F OKUS PÅ OG BEVISSTGJØRING AV DET KVENSKE SPRÅKET , OG DEN KVENSKE KULTUREN . E N

En statusrapport for kvensk språk og kultur.

Som jeg skrev i avhandlingas innledende kapittel, er det et stadig økende fokus på å spre kunnskap om kvensk språk og kultur i Skibotn, og i Nord-Troms og Finnmark generelt. Det hevdes fra flere hold at det jevnt over er for lite kunnskap om kvener blant barn og unge.

Både synliggjøringen av kvensk språk og kultur og holdningsskapende arbeid er av stor betydning for at mennesker med kvensk bakgrunn skal føle at deres kultur har en verdi. Det må komme til uttrykk gjennom alle ledd i samfunnet (fra statlig hold, helt ned til

bygdesamfunn og enkeltindivider) at kvensk språk og kultur er ønsket og at det er en viktig del av det språklige og kulturelle mangfoldet i Norge.

2.4.1 Status for kvensk språk i dag

Kvensk er i dag et trua språk. Det har et lavt antall språkbrukere, gjennomsnittsalderen til språkbrukerne er høy, og antall yngre som lærer seg språket, er lavt. Det er ulike

kvalifiseringskriterier som kan legges til grunn for å anse hvilke og/eller hvor mange språk som holder på å dø ut i verden i dag. Røyneland (2012e:68-69) viser til en mye referert artikkel av Michael Krauss, hvor han spesifiserer prognoser for hvor vitalt eller levedyktig et språk er, ved å differensiere mellom språk slik: Døende (moribund), truede (endangered) og sikre (safe) språk. Røyneland (ibid.) lister også opp Krauss´ klassifiseringskriterier gjennom disse spørsmålene: Blir språket overført til den yngste generasjonen? Hvor mange bruker språket? I hvilken grad har språket institusjonell støtte fra en statsdanning? Med utgangspunkt i disse kriteriene ser vi at det står dårlig til med det kvenske språket, og vi må konstatere at

“språkskifteprosessen har kommet inn i den siste fasen” (Røyneland, 2012e:70). Siden det kvenske språket for det meste er et muntlig språk, er det gjerne de eldste som behersker det.

Nettopp derfor er det viktig å få videreført språket muntlig over til yngre generasjoner, slik at språket ikke forsvinner. Heldigvis har holdningene til kvensk språk og kvensk kultur endra seg de siste åra, og mange unge med kvensk opphav tar til seg sin kvenske bakgrunn. Likevel, bare et fåtall mennesker snakker, leser og skriver kvensk i dag – av trolig fra 10 000 til 15 000 personer i Norge som anser seg som kvener. Det har blitt åpna for å ha kvensk som

andrespråk på skolen; men det er svært få tilbud om kvenskundervisning (kun finskundervisning), da det mangler lærebøker på kvensk (ibid.).

2.4.2 Halti kvenkultursenter IKS

Eierne av Halti kvenkultursenter IKS er kommunene Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Lyngen, Kvænangen og Troms fylkeskommune. To av de viktigste formålene for

kvenkultursenteret, som òg har direkte relevans til problemstillinga i denne avhandlinga, er å

“dokumentere og formidle kunnskap om den kvenske befolkningen” og å “bidra til at den kvenske befolkning kjenner sin historie og sine røtter.” Bare dette alene utgjør et stort arbeid, og at eierne har valgt dette ut som to av sine hovedformål, understreker viktigheten og

behovet.

På kvenkultursenterets nettside kan en lese at språkarbeid er et av deres viktigste arbeidsområder, og at de i deres selskapsavtale har nedfelt at formålet er “å bidra til at flere behersker det kvenske språket, drive kursvirksomhet og ellers synliggjøre kvensk språk og kultur i alle sammenhenger” (Halti kvenkultursenter IKS, 2012). De skriver også at Norges Mållag støtter oppgraderingen av kvensk språk fra nivå 2 til nivå 3 på språkcharteret. ⁸ Kvenkultursenteret siterer Norges Mållag, som sier at

Ved å vedtaka ei nivåheving kan regjeringa bidra til å halda liv i det kvenske språket og gje ny kveik til det kvenske språksamfunnet. Brukarane av kvensk må også ha rett til å sjå språket sitt i bruk gjennom media, og få opplæring i språket sitt. Då vil kvensk få betre sjansar til å leva vidare som ein viktig del av språkmangfaldet i Noreg (Halti kvenkultursenter IKS: "Mållaget støtter oppgradering").

Ut fra dette kan en forstå at debatten rundt kveners rettigheter også gjør seg gjeldende utenfor de typiske kvenmiljøene.

