Nøkkeltall 2007
Økonomi
Mill kroner
Andel
(%)
Ansatte
Grunnbevilgning 17,0 24 Årsverk totalt 81
SIP 7,5 11 herav kvinner 48
Tilskudd til forvaltningsoppgaver 0,0 0 Årsverk forskere totalt 70 Inntekter fra Forskningsrådet
eksklusive basisbevilgning 12,9 18 herav kvinner 41 Andre driftsinntekter etter kilde Antall ansatte med doktorgrad 40
Offentlig forvaltning 23,4 33 herav kvinner 24
Næringsliv 0,0 0 Ansatte med doktorgrad per forskerårsverk 0,57
Utlandet 2,1 3
Annet 7,2 10
Vitenskapelig produksjon
Sum totale driftsinntekter 70,1 100 Antall artikler i periodika og serier 49 Driftskostnader 69,9 Artikler i periodika og serier per forskerårsverk 0,70 Driftsresultat (% av driftsinntekter) 0,3 0 % Antall artikler i antologier 46
Årsresultat 0,3 Antall monografier 13
Egenkapital (% av totalkapitalen) 11,1 22 % http://www.nova.no/
NOVA har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester.
NOVA har et særlig ansvar for å utføre forskning om sosiale problem, offentlige tjenester og overføringsordninger. Instituttet skal forske på familien, barn, unge og oppvekstvilkårene deres.
Videre skal instituttet drive forsknings- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og på ulike områder knyttet til barnevern, samt videreutvikle den gerontologiske forskningen.
Instituttet legger i sin profil vekt på en bred sosialvitenskapelig tilnærming kombinert med et livsløpsperspektiv.
Forskningen ved NOVA er organisert gjennom tre forskningsseksjoner (Barn, ungdom og familie, levekår og aldring, og velferdspolitikk og migrasjon), og følgende fem strategiske
instituttprogrammer (SIP om barneforskning, SIP om sosialhjelp og fattigdom, SIP om funksjonshemming, SIP om forskningsbasert utviklingsarbeid og SIP om europeisk
velferdspolitikk), samt elleve strategiske instituttsatsinger (SISer). Målsettingen med SIPene og SISene er å bygge videre på NOVAs kompetanse på kjerneområdene, og bidra til at
kompetanseprofilen tilpasses nye faglige utfordringer. SIPene og SISene er samtidig et uttrykk for instituttets satsing på tverrfaglig virksomhet.
Det ble i 2007 utført totalt 81,2 årsverk ved NOVA, hvorav 70 av disse var forskerårsverk.
av 88 forskere. Av disse var 51 kvinner og 37 menn. Fire av forskerne ved NOVA tok i løpet av året doktorgrad.. Det var 156 prosjekter under arbeid i 2007.
Basisbevilgningen utgjorde i 2007 35 prosent av inntektene, mens oppdrag og andre inntekter stod for 65 prosent. Basisbevilgningen var på omtrent samme nivå som året før.
Publiseringsvirksomheten ved instituttet i året som gikk ligger på omtrent samme nivå som året før. Antallet artikler i tidsskrifter med referee (nasjonale og internasjonale) var på 49, og det ble utgitt elleve bøker på eksterne forlag samt 93 artikler i fagbøker, lærebøker, konferanserapporter og fagtidsskrifter.
NOVAs strategi for perioden 2006–2009 la grunnlaget for instituttets arbeid med retningslinjer for faglig utvikling, kompetanse og forskningsprofil ved instituttet i 2007.
Internasjonalt forskningssamarbeid, publisering og nettverksbygging representerte sentrale satsingsområder ved NOVA i 2007. Denne innsatsen har blant annet resultert i at NOVA nå leder et nordisk senter for fremragende velferdsforskning med partnere fra ti ledende forskningsmiljøer og med midler fra NordForsk 2007-11, ”Et nytt blikk på den nordiske velferdsmodellen”
(Reassessing the Nordic Welfare Model”). Både innenfor og utenfor rammen av senteret har mange forskere ved NOVA nært prosjektsamarbeid med kolleger i andre nordiske land.
NOVA har også inngått en intensjonsavtale med Burton Blatt Institute, Syracuse University, USA, om samarbeid om forskning og forskerutveksling. Arbeidet i SIP om Europeisk
velferdspolitikk er trappet opp med ansettelse av to medarbeidere, vektlegging av rettsliggjøring og Europeisk politikk om barne- og familie, IKT og funksjonshemming, og mer utstrakt
nettverksbygging i forhold til europeiske forskningsmiljøer.
NOVA deltar i et nettverk for fremragende forskning (RECWOWE) og et større prosjekt
(CapRight) under EUs 6. rammeprogram for forskning. Instituttet har i 2007 vært koordinator for eller partner i flere søknader til EUs 7. rammeprogram og EU-kommisjonen. Videre er det sendt søknader om kryssnasjonale samarbeidsprosjekter til nasjonale forskningsfinansierende organer.
For å fremme mer utstrakt publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering har NOVA holdt to praktisk rettede kurs om engelsk som faglig skriftspråk, holdt av en amerikansk ekspert i anvendt lingvistikk.
