Hvordan har jeg gått fram for å analysere dokumentene

På tross av det subjektive og fortolkende perspektiv, jf. Ricæur (2001), må

framgangsmåten i dokumentanalyseprosessen(e) beskrives så klart og presist som mulig (Bowen, 2009). Dette kan bidra til å svare på vilkår om reliabilitet i kvalitativ forskning (Thagaard, 2009). I artikkel 2 i avhandlingen var beskrivelsen av

analyseprosessen mer eksplisitt beskrevet og utdypes derfor ikke ytterligere. I dette kapittelet redegjøres det for framgangsmåten i artikkel 1 og 3.

I artikkel 1 (Eriksen, 2014a, s. 96-97) ble framgangsmåten beskrevet som en form for kvalitativ innholdsanalyse. Framgangsmåten og arbeidsprosessen bestod av flere trinn.

Det første trinnet etter at valg av dokument var foretatt, bestod i å skumlese NOU 2012:1 Til barnas beste. Skumlesingen, innebar å forsøke å få en oversikt over de

«store linjer» og finne sammenhengen i dokumentet, uten å måtte lese det 400-sider lange dokumentet side for side. I tillegg innebar det å få en oversikt over strukturen og kapitlene i dokumentet. Utredningen ble skrevet ut, slik at jeg kunne forholde meg fysisk til dokumentet. Det ble gjort notater direkte i teksten og understreket områder som skulle leses mer nøye senere. Arbeidet med å skape oversikt over dokumentet ble også gjort for å kunne presentere dokumentet for lesere på et senere tidspunkt. Trinn to bestod av å lese grundigere enkelte deler av teksten, fordi jeg ville forstå barnehagelov-utvalgets begrunnelser og argumentasjon på enkelte områder bedre, slik som f.eks. del

80 om forslag til ny bestemmelse i barnehageloven om barnets beste (NOU 2012:1, s.

192). Gjennom lesningen ble jeg oppmerksom på at begrepet barnets beste var uttrykt ulikt grammatisk, noe som fikk betydning for de systematiske søkene i dokumentet senere.

Trinn tre bestod i å systematisk søke igjennom PDF-format av dokumentet via søkefunksjon, fordi det var viktig å få med seg alle gangene søkeordene ble brukt. Å gjennomføre søk manuelt ville øke muligheten for å overse tekst der ordene ble benyttet. Følgende søkeord ble benyttet: barnets beste (individuelt), barnas beste (spesifikk gruppe barn), barns beste (barn generelt). Overskrifter og side-maler hvor søkeordene var nevnt, ble ikke talt opp. Utover dette ble alle talt opp.

I trinn fire ble det utarbeidet en tabell med tre kolonner. Tabeller har den fordel at den kan gi raskt oversikt og en kan bevege seg i de konstruerte dataene senere, samtidig som jeg var klar over at dette dekontekstualiserte materialet. Matrisen inneholdt følgende kolonner: 1) Sidetall fra hvor i dokumentet jeg hadde «klippet ut» et sitat.

Sidetall ble satt inn slik at det skulle være lettere å søke opp på et senere tidspunkt dersom det var behov for å gå tilbake til utredningen, noe det også ble behov for senere. 2) Setninger/avsnitt fra dokumentet hvor barnet(s) beste var beskrevet. Hver setning/avsnitt som inneholdt barnets beste i en eller annen av de grammatiske formene, ble kopiert og satt inn i tabellen. Noen ganger ble flere setninger inkludert, slik at konteksten og innholdet i formuleringen ikke skulle mistes av syne. Hver gang barnets beste ble omtalt, ble begrepet merket og uthevet med farge i teksten. 3) Den siste kolonnen var fortolkningen av hvilket tema/område som ble diskutert. Denne tematiseringen var min umiddelbare fortolkning av område som ble diskutert i utsagnet, slik som f.eks. de yngste barna, personalets kvalifikasjoner,

foreldresamarbeid, rett til medvirkning. Dette kan også betegnes som en form for subjektiv klassifikasjon. Det opprinnelige dokumentet utgjorde empirien og den nye konstruerte tabellen ble datasettet i undersøkelsen. Det femte trinnet i analysen tok utgangspunkt i den konstruerte tabellen, hvor det ble abstrahert noen temaer eller områder som viser mine funn eller resultater. Slik kunne jeg arbeide fram et mer konkret innhold for hva barnets beste i barnehagen kan omfatte.