2.4.2.1 Holdningsskapende arbeid

En viktig del av kunnskapsformidling til ungdom er holdningsskapende arbeid. I språkplanen til Halti kvenkultursenter IKS står det blant annet: “En av forutsetningene for å ville lære et språk, er gode holdninger til språket; både egne, nærmiljøets og samfunnets. Derfor er vårt holdnings- og opplysnings-, kultur-, og formidlingsarbeid viktig for språkopplæringen” [sic]

(Halti kvenkultursenter IKS, 2012:4). Holdningsskapende arbeid er noe kvenkultursenteret har fokusert på, det er viktig for språkarbeidet de også gjør. Det arbeidet de gjør for voksne og eldre, har konsekvenser for barn og unge, ettersom voksne kan påvirke barns kunnskap og

bidra til å fjerne eventuelle langtidseffekter av fornorskingspolitikken som fremdeles måtte finnes.

2.4.2.2 Språktiltak av Halti Kvenkultursenter IKS

Av rene språktiltak har kvenkultursenteret arrangert flerspråklig eventyrturne i Nord-Troms tre år på rad, i samarbeid med Kåfjord Samiske Senter og Bibliotek- og kulturbussen i Nord-Troms. Målgruppa deres er førskoleelevene og førsteklassinger. Paaskiviikko-festivalen som er de kvenske kulturdagene i Nord-Troms, blir òg arrangert. Her har det brukt å være

KvenIdol, der barn og unge skulle muntres opp og kunne ha en arena for kvensk kulturutøvelse. Dette er en regional festival, og hver kommune får én “paaskidag” /

“kvendag” i løpet av paaskiuka. Kvenkultursenteret har også en rekke enkeltarrangementer, for eksempel en familieleir som ble holdt på Helligskogen i Skibotndalen mars 2015.

Formålet med familieleiren var å styrke og stimulere til bruk av språkene kvensk og meänkieli, og skape nettverk mellom barnefamiliene. I tillegg til det nevnte gis også barnehager tilbud om besøk fra kvenkultursenteret.

2.5 Omdømmebygging i Nord-Troms

Nord-Troms regionråd har utført et omdømmeprosjekt i alle kommunene i Nord-Troms.⁹ Prosjektet gikk ut på å finne ut hvordan unge i Nord-Troms identifiserer seg med regionen og hvordan de beskriver identiteten sin. Det jeg har fokusert på ved rapporten fra

omdømmeprosjektet, er dette spørsmålet: “Hvilket forhold har [ungdommene] til “de tre stammers møte”?”. Funnene viser at begrepet fortsatt lever i Nord-Troms, og at de fleste unge har en viss forståelse for hva begrepet betyr. Utover dette viste det seg at ungdommene ikke anså begrepet “tre stammers møte” som særlig betydningsfullt for Nord-Troms, og

regionrådet råder til at “skolene i regionen i større grad vektlegger kunnskapen om kvensk kultur, sjøsamisk og reindriftssamisk kultur, og hvordan denne miksen av kulturer har formet oss som folk” (Karlsen, 2014:22). Også dette støtter opp under argumentet om at skolen spiller en viktig rolle i arbeidet for å fremme kvensk språk og kultur blant barn og ungdom.

Resultater fra prosjektet viste at få hadde en klar oppfatning av hva som kjennetegner kvensk kultur. Som jeg også har hevda, nevnes det i rapporten at samisk kultur og tradisjon har et langt sterkere forfeste enn kvensk har. Det settes fram en interessant påstand om at fornorskningsprosessen fortsetter enda i dag, noe som igjen bidrar til at kvenske og samiske kulturtrekk forsvinner. Det kulturelle mangfoldet i regionen blir tydeligvis ikke formidla til

9Lyngen, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Storfjord og Kvænangen.

mennesker under 35 år. Deres kunnskap om den kulturhistoriske arven og det kulturelle mangfoldet, både i fortid og nåtid, er ifølge rapporten mangelfull.

2.6 Kvensk institutt

Kvensk institutt starta i 2007 et musikkprosjekt kalt Uuet Laulut/Nye sanger, som er et prosjekt for og av ungdom. Her kan ungdom synge på minoritetsspråk, og målet med prosjektet er å styrke og synliggjøre minoritetsspråkene på Nordkalotten, og skape nye kulturelle arenaer for ungdom. Prosjektet er et samarbeid mellom kulturskoler i Nord-Norge og Kvensk institutt, og har som formål å forankre minoritetsspråkenes posisjon i

kulturskolene i flerspråklige kommuner (Maliniemi: "Musikkprosjektet Uuet Laulut").