Anleggsbidragsmodellen

Anleggsbidragsmodellen er en av de to modellene som kan benyttes for å avlaste

utbyggerens merverdiavgift i et ikke-avgiftspliktig prosjekt. Anleggsbidragsmodellen har vært praktisert lengre enn justeringsmodellen og vært en akseptert metode i over 30 år (With &

Lid, 2011). Et anleggsbidrag er i denne sammenheng innbetalinger eller pengetransaksjoner til kommunen for å dekke kostnader i forbindelse med opparbeidelse av offentlig

infrastruktur som for eksempel VVA. Begrepet «anleggsbidrag» er i oppgaven anvendt i

25 situasjoner som beskrevet, men begrepet er ikke forbeholt denne situasjonen på generelt basis. Anleggsbidragsmodellen er et uttrykk for strukturen hvor anleggsbidrag brukes for å dekke disse kostnadene (Skattedirektoratet, 2015).

Et anleggsbidrag kan dekke alle kostnadene eller deler av kostnadene som påføres

kommunen ved opparbeidelse av offentlig infrastruktur. Anleggsbidraget skal beregnes etter hva som er forholdsmessig og nødvendig etter plan- og bygningsloven. Tiltak som dekkes av avgifter kan ikke også dekkes av anleggsbidrag. Dette er krav som en avtale om

anleggsbidrag må overholde (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2014).

I Anleggsbidragsmodellen er kommunen byggherre for opparbeidelsen av den offentlige infrastrukturen, mens utbyggeren dekker kostnadene gjennom anleggsbidrag. Ordningen sees som sagt på som en kostnadskompensasjon og ikke som vederlag for de ytelser kommunen vil levere med infrastrukturen i ettertid (Skattedirektoratet, 2015).

Det kan stilles spørsmål om refusjon er et vederlag for en ytelse i situasjoner der kommunen har brukt ressurser til et formål og krever en utbygger for refusjon. Spørsmålet blir relevant fordi overføringen mellom utbygger og kommune må være vederlagsfri, dermed ikke tilknyttet fremtidige leveranser, for at det skal være lovhjemmel til å kunne kreve en kostnadsdekning. Merverdiavgiftshåndboken viser til uttalelser fra skattedirektoratet som bekrefter at kostnadsdekning hjemlet gjennom avtaler om anleggsbidragsmodellen ikke er tilstrekkelig tilknyttet framtiden til å være i sammenheng med den kommende ytelsen fra kommunen. Med andre ord vil kostnadsdekningen ikke sees som vederlag

(Skattedirektoratet, 2015). Eksempler på situasjoner som kan sees som vederlag finnes i Merverdiavgiftshåndboken side 41.

Utbygger må ta kontakt med kommunen på et tidlig tidspunkt (før byggestart) for å inngå en avtale om anleggsbidragsmodellen ettersom kommunen skal stå som byggherre og

tiltakshaver. Kommunen er kontraktspart med entreprenøren. Selv om kommunen står som byggherre kan utbygger være prosjektlederen og den som henter inn tilbud fra

entreprenørene etter de kriterier kommunen setter i avtalen, som for eksempel å følge lover og forskrifter om offentlige anskaffelser (Cappelen, 2012). Som byggherre får kommunen byggherreansvaret i byggherreforskriften og kommunen blir kontraktspart med

entreprenørene som skal opparbeide den offentlige infrastrukturen. Kommunen blir formelt

26 sett parten som har ansvar for betaling av vederlag ovenfor entreprenøren. Selv om

kommunen har byggherreansvaret kan utbygger ta på seg oppgaver etter

byggherreforskriften. Utbygger kan sikre de funksjonene kommunen har som byggherre (With & Lid, 2011). Derimot må kommunens rolle aldri trekkes så langt tilbake at

infrastrukturen reelt sett er utbygger sin eiendom fra starten av og at utbygger blir sett på som tiltakshaveren. Kommunen må være tiltakshaver for at anskaffelsen skal regnes som kommunal og fradragsretten regnes som gyldig. En for tilbaketrukket kommunal rolle kan føre til at kommunens rett til refusjon ved bruk av anleggsbidragsmodellen blir ugyldig (Fanebust, Stedal, & Silseth, 2013).

Figur 2 Relasjon mellom kommune, utbygger og entreprenør – anleggsbidragsmodellen.

