Omfang og endring over tid

utvandring» (Dzamarija 2004, Pettersen 2013). Slike registreringer forekommer når Folkeregisteret mottar og bearbeider informasjon fra andre instanser om at en person ikke lenger oppholder seg i Norge.

Utenlandske statsborgere uten adgang til å oppholde seg i Norge, eller personer som ikke har hatt kjent bopel i Norge de siste to år, skal regnes som utflyttet (Forskrift om folkeregistrering §4-7). I slike tilfeller vil tidspunkt for utflytting ikke sammenfalle med faktisk flyttedato. I tillegg vil det som regel mangle informasjon om tilflyttingsland. I følge Pettersen (2013, s. 14) vil så godt som alle med uoppgitt tilflyttingsland være administrativt utvandret. Det vil også forekomme tilfeller hvor Folkeregisteret velger å ikke godta en flyttemelding, med den konsekvens at personen(e) reiser ut, men forblir registrert som bosatte, oftest av skattemessige årsaker. Vi har ikke tall på omfanget av denne typen flytting.

Etter endringen av folketrygdloven i 2007 kan skoler i følge § 21-1 pålegges å melde fra til NAV lokalt når elever har fravær som kan skyldes utenlandsopphold. Denne meldeplikten gjelder grunnskoler og det er den enkelte kommune (eller annen skoleeier for friskoler mv.) som har det overordnede ansvaret for at plikten overholdes. En slik melding gir NAV lokalt anledning til å undersøke saken nærmere, men vil ikke føre til at barnetrygd eller andre ytelser opphører uten videre.

Målet er å redusere feilutbetalinger i de tilfeller rett til barnetrygd eller andre ytelser er falt bort på grunn av utenlandsopphold i minst seks måneder. Som nevnt blir tilflyttingsland sjelden oppført når det forekommer en administrativ registrering av utvandring. Denne typen registrering bør altså være noe hyppigere etter 2007, særlig for utvandrede barn i grunnskolealder. Lovendringen innebar også at lengden på utenlandsopphold som skal registreres ble redusert fra 12 måneder til 6 måneder. Det kan også ha ført til en noe hyppigere registering av utvandringer etter 2007.

SSBs undersøkelse om levekår blant unge med innvandrerbakgrunn

Siden vår studie har fokus på skolegang vil data fra tilleggsundersøkelsen til SSBs levekårsundersøkelse fra 2008 gi oss noen bakgrunnsdata som utfyller bildet som framgår av vår undersøkelse. SSBs levekårsundersøkelse, som omfattet de tre landgruppene av innvandrerbefolkningen med lengst botid i Norge: de med bakgrunn fra Pakistan, Vietnam og Tyrkia kan vise til viktige forskjeller angående skoleopphold for disse landbakgrunnene⁴⁵. I dette

45. http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200814/rapp_200814.pdf

materialet (fra 2006) peker de med pakistansk bakgrunn seg ut som en gruppe der mange unge har gått på skole i opprinnelseslandet. Mens bare 2 prosent av unge med vietnamesisk bakgrunn og 6 prosent blant unge med tyrkisk bakgrunn har hatt minst ett opphold på ett år eller mer i opprinnelseslandet, gjelder dette 27 prosent av unge med pakistansk bakgrunn (Tabell 11.7 i Løwe 2008). For unge med pakistansk bakgrunn ble skolegang nevnt som minst ett av formålene med reisen i langt de fleste av disse tilfellene (59 prosent).

Undersøkelsen finner at det er liten eller ingen forskjell når det gjelder besøk i opprinnelseslandet mellom dem som er født i Norge og dem som har innvandret (før 6 år). Til sammen har en av ti unge med innvandrerbakgrunn fullført grunnskole (5 prosent) eller videregående skole (4 prosent) eller høyere utdanning (1 prosent) i et annet land enn Norge. Blant unge med pakistansk bakgrunn er andelen 29 prosent, hvorav halvparten (15 prosent) har fullført grunnskole (Løwe 2008:88).

Som vi skal se av vår undersøkelse er andelen utvandrede barn fra Tyrkia og Vietnam relativt lav. Men andelen som har utvandret blant barn med pakistansk bakgrunn er heller ikke spesielt høy, og her ser det ut som om noen endringer har skjedd siden Dzamarijas og Løwes undersøkelser (2004 og 2008).

