engesæter LB1,2, Gjertsen Le2,1
1. klinisk Institutt 1, Universitet i bergen. 2. ortopedisk avdeling, Haukeland universitetssykehus, bergen, norge
Innledning: nasjonalt Hoftebruddregister startet i januar 2005 innsamling av data fra hoftebruddoperasjoner i norge. Hensikten var å få et datagrunnlag som kunne bidra til å forbedre håndtering av pasienter med hoftebrudd. Våre erfaringer etter de første 10 årene presenteres.
materialer og metoder: etter alle primær- og reoperasjoner for hoftebrudd fyller kirurgen ut et papir-skjema med informasjon om pasienten, bruddet og operasjonen. Skjema sendes til registeret. Informa-sjon om eventuell dato for død blir innhentes fra Statistisk sentralbyrå.
Resultater: For perioden 2005 - 2014 var 90581 operasjoner rapportert. 88 % av operasjonene var primære og 12 % var reoperasjoner. 70 % av primæroperasjonene var utført på kvinner. Gjennomsnitts-alder ved brudd var 80,4 år; for kvinner 80,7 år og for menn 77,2 år. De siste 3 årene har rapporterte primære operasjoner falt fra 8617 til 8083. Antall reoperasjoner har falt fra 1184 (16,7 % av alle operasjoner) i 2005 til 873 (9,8 %) i 2014. en dramatisk endring i behandling av dislokerte lårhalsbrudd har funnet sted i 10 års perioden. 45 % av dislokerte lårhalsbrudd ble operert med skrueosteosyntese i 2005-2006 og 53 % med hemiproteser, mens i 2013-2014 ble 90 % av disse bruddene behandlet med hemiproteser. Tid fra brudd til operasjonsstart var for hele perioden 22,6 timer; kortere for operasjon med 2 skruer (21,4 timer) og lenger for operasjon med hemiprotese (25,8 timer). Flere operasjoner for hofte-brudd ble utført om natten (kl 00-08) i første del av 10-års perioden i forhold til siste del; 11 % versus 3 %. operasjonstid (hud til hud) var 25 minutter for 2 skruer, 76 minutter for hemiproteser, 56 minutter for glideskruer (HCS), 75 minutter for HCS med trokantær støtteplate, 51 minutter for kort margnagle, 94 minutter for lang margnagle og 99 minutter for totalprotese.
Diskusjon/betydning: Fall i rapporterte primæroperasjoner kan indikere en reduksjon i forekomsten av hoftebrudd, men kan også indikere svikt i rapporteringen til registeret. Fall i antall reoperasjoner skyldes trolig endring til bedre primærbehandling av dislokerte lårhalsbrudd. Hoftebruddregisteret gir pålitelige epidemiologiske data om forekomst og behandling hoftebrudd i norge. De innsamlede dataene har bidratt til bedring i den operative behandlingen av denne svake pasientgruppen.
Høstmøteboken • 2015 153 Abstrakt
311 Traume
mORtALItet etteR HOFteBRuDD. eN PROsPeKtIV stuDIe meD 12-17 ÅRs OPPFøLGING
Bjørgul K
Sykehuset Østfold og Aleris Helse oslo, Forskningen utgår fra Sykehuset Østfold
Hoftebrudd er et av de vanligste bruddene i helsevesenet. Insidensen øker med økende alder, og en mengde studier viser høy postoperativ dødelighet. Det angis at 1 års mortalitet ligger mellom 25 og 30 prosent, og flere studier viser at døde-ligheten er større en for den øvrige befolkningen. Mortalitet etter behandling for hoftefraktur ansees å væreavhengig av kvaliteten på helsetjensesten, og myndig-heten anvender derfor 30 dagers mortalitet som et kvalitetsmål på norske sykehus.