Høydepunkter
Vold og overgrep mot barn og unge
I hvilken grad utsettes barn og unge for fysisk vold fra sine egne foreldre? Hvor mange har opplevd at mor eller far har blitt utsatt for vold, og hvor mange har vært utsatt for seksuelle overgrep? Dette er noen av de spørsmålene som tas opp i undersøkelsen om fysisk vold og overgrep blant barn og unge. Det er første gang at omfanget av fysisk vold og vitneerfaringer i normalbefolkningen i Norge kartlegges. Det er også første gang omfanget av seksuelle overgrep sees i sammenheng med omfanget av andre krenkelser. I hovedsak svarte elevene på spørsmål knyttet til tre former for krenkelser: direkte fysisk vold fra egne foreldre, vitneerfaringer, dvs. å se eller høre vold som rammer egne foreldre og seksuelle overgrep i og utenfor familien. Foruten å kartlegge omfanget av vold og overgrep gir undersøkelsen også innblikk i hvilke risikofaktorer som knytter seg til de ulike krenkelsene, samt mulige konsekvenser for de ungdommene som har opplevd dette.
Hovedkonklusjonen i rapporten er at majoriteten av ungdommene i undersøkelsen ikke hadde opplevd de formene for krenkelser som ble kartlagt. En annen viktig konklusjon er at det er stor variasjon i de volds- og overgrepserfaringene ungdom rapporterer om. Relativt mange har opplevd en mild krenkelse i løpet av oppveksten, relativt få har opplevd det som er definert som grove krenkelser, og svært få har opplevd både grov vold, grove vitneerfaringer og grove seksuelle overgrep. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, og er gjennomført blant over 7000 avgangselever ved 67 videregående skoler rundt om i landet.
Kommunen som boligeier
Kommunenes praksis og rutiner ved utleie av kommunalt disponerte boliger er temaet for et samarbeidsprosjekt mellom NOVA og Fafo. Erfaringer fra undersøkelsen viser at det er relativt stor variasjon mellom kommunene i måten de forvalter sine utleieboliger på. Kommunene har også svært forskjellige rutiner for behandling av boligsøknader. Måten man arbeider på, varierer systematisk med kommunens størrelse. I de største kommunene har man oftere enn i de små faste rutiner for hvordan arbeidet skal foregå. Det er tilfelle både når det gjelder søknadsbehandling og tildeling av boliger, og når det gjelder måten ulike kommunale etater arbeider og samarbeider på for å forhindre at leieboerne skal bli kastet ut av boligen på grunn av manglende betaling av husleien. Det er også i de største kommunene at forvaltningen av utleieboligene er mest i tråd med normene for god forvaltningsskikk. Gjennom prosjektet tar man også for seg kommunenes rutiner ved behandling av mislighold og utkastelse som skyldes manglende betaling av husleien. I slike saker er flere kommunale etater og namsmyndigheten involvert. I de aller fleste kommuner varsler namsmyndigheten sosialtjenesten når den mottar begjæring om utkastelse; i 3 av 4 store
kommuner varsles det om alle begjæringer, mens det samme kun gjelder for 1/3 av de små. De fleste kommuner har rutiner for å følge opp folk som blir kastet ut av en leid bolig, men også her er det stor variasjon i praksis; 9 av 10 store kommuner har slike rutiner, men bare halvparten av de små. Forskerne benyttet et omfattende datamateriale samlet inn fra et utvalg bestående av 103 kommuner og de 15 bydelene i Oslo. Svarprosenten er på 70 prosent. Prosjektet er gjennomført på oppdrag for Kommunal- og regionaldepartementet.
Organisering for velferd. Hjemmetjenesten i en styringsideologisk brytningstid
Avhandlingen baserer seg på to casestudier fra hjemmetjenesten, gjennomført i 1994/95 og i 1999/2000, henholdsvis før og etter reformer inspirert av New Public Management (NPM) gjorde sitt inntog i tjenesten. Man undersøker hvordan reformene setter spor etter seg i
omsorgstjenestenes praksis og hvordan de utfordrer gamle styringsdilemmaer. Den tidligere organisasjonsformen beskrives som et typisk bakkebyråkrati der ledere og ansatte i førstelinjen hadde ansvar for å vurdere behov og tildele hjelp innenfor knappe ressursrammer.
Organisasjonsformen la til rette for individuell og situasjonstilpasset omsorg, men ga samtidig grobunn for kritikk som etterlyste tydeligere signaler om hva man har rett til å kreve av hjelp. De NPM-inspirerte reformene ble introdusert på et tidspunkt da krav om bedre rettsikkerhet for hjelpemottakere var satt på dagsorden i de fleste kommuner. Reformene ble i stor grad tilpasset disse kravene. Ideer om kontraktstyring og kvalitetsledelse ble ikke utformet utelukkende for å fremme kostnadseffektivitet og kvalitet, men også for å tilrettelegge for bedre saksbehandling og dokumentasjon. Ansvaret for å vurdere behov og tildele tjenester skulle flyttes til en bestillerenhet på et høyere forvaltningsnivå. Hjelp skulle så utføres med utgangspunkt i formelle vedtak,
serviceerklæringer og kvalitetsstandarder.
Intervjuer med ansatte fra hjemmetjenesten tyder på at nye arbeidsrutiner med forankring i disse ideene hadde store vansker med å finne fotfeste i praksis. Forsøk på å forhåndsdefinere og kontraktsfeste hjelpen ble stadig forstyrret av hverdagslige utfordringer. Å skulle yte hjelp og
reaksjonsdyktig overfor deres omskiftelige behov og særegne livsbetingelser. Casestudiene peker i retning av at det er skapt et spenningsfelt i omsorgstjenesten som innebærer at det anvendes tid og krefter på å trekke organisasjonen i ulike retninger. På det administrative nivået blir det stadig tatt initiativ for å gjøre tjenesten gjennomsiktig og styrbar. Styringstiltakene blir igjen stadig myket opp for å kunne fungere i en omskiftelig omsorgshverdag. Oppmykingen skjer til dels i det skjulte ved at omsorgspersonalet strekker seg langt for å kompensere for manglende fleksibilitet i systemet.