• No results found

Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP)

Nøkkeltall 2007

Økonomi

Mill kroner

Andel

(%)

Ansatte

Grunnbevilgning 6,1 10 Årsverk totalt 68

SIP 8,4 13 herav kvinner 32

Tilskudd til forvaltningsoppgaver 0,0 0 Årsverk forskere totalt 58 Inntekter fra Forskningsrådet

eksklusive basisbevilgning 20,2 32 herav kvinner 25 Andre driftsinntekter etter kilde Antall ansatte med doktorgrad 21

Offentlig forvaltning 17,6 28 herav kvinner 8

Næringsliv 2,6 4 Ansatte med doktorgrad per forskerårsverk 0,36

Utlandet 8,7 14

Annet 0,1 0

Vitenskapelig produksjon

Sum totale driftsinntekter 63,7 100 Antall artikler i periodika og serier 29 Driftskostnader 61,9 Artikler i periodika og serier per forskerårsverk 0,50 Driftsresultat (% av driftsinntekter) 1,8 3 % Antall artikler i antologier 23

Årsresultat 2,7 Antall monografier 1

Egenkapital (% av totalkapitalen) 24,7 40 % http://www.nifustep.no/

NIFU STEP skal være et ledende og anerkjent institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning. Gjennom statistikk, forskning, evaluering og utredningsvirksomhet er NIFU STEP en kritisk og uavhengig kunnskapsprodusent som leverer bakgrunnsmateriale til kunnskapspolitiske beslutninger på ulike nivå. I 2007 har vi hatt en liten nedgang i kapasiteten, blant annet på grunn av økt sykefravær og mange i fødselspermisjon.

I 2007 har NIFU STEP arbeidet på om lag 300 prosjekter, her løftes bare fram noen av de største som alle i løpet av prosjektperioden, er eller har vært på minst to årsverk.

Finansiert av Norges forskningsråd har NIFU STEP arbeidet med Forskningsstatistikken som er en sentral nasjonal oppgave. Andre prosjekter er ”Evaluering av kvalitetsreformen”, ”Høyere utdanning og relasjonen til arbeidsmarkedet”, ”Comparative Advantages through Knowledge Creation and Exploitation” (CAKE), ”Politikk for kunnskapssamfunnet”, ”From conservative to pragmatic modernization of education? International comparative analysis of the restructuring of educational policy”, ”Innovasjonsstrategier i et evolusjonært perspektiv”, ”Understanding

innovation in a globalizing economy: The Norwegian case” og ”Plain building – plain sailing?

Exploitation of knowledge in the building and construction industry”.

Sentrale prosjekter finansiert av EU-kommisjonen har vært “Understanding the Relationship between Knowledge and Competitiveness in the Enlarging European Union” (U-Know) og

”Sectoral Innovation Watch” (SYSTEMATIC).

Fra Kunnskapsdepartementet har instituttet hatt tre strategiske instituttprogrammer:

”Kompetansebygging og kunnskapsbehov i arbeidslivet”, ”Individuelle valg og institusjonelle strategier i høyere utdanning” og ”Studier av internasjonale utviklingstendenser i høyere utdanning”.

Fra Utdanningsdirektoratet har NIFU STEP hatt tre sentrale aktiviteter innenfor ”Forskningsbasert evaluering av reformen i grunnopplæringen – Kunnskapsløftet”.

Høydepunkter

SYSTEMATIC eller ”Sectoral Innovation Watch”

Prosjektet er en integrert del av EU-kommisjonens Europe INNOVA-initiativ som overvåker utviklingen i det europeiske innovasjonssystemet. SYSTEMATIC undersøker i hvilken grad og hvorfor innovasjonsytelsen og innovasjonsstiler varierer på tvers av næringssektorer.

NIFU STEP har blant annet hatt ansvaret for å utrede fremtidige innovasjonsmessige utfordringer i næringsmiddelindustri, tekstiler og klær, IKT, maskiner og utstyr, aerospace, kjemisk industri, bioteknologi, energiproduksjon og bilindustri. Resultatene fra dette arbeidet viser at:

• Innenfor de såkalte lavteknologiske sektorene som tekstiler, næringsmiddelindustri, maskiner og utstyr, bør man i økende grad ta i bruk og integrere nye teknologier samt kompetanse fra andre disipliner for å anvende dem i egne produkter, tjenester og prosesser. Innenfor matvareindustrien for eksempel blir det viktig å anvende nye teknologier utviklet i skjæringsfeltet mellom farmasi, kjemisk industri, bioteknologi og elektronikk.

• De mer tradisjonelle næringene trenger høyt utdannede og ansatte med spesielle

ferdigheter for å kunne ta i bruk teknologier med formål å styrke sin konkurranseposisjon.

