Noen viktige institusjoner i innvandringspolitikken

Integrering av innvandrere ved hjelp av Introduksjonsloven, har medført en del organisatoriske endringer i den norske velferdsstaten. Endringer i arbeids- og ansvarsområder har ført til opprettelse av nye forvaltningsorganer. Det kan derfor være på sin plass å gi en oversikt over noen viktige institusjoner i denne prosessen.

4.4.1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) ble opprettet i januar 2006 fra Arbeids- og sosialdepartementet, og har det overordnede ansvaret for flyktning-, innvandrings- og integreringspolitikken. Departementet har ansvar for arbeidsmarkedet, arbeidsmiljø, folketrygd, sosialpolitikk, samer og innvandring. For å sikre høy sysselsetting, inntektssikring og inkludering, ble sentrale virkemidler i arbeids- og velferdspolitikken samlet i det nye departementet. Målet med det nye departementet er ifølge arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, å føre en helhetlig politikk for arbeidsmarked, arbeidsliv og levekår, med en human innvandrings- og flyktningpolitikk, samt å styrke de nasjonale minoritetenes kultur. Departementet styrer Utlendingsdirektoratet (UDI), Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsnemnda (UNE) blant annet gjennom lov, forskrift, budsjetter og tildelingsbrev (www.udi.no).

4.4.2 Utlendingsdirektoratet (UDI)

Utlendingsdirektoratet skal sørge for regulert innvandring gjennom behandling av søknader om ulike typer oppholds- og arbeidstillatelser, og skal også sikre at flyktninger får beskyttelse gjennom behandling av asylsøknader. Som faglig overordnet organ instruerer UDI politiet og utenriksstasjonene via rundskriv. Direktoratet behandler de sakene utenrikstjenesten og politiet ikke har beslutningsmyndighet til å avgjøre, og de sakene hvor det er usikkert om tillatelse bør innvilges. UDI har som målsetting at norsk innvandrings- og flyktningpolitikk

skal drives så effektivt, korrekt og hensynsfullt som mulig. Dette målet krever en rask og rett saksbehandling av alle innkomne søknader, og god service overfor brukerne (www.udi.no).

4.4.3 Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet (IMDi)

Samtidig med opprettelsen av Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet (IMDi) åpnet, og fagfeltet integrering ble overført fra UDI.

Direktoratet har ansvar for å koordinere alle aktører som er involvert i arbeidet med å få flere i arbeid, redusere økonomiske forskjeller og sikre lik deltakelse. IMDi har som oppgave å gjøre integreringsarbeidet arbeidsrettet, slik at bosetting, introduksjonsprogram, norskopplæring, tolking og mangfoldsarbeid bidrar til å at flere får jobb og færre blir ledige. Det skal også være bidragsyter til handlingsplanen for integrering gjennom samarbeid med berørte parter, og utarbeide konkrete forslag til tiltak. Videre er direktoratets oppgave å etablere dialog med innvandrerorganisasjoner og grupper og bidra til å mobilisere innvandrernes ressurser i større grad i integreringsarbeidet. De skal også fremskaffe og formidle kunnskap om integrering og mangfold (www.odin.no).

4.4.4 Utlendingsnemnd (UNE)

For å styrke innvandrernes rettssikkerhet, la Justisdepartementet i 1998 fram forslag om å opprette en Utlendingsnemnd som klageorgan for alle utlendingssaker. I behandlingen av dette forslaget, uttaler Justiskomiteen bl.a.

Flertallet vil understreke at den viktigste grunnen til å opprette en utlendingsnemnd er å styrke rettssikkerheten i saker som er av så stor betydning for den enkelte søker. Det dreier seg ikke bare om den reelle rettssikkerheten, men også hvilken oppfatning av rettssikkerheten den enkelte har. Et nøytralt, uavhengig, domstolsliknende organ som klageinstans vil sannsynligvis i større grad ha mulighet til å kunne forvalte en rettferdig likebehandling i tråd med regelverket enn det dagens ordning har. Det er også sannsynlig at færre saker vil bli reist for domstolene når det er et domstolsliknende organ som er ankeinstans.”

Omorganiseringen av utlendingsforvaltningen ble satt i verk fra 1. januar 2001 (NOU 2004:20). Utlendingsnemnda er et frittstående domstollignende forvaltningsorgan som

behandler klager på UDIs vedtak etter Utlendingsloven og Utlendingsforskriftene. Nemnda er administrativt underlagt AID. Utlendingsnemnda er overordnet Utlendingsdirektoratet som lovtolkende organ, og nemndas praksis er retningsgivende for Utlendingsdirektoratets praksis (www.udi.no).

4.4.5 Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV)

Stortinget behandlet den 31. mai 2005 St.prp. nr. 46 Ny arbeids- og velferdsforvaltning, der de ga sin tilslutning til regjeringens forslag om å etablere en ny statlig etat med ansvar for Aetat og trygdeetatens oppgaver. Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen:

Formålet med loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, sosialhelsetjenesteloven og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Sammenslåing av Aetat og trygdeetaten ment å være en effektiv måte å samle kompetansen innen arbeidsrettede tiltak, slik at flest mulig kommer ut i jobb (Skaug 2005:6).

Aetat og trygdeetaten ble lagt ned 1. juli 2006, og Arbeids- og velferdsetaten ble etablert fra samme dato. Dette er en av de største forvaltningsreformene i nyere tid, og innen 2010 skal alle kommuner ha et lokalt NAV-kontor. Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten) har ca. 12.000 ansatte over hele landet, og har nesten hele befolkningen som brukere. Etaten forvalter en tredel av statsbudsjettet gjennom ordninger som arbeidsledighetstrygd, attføring, pensjon, barnetrygd, kontantstøtte m.m. Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) består av Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunens sosialtjenester som inngår i de felles lokale kontorene. Sosialtjenesten beholder ansvaret for sine oppgaver etter lov om sosiale tjenester. NAV-kontorene skal baseres på et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune og befestes i lokale samarbeidsavtaler.

Minstekravet til et NAV-kontor er

• Økonomisk sosialhjelp fra kommunen

• Hele det statlige tjenestespekteret fra tidligere trygdeetaten og Aetat.

Figur nr. 4. Arbeids- og velferdsetaten (NAV)

Arbeids- og velferdsetaten

(Kilde: NAV.no)

Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet, og skal:

• få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad

• gjøre det enklere for brukerne, og tilpasse forvaltningen til brukernes behov

• få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.

Den nye Arbeids- og velferdsetaten skal bidra til å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked. Etaten skal også ivareta vanskeligstilte gruppers behov og bekjempe fattigdom, bl.a. ved å stimulere til arbeid og deltakelse. Når det gjelder Arbeids- og velferdsforvaltningens arbeid på innvandrerfeltet, er utgangspunktet å ”forholde seg til innvandrere på samme måte som forvaltningen forholder seg til øvrige innbyggere. Dette gjelder også arbeidsrettet bistand. Hver enkelt bruker er unik, og skal møtes med utgangspunkt i hans eller hennes helt spesielle behov, preferanser og muligheter. NAV yter derfor som utgangpunkt de samme arbeidsrettede tiltak/tjenester til innvandrere som til øvrige brukere” (IMDi 2006:17).