2.4 Oversikt over utgifter under de
2.4.10 Nærings- og fiskeridepartementet 30
1 Herav til sammen om lag 7,4 mrd. kroner i ekstraordinære tiltak i møte med koronapandemien som ikke er foreslått videreført i 2022.
2 Nærings- og fiskeridepartementets utgifter foreslås økt med om lag 26,9 mrd. i 2022 som følge av overføringen av eierforvaltnin-gen av Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE), Petoro AS og Equinor ASA fra Olje- og energidepartementet.
Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Nærings-og fiskeridepartementet:
– oppfølging av områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet
– næringsrettet forskning og innovasjon med vekt på grønn omstilling
– deltakelse i EU-programmet InvestEU
– FNs havforskningstiår og forskning knyttet til havbruk
Regjeringen følger opp områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet og vil utvikle et mer effektivt apparat med tydeligere grenseflater mellom aktørene. Tidligere er det foreslått tiltak for å gjøre virkemiddelapparatet mer eksportrettet. Tiltakene som nå foreslås vil gjøre det samlede tilbudet enklere og mer bruker-vennlig for bedriftene. Regjeringen foreslår blant annet å samle virkemidler rettet mot gründere, klynger, nettverk og økosystemer hos Innovasjon Norge ved overføringer fra Norges forskningsråd og Siva SF. Videre vil regjeringen legge til rette for bredere, åpne virkemidler og mer overordnet sty-ring av Innovasjon Norge.
Regjeringen foreslår å videreføre bevilgninger til næringsrettet forskning og innovasjon på et høyt nivå. Regjeringen prioriterer ordninger som sti-mulerer til grønn omstilling. Det foreslås å bevilge 900 mill. kroner i ny kapital til Nysnø Klimainves-teringer AS som skal bidra til reduserte klima-gassutslipp gjennom lønnsomme investeringer.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Grønn plattform med nesten 200 mill. kroner, til over 500 mill. kroner. Ordningen er en felles konkur-ransearena mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva SF, i samarbeid med Enova, og skal bidra til bærekraftig omstilling i næringslivet.
Regjeringen foreslår delvis deltakelse i InvestEU i perioden 2021–2027. Deltakelsen vil blant annet innebære at norske bedrifter får økt tilgang til kapitalvirkemidler gjennom EU. Det kan bety betydelig økte finansieringsrammer for samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter i norsk næringsliv.
FNs havforskningstiår startet i 2021 og retter seg mot livet i havet og andre relevante mål for virksomhet til havs. Regjeringen foreslår å priori-tere nasjonalt og internasjonalt forskningssamar-beid på områder som er særlig viktige for Norge.
Mill. kroner Saldert
budsjett 2021
Gul bok 2022
Endring i pst.
Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål
17.10 Forvaltning og rammebetingelser 14 706,21 7 096,5 -51,7
17.20 Forskning og innovasjon 8 878,11 8 630,8 -2,8
17.30 Markedsadgang og eksport 234,9 216,3 -7,9
17.40 Statlig eierskap 445,6 27 378,42 6 044,52
Sum før lånetransaksjoner 24 264,8 43 322,0 78,5
Lånetransaksjoner 77 746,1 71 444,7 -8,1
Sum Nærings- og fiskeriformål 102 010,8 114 766,7 12,5
Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden
33.40 Arbeidsliv 100,0 90,0 -10,0
Sum Arbeidsliv, folketrygden 100,0 90,0 -10,0
Sum Nærings- og fiskeridepartementet 102 110,8 114 856,7 12,5
Det er betydelig kunnskapsbehov knyttet til loka-lisering og effekter av havbruk. Som en oppføl-ging av regjeringens helhetlige satsing på havnæ-ringene foreslås det å styrke
kunnskapsgrunnla-get for å utvikle og diversifisere havbruksnærin-gen og dermed bidra til økt bærekraftig matpro-duksjon.
2.4.11 Landbruks- og matdepartementet
Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Land-bruks- og matdepartementet:
– landbruk over hele landet
– kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold – digitalisering og deling av data i matkjeden – reindriftsavtalen
Virkemidlene over jordbruksavtalen skal legge til rette for økt verdiskaping og landbruk over hele landet. Som følge av jordbruksoppgjøret i 2021 foreslås det 490 mill. kroner i økt budsjettstøtte, i tillegg til økte målpriser tilsvarende 400 mill. kro-ner. Det ble lagt til grunn at dette vil gi en gjen-nomsnittlig netto inntektsvekst fra 2021, før opp-gjør, til 2022 på om lag 4,5 pst. Oppgjøret inne-bærer at tilskudd med klima- og miljøvirkning foreslås økt med 238 mill. kroner.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold. Det er anslått at Stortingets vedtak 4. juni 2021 om
endringer i lov om forbud mot hold av pelsdyr og tilhørende anmodningsvedtak øker bevilgnings-behovet i 2022 med 1,1 mrd. kroner.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Mattilsynet for å starte arbeidet med digitalisering og deling av data i matkjeden. Dette er en satsing på digital dialog og deling av data, både for økt verdiskaping i matkjeden og for mer målrettet og effektiv kontroll, blant annet knyttet til dyrevel-ferd. Å dele data med ulike kunnskapsinstitusjo-ner kan også gi bedre datagrunnlag for forskning og kunnskapsformidling.
Reindriftsavtalen 2021/2022 viderefører priori-teringen av utøvere som har reindrift som hoved-virksomhet, styrker arbeidet med ivaretakelse av reindriftens arealer, sikrer interessene til norske reineiere som ikke lenger har tilgang til sine beite-områder i Sverige, samt styrker kriseberedskapen i reindriften
Mill. kroner Saldert
budsjett 2021
Gul bok 2022
Endring i pst.
