Hvis språket er et viktig symbol for en gruppes identitet, er det større sjanse for at språket blir vedlikeholdt i gruppa (Holmes, 2013:64). Det råder ingen tvil om at det kvenske språket er et viktig symbol for den kvenske identiteten, og det arbeides hardt for å revitalisere språket slik at det skal være levedyktig. Røyneland37 (2012e:70) skriver at den kvenske
“språkskifteprosessen har kommet inn i den siste fasen”, men at det i de kvenske miljøene også har skjedd viktige holdningsendringer de siste åra. Dette er jeg enig i. Det er relativt stor aktivitet på språktiltaksfronten i det kvenske miljøet, og positive endringer har skjedd. Jeg vil likevel sette et spørsmålstegn ved situasjonen i Skibotn. Spørsmålet mitt er om bygda har opplevd eller latt seg påvirke av den samme revitaliseringa som har foregått andre steder i Nord-Troms og Finnmark? Ut fra datamaterialet mitt ser ikke framtidsprognosene positive ut.
Dette tar jeg opp i avhandlingas konklusjon. I det følgende gjør jeg rede for
holdningsskapende arbeid som blir gjort for å forsterke statusen til kvensk kultur og språk, samt for å spre informasjon og kunnskap om samme tema.
5.5.1 Uuet Laulut og Paaskiviiko
Av plasshensyn kan jeg ikke kommentere alle revitaliseringstiltak som er retta mot ungdom.
Jeg velger derfor ut arrangementene Uuet Laulut og Paaskiviiko som eksempel på språktiltak.
Jeg visste på forhånd at det var mange barn og unge i Skibotn som tidligere hadde deltatt på det ene eller begge arrangementene, og antok at disse to tiltakene var av de mest kjente blant de unge i bygda. Hvorfor har musikkprosjektet Uuet Laulut og festivalen Paaskiviiko
tilsynelatende fenget mange av den yngre generasjonen i Skibotn? Kvenkultursenteret
(2012:7) skriver i sin språkplan at “kvensk må være morsomt for barna, med spennende tiltak de er interessert i. Det må skapes arenaer for barn og unge der det kvenske er relevant.
Kvensk må være relevant også utenfor klasserommet” (sic). Dette er viktige argumenter. Som nevnt i avsnitt 5.2 “Språk”, vil det være vanskelig å få gjennomslag for revitalisering om bruksverdien til minoritetsspråket blir oppfatta som snever. Kvenkultursenteret prøver å ta høyde for dette. Slike prosjekt og arrangement som blir fremma av dette senteret, er likevel ikke en del av hverdagen til informantene, så det er begrensa hvor sterk
revitaliseringseffekten er. I de neste avsnittene går det fram hva informantene tenker om slike minoritetsspråklige arrangement og prosjekter.
37Jf. Sollid (2003) og Lane (2006).
Uuet Laulut er et prosjekt for ungdom, laget i samarbeid med ungdom. Festivalen Paaskiviiko38, som er en arena for kvensk kulturutøvelse, utgjør en viktig brikke i arbeidet med synliggjøring av kvensk kultur, og skal være med på å skape positive holdninger til kulturen. Jeg spurte informantene om de hadde deltatt på noen av de nevnte arrangementene, om de kunne beskrive hva de gikk ut på og hvorfor de trodde de ble arrangert. Naturlig nok var det interessant å høre hva informantene syntes om slike minoritetsspråklige
kulturarrangement for ungdom i Nord-Troms og Finnmark. De informantene som visste om Uuet Laulut og Paaskiviiko, snakka utelukkende positivt om dem. Det var riktignok flere av ungdommene som ikke visste hva prosjektene går ut på, eller ikke en gang kunne svare på om de faktisk hadde deltatt på det selv.
Informantene hadde likevel mange idéer om hvorfor slike tilbud finnes. Sara mente det var fint at de ble arrangert, slik at de som lærte samisk og kvensk, kunne få møte andre med felles språk og felles etnisitet, men hun hadde selv aldri deltatt. Lisa syntes det var bra for de som hadde minoritetsspråk i familien – hun mente de sikkert ville være en del av det
minoritetsspråklige miljøet, og gjennom arrangementene oppleve å faktisk bli en del av miljøet. Andre viktige poeng som ble bragt på bane av de andre informantene, var at Paaskiviiko og Uuet Laulut ble arrangert for å forbedre samholdet mellom minoriteter i regionen, for å få lov til å synge på sitt eget språk, for å opprettholde interessen for andre kulturer, for at ikke språk skal bli glemt, for å bli kjent med sitt eget språk og at det skal være en plass der man kan snakke med andre om språk. Det var likevel ikke alle som anså det som viktige prosjekt for dem selv. Slik jeg oppfatta det, var det svært få av informantene som betrakta festivalen Paaskiviiko eller musikkprosjektet Uuet Laulut som relevante for dem som skibotsværinger. For meg virka det som de ikke anså seg selv som målgruppe for
arrangementene, siden de ikke identifiserte seg som kven eller same. Kristian og Emil sa at
“det e jo fint, for dem som vil lære det at dem har det tilbudet, og kanskje hvis dem har for eksempel slekt i Finland eller samisk, så at dem får tilbud om å lære det. Det har jo vært normalt i Nord-Norge egentlig at før så snakkas det jo finsk og samisk og sånt, så det e jo bra at, for dem som vil bør jo få lov å lære det.” Her viser guttene tydelig at de selv ikke er interesserte, men at andre med mer tilknytning til samisk eller kvensk kan dra nytte av
norsk, samisk […] og kvensk. Så da e det et sangprosjekt som foregår i Lakselv, har de hvert fall hovedkonserten som skjer der. Så det e et spennanes prosjekt.” Hun hadde også deltatt på Paaskiviiko, på KvenIdol, som arrangeres der. Hun syntes det var bra at de gjennom
festivalen fikk frem de forskjellige kulturene som finnes i Skibotn, “der vi har historia bak der som blir vist fram, fordi det e ikke bestandig at det blir vist fram i hverdagen så eg synes det e bra. Hvorfor tror du de arrangeres? Vel, eg håpe jo det e fordi de skal beholde kulturen, og kanskje få ungdom til å, altså med etnisk bakgrunn, altså sånn finsk – samisketnisk bakgrunn, og kvensk da, får det her inn i sin egen kultur. For det e ikke alltid at dem tenke så mye over det.” Noe lignende sa også Stina. Hun trodde disse arrangementene for minoritetsspråklig ungdom fantes “fordi Storfjord e de tre stammers møte og fordi vi har ganske mye med det samiske og det kvenske – vi lære mye om det på skolen og sånt. Og derfor tror æ de har arrangert – eller for at vi skal lære mer om det og kanskje fordi det e gøy.” Hun ser at
arrangementene er for at ungdom skal lære noe om minoriteter og minoritetsspråk, i tillegg til det sosiale aspektet ved prosjektene. I likhet med å bevisstgjøre ungdommer om at kvensk språk også er anvendelig utenfor klasserommet, er det viktig å vise fram kvensk
kulturutøvelse. Ved å lære om hvordan kulturen har gjort seg gjeldene i deres nærmiljø, kan ungdommene se at Skibotn har dype kvenske røtter. Jeg mener likevel ikke at kjernen ligger i at ungdommene ikke vet hvilken historie bygda har, men heller om de ser, og eventuelt kan forstå hvordan, bygdas multi-etniske historie er relevant for dem i dag.
III.