Bakgrunn og tema for oppgaven

Oppgaven tar sikte på å se på hvilke virkemidler som har fungert godt i arbeidet med å integrere flyktninger og innvandrere i det norske samfunnet. Ved å sammenligne effektevalueringer av forsøksprosjekter og erfaringer med introduksjonsprogram for innvandrere i Horten kommune, ønsker jeg å se på sammenhengen mellom intensjoner (teori) og praksis i integreringsarbeidet. Interessen for dette temaet har vokst fram gjennom mitt arbeid hos NAV Horten Arbeid (tidligere Aetat), der oppfølging av fremmedspråklige utgjør en vesentlig del av arbeidsoppgavene mine. Samtidig er integrering av innvandrere et tema som har vært mye omtalt i media, og som de fleste har en oppfatning om. Dette er et felt som har preget norsk offentlighet det siste decenniet.

Etter at Stortinget i 2003 vedtok Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven, jf. Ot.prp. nr 28, 2002-2003), har arbeidet med innvandrere blitt sterkere regulert, bl.a. gjennom bestemmelser om et utstrakt samarbeid mellom kommunene og NAV Arbeid. Et viktig element i dette samarbeidet består i å bruke arbeidsmarkedstiltak som en del av et introduksjonsprogram. Lovens intensjon er å styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Med økt deltakelse tenker man seg at innvandrerne raskere vil bli økonomisk selvstendige. Integrering er et begrep som har mange betydninger. Det kan være snakk om en prosess med integreringsfremmende tiltak, men begrepet kan også omhandle mål og resultater av slike prosesser. Introduksjonsloven favner alle disse betydningene, idet den inneholder bestemmelser om en rekke tiltak som skal fremme integrering, samtidig som den har raskere integrering av innvandrere som målsetting.

Introduksjonsloven er en stor reform i det kommunale flyktningarbeidet, og Utlendingsdirektoratet (UDI) har tro på at det vil utgjøre en stor forskjell for den enkelte innvandrer, at møtet med Norge ikke lenger er en utbetalingsblankett fra sosialkontoret.

Myndighetene har forventninger til at dette vil hjelpe og dermed uttrykker de kanskje også at

det som har skjedd til nå ikke har fungert tilfredsstillende. Bruk av sosialtjenesteloven i integreringsarbeidet har ikke gitt de ønskede resultatene, og en del innvandrere har fremdeles sosialhjelp som eneste inntekt etter at integreringsperioden på fem år er over.

Introduksjonsloven skal medvirke til at nyankomne innvandrere lettere vil kunne etablere seg i det norske samfunnet på selvstendig grunnlag og at de ressursene de har med seg blir tatt i bruk i Norge. Selv om loven neppe vil løse alle problemer som er knyttet til innvandrernes muligheter til å få jobb, til å bli selvforsørgende og til å delta i samfunnsliv og lokalmiljø, oppfattes den som et viktig hjelpemiddel for å nå dit på sikt. Utlendingsdirektoratet understreker hvor viktig det er at alle berørte parter i introduksjonsordningen samarbeider, slik at overgangen til arbeid eller utdanning blir lettere for den enkelte (UDI 2004). Samtidig illustrerer vektleggingen av at møtet med det norske samfunnet bygger på egenaktivitet, fremfor passiv økonomisk støtte, og at innvandrere må behandles på samme måte som alle arbeidssøkere (universalisme). Med Brundtlandsregjeringens ”Arbeidslinje” ble hovedfokus i hele tiltaksapparatet lagt på egenaktivitet i arbeidsmarkedspolitikken.

I forbindelse med utarbeidelse og innføring av Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven), ble det gjennomført forsøk med introduksjonsordning i til sammen 26 kommuner. Prosjektkommunene skulle prøve ut virkemidler for å lette overgangen for deltakerne til ordinært arbeid eller videre utdanning. I etterkant er det foretatt evalueringer av disse forsøkene, der effektene av de forskjellige virkemidlene som ble utprøvd, er beskrevet og diskutert. Evalueringen har pekt på flere suksesskriterier i arbeidet med innføring av introduksjonsprogram. Resultatene fra disse prøveprosjektene har vært med og dannet grunnlaget for Introduksjonsloven. Det kan derfor sies at forsøksprosjektene og resultatene derfra danner et mønster for hvordan implementering av Introduksjonsloven bør foregå. Slik følgeforskning benyttes i stor grad ved innføring av reformer og omlegginger i norsk forvaltning, for eksempel ved evalueringen av Reform 94 (Tornes 1997:15-16).

Etter innføringen av Introduksjonsloven er det blitt en lovfestet rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Gjennom et introduksjonsprogram skal nyankomne innvandrere også delta i en kvalifiserende opplæring på full tid. Deltakelse i programmet er for eksempel knyttet opp mot utbetaling av en stønad, og er basert på at det utarbeides en individuell handlingsplan. Norskopplæringen spiller en sentral rolle i integreringsarbeidet. Nesten ingen innvandrere kan eller forstår norsk på innvandringstidspunktet, og eksisterende forskning viser at gode norskkunnskaper er viktig

for å lykkes med integrering av innvandrere, særlig når man bruker rask overgang til ordinært arbeid som mål (Kavli 2004).