Vårt datagrunnlag og variabler

Datagrunnlaget for dette kapittelet er Det Sentrale Folkeregisteret (DSF) og Forløpsdatabasen Trygd (FD-Trygd). Vi har benyttet to typer filer med informasjon om bosetting og utvandring. For det første tar vi i bruk fil med status for alle bosatte eller tidligere bosatte per 1.1.2012.

For det andre benytter vi en fil med registrering av endring over tid, der alle innflyttinger og utflyttinger i perioden 2004-2012 er registrert, i tillegg til informasjon om bosatte i perioden. Videre har vi benyttet informasjon om endring i mottak av barnetrygd i perioden 2004-2012.

Utvalget i dette kapittelet er personer som selv har innvandret, eller som har to utenlandskfødte foreldre, med bakgrunn utenfor EØS-området. Innenfor denne befolkningen fokuserer vi på de 15 landene med flest bosatte barn per 1.1.2012.

Forklaring av variablene

Registreringsstatus gir oss informasjon om personen er registrert som bosatt, utvandret, død, eller annet. «Annet» dekker blant annet situasjoner der personen er forsvunnet (formodet død), uregistrert, fødselsregistrert, eller tilgang er annullert. I analysene av status per

1.1.2012. Hvis personen har vært utflyttet men senere returnert er hun registrert som bosatt i disse dataene. Når vi ser på utflytting over tid bruker vi som nevnt et annet datasett, som følger flyttinger fra år til år. I disse dataene ser vi hvor mange som flytter ut hvert år uavhengig av om de eventuelt har returnert på et senere tidspunkt.

De relevante innvandrerkategoriene for våre analyser basert variabelen innvandrerkategori, er utenlandskfødte uten norsk bakgrunn (kategori B), og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre (kategori C).

Landbakgrunn er en tresifret kode basert på fødeland for utenlandskfødte uten norsk bakgrunn, og foreldres fødeland (primært mor) for norskfødte med to utenlandskfødte foreldre. Vår analyse er basert på personer med landbakgrunn fra de 15 landene utenfor EØS med flest bosatte barn per 1.1.2012. Vi har valgt å utelukke EØS-land fordi flytting både til og fra disse landene er dårligere registrert enn andre flyttinger, særlig etter EU-direktiv 2004/38/EF trådte i kraft i 2009. Denne regelendringen innebar at EØS-borgere ikke lenger trenger tillatelse for å oppholde seg i Norge (se Pettersen 2013, s. 16).

Utflyttingsdato er basert på faktisk oppgitt utflyttingsdato ved meldte utflyttinger. Ved administrative utflyttinger basert på oppholdstillatelsens utløp, blir datoen for denne oppgitt. For andre administrative utvandringer er utflyttingsdato satt til vedtaksdatoen (Dzamarija 2004, s. 11).

Tilflyttingsland representerer det landet som oppgis som tilflyttingsland av personer som melder flytting til Folkeregisteret. For administrative utvandringer blir som regel tilflyttingsland stående som uoppgitt. Noen land har ikke eksistert som selvstendige stater i hele perioden. For eksempel ble Kosovo kun et mulig tilflyttingsland etter opprettelsen av staten i 2008.

Analysene gjelder hovedsakelig barn, med noen unntak. Vi bruker to utregninger av alder i analysen. Den første er alder per 1.1.2012. I analysene anser vi barn som personer mellom 0 og 17 år. For analysen av status per 1.1.2012 tar vi utgangspunkt i populasjonen som var mellom 0 og 17 år per 1.1.2012. I motsetning til Dzamarija (2004), benytter vi innenfor denne befolkningen likevel alder ved utflytting i analysene. Fordelen med denne fremgangsmåten er at vi fanger opp de som er unge nå. Samtidig får vi informasjon om alderen de var i da de (sist) flyttet ut. Ulempen med denne avgrensingen er at presentasjonen av de ulike aldersgruppene blir noe skjev. Hvis vi kun ser på alder ved utflytting og ikke begrenser populasjonen til de som er barn nå, fanger vi opp mange flere, særlig eldre barn, ettersom de kan ha flyttet når som helst fra 1960 til i dag. Samtidig er disse barna ikke nødvendigvis sammenliknbare med de som er barn i dag.