81 I arbeidet med artikkel 1 var oppmerksomheten rettet mot å finne bredden av områder som kunnes identifisere med relevans til prinsippet, og som kunne gi barnets beste et klarere innhold. I arbeidet med de neste to artiklene ble det foretatt en avgrensning mot å lete i bredden, men heller studere enkeltområder/elementer som for meg pekte seg ut og som var identifisert i den første artikkelen jeg publiserte. Det ene området var barns rett til deltakelse (Eriksen, 2018) og den andre området var barn med særskilte behov, artikkel 3 (Eriksen, 2014b).

I arbeidet med artikkel 3 (Eriksen, 2014b), ble det som nevnt valgt en litt annen analysestrategi. Da arbeidet startet hadde jeg allerede god kjennskap til NOU 2012:1, siden dette dokumentet var det som ble analysert først. Denne forflytningen av

kunnskapshorisonten, jf. Gadamer (2010), fikk dermed betydning for analysene av stortingsmeldingen. I dette arbeidet, som hadde en mindre fastlagt strategi, ble det lett etter likheter og forskjeller i oppfatninger om regelverk knyttet til spesialpedagogisk hjelp i framtidas barnehage, hvor jeg sammenholdt diskusjoner i stortingsmeldingen mot andre dokumenter. Dette gjorde jeg ved å først studere to faglige

policydokumenter som omtaler de yngste barnas rett til spesialpedagogisk hjelp. Disse var NOU 2009:18 Rett til læring og NOU 2012:1 Til barnas beste. De to dokumentene var publisert før den analyserte stortingsmeldingen. Deretter leste jeg grundig de delene som omhandlet rettigheter til spesialpedagogisk hjelp i dokumentet Innst. 380 S. (2012–2013) (Familie- og kulturkomiteen, 2013). Dette dokumentet, som jeg betegner som et politisk policydokument, var Stortingets behandling av

stortingsmeldingen fra regjeringen og var publisert etter Meld.St. 24 (2012–2013). Ved å gjøre analysene på denne måten, kunne jeg følge arbeidet med å hjemle de yngste barnas rett til spesialpedagogisk hjelp over en lengre tidsperiode – fra 2009 til 2013 gjennom ulike faglige og politiske policydokumenter.

Stortingsmelding 24 (2012–2013) ble i tillegg lest med analytisk fokus på begrepene barnets beste (+ barnas beste og barns beste) og inkludering (+ inkludere og

inkluderende). De to begrepene ble vurdert til å ha betydning for forståelsen og gjennomføringen av det spesialpedagogiske tilbudet for barnehagebarn.

Sammenhengen mellom analysebegrepene var imidlertid ikke åpenbar tidlig i

82 arbeidsprosessen. Framgangsmåten i denne delen av analysene i artikkel 3 (Eriksen, 2014b) kan også beskrives som ulike trinn, hvor flere av trinnene ble gjennomført omtrent på samme måte som i artikkel 1 og startet med skumlesing av Meld.St. 24 (2012–2013) Framtidas barnehage. I trinn to, ble kapittelet som omhandler temaet spesialpedagogikk lest mer grundig. Det ble i denne fasen besluttet å ta med begge analysebegrepene, fordi jeg oppfattet at begge perspektiv ble viktige for analysene. I tillegg konstruerte jeg tre diskurser. De tre diskursene; den politiske, den rettslige og den pedagogiske diskurs, hadde til hensikt å være et hjelpemiddel for å identifisere ulike «stemmer» i tekstene, med referanse til Jørgensen & Phillips (1999)

diskursbegrep, men var ut over dette ikke et diskursanalytisk bidrag. Jeg ser i ettertid at disse diskursene, slik jeg brukte dem i arbeidet, kanskje også kan sammenliknes med Bratberg (2017) sitt idealtype-begrep, slik jeg leser han. Hensikten med å etablere spesifikke egenskaper eller idealer i en mer rendyrket form, var å få fram tre ulike måter «å tale om og forstå verden» på – og dermed et forsøk på å forenkle en kompleks verden. Senere i prosessen ble diskursene hentet fram igjen.

Trinn tre og fire bestod av å søke etter analysebegrepene i hele dokumentet og utarbeide en oversikt, nokså tilsvarende trinn tre og fire overfor. Erfaringene fra arbeidet med artikkel 1, gjorde at det ble søkt etter ulike grammatiske former av de to analysebegrepene. I og med at Stortinget i løpet av 2013 gjorde vedtak knyttet til den analyserte stortingsmeldingen, kunne behandlingen av dokumentet følges videre gjennom å lese Innst. 380 S. (2012–2013). Trinn fem handlet derfor om å studere nærmere det datasettet som var konstruert og deretter følge sporene videre gjennom å lese Innst. 380 S. (2012–2013). Resultatet presenteres i neste kapittel.