A NALYSE AV MÅLEFEIL OG JUSTERING

Knivsflå (2017d) definerer målefeil som forskjellen mellom rapportert og virkelig regnskapstall. I dette kapittelet vil vi forsøke å identifisere og justere for disse målefeilene.

Dette gjør vi for å få regnskapsdata som viser de faktiske, underliggende økonomiske forholdene i SolstadFarstad og bransjen for øvrig. Justering for målefeil gjør at rentabilitetsberegningen bedre representerer den faktiske rentabiliteten for selskapet. Det er delte meninger innenfor verdsettelsesteori rundt hvorvidt man bør justere for disse målefeilene. Vi vil derfor ta for oss denne diskusjonen for å vurdere justering i vårt konkrete tilfelle.

5.5.1 Målefeil

Knivsflå (2017d) presenterer en modell for hvordan man skal analysere målefeil:

𝑀𝐹 = (𝑒𝑘𝑟^∗− 𝑒𝑘𝑘) + (𝑒𝑘𝑟_{𝐼𝐹𝑅𝑆}− 𝑒𝑘𝑟^∗) + (𝑒𝑘𝑟 − 𝑒𝑘𝑟_{𝐼𝐹𝑅𝑆})

Målefeil type 1

Det første leddet i formelen måler differansen mellom faktisk, underliggende egenkapitalrentabilitet og egenkapitalkravet, dette er målefeil type 1. Dette kalles gjerne for

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017T

Finansiell gjeld FG 11 260 13 749 15 472 19 062 19 423 19 415 18 681 26 211 25 934 30 107 28 333

Finansielle eiendeler FE 3 485 3 338 4 027 4 321 2 840 3 127 4 038 4 660 3 932 3 865 3 758

Netto finansiell gjeld NFG 7 774 10 411 11 444 14 740 16 583 16 288 14 643 21 551 22 002 26 242 24 575

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017T

Netto driftsrelaterte anleggsmidler NAM 16 078 19 459 22 954 27 345 28 715 28 624 27 522 36 543 32 601 31 761 32 276

Driftsrelatert arbeidskapital DAK -19 -125 320 -86 79 52 518 -16 -18 41 230

Netto driftseiendeler NDE 16 058 19 334 23 274 27 259 28 794 28 676 28 040 36 527 32 582 31 802 32 506

Egenkapital EK 8 248 8 906 11 811 12 093 12 273 12 430 13 446 15 065 10 695 5 623 7 871

Minoritetsinteresser MI 36 17 19 425 -61 -42 -49 -89 -115 -63 59

Netto finansiell gjeld NFG 7 774 10 411 11 444 14 740 16 583 16 288 14 643 21 551 22 002 26 242 24 575

Netto driftskapital NDK 16 058 19 334 23 274 27 259 28 794 28 676 28 040 36 527 32 582 31 802 32 506

en «god» målefeil. For selskapet er denne differansen en strategisk fordel da den representerer superprofitt. Størrelsen på superprofitten vil avhenge av hvilket regnskapsrammeverk som benyttes. Historisk kostmodellen gjør seg i utgangspunktet gjeldende etter NGAAP.

Avskrivningskostnaden vil som regel være lik hvert år, slik at man ved å finne superprofitten får frem den faktiske, underliggende rentabiliteten. Knivsflå (2017d) mener dermed at målefeil av type 1 er et godt bilde på rentabiliteten til selskapet, og det vil følgelig være ønskelig å måle den.

I IFRS benyttes verdimodellen i større utstrekning. Etter denne modellen vil verdiendringer blir registrert løpende og rapportert i samme regnskapsperiode som de oppstår. I perioder etter dette vil rentabiliteten i praksis ikke påvirkes av faktiske investeringer. Superprofitten vil i dette tilfellet fremkomme i samme periode som verdiendringer skjer. Målefeil av type 1 vil dermed være null i alle fremtidige perioden, og strategisk fordel vil være null. Selv om SolstadFarstad avlegger regnskapet etter IFRS-rammeverket, benytter de ikke verdimodellen som regnskapsrammeverk. Vi ønsker å synliggjøre rentabiliteten for SolstadFarstad og korrigerer dermed ikke for målefeil type 1.

Målefeil type 2

Det andre leddet i formelen for målefeil viser avviket mellom egenkapitalrentabiliteten som målt etter IFRS-reglene og den faktisk underliggende rentabiliteten. IFRS har til hensikt å gi en best mulig beskrivelse av de økonomiske forholdene i et selskap. Noen ganger krever eller tillater derimot rammeverket at selskapet rapporterer tall som ikke gir den beste beskrivelsen av den økonomiske situasjonen.

