Nøkkeltall 2007 (omfatter den samfunnsvitenskapelige delen av NORUT Tromsø)
Økonomi
Mill kroner
Andel
(%)
Ansatte
Grunnbevilgning 1,5 8 Årsverk totalt 21
SIP 0,9 5 herav kvinner 13
Tilskudd til forvaltningsoppgaver 0,0 0 Årsverk forskere totalt 18 Inntekter fra Forskningsrådet
eksklusive basisbevilgning 7,1 41 herav kvinner 11 Andre driftsinntekter etter kilde Antall ansatte med doktorgrad 8
Offentlig forvaltning 3,4 20 herav kvinner 7
Næringsliv 2,4 14 Ansatte med doktorgrad per forskerårsverk 0,44
Utlandet 0,1 1
Annet 1,9 11
Vitenskapelig produksjon
Sum totale driftsinntekter 17,3 100 Antall artikler i periodika og serier 6 Driftskostnader 19,3 Artikler i periodika og serier per forskerårsverk 0,33 Driftsresultat (% av driftsinntekter) -2,1 -12 % Antall artikler i antologier 2
Årsresultat -2,0 Antall monografier 2
Egenkapital (% av totalkapitalen) 0,0 0 % http://www.itek.norut.no/
Norut Samfunnsforskning AS er i løpet av 2007 blitt fusjonert med Norut Informasjonsteknologi AS. En hovedhensikt med dette er å øke potensialet for tverrfaglig forskning. Det fusjonerte selskapet heter Norut Tromsø AS. Den samfunnsvitenskapelige delen er organisert i to forskningsgrupper:
Forskningsgruppe næringsliv og innovasjon
Forskningsgruppens fokus er rettet mot strukturer og endringsprosesser i næringslivet, ofte med vekt på hva som kan styrke bedrifter og bransjers evne til utvikling og vekst. Begrepet
”innovasjon” viser til at gruppen er særlig opptatt av næringsliv som aktivt satser på kunnskap og kunnskapsutvikling som virkemiddel for økt konkurranseevne. I forlengelsen av dette er gruppen opptatt av temaer som internasjonalisering, regional næringsutvikling, nettverksdanning /
partnerskap, næringsrelevant kunnskapsproduksjon, innovasjonssystemer og hvordan
internasjonale konjunkturer og trender virker inn på regioners næringsliv. Forskningsgruppen leverer konjunkturanalyser og andre analyser, statusbeskrivelser, evalueringer, følgeforskning og forskningsbasert rådgiving til oppdragsgivere i privat og offentlig sektor. Ved forskningsbasert rådgivning legger gruppen vekt på skrittvise dialogmøter med oppdragsgiver som gir
oppdragsgiver bedre kunnskapsoverføring og sikrere leveranser i samsvar med inngått kontrakt.
Forskningsgruppe kultur og samfunn
Forskningsgruppen søker å bidra til økt innsikt i nåtidige samfunnsmessige endringsprosesser gjennom studier av sosiale og politiske inkluderings- og ekskluderingsmekanismer, kulturelle møter og tillit. Forskningens fokus er særlig rettet inn mot hvordan nye flyttemønstre, ny politikk og ny teknologi utfordrer, og utfordres i møter med, individer, familier, etniske grupper, og arbeidsorganisasjoner. I forlengelsen av dette er gruppen opptatt av tema som kjønn, demokrati og medborgerskap, mangfold som politisk og sosialt problem, velferd og sosial ulikhet, kulturell forståelse og samhandling over landegrenser.
Forskningsgruppen leverer analyser, evalueringer, følgeforskning og forskningsbasert rådgivning til oppdragsgivere i privat og offentlig sektor. Hver leveranse er unik i den forstand at de tilpasses det enkelte oppdrag, blant annet mht. kombinasjoner og valg av metodiske tilnærminger,
kvalitative som kvantitative. Følgeforskning på endrings- og omstillingsprosesser er en fleksibel metode som innebærer statuskartlegging, kontinuerlig analyse og hyppige tilbakemelinger, noe som gir oppdragsgiver et oppdatert kunnskapsgrunnlag for beslutninger.
Høydepunkter
Fra bedriftsnettverk til næringsklynge
Norut har dokumentert prosessene bak Forum for bioteknologi og havbruk (FBH) fra begynnelsen til det nå er blitt en nesten ferdig "næringsklynge"; et nettverk av forpliktende samarbeid mellom ulike bedrifter og ressursinstanser innen marin bioteknologi. De 30 bedriftene i FBH har gått fra å være individuelle selskaper med begrenset samarbeid til å bli et etablert industrielt nettverk.
Tanken bak næringsklynger er at de skal gi positive ringvirkninger for alle som er involvert. Å skape en næringsklynge er svært krevende. Det er ikke nok å vedta at det skal dannes en næringsklynge. Det ligger svært mye arbeid bak FBH, og det har tatt tid å lykkes. Da prosessen startet i 2004, var mange av strukturene på plass. Bedrifter og ressursmiljøer eksisterte, men det var ikke nok til at bedriftene organiserte seg. Innovasjon Norge satte i gang prosjektet Bioklynge Nord, der ett av tre delprosjekter fokuserte på å samle aktørene i bransjen til et organisert nettverk.
