Offentlige anskaffelser

I vedleggene kommer det fram at alle de kontaktede kommunene stiller krav om å overholde reglene for offentlige anskaffelser ved bruk av anleggsbidragsmodellen.

Tønsberg kommune ønsker å pålegge utbyggeren arbeidet som følger av tilbudsinnhenting, kontrahering og klargjøring av kontraktsdokumenter. Alle innkjøp skal tilfredsstille

regelverket for offentlige anskaffelser. Videre skal Tønsberg kommune godkjenne konkurransegrunnlaget, evalueringen og valg av leverandør (vedlegg 16).

Prosedyrebeskrivelsen til Askim kommune er tilnærmet lik (vedlegg 15).

I avtalen mellom Tønsberg kommune og Øygarden Eiendom AS skal utbyggeren dekke kostnaden og utføre anbudskonkurransen. Anbudskonkurransen gjelder den offentlige infrastrukturen og skal derfor overholde reglene for offentlige anskaffelser. Deretter skal utbygger velge det meste økonomisk fordelaktige tilbudet og inngå en totalentreprise hvor kommunen står som byggherre (vedlegg 17 punkt 3).

I vedlegg 12, mal for avtale om anleggsbidrag mellom Sandnes kommune og utbygger blir utbygger pålagt å «utarbeide tilbuds-/anbudsgrunnlag» som tilfredsstiller regelverket for offentlige anskaffelser. Utbygger skal også «fremlegge anbuds-/tilbudssammenstillinger for

45 kommunen.» Videre skal en anskaffelsesprotokoll etter reglene for offentlige anskaffelser fylles ut, anskaffelsesprotokollen er i samme vedlegg.

Det fremkommer fra utkast av mal for avtale om anleggsbidrag mellom Stavanger kommune og utbygger: Både entreprisekontrakt(er) og byggelederavtale legges ut på anbud etter reglene for offentlige anskaffelser. Det er utbygger som skal «besørge og bekoste samt overlevere til kommunen det nødvendige underlaget for konkurransene og

konkurransegrunnlagene» (punkt 4 avsnitt 3 i utkast av mal for anleggsbidragsavtale tilsendt 4 april 2016. For tilgang på dokumentet må kommunen henvendes). Kommunen skal

godkjenne underlaget for konkurranse, konkurransen gjennomføres, og kommunen velger konkurransevinner som er det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Utbyggeren kan gi innspill til hvem som skal velges men kan ikke delta i konkurransen selv etter punkt 4 avsnitt 2.

Informanten fra Sandnes kommune trekker fram regelverket for offentlige anskaffelser som en ulempe for utbyggeren ved bruk av anleggsbidragsmodellen. Å unngå kravet om

regelverket for offentlige anskaffelser er årsaken til at utbyggerne ønsket at Sandnes kommune skulle åpne for justeringsmodellen. Det var utbyggere som kontaktet kommunen med forespørsel om å åpne for begge modellene.

Stavanger kommune har opplevd at utbyggerne ser regelverket for offentlige anskaffelser som et problem, fordi de ikke får bruke egne byggeledere. Av informantene er det kun Stavanger kommune som velger denne ordningen.

«Problematikken er først og fremst i forhold til at de helst vil bruke sine egne byggeledere på området. Vi har vært ganske tydelige på i forhandlingene at byggeleder skal ut på anbud.»

(Juridisk rådgiver bymiljø og utbygging, Stavanger kommune)

Det fremkommer av utkast til avtale om anleggsbidrag at utbygger ikke har mulighet til å delta i konkurransen om byggelederrollen. Stavanger kommune ønsker en uavhengig byggeleder.

«… vi krever at det skal være en uavhengig byggeleder. Enten en byggeleder fra Stavanger kommune eller så skal byggelederen legges ut på anbud.» (Juridisk rådgiver bymiljø og utbygging, Stavanger kommune)

46 Utbygger kan oppleve ulemper i tilfeller hvor det for eksempel opparbeides både private veier og offentlige veier. Det kan bli problematisk om utbygger legger ut den offentlige infrastrukturen på anbud for så at en annen entreprenør skal gjøre det resterende arbeidet, forteller informanten fra Stavanger kommune. Problemstillingen bekreftes av informanten til Block Watne. Om det velges aktører som ikke kjenner Block Watne sine byggemetoder, kan de bli nødt til å dele entreprisen. Resultatet er en entreprenør på den offentlige delen og en entreprenør på den private delen.

«Det blir to aktører i prosjektet og det er heller ikke heldig. Det kan bli dyrt og de kan gå oppå hverandre som gjør at de ikke får jobba optimalt. Dette kan gå ut over effektiviteten.»