Det er vist at en rekke faktorer påvirker dødeligheten, og det er av stor betydning å kjenne disse faktorene for å kunne justere for ulikheter i pasientgrunnlaget for det enkelte sykehus. Vi har tidligere vist at pasientens helsetilstand målt ved hjelp av American Society of Anaesthesiologist score (ASA) er den viktigste enkeltfaktoren etter 5-10 år. I denne studien har vi sett på mortaliteten etter 12-17 år.
metode: Alle pasienter som ble behandlet for hoftebrudd ved Sykehuset Østfold Fredrikstad i perioden 1998 - 2003 ble registrert og fulgt prospektivt. Vi registrert helsetilstand ved hjelp av ASA score i tillegg til enkle funksjonsmål som gangfunksjon og bosted. Alle brudd i øvre femurende er registrert og klassifisert.
For denne studien ble alle pasienter sjekket i vårt elektroniske pasientjournalsystem som kommununi-serer med Folkeregisteret. Dødsdato ble registrert, og levende pasienter ble sensurert med den aktuelle datoen (april-mai 2015).
Alle pasientene ga tillatelse til deltagelse i studien, og prosjektet er godkjent av nSD.
Resultater: 1786 frakturer er inkludert i denne analysen. Av disse er 1550 registrert døde, mens 229 fortsatt lever. Vi mangler opplysninger på 7 frakturer (0,4 %). Av disse var 1302 kvinner og 484 menn, med gjennomsnittsalder på henholdsvis 80,8 og 77,1 år. Det var 1082 intrakapsulære frakturer hvorav 285 var udisloserte og 796 disloserte. Disse ble behandlet med skruefiksasjon eller hemiprotese etter gjeldende kriterier. De resterende 705 frakturende var per-, eller subtrokantære og ble behandlet med gammanagle.
estimert overlevelse for alle pasientene var 5,5 år (5,2-5,7 (95 % CI)), mens verdiene for den enkelte ASA gruppe var (antall år): ASA1: 12,2 (11,1-13,4); ASA 2: 6,6 (6,2-6,7); ASA 3: 3,7 (3,4-4,0); ASA4:
1,7 (1,0-2,4). Forskjellene er statistisk signifikante (log rank test).
tolkning: Preoperativ helsetilstand er den viktigste prediktor for overlevelse etter hoftebrudd.
154 Høstmøteboken • 2015
Abstrakt
Traume 312
PReOPeRAtIV HyPOteRmI BLANt HOFteBRuDDs- PAsIeNteR, ReLAteRt tIL POstOPeRAtIV DøD
Hannisdal HF
ortopedisk avdeling, Drammen sykehus
Det er et velkjent tema at hypotermi blant traumepasienter kan ha negative følger når det gjelder morbiditet og mortalitet. Hoftebrudd er en av de vanligste skadene innen ortopedisk kirurgi. Til tross for mange gode behandlingsmetoder, er det ikke uvanlig at hoftebrudd fører til død hos eldre pasienten. Vi ønsket å undersøke om hypotermi ( ≤ 36.5°C)preoperativt, hadde sammenheng med postoperativ død innen 30 dager, hos pasienter med hoftebrudd.
Vi tok for oss alle som døde innen 30 dager etter hoftebrudd, behandlet ved Drammen sykehus de siste 4,5 år. Av 1200 hoftebruddspasienter, var 284 døde. Av disse, døde 66 personer innen 30 dager. Ved å gå tilbake i journaler, fant vi at det hos 56 av de 66 døde pasientene var foretatt temperaturmålinger fra øret, ved innkomst. Det viste seg at 28 stk (50 %) var >36.5 °C og 28 stk (50 %) var ≤36.5 °C preopera-tivt. Deretter tok vi en tilfeldig utvalgt gruppe av alle 1200 hoftebruddspasienter, for å kontrollere deres preoperative temperatur. 66 % av disse var >36.5 °C, og 33 % var ≤36.5 °C.
Ifølge disse tallene viser det seg at det at det er dobbelt så stor forekomst av postoperativ død innen 30 dager, ved preoperativ hypotermi, hos hoftebruddspasienter.
Dette er relativt lave tall, og det kreves et større materiale for å kunne være sikker på dette resultatet. Det må også tas med at andre indikatorer (morbiditet) enn temperatur spiller en rolle i postoperativ mortalitet.