Da Introduksjonsloven trådte i kraft i september 2004, startet Horten kommune opp med introduksjonsordning. Horten flyktningkontor og voksenopplæring har i samarbeid med NAV Arbeid gjennomført introduksjonsprogram med bl.a. norskundervisning, opplæring i samfunnskunnskap, praktisk norsk, språkpraksisplasser, arbeidspraksis og arbeidsmarkedsmarkedskurs for deltakerne. Pr. oktober 2006 har 50 personer deltatt i introduksjonsordningen i Horten. Høsten 2006 var de første 22 deltakerne ferdig med sitt kvalifiseringsopplegg, og de kunne motta diplom som bevis på at de har gjennomført opplæringen.

Det er interessant å se på om ”teorien” som er utviklet gjennom de 26 forsøksprosjektene og som er implementert i Introduksjonsloven, har vært forenelig med den praktiske gjennomføringen av integreringsarbeidet i Horten. Med bakgrunn i resultatene fra forsøksprosjektene og gjennom intervju av tidligere deltakere i introduksjonsordning, samt ansatte i berørte etater i Horten, ønsker jeg blant annet å se på forholdet mellom teori og praksis i integreringsarbeidet.

For å belyse dette forholdet, har jeg valgt å ta utgangspunkt i de elementene som evalueringen av forsøksprosjektene definerte som mål på suksess i integreringsprosessen;

1) Bedring av norskkunnskaper 2) Yrkesdeltakelse

3) Deltakelse i ordinær utdanning 4) Deltakelse i samfunnet for øvrig

I tillegg vil jeg se på hvordan samarbeid mellom involverte etater kan være med på å påvirke disse målene. Indikatoren på slikt samarbeid og på kvaliteten i dette, inngår også som variabler i den kvantitative evalueringen av de 26 forsøksprosjektene i kommunene. Disse evalueringsresultatene brukes aktivt i hele oppgaven. Bakgrunnen for utformingen av hovedspørsmål og delspørsmål, er resultatene fra det landsrepresentative designet i Fafo-rapportene. Det jeg ønsker å finne svar på er om de erfaringene som ble gjort i forsøksprosjektene, og som er vektlagt i utformingen av Introduksjonsloven, har hatt samme betydning ved innføring av Introduksjonsloven i Horten. Ved å gjennomføre en kvalitativ analyse, ønsker jeg blant annet gjennom informantintervjuer og samtaler med involverte

personer i Horten kommune, å få fram oppfatninger og reaksjoner rundt denne praksisen i Horten.

Hovedspørsmålet i oppgaven blir etter dette:

Hvordan er forholdet mellom teori og praksis i arbeidet med iverksetting av Introduksjonsloven?

I politiske dokumenter formuleres ofte intensjoner eller en vilje til å oppnå noe, som om arbeidet er gjort. Her er perspektivet at det er stor forskjell på formulering av prinsipper og selve implementeringen av disse i det praktiske arbeidet, ute i førstelinjen i kommunene.

Spørsmålet belyser forholdet mellom intensjonene om hvordan noe skal eller bør gjøres, og hvordan det foregår i virkeligheten. Hovedspørsmålet belyses ved hjelp av disse delspørsmålene:

1) Hvordan har de ulike virkemidlene virket inn på suksesskriteriene?

Noen av de virkemidlene som er brukt i introduksjonsordningen er tett oppfølging, trekk i utbetaling ved ugyldig fravær, heldagstilbud i form av norskopplæring kombinert med språkpraksis eller arbeidspraksis samt andre arbeidsmarkedstiltak. Rapportene fra forsøksprosjektene viser at disse virkemidlene i mer eller mindre grad har innvirkning på integreringsprosessen. Som nevnt er målene på suksess i integreringen hvorvidt deltakerne har forbedret sine norskkunnskaper, kommet ut i ordinært arbeid, gått over i ordinær utdanning eller fått større sosialt nettverk. Dette delspørsmålet tar sikte på å finne ut hvordan virkemidlene har innvirket på integreringsprosessen i Horten kommune.

2) Hvilken betydning har samarbeidet mellom involverte etater hatt på suksesskriteriene?

De involverte etatene er Horten kommune, representert ved flyktningavdelingen og voksenopplæringen samt NAV Arbeid. Samarbeidet foregår gjennom tverrfaglig team, hvor disse etatene er representert. Kommunen har hovedansvaret for introduksjonsprogrammet, og det er inngått avtale med NAV Arbeid om et forpliktende samarbeid om introduksjonsprogram. Organiseringen av samarbeidet i Horten følger av reglement og

lovverk som er utarbeidet på bakgrunn av bl.a. forsøksprosjektene. Samarbeidet i Horten måles ut fra tilbakemelding fra intervjuer med saksbehandlere i etatene og deltakere i introduksjonsordning. Er det forskjell på hva de ulike etatene betegner som godt samarbeid, har de ulike forventninger til hvem som har ansvar for hva? Hvordan har samarbeidet fungert med tanke på å lette integreringsprosessen, har samarbeidet hatt betydning for hvorvidt deltakerne har forbedret sine norskkunnskaper, kommet ut i ordinært arbeid, gått over i ordinær utdanning eller fått større sosialt nettverk?

Temaet for oppgaven er samfunnsmessig relevant, i og med at integrering har vært norske myndigheters hovedparole for innlemmelse av innvandrere i det norske fellesskapet de siste tretti årene. De fleste er også enige om at det å kunne språket er en forutsetning for å få innvandrere ut i jobb. Målet med integreringen er bl.a. å skape funksjonelle samfunnsmedlemmer som føler tilhørighet og lojalitet for det samfunnet de inngår i (Brochmann 2003:206).