Programområde 15 Landbruk og mat
15.00 Administrasjon m.m. 183,8 186,9 1,7
15.10 Matpolitikk 1 496,3 1 526,3 2,0
15.20 Forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling 836,1 829,4 -0,8 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak 18 612,3 20 092,9 8,0
Sum Landbruks- og matdepartementet 21 128,5 22 635,5 7,1
2.4.12 Samferdselsdepartementet
Hovedprioriteringer i budsjettforslaget for Sam-ferdselsdepartementet:
– bedre togtilbud
– utbygging og vedlikehold av veier i hele landet – bedre kollektivtilbud i byområdene
Det foreslås bevilget 81,5 mrd. kroner til formål under Nasjonal transportplan. Dette er 1,2 mrd.
kroner mer enn i Saldert budsjett 2021 målt i 2022-priser.
Regjeringen prioriterer et bedre togtilbud.
Regjeringen foreslår 19,1 mrd. kroner til jern-baneinvesteringer, en økning på 1,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021. Regjeringen legger til rette for rasjonell fremdrift i igangsatte prosjekter på blant annet Vestfoldbanen, Follobanen og Øst-foldbanen og innføring av nytt signalsystem (ERTMS). I tillegg legges det opp til at prosjektet Sørli–Åkersvika på Dovrebanen og arbeider på strekningen Fløen–Bergen/Nygårdstangen på Bergensbanen startes opp. Tiltak på Narvik sta-sjon og Ofotbanen er også prioritert. Med bud-sjettforslaget legges det videre til rette for et bedre togtilbud med flere avganger i pakke 1 Sør, Trafikkpakke 2 Nord og Trafikk-pakke 3 Vest. Regjeringen prioriterer innfasing av nye togsett på Østlandet til erstatning for eldre
materiell og anskaffelse av reservevogner i påvente av nye langdistansetog. Nye Veier AS skal fortsette å planlegge og gjennomføre noe forbere-dende arbeid på Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 Skaret–Høgkastet–Hønefoss. Det er priori-tert ressurser til økt fornying av jernbanenettet.
Regjeringen prioriterer utbygging og vedlike-hold av veier i hele landet. Regjeringen foreslår 19,8 mrd. kroner til investeringer på riksvei. Det foreslås midler til oppstart av prosjektene E18/
E39 Gartnerløkka–Kolsdalen i Agder, E136 Brei-vika–Lerstad i Møre og Romsdal samt E8 Sør-botn–Laukslett i Troms og Finnmark. Regjeringen foreslår midler til forberedende arbeider av pro-sjektene E134 Oslofjordforbindelsen fase 2 i Viken, E134 Røldal–Seljestad i Vestland, E134 Sag-grenda–Elgsjø i Viken og Vestfold og Telemark, E6 Megården–Mørsvikbotn i Nordland, OPS-pro-sjektet E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–
Langvassbukt i Nordland og Troms og Finnmark, E16 Hylland–Sleen i Vestland samt fellesprosjek-tet Vossebanen/E16 Stanghelle–Arna i Vestland.
Budsjettforslaget innebærer at vedlikeholdsetter-slepet på riksvei reduseres med om lag 350 mill.
kroner. Det foreslås videre å opprette en ny til-skuddsordning til fylkesveier. Regjeringen fore-slår også å øke rammetilskuddet til fylkeskommu-Mill. kroner Saldert
budsjett 2021
Gul bok 2022
Endring i pst.
Programområde 21 Innenlands transport
21.10 Administrasjon m.m. 440,0 524,8 19,3
21.20 Luftfartsformål 2 408,2 1 442,1 -40,1
21.30 Veiformål 37 668,1 39 983,6 6,1
21.40 Særskilte transporttiltak 6 888,4 6 558,6 -4,8
21.50 Jernbaneformål 31 963,4 31 775,5 -0,6
21.60 Kystforvaltning 2 672,3 3 352,9 25,5
Sum før lånetransaksjoner 82 040,3 83 637,5 1,9
Lånetransaksjoner 200,0 0,0 -100,0
Sum Innenlands transport 82 240,3 83 637,5 1,7
Programområde 22 Posttjenester
22.10 Posttjenester 740,2 945,6 27,7
Sum Posttjenester 740,2 945,6 27,7
Sum Samferdselsdepartementet 82 980,5 84 583,1 1,9
nene på Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentets budsjett til økt kompensasjon for tunnel-sikkerhetsforskriften på fylkesvei.
Regjeringen foreslår 6 mrd. kroner til tiltak for blant annet bedre kollektivtilbud i byområdene med byvekstavtaler og belønningsavtaler. Midlene går til store kollektivprosjekter som Fornebubanen i Oslo og Viken, Bybanen i Bergen og Bussveien i Stavanger, i tillegg til mindre kollektivtiltak samt mindre gang- og sykkeltiltak i ni byområder.
Under kystforvaltningen foreslås bevilgningen økt fra Saldert budsjett 2021, hovedsakelig på grunn av byggingen av Stad skipstunnel.
Under luftfartsformål foreslås det midler til planlegging av ny lufthavn i Bodø og videre plan-legging av ny flyplass ved Mo i Rana. For å følge opp utviklingen på droneområdet prioriteres det økte midler til Luftfartstilsynet. Nedgangen i bevilgningsforslaget fra Saldert budsjett 2021 skyldes i hovedsak reduserte støtteordninger i forbindelse med koronapandemien.