspasering.

Ped.leder2: (…) Vi avtalte på forhånd om katti vi sku få ta “DUÅ” dagen vårres…(…) og vi fikk det stort sett som vi ville ha det. Nån tok det i forlengelse med en ferie eller nokka, i påska når det va lite unga eller..men vi avtalte dem slik at vi kunne sette inn ekstra tiltak om vi trengte det de dagan…(..)Vi har en fastvikar som går på topp her på huset.. så derfor ønska man å vite nårtid folk avspaserte førr den DUÅ dagen sånn at det ikkje blei sånn at man plutselig sir: ja i morra vil æ ha den dagen..at det da blei mer planlagt.