Dersom et større materiale viser seg å støtte resultatet vist i denne studien, kan det har stor betydning for rutiner ved preoperativ oppvarming, og overlevelse, hos hoftebruddspasienter.
Høstmøteboken • 2015 155 Abstrakt
313 Traume
HAR KIRuRGeNs eRFARING NOe Å sI FOR ResuLtAtet etteR HOFteBRuDDKIRuRGI?
Authen AL1, engesæter LB2,3, Gjertsen je2,3
1. Medisinsk odontologisk fakultet, Uib. 2. ortopedisk Avdeling, Haukeland universitetssjukehus. 3. klinisk institutt 1
Innledning: Hoftebrudd blir på norske sykehus operert av operatører med ulik erfaring. Denne studien ser på om det er forskjell i reoperasjonsrisiko mellom hoftebrudd operert av erfarne sammenlignet med uerfarne operatører.
metode: nasjonalt hoftebruddregister har i perioden 2005-2014 registrert 70 776 hoftebruddprosedyrer.
Registrering av operatørerfarenhet startet i 2011 og besvares ja/nei om en av operatørene har mer enn 3 års erfaring i bruddbehandling. Alle hoftebrudd før 2011 ble ekskludert grunnet manglende registrering av operatørerfarenhet. Patologiske brudd og pasienter under 60 år ble også ekskluderte. etter eksklusjon ble totalt 23 207 hoftebruddoperasjoner inkludert. Cox survival analyser er utført for å beregne risiko for reoperasjon.
Resultat: Gjennomsnittsalder var 82,9 år i gruppen operert av uerfarne operatører og 82,7 år i grup-pen operert av erfarne operatører. Pasientene operert av erfarne kirurger hadde større komorbiditet:
ASA klasse 3-5; 61,4 % (uerfaren) vs 65,3 % (erfaren).Av alle hoftebruddoperasjoner deltok erfarne operatører på 18 735 operasjoner (81 %) og kun uerfarne operatører på 4472 operasjoner (19 %). Det var forskjeller i operatørerfarenhet mellom de ulike operasjonsmetodene. Av hemiprotesene ble kun 9 % utført av uerfarne operatører og ved operasjon med lang margnagle kun 11,6 %. Av operasjon med 2 skruer eller glideskrue derimot ble henholdsvis 30,4 % og 28,9 % utført av uerfarne operatører.
Vi fant totalt sett en signifikant høyere risiko for reoperasjon etter operasjon med uerfaren kirurg sammen-lignet med erfaren kirurg (6,3 % vs 4,9 %, RR 1,2, p=0.003). Videre var det øket risiko for reoperasjon etter operasjoner for udislokerte brudd (11 % vs 9 %, RR 1,3, p=0.047) og etter operasjon for dislokerte lårhalsbrudd (7,5 % vs 4,5 %, RR 1.5, p=0.002) Subanalyser for andre undergrupper av brudd og operasjonsmetoder viste ingen signifikante forskjeller, men tendenser mot at pasienter med hoftebrudd operert av uerfarne kirurger, oftere må reopereres.
Diskusjon: Forskjellene i reoperasjonsrisiko mellom erfaren og uerfaren operatør er overraskende liten.
Det kan tenkes at grensen mellom erfaren og uerfaren kirurg er satt for høyt, og at vi dersom erfaren kirurg var definert som 2 års erfaring innen bruddkirurgi, kunne forventet å finne større forskjeller. en annen forklaring kan være at antall år med erfaring i bruddbehandling ikke nødvendigvis gjenspeiler volumet av hoftebruddoperasjoner for de enkelte operatører da antall årlige hoftebrudd-operasjoner varierer mellom sykehus.
Betydning/relevans: operasjoner for hoftebrudd hvor ingen av operatørene har mer enn 3 års erfaring i bruddbehandling gir litt økt risiko for reoperasjon. Da reoperasjoner er en betydelig belastning for disse skrøpelige pasientene bør en tilstrebe tilstrekkelig erfarne operatører på alle hoftebruddoperasjoner.
156 Høstmøteboken • 2015
Abstrakt