Dette utfordrer utdanningssystemet generelt og spesielt organiseringen av yrkesutdanningen i EU. Videre har man identifisert tydelige behov for

innovasjonspolitiske virkemidler rettet inn mot slike næringer som bør være mer omfattende og helhetlige enn ren FoU-støtte, for eksempel behov for å støtte bransjenes egne strategier for kompetanseutvikling i og utenfor arbeidsplassen.

• EU synes å ha en økende mangel på IKT-arbeidere, samt en mismatch mellom tilbud og etterspørsel etter visse IKT-ferdigheter og en nedgang i IKT- og informatikkstudenter.

Dette blir sett på som en utfordring ikke bare for IKT-sektoren, men for hele økonomien da denne mangelen kan bremse mulighetene til å ta i bruk nye teknologier.

Forsøk med valgfritt skriftlig sidemål

NIFU STEP fikk våren 2005 i oppdrag fra Oslo kommune, Utdanningsetaten å utføre en forskningsbasert evaluering av forsøket med valgfritt skriftlig sidemål, som ble igangsatt ved ni videregående skoler i Oslo høsten 2004. Et elevkull ved studieretningene for allmenne,

økonomiske og administrative fag, idrettsfag og musikk, dans og drama fikk muligheten til å velge bort opplæring og vurdering i norsk skriftlig sidemål.

Evalueringen av forsøket viser at fritaket hadde en positiv effekt på elevenes skriftlige ferdigheter i hovedmålet, det vil for disse elevene si bokmål. Elevene som var med i forsøket fikk bedre eksamenskarakter i skriftlig hovedmål enn det som kunne forventes ut fra tidligere

skoleprestasjoner og andre forhold som har effekt på eksamensresultatet. Det samme gjelder for elever som i utgangspunktet var fritatt for skriftlig sidemål etter Opplæringsloven. Forsøket hadde derimot ingen effekt på elevenes leseferdigheter og muntlige framstillingsevne.

Vektleggingen av opplevelsesdimensjonen og kulturperspektivet i presentasjonen av nynorsk språk og litteratur har bidratt til å bedre holdningen til nynorsk blant elevene på skolene som var med i forsøket. De viktigste pedagogiske virkemidlene i forsøket har vært prosessorientert skriveopplæring med mappe som vurderingsform, kompetanseutvikling blant lærerne og arbeid for å bedre elevenes holdninger til nynorsk. Dette er virkemidler som med stor fordel kan tas i bruk i norskopplæringen uavhengig av et forsøk som dette. Det gjenstår å se om disse

virkemidlene kunne ha gitt samme positive effekter for elever som har opplæring i skriftlig sidemål.

Evaluering av EURYI – European Young Investigator Award Scheme

EURYI var European Science Foundation (ESF) sitt flaggskip for å støtte unge fremragende forskere i perioden 2003-2007. Programmets hadde som mål å rekruttere unge fremragende forskere fra hele verden til Europeiske forskningsinstitusjoner og hjelpe dem å bygge opp en selvstendig forskningskarriere. På oppdrag fra ESF og EUROHORCs (European Heads of Research Councils) utførte NIFU STEP en evaluering av programmets tre første utlysninger.

Evalueringen ble basert på gjennomgang av dokumentene fra søknadsbehandlingsprosessene, intervjuer med de involverte aktørene og spørreundersøkelse til søkere og deltakende

institusjoner. Resultatene er publisert i NIFU STEP rapport 3/2007.

• Evaluering viste at programmet har høy prestisje i målgruppen. Svært få mente at det fantes andre internasjonale eller nasjonale programmer som ga bedre rammebetingelser eller høyere prestisje.

• I tillegg til å fordele store forskningsmidler har programmet fungert som en døråpner for de utvalgte unge forskerne. Forskningsmidlene og prestisjen som følger med gir dem både bedre arbeidsbetingelser og nye muligheter.

• Programmet har imidlertid hatt begrensninger mht å tiltrekke seg søkere utenfor Europa.

Kun rundt 10 prosent av søkerne var fra land utenom Europa.

• Selve seleksjonsprosessene var et hovedfokus i evalueringen – og også her kom

programmet godt ut. Etter den første utlysningen ble de nasjonale utvelgelsesprosessene mer grundige og standardisert slik at de kunne gi et bedre grunnlag for den Europeiske seleksjonen.

• Evalueringen behandlet dessuten ulike fremtidsperspektiver for EURYI i lys av

opprettelsen av European Research Council (ERC). EURYI-programmet er nå avsluttet, mens ERC har lansert et tilsvarende program i større skala.