I starten var det mange av bedriftene som var redde for å dele sine hemmeligheter med andre.
Etter en tid deltok de på en helt annen måte. Det har vært en stor utvikling. Fordelene ved å være med er mange. Man står sterkere i markedet og blir mer lagt merke til enn om man står alene.
Man får også vite hva som skjer i markedet, fordi nettverksmedlemmene informerer hverandre.
Nettverket har også gjort seg bemerket ved at store bedrifter, slik som Aker Seafoods og Tine, selv har tatt initiativ til å bli med. I tillegg blir bedriftene i FBH mer attraktive for finansiører som ofte ønsker å støtte samarbeidsprosjekter. Det viktigste har vært at bedriftene ble bevisste på å samarbeide, og at de forstår at det koster noe å være med på dette, både tid og penger. Men uten prosessen som virkemiddelapparatet satte i gang, ville det neppe ha blitt noe nettverk, i alle fall ikke allerede nå. I dag består FBH av bedrifter, forskere og ulike andre aktører innen marin bioteknologi.
Forum for bioteknologi og havbruk kan også ses som et vellykket resultat av nasjonale satsinger.
Både bioteknologi, nordområder og innovasjonssystemer er store satsingsområder. Blant FBHs støttespillere i Tromsø er et av fjorten nasjonale Sentre for forskningsbasert innovasjon, MabCent, som leter etter molekyler i havet som kan brukes i vaksiner og medisiner. Offentlige initiativ og støtteordninger har vært effektive for FBH, men også innsatsen til bedriftene, som har brukt av sine knappe ressurser og tid for å bidra til å danne dette nettverket har vært avgjørende. Videre har enkeltpersoner vært svært viktige for at det i dag er et veltilpasset nettverk. Disse personene var engasjerte, kunnskapsrike og nøytrale parter i prosessen. De klarte å få tillit i bedriftene og kunne sy nettverket sammen. Slike nøkkelpersoner er uvurderlige for å lykkes med en næringsklynge.
Dette er ett eksempel på hvordan høyteknologiske næringer kan utvikles i den europeiske periferien, ved hjelp av støtte fra offentlig virkemiddelapparat, med bedriftenes vilje, og med de riktige personene i sentrale posisjoner. Norut Tromsø har gjennom VRI-programmet fått midler til å følge nettverket videre, også i 2008-9.
Hva gjør IKT med det norske helsevesenet?
Norge har i 10 år hatt en aktiv politikk for endring av helsesektoren gjennom økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i både klinisk og administrativt arbeid.
Lovnadene som ligger i teknologien er knyttet til kvalitet på tjenestene og en mer effektiv drift.
IKT har kommet til å representere en viktig løsning på sentrale utfordringer helsesektoren står overfor. Den offentlige debatten om IKT i helsesektoren har derfor også naturlig nok dreid seg om effektene, eller snarere mangelen på slike, og hva som kan gjøres for å øke bruken og utnytte potensialene optimalt. Dette er viktig for å forstå hva som skjer i helsesektoren, men man argumenterer for at til tross for de tilsynelatende manglende effektene, skjer det grunnleggende endringer i helsesektoren som følge av IKT-politikken. Realiseringen av de teknologiske visjonene har en effekt i seg selv - en effekt som får mer grunnleggende konsekvenser for fremtidens helsevesen enn bruk/ikke-bruk av IKT.
IKT i helsesektoren handler vel så mye om å oversette lovnadene i teknologien til fungerende systemer. I kjølvannet av dette oversettelsesarbeidet mobiliseres det for helsesektoren nye aktører, nemlig private utviklere og leverandører av IKT-løsninger. I tillegg får sektorens eget IKT
driftspersonell nye roller og ny status. De nye aktørenes interesser og suksesskriterier er ikke alltid sammenfallende med klinikernes, administrasjonens eller myndighetenes interesser. De utfordrer den statusen og posisjon som leger og helseadministrasjon tradisjonelt har hatt. I og med sin ekspertise på IKT har de ansvar for utvikling, innkjøp og drift av løsninger og nettverk og blir dermed sentrale premissleverandører for hvilke systemer som blir implementert i helsesektoren,
Dersom de nye IKT systemene kun innebar en endring fra papir- til elektronisk baserte systemer, ville konsekvensene for helevesenet vært relativt små. Poenget er imidlertid at med innføringen av de elektroniske systemene følger også nye måter å organisere arbeidet på og nye måter å drive klinisk arbeid på. De helsetjenestene som tilbys blir derfor av en annen karakter. De kan være bedre eller dårligere. Det er det ikke forskernes oppgave å vurdere. Det man vil påpeke er at aktører som i dag har betydelig innflytelse på beslutninger som får vidtrekkende konsekvenser for hva som tilbys gjennom det offentlige helsevesenet, ikke nødvendigvis kan kvalitetssikres og undergå offentlig kontroll. Realisering av IKT-politikk via private IKT-leverandører i samarbeid med IKT-eksperter i helsesektoren betyr introduksjon av tilleggskompetanse og en ny rasjonalitet i helsesektoren. Investering i og implementering av systemene forutsetter spesialkompetanse som både administrativ ledelse og klinikere er avhengige av for å oppnå god ledelse og kliniske mål.