Om teknikker og framgangsmåter i avhandlingens dokumentanalyser

I dokumentanalysene ønsket jeg å søke etter spesifikke ord/begreper i materialet som utgjør avhandlingens empiri, det vil si i det enkelte dokument. Jeg ville telle dem og sette både begrepene og de meningsbærende setninger rundt begrep(ene) inn i en oversikt. Deretter, forsøke å kategorisere innholdet i den teksten som stod igjen. Dette var inngangen og ble til mitt datagrunnlag. Det vil si at det var et relativt

reduksjonistisk design.

I alle tre artiklene i avhandlingen ble denne framgangsmåten benyttet, men likevel litt forskjellig i hver av analysene. I to av artiklene er også framgangsmåten ufullstendig beskrevet. Måten jeg ønsket å arbeide på var likevel mer enn telling av

begreper/enkeltord/fraser og noe annet og mer enn å identifisere begreper i kontekst, det vil si ordene som kommer før og etter valgt begrep. I arbeidet med

innholdsanalysene ble det valgt en kombinasjon av analyseteknikker betegnet som ordtelling, nøkkelord i kontekst, i tillegg til mer klassisk kvalitativ innholdsanalyse og tematisk analyse (henholdsvis Leech & Onwuegbuzie, 2007; Grønmo, 2016; Braun &

Clarke, 2006).

Innenfor kvantitative dokumentanalyser er opptelling av ord vanlig. Dette handler ofte om registrering av utvalgte tekstenheter innenfor en kategori (se Grønmo, 2016). I ordtelling som analyseteknikk er den underliggende antakelsen at jo viktigere og mer betydningsfullt et ord/begrep er, desto oftere vil det bli brukt (Leech & Onwuegbuzie,

74 2007, s. 568). I forbindelse med avhandlingsarbeidet er barn(et)s²⁴ beste i en rekke policydokumenter og forskningsartikler talt opp. Hensikten har likevel ikke vært å få fram kunnskap om hvor betydningsfullt i kvantitet begrepet var, men heller at en gjennom slik telling senere kunne si noe mer fyllestgjørende hva begrepet innebærer for forfatterne når det nevnes ofte eller sjelden i et dokument, samt i hvilken tematisk sammenheng begrepet fremtrer i. I prosjektet telles jo ikke ett ord, men et i

utgangspunktet rettslig begrep satt sammen av to ord. Tellingen kan etablere et mønster, utvide forståelsen av begrepet, men også gjøre arbeidet mer rigid. Ren ordtelling som analyseteknikk har imidlertid sine begrensninger, siden det ikke er gitt at et begrep som nevnes sjelden, er mindre viktig. Teknikken innebærer i tillegg at ord/begreper tas helt ut av kontekst, derfor var ordtelling i kombinasjon med andre kvalitative analyseteknikker mer hensiktsmessig.

Å lete etter nøkkelord i kontekst, var en annen tilnærming. I slike analyser er ideen å se på og sammenlikne ordene før og etter det valgte «nøkkelordet» for å kunne

identifisere hvilken kontekst nøkkelordet brukes i (Leech & Onwuegbuzie, 2007, s.

566). I analysene som ligger til grunn for artikkel 3 (Eriksen, 2014b), hvor både

barnets beste og inkludering var nøkkelord, var resultatet at inkluderingsbegrepet først og fremst ble brukt i sammenheng der diskusjoner omhandlet grupper av barn med særskilte behov og ikke minst at når begrepet (og den grammatiske formen)

inkluderende ble undersøkt, var de påfølgende ordene enten fellesskap, miljø eller arena. Dette bidro til flytte oppmerksomheten min fra det individuelle barnets beste, til å studere enkeltbarnet i fellesskapet, og å se forholdet til barnegruppens beste. Slik sett kan denne teknikken være interessant, og dermed bidra til å identifisere særskilte strukturer som finnes i tekstmaterialet. Imidlertid kan bruken av denne teknikken alene bidra til å dekontekstualisere dataene, slik at forskeren mister oversikten fordi det er kun det lille før og/eller etter nøkkelordet som blir med i det konstruerte datamaterialet.