Som byggherre har kommunen muligheten til å kreve merverdiavgiften refundert fra staten så sant den offentlige infrastrukturen skal brukes i kommunens avgiftspliktige eller

kompensasjonsberettigete virksomhet. Deretter kan kommunen kreve anleggsbidrag fra utbygger eksklusivt merverdiavgift. Utbygger betaler anleggsbidraget som dekker

kommunens kostnader uten å bli belastet for merverdiavgiften de ellers måtte betale ved et ikke-avgiftspliktig prosjekt. Resultatet er at ingen av partene betaler merverdiavgift. For å inngå en avtale om anleggsbidrag må modellen reguleres ved bruk av utbyggingsavtale (With

& Lid, 2011).

27

Figur 3 Anleggsbidragsmodellen - entreprenør fakturerer kommune som krever anleggsbidrag av utbygger, inspirert av (With, 2014).

I en uttalelse fra Advokat Hans Cappelen til Moss kommune kommer det fram at avtalen som inngås med entreprenøren for opparbeidelse av infrastrukturen må blant annet inneholde: «Partsangivelser, spesifikasjon av hvilket arbeider avtalen gjelder samt med kvalitetskrav og dokumentasjonskrav, utpeking av byggherrens representant og dennes fullmakter, fremdriftsplan, betalingsplan og faktureringsrutine, entrepriseform, prisformat, kontraktssum, utvidet og sterkere sikkerhetsstillelse i kontraktstid og reklamasjonstid, overtakelse med eventuell testing og prøveperiode, reklamasjonstid, tariffvilkår og innsynsrett for kommunen». (Cappelen, 2012, s. 2)

Avtalen med utbygger bør inneholde mye av det samme som over, men også «Overdragelse av spesifiserte arealer, ansvaret for prosjekteringen, valg av entreprenør, subsidiært

solidaransvar for utbygger ved svikt hos entreprenør, samarbeidsform utbygger og kommune, refusjon og tilknytningsgebyr for vann og avløp, sikkerhetsstillelse/forskudd, betalingsbetingelser, overtakelse og driftsansvar inntil kommunen overtar, bistand ved reklamasjon ovenfor entreprenør, avtalens varighet, mislighold, tinglysning, tvister og ikrafttredelse.» (Cappelen, 2012, s. 2-3). Det er flere forhold som skal tas hensyn til ved inngåelse av en avtale om anleggsbidrag. Kommunen har mulighet til å be utbygger innhente og bekoste juridisk bistand og veiledning til utformingen av avtalen for å sikre kommunens risiko. Det samme gjelder for kontroll av de oppgaver utbygger skal gjennomføre hvor kommunen har et juridisk ansvar. Kommunen kan drive kontroll selv eller eventuelt utnevne

28 en kontrollør på utbyggers regning som får ansvar for kontroll og rapportering tilbake til kommunen (With, 2016).

Kommunene krever som oftest at regelverket for offentlige anskaffelser skal følges. Kort fortalt er formålet med regelverket å bidra til økt verdiskapning, sikre effektiv ressursbruk i det offentlige, likebehandling av leverandører og å forebygge mot korrupsjon.

Det er usikkert om anleggsbidragsmodellen medfører at regelverket for offentlige anskaffelser må følges. Det fremstår umiddelbart som logisk at regelverket for offentlige anskaffelser må anvendes fordi kommunen står som anskaffer. Derimot er det ikke kommunen som betaler for anskaffelsen ettersom utbygger dekker kostnaden. Selv med usikkerheten om nødvendigheten av å følge regelverket velger de fleste kommunene å stille anvendelsen som et krav. Mange kommuner tar ofte forbehold om at

anskaffelsesregelverket benyttes for å være på den sikre siden. Det forebygger også mot innvendinger fra omgivelsene selv om prosjektet eventuelt er fritatt fra regelverket (With, 2016).

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser

(byggherreforskriften) retter seg mot byggherren og byggherrens representant, jf.

Byggherreforskriften § 3 første og annet ledd. Det framkommer av § 1 at forskriften sitt formål er å sikre HMS for å «verne arbeidstaker mot farer». I den forbindelse følger en rekke oppgaver som kommunen (byggherren) må gjennomføre selv eller pålegge utbyggeren (byggherrens representant) gjennom den skriftlige avtale om anleggsbidragsmodellen.

Kommunen har også muligheten til å utnevne en uavhengig part til å påta seg oppgaver etter byggherreforskriften. Eksempler på avtaler om anleggsbidragsmodellen ligger vedlagt. Selv om en byggherre kan delegerer oppgaver til en representant, har ikke byggherren mulighet til å fraskrive seg det juridiske ansvaret.

Generell oppsummering for anleggsbidragsmodellen:

- Avtale om anleggsbidragsmodellen inngås før byggestart - Kommunen står som byggherre og er tiltakshaver.

- Kommunen kan kreve bruk at anskaffelseslovene selv om det er usikkert om dette er nødvendig.

- Vederlagsfri overdragelse.

29