Det er flere forhold som kan gi opphav til et avvik mellom rentabiliteten målt etter IFRS og den faktiske rentabiliteten. Knivsflå (2017d) mener den potensielt største kilden til målefeil av type 2 er manglende balanseføring av eiendeler. IAS 37 omhandler immaterielle eiendeler, og stiller relativt strenge krav for at en potensiell immaterielle eiendel kan innregnes i balansen.

Forskning og utvikling er eksempel på en immateriell eiendel som kan gi opphav til diskusjon rundt balanseføring. Forskning og utvikling skal først innregnes i balansen når det er ventet å gi en fremtidig økonomisk fordel for selskapet (Deloitte, 2017c). I praksis betyr dette at man ikke innregner forskning. For utvikling stilles det konkrete krav som kan føre til forskjell mellom IFRS og faktiske forhold. Ved å kostnadsføre eiendeler istedenfor å balanseføre vil rentabiliteten i kostnadsåret bli undervurdert, og rentabiliteten i de påfølgende årene bli overvurdert. Basert på den eksterne informasjonen vi har er det ikke noe som skulle tilsi at

SolstadFarstad har kostnader som burde vært balanseført. SolstadFarstad har heller ikke noen relevante poster knyttet til forskning og utvikling. Vi vil ikke justere for målefeil knyttet til manglende balanseføring.

Videre vil operasjonell leasing kunne gi grunnlag for målefeil av type 2. IAS 17 er gjeldende regnskapsstandard for leasingavtaler, og balanseføring av disse leieavtale har vært en mye omtalt regnskapsmessig problemstilling (Deloitte, 2017a). Standarden skiller mellom finansielle og operasjonelle leieavtaler. Finansielle leieavtaler innregnes i selskapets balanse til neddiskontert leiebeløp. Operasjonelle leieavtaler kostnadsføres direkte for hver periode.

For at noe skal karakteriseres som en finansiell leieavtale må den finansielle risikoen ved eiendelen bæres av leietaker. Operasjonell leasing defineres som en leasingavtale hvor utleier bærer den finansielle risikoen. Dagens IAS 17 har vært gjenstand for kritikk fordi man i praksis så at to svært like leieavtaler har blitt klassifisert ulikt, og det har vært mange vanskelig vurderingstilfeller hvorvidt en avtale er finansiell eller operasjonell. Resultatet er at det har vært vanskelig å sammenligne selskaper uten å foreta justeringer for hvordan leieavtalene er regnskapsført. Operasjonelle leieavtaler har i mange tilfeller blitt kritisert for å være konseptuelt feil ved at man ikke har balanseført leieavtalen når det i realiteten er en forpliktelse for selskapet.

SolstadFarstad har flere leieforhold. Som vi ser i balansen til selskapet er flere av leieavtalene klassifisert som finansielle leieavtaler, det er i all hovedsak skip som er klassifisert som finansielle leieavtaler. SolstadFarstad har også en liten andel operasjonelle leieavtaler, brorparten av dette knytter seg til leie av kontorlokaler både i Norge og utlandet. Selskapene som inngår i bransjesammenligningen har også klassifisert leieavtalene knyttet til kontorlokaler som operasjonelle leasingavtaler. Kostnaden knyttet til de operasjonelle leieavtalene er av begrenset størrelse sett i forhold til totale forpliktelser, og justering av disse vil dermed ikke gi store utslag i forholdstallsanalysen. Gitt den beskjedne mengden operasjonelle leasingavtaler velger vi å ikke justere regnskapet.

Målefeil type 3

Målefeil av type 3 kommer fra beviste feil i regnskapsføringen og rapporteringen, altså kreativ regnskapsføring. Hensikten med kreativ regnskapsføring er å gi brukerne av regnskapet inntrykk av at selskapet presterer bedre enn det i realiteten gjør. Det skilles gjerne mellom to ulike former for målefeil type 3, regnskapsstrekking og regnskapsmanipulasjon.

Regnskapsstrekking betyr å utnytte det slingringsmonnet som ligger i regnskapsreglene

(Heskestad, 2016). Regnskapsmanipulasjon er å bevisst avgi et regnskap som inneholder informasjon som ikke er utarbeidet etter de underliggende regnskapsreglene. Gitt dagens økonomiske situasjon for SolstadFarstad og selskapene i OSV-markedet er det nærliggende å tro at insentivene til å manipulere regnskapene er tilstede. Som eksterne verdivurderere har vi derimot ingen informasjon om at regnskapene er manipulerte. Vi tar revisors rene beretninger til etterretning og velger å ikke justere regnskapene for målefeil type 3.