Derfor var også kvalitativ innholdsanalyse benyttet i arbeidet (Grønmo, 2016). Denne typen analyse går ut på å systematisk identifisere, gjennomgå og analysere de dataene

24 I arbeidet med telling er det er lett etter tre fraser i dokumentene. Dette er barnets beste, barns beste og barnas beste. På engelsk er det lett etter frasene best interests og best interest.

75 som er relevant for problemstillingen i det empiriske materialet, med sikte på å

kategorisere eller klassifisere dataene tematisk. Jeg har i dataproduksjonen hatt særlig fokus på det manifeste innholdet i dokumentene, altså det som uttrykkes eksplisitt i tekstene. Dette følger av studiens problemstilling hvor det undersøkes hvordan barnets beste er formulert og konkretisert i policydokumenter. I hvert dokument er det filtrert ut deler av teksten som artikulerer temaet barnets beste. Slik kan en studere de faktiske formuleringene, og dermed også hvordan avsenderen i større eller i mindre grad

forholder seg til og diskuterer begrepet barnets beste. Av den grunn er ikke bare enkeltsetninger fra dokumentene kopiert ut, men ofte større avsnitt, slik at barnets beste kunne leses mer i sin opprinnelige kontekst. I analyseprosessen ble disse tekstbolkene tematisert og kategorisert. Selv om hovedfokus i arbeidet har vært det manifeste innholdet i dokumentene har også latent innhold, altså innhold som kan leses

«mellom linjene» i tekst, vært trukket inn og diskutert. Et eksempel er diskusjonen som føres om barnets beste, om hvorvidt prinsippet skal inntas i barnehageloven som et grunnleggende eller et avgjørende hensyn (se Eriksen, 2014b, s. 116).

Kvalitativ innholdsanalyse, slik jeg oppfatter det, kan både ha induktive og deduktive analysestrategier. I avhandlingens artikler har jeg brukt begge strategiene og en delvis kombinasjon av disse. En mer deduktiv analysestrategi var inngangen i artikkel 2 (Eriksen, 2018), fordi konstruktet av demokratisk deltakelse var fortolket gjennom følgende forhåndsbestemte begrep; right, participation, solidarity, equality, influence, og responsibility (Einarsdottir, Purola, Johansson, Broström, & Emilson, 2015). De dataene som tilslutt stod igjen ble lest og diskutert opp mot teori om demokrati. I artikkel 1 (Eriksen, 2014a) var prosessen mer induktiv, fordi temaene manifesterte seg gjennom søkene etter barnets beste i dataene. Framgangsmåten i dette arbeidet kan også koples til tematisk analyse (Clarke & Braun, 2006). Slike analyser er ofte mer teoriuavhengige, på den måten at det på forhånd ikke er gitt føringer på hva det skal letes etter i analysen, utover problemstillingen (Johannessen, Rafoss & Rasmussen, 2018). Etter at alle dataene var tematisert, som for eksempel med barns rett til medvirkning eller foreldresamarbeid, ble de identifisert og gruppert etter tematisk sammenheng. I artikkel 3 (Eriksen, 2014b) var strategien mindre fastlagt, hvor det både ble lett etter likheter og forskjeller i oppfatninger om regelverk knyttet til

76 spesialpedagogisk hjelp i framtidas barnehage, hvor utgangspunktet var

Stortingsmelding 24 (2012–2013). Dokumentet ble analysert, vurdert og sammenholdt med andre policydokumenter som også drøftet regelverk om spesialpedagogisk hjelp (Eriksen, 2014b). I tillegg ble dokumentet lest med analytisk fokus på begrepene barnets beste og inkludering. I dette arbeidet konstruerte jeg tre diskurser, som var linser dataene ble lest gjennom. Med andre ord en kombinasjon av ulike

analysestrategier.

Likevel, slike valg om strategi for analysene er i praksis i tidlige faser, ofte mer en vandring fram og tilbake, mellom det empiriske materialet og et start-skjema og en slags plan. Denne planen endres underveis, og ofte flere ganger før strategien i arbeidene tilslutt kommer på plass i de enkelte dokumentanalysene.