Dybdeintervju

2.2 Kvalitativ metode

Kvalitativ metode egner seg for å besvare problemstillingen. Det er et begrenset antall aktører og problemstillingen søker å kartlegge aktørenes meninger og erfaringer.

Intervjuformene, og spesielt dybdeintervju, egner seg godt til å avdekke hva som påvirker valget mellom to modeller og hvilke insentiver modellene kan gi. Ved bruk av kvalitativ metode er det vanlig å samle data ved hjelp av intervjuer og observasjoner. I denne studien vil funnene hovedsakelig støtte seg på intervjuene, men også på studier av inngåtte

kontrakter og avtalemaler (Ghauri & Grønhaug, 2010).

2.2.1 Dybdeintervju

Dybdeintervju sikrer et klarere bilde og et mer beskrivende svar fra intervjuobjektet. Ghauri og Grønnhaug forteller at fordelen med dybdeintervju er respondentens mulighet til å svare

7 i henhold til deres egne tanker rundt et åpent spørsmål. Derimot er ulempen at

dybdeintervju ofte krever en intervjuer med gode kunnskaper rundt tema, for å stille de riktige spørsmålene (Ghauri & Grønhaug, 2010).

Intervjuers kunnskap på området var ved oppstart begrenset til tilgjengelig teori. Gjennom prosessen, spesielt intervjuene og møte med With, har kunnskapen økt. Således kunne ny runde med intervjuer være ytterligere avklarende.

Forberedelsesfasen fulgte tre trinn fra Ghauri og Grønhaug: Analyse av forskningsproblemet, å forstå hvilken informasjon man faktisk skal spørre etter, og finne rette person til å svare på spørsmålene (Ghauri & Grønhaug, 2010).

Kunnskapen om modellene er svært varierende blant kommunene og utbyggerne, og derfor har det vært viktig å finne de rette intervjuobjektene. Det var nødvendig å begrense antall intervjuer med tanke på håndtering av analysemengden. Antall intervjuobjekter har blitt vurdert fortløpende for å slippe en unødvendig stor analysemengde.

Intervjuobjektene var representanter fra:

- Sandnes kommune (Sjef utbyggingsavtaler, Prosjektingeniør Bymiljø) - Stavanger kommune (Juridisk rådgiver bymiljø og utbygging)

- Næringsforeningen Rogaland (Leder i Næringsforeningen for bygg og anlegg, heretter også omtalt som Leder NF)

- Block Watne Follo (Distriktssjef)

- Höegh Eiendom Oslo (Økonomi- og finansdirektør, Controller)

Sandnes kommune er blant de som har praktisert modellene over lengre tid. Stavanger kommune har også god kunnskap på temaet, men har per skrivende stund ikke gjennomført anleggsbidragsavtalen. Det kom fram at andre kommuner i Stavangerregionen har mindre erfaring på området og lite å tilføye studien. Det ble derfor vurdert som unødvendig å kontakte disse. Stavanger og Sandnes kommune benyttes av andre kommuner i regionen for å informere om bruken av modellene. Kommunene anbefalte å kontakte Øster Hus, hvor det ble avtalt intervju. Informanten er også leder i Næringsforeningen for bygg og anlegg, og uttaler seg i kraft av denne rollen. Med sin rolle fremstod representanten som talsperson for flere utbyggere i regionen. Informanten viste til dokumentet «Til politikerne fra

Næringsforeningen» (vedlegg 11). Dokumentet var skrevet på vegne av regionens større

8 utbyggerne og forsterket inntrykket av hans rolle som talsperson. Informanten bekreftet at Sandnes og Stavanger kommune er regionens best egnede kommunale intervjuobjekter.

Block Watne stilte med den første informanten på Østlandet. Det fremstod av intervjuet at de fleste kommunene på Østlandet var relativt nye med bruken av modellene. Der det fremkom ulik praksis i forhold til kommunene på Vestlandet, ble kommunen kontaktet for å besvare relevante spørsmål til ulikhetene. Det ble vurdert som ikke hensiktsmessig å utføre flere dybdeintervju med kommuner på Østlandet.

Før intervjuene ble intervjuobjektene kontaktet via e-post og telefon. Det ble informert om oppgavens problemstilling, hensikt og mål, og annen praktisk informasjon. Dermed ble det forsikret at riktig person innad hos aktøren stilte til intervjuet. Det ble avklart bruk av lydopptak.

På forhånd var det forberedt to versjoner av intervjuene, ett rettet mot utbygger og ett rettet mot kommunen. Intervjuguidene er vedlagt i vedlegg 1 og vedlegg 2.

Intervjuguiden har åpne spørsmål som gir rom for oppfølgingsspørsmål og mer spesifikke spørsmål. På slutten av vært intervju ble det stilt oppsummerende spørsmål for å sikre at all informasjon kom med. For å finne de aktørene i området med mest kunnskap ble det også spurt om tips til nye intervjuobjekter.

Utgangspunktet for intervjuene har vært det samme, men intervjuguiden har vært dynamisk. Etter intervjuene ble intervjuguiden oppdatert for å kvalitetssikre

informasjonsinnhentingen i neste intervju. Spørsmål som viste seg å ha mindre betydning ble nedtonet, nye poenger ble tatt med og viktige faktorer ble fremhevet. Det var en naturlig prosess å tilpasse intervjuene fortløpende etter at ny informasjon og erfaring ble tilegnet. På den måten ble det sikret en bredere datamengde med høyere kvalitet. Ingen av

tilpasningene i intervjuguiden utløste behov for ny kontakt med de første intervjuobjektene.

Referat av intervjuene ligger vedlagt. Det bemerkes at referatet med Stavanger kommune er forkortet etter ønske fra kommunen. De mest nødvendige spørsmålene og svarene i henhold til oppgaven er inkludert. Dermed utgår noen spørsmål i intervjuguiden fra referatet. Dette var nødvendige endringer for publikasjonstillatelse. Sandnes kommunes intervjureferat er ikke vedlagt etter ønske fra kommunen. Informasjonen er benyttet som innsamlet data, men uten gjengivelse av sitat.

9 Kritiserer egen forhåndskunnskap og utforming av intervjuguide

Dybdeintervju krever gode kunnskaper fra intervjuer. Før studien startet var modellene ukjente og det var nødvendig å studere emnet for å utarbeide gode intervjuguider. Det kan stilles spørsmål til kunnskapsnivået som tilegnes i løpet av startfasen. Underveis i

intervjuene og studieprosessen ble det tilegnet mer kunnskap om modellene, som til en viss grad påvirket intervjuguiden fortløpende. Kunnskapsnivået påvirker utformingen av

intervjuguiden og kunnskapsnivået er høyest ved slutten av studiet. Derfor kan

utgangspunktet for intervjuguiden være noe annerledes om den utformes på nytt i dag.