Kritiske betraktninger ved dokumentanalysene, validitet og reliabilitet

En fordel med dokumentanalyser er at innholdet ikke påvirkes av at datainnsamlingen gjennomføres. Metoden har likevel sine utfordringer. Et av dem er at forskerens perspektiv kan påvirke hvilke dokumenter og tekstutdrag som velges ut for analyse (Grønmo, 2016, s.180). Hvert policydokument og tekststykke som er analysert oppfatter jeg som en «stemme» og ett perspektiv som enten er i eller satt i

barnehagekontekst og som jeg har valgt å løfte fram og synligjøre. Samtidig vil det

83 innebære at andre dokumenter og tekstutdrag utelates. Dette kan være en svakhet med designet av avhandlingen, men i avhandlingen er dokumentutvalget gjort strategisk. Et valg jeg foretok og som kan kritiseres i ettertid, var å ikke inkludere policydokumentet General Comment No. 12 (2009) The right of the child to be heard i analysene i

artikkel 2 (Eriksen, 2018). Dette kunne på den ene siden ha bidratt til en fyldigere analyse, da FNs barnekomite diskuterer barns rett til deltakelse i dette dokumentet. Jeg foretok imidlertid et valg på å analysere kun GC No. 14 (2013), fordi jeg ønsket å løfte fram den generelle kommentaren hvor hovedtema var barnets beste. Hvorfor og

hvordan jeg har gjort øvrige utvalg av policydokumenter, er det redegjort for i kapittel 4.7 og i vedlegg 3. En annen utfordring med dokumentanalyser er at forskerens

perspektiv alltid vil påvirke tolkning av tekstene (Grønmo, 2016). Derfor kommenteres og diskuteres særlige utfordringer med fortolkningene av tekstene i metodekapitlet.

Gjennom analysearbeidet er tekst tatt ut av sin opprinnelige kontekst, det vil si at teksten er dekontekstualisert. Små avsnitt fra den helhetlige teksten er tatt ut og satt inn i tabell. Dersom de oppfylte visse vilkår, ble disse «utklippene» plassert som om de, både før og etter, sto i sammenheng med hverandre i tabellen. En svakhet med denne framgangsmåten er at helheten i dokumentet kan komme ut av syne, fordi kun deler av teksten tas med videre og brukes som datasett. Denne konstruksjonen flytter fokuset over til de mindre bestanddelene og til det observerbare i datasettene. Tidlig i

avhandlingsarbeidet tenkte jeg på denne arbeidsprosessen som objektiv. Det

standpunktet er helt forlatt underveis. Når jeg tar avsnitt som inneholder barnets beste ut av sin opprinnelige tekstlige kontekst, tematiserer avsnittet og plasserer utsagnet inn i en kategori/tema, så har jeg allerede her gjort en subjektiv fortolkning.

Selv om jeg har arbeidet etter en reduksjonistisk metodikk - det vil si løftet frem mindre deler av en tekst og ekskludert andre deler (jf. Ryghaug, 2002) - ble valget tatt fordi en slik reduksjon kan føre til at noe annet som ikke først er synlig, kan komme til syne. De deler av teksten som gjenstår, gjør dette fordi de fyller gitte, bestemte

kriterier. Likevel kan det hende at reduksjon av tekst vil føre til at elementer eller områder som burde ha vært omtalt, ikke er blitt det. Når man kategoriserer tekst på denne måten kan det også være fare for at analysene flytter fokus fra hvordan et utsagn

84 faktisk er formulert, til det jeg først ble oppmerksom på. For eksempel rettet jeg

oppmerksomhet på temaene rett for foreldre til å klage og størrelse på barnegrupper i artikkel 1 (Eriksen, 2014a, s.100). Idet dette skjer, kan andre viktige områder bli oversett. Etter at analysearbeidet er avsluttet, har jeg oppdaget et område i prosessen som fokus ble flyttet bort fra, men som var nevnt i tilknytning til barnets beste. Dette området var barnehagebarns rett til lek. Selv om dette var med i sitatene i både det konstruerte datasettet og ble omtalt i artikkelen, så var mitt hovedfokus et annet sted.

Det skjedde med andre ord en ytterligere reduksjon etter reduseringen. Denne

etterforståelsen av arbeidet med tekster kan kanskje beskrives med Walter Benjamins (2001, s. 356) ord hvor han skriver at «Også ord med en fastlagt mening kan det foregå en ettermodning».

En annen svakhet med den valgte metoden, er det manifeste fokus. Når

oppmerksomheten ensidig rettes mot dette, leses ikke like godt det som «ikke står», det vil si de områder som er utelatt. I artikkel 1 ble flere områder knyttet til barnets beste identifisert, samtidig som viktige områder som ikke var med i datasettet, ikke ble omtalt. Sammenhengen mellom barnets beste og urbefolkningsbarn, og om barnets beste i relasjon til tverrfaglig samarbeid, er eksempler på to områder som jeg ser i ettertid kunne vært omtalt i artikkelen. Likevel kan den reduksjonistiske

framgangsmåten føre til at sider som kanskje ikke ville ha fremkommet, for eksempel gjennom rene diskursive analyser, kommer til syne og åpner opp for uventede funn, slik som de særskilte grupper av barn som ble identifisert gjennom analysene i artikkel 2 (Eriksen, 2018).

I dette kapitlet er ulike sider av forskningsprosessen beskrevet, både design, metode, utvalg av datagrunnlag og analyseframgangsmåten. Dette berører dermed spørsmål om avhandlingens reliabilitet og validitet. Reliabilitet handler om forskningens

troverdighet (Silverman, 2014), altså om leseren kan stole på at forskningen er

gjennomført på en tillitvekkende måte. Empirien i prosjektet er offentlig tilgjengelige dokumenter, slik at alle som ønsker det kan lese disse. Likevel er det nødvendig at forskeren beskriver og argumenterer for reliabiliteten, gjennom tydelig å redegjøre for hvordan prosessen har foregått (jf. Thagaard, 2009). Gjennom åpne, konkrete og

85 detaljerte beskrivelser av de ulike trinn i arbeidsprosessen som omtalt ovenfor, er det forsøkt å ivareta vilkåret om en mer transparent forskningsprosess fram til

resultatframskrivningen. Hensikten med disse detaljerte beskrivelsene er at

arbeidsprosessen skal kunne ettergås av fagfeller og andre. De konstruerte datasett, analysene og tolkninger av disse ble også fagfellevurdert underveis i prosessen, gjennom redaktører og referee for tidsskrift/forlag som artiklene ble publisert i. I tillegg ble dette også drøftet med andre forskere i fagfeltet. Dette berører også validiteten, det vil si gyldigheten av de resultater som kan sluttes av dataene

(Thagaard, 2009). Etter et kritisk blikk på egen forskningsprosess i ettertid, førte det til at det ble et behov for tydeligere å redegjøre for metoden i artiklene, nettopp for bidra til å styrke validiteten i avhandlingen. Det erkjennes likevel at det kan finnes flere kritiske sider knyttet til de fortolkninger som er trukket med utgangspunkt i dataene.

Noen av dem ligger nok fortsatt utenfor min forståelseshorisont (jf. Gadamer, 2010).

Kapittel 5 Artiklene i avhandlingen