(Distriktssjef Block Watne)

Fra utbyggeren sin side er den store forskjellen mellom modellene kravet om offentlige anskaffelser, men regelverket er ikke et problem.

«Da er det snakk om så mye penger at vi sannsynligvis hadde gjort dette omtrent likt. For vår del så er det ikke et problem i det heletatt.» (Leder i Næringsforeningen for bygg og anlegg).

Mindre utbyggere kan oppleve regelverket for offentlige anskaffelser som en større ulempe og velger derfor justeringsmodellen.

«Det er reglene om offentlige anskaffelser som gjør at noen mindre byggmestere og utbyggere bruker justeringsmodellen. Det er fordi det blir et såpass lite prosjekt at de vil på en måte kunne gå ut og så hente inn priser uten å gå om det offentlige. … mens vi på større prosjekt praktiserer dette uansett.» (Leder i Næringsforeningen for bygg og anlegg).

Fra vedlegg 14, signert utbyggingsavtale mellom Askim kommune (AK) og Block Watne, fremkommer det at Block Watne skal påta seg ansvar: «Utbygger skal anvende dette

regelverket på samme måte som AK ville vært forpliktet til. Herunder skal utbygger bekoste og gjennomføre anbudsprosess på vegne av AK som tilfredsstiller kravene til offentlige anskaffelser.» (vedlegg 14, punkt 12.)

Block Watne forteller derimot at gjennomføring av konkurransen og valg av entreprenør gjorde Askim kommune selv, mens Block Watne kom med innspill.

47

«Vi ønsker egentlig at det skulle gis tilbud med forhandling, men det ville ikke kommunen.

Kommunen ville ha en prosess med ren anbudskonkurranse. Dermed ønsket vi i stedet noen tilleggskrav som gikk på økonomisk soliditet og det fikk vi med.» (Distriktssjef Block Watne) Det kan være et problem for Block Watne å ikke på egenhånd velge entreprenør som skal opparbeide den offentlige infrastrukturen.

«Vi har enkelte underentreprenører som vi ofte bruker, ettersom de kjenner vår måte å bygge på og hvordan vi driver.» (Distriktssjef Block Watne)

Block Watne forteller at de foreløpig har fått legge inn flere utvelgelseskriterier, som

økonomisk soliditet, for å utelukke noen entreprenører. En anbudsprosess med kun pris som utvelgelseskriteriet resulterer ikke nødvendigvis i det mest økonomisk gunstige tilbudet for Block Watne.

«Likevel kan man ikke styre hvem som skal ha jobben og det varierer veldig hvor flinke de forskjellige aktørene er. Det er et lite minus at man ikke kan være med å påvirke dette.»

(Distriktssjef Block Watne)

Block Watne reflekterer rundt prisen skrevet på kontrakten mot tiden som brukes, tid er penger. Det kan forekomme unødvendige ekstra tillegg som resultat av at entreprenøren ikke kjenner Block Watne på forhånd. Anbudskonkurranse etter reglene for offentlige anskaffelser behøver ikke å ende med det økonomisk mest gunstige resultatet.

«Fordelen med å bruke en som kjenner måten vi jobber på er at det krever mindre

kommunikasjon med utførende, ting sklir lettere og det har en pris det også.» (Distriktssjef Block Watne)

Höegh Eiendom opplever regelverket for offentlige anskaffelser som fordyrende og forsinkende, men om overholdelse av regelverket resulterer i en avtale om anleggsbidrag, blir prosjektet sannsynligvis lønnsomt uavhengig av merarbeidet. Regelverket forårsaker mer planlegging og krever derfor mer tid før byggestart. Dette gjelder hovedsakelig der de

alternativt har kjennskap til entreprenører de mener gir en konkurransedyktig pris. I situasjoner hvor deres kjente entreprenører gir en ikke-konkurransedyktig pris utlyses en forespørsel til andre entreprenører i markedet. Det samme gjelder i områder hvor Höegh Eiendom ikke har en foretrukket entreprenør. Höegh Eiendom ønsker å velge det mest

48 økonomisk gunstige tilbudet. Om en entreprenør har gitt konkurransedyktig pris i flere prosjekter, kan dette gå til fordel for denne entreprenøren i neste prosjekt. Utbyggere kan også gjennomføre en konkurranse, men de behøver ikke være like strenge når de ikke er omfattet av anskaffelsesregelverket. Ved anleggsbidragsmodellen opplever Höegh Eiendom at det stilles krav om bruk av anskaffelsesregelverket, men graden av lønnsomhet avhenger mest av kostnadskompensasjonen kommunen krever.