3.2.4 Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99) Postene 90–99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens
aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Pos-tene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som fremkommer i statens kapital-regnskap.
Kilde: Finansdepartementet
Tilbakebetalingene anslås til 115,1 mrd. kroner i 2022. Dette er en reduksjon på 9,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021. Reduksjonen skyldes blant annet lavere avdrag på utestående fordringer under Innovasjon Norge med 4,9 mrd. kroner.
Videre reduseres tilbakebetalingene med 6 mrd.
kroner fra avdrag på egenbeholdning av statsobli-gasjoner. I motsatt retning trekker blant annet økte tilbakebetalinger på 1,8 mrd. kroner under Statens lånekasse for utdanning.
1 Inkluderer Utdanningsdirektoratet, DSB, DSS, Digitaliseringsdirektoratet, Statens kartverk, Arbeidstilsynet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Mattilsynet, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Miljødirekto-ratet, DFØ, SSB, Oljedirektoratet og NVE.
Kilde: Finansdepartementet
I regjeringens budsjettforslag utgjør forsvarssek-torens driftsutgifter 20,3 pst. av de samlede drifts-utgiftene. Med forslagene til økte driftsutgifter til politi og påtalemyndighet, vil disse stå for 11 pst.
av de samlede driftsutgiftene. Driftsutgiftene til Statens vegvesen vil med regjeringens budsjett-forslag utgjøre 7,9 pst. av de samlede driftsutgif-tene.
Mesteparten av utgiftene under Statens pen-sjonskasse i tabell 3.9 er utgifter til pensjoner til statsansatte mv. som dekkes etter lov om Statens
pensjonskasse. Det resterende omfatter blant annet arbeidsgiveravgift til folketrygden for arbeidsgiverdelen av pensjonsinnskuddet mv., og utgifter til særskilte pensjoner fra statskassen. I tillegg er erstatningsutbetalinger under for-sikringsordningene inkludert. Disse er fra 2022 budsjettert under Kommunal- og moderniserings-departementet. Driftsresultatet til Statens pen-sjonskasse inngår i driftsresultatet til statens for-retningsdrift i tabellen.
Tabell 3.9 Driftsutgifter (postene 1–29)
Mrd. kroner Saldert
budsjett 2021
Gul bok 2022
Endring i pst.
Forsvar 40,8 42,5 4,2
Politi og påtalemyndighet 21,9 23,0 5,0
Andre store direktorater mv.1 19,3 19,8 2,7
Statens vegvesen 14,8 16,4 10,7
Arbeids- og velferdsetaten 12,7 12,5 -2,2
Departementene og Statsministerens kontor 9,9 10,0 0,4
Skatte-, avgifts- og tolladministrasjon 9,4 9,8 4,6
Statens pensjonskasse 9,7 9,2 -4,5
Barnevernet 7,9 8,0 1,8
Kriminalomsorg 5,2 5,3 2,3
Rettsvesen 3,3 3,4 2,6
Statsforvalterne 2,1 2,1 1,7
Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda 2,0 2,0 0,1
Statens forretningsdrift -2,5 -0,4 -84,6
Andre driftsutgifter 46,6 45,5 -2,5
Sum driftsutgifter 203,0 209,1 3,0
Boks 3.3 Driftsresultatet til statens forretningsdrift
Driftsresultatet til statens forretningsdrift skal i henhold til bevilgningsreglementet føres opp i statsbudsjettets utgiftsdel. Denne bestemmelsen omfatter forvaltningsbedriftene under budsjett-kapitlene 2445–2490. Driftsresultatet består av de ulike forvaltningsbedriftenes driftsinntekter fra-trukket driftsutgifter, avskrivninger, renter og eventuelle avsetninger til reguleringsfond. Drifts-resultatet føres på post 24. Brutto driftsinntekter i statens forretningsdrift tas inn i budsjettet på underpost som et negativt beløp, siden de føres på budsjettets utgiftsside. Et negativt tall for sta-tens forretningsdrift i tabell 3.9 betyr dermed at det er et netto driftsoverskudd. Unntaket fra brut-toprinsippet gjelder bare driftsbudsjettet. For investeringsutgifter, tilskudd mv., følges bruttoprin-sippet for føringer i statsbudsjettet også for forretningsdriften. Disse beløpene inngår i oversik-tene over de ulike utgiftsaroversik-tene nedenfor.
Selv om alle investeringer i forretningsdriften blir utgiftsført brutto, blir renter av statens kapi-tal beregnet som om statens netto investeringsbidrag skulle være et lån fra statskassen, og det foretas avskrivninger på grunnlag av bokført kapital. Avskrivninger og renter blir ført som under-poster på post 24, og det samlede avskrivnings- og rentebeløp for den samlede forretningsdriften tas til inntekt på statsbudsjettets inntektsside, jf. nærmere omtale av forretningsdriften i avsnitt 3.2.1.
3.3.2 Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49) Utgiftene til investeringer budsjetteres på postene 30–49, og omfatter nybygg og anlegg, vedlike-hold, ombygginger og utstyrsanskaffelser som er så betydelige at de har karakter av investering.
Bevilgningene på postene 30–49 gir imidlertid
ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet, ettersom blant annet investe-ringer i helseforetakene, Nye Veier AS og Bane NOR SF finansieres med tilskudd over statsbud-sjettet. Videre finansieres deler av veiutbyggin-gene med bompenger som ikke budsjetteres på statsbudsjettet.
Kilde: Finansdepartementet
Størstedelen av statens investeringer foretas innenfor petroleumsvirksomheten, forsvarssekto-ren og samferdselssektoforsvarssekto-ren. I tillegg utgjør de statlige byggebevilgningene en stor del av investe-ringene. Dersom investeringer innenfor petrole-umsvirksomheten holdes utenom, økes utgiftene på postene 30–49 med til sammen 5,8 mrd. kroner,
eller 12,1 pst., fra Saldert budsjett 2021 til bud-sjettforslaget for 2022.
3.3.3 Overføringer til andre (postene 50–89) Overføringer til andre budsjetteres på postene 50–89 i statsbudsjettet. Bevilgninger i denne kate-Tabell 3.10 Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)
Mrd. kroner Saldert
budsjett 2021
Gul bok 2022
Endring i pst.
Statens petroleumsvirksomhet 23,8 26,5 11,3
Forsvar 21,9 24,4 11,1
Statens vegvesen 13,1 12,8 -2,6
Statsbygg 3,9 6,5 66,8
Bygg utenfor husleieordningen 2,6 2,6 1,2
Redningshelikoptertjenesten 2,0 2,6 30,9
Andre investeringsbevilgninger 4,2 4,6 10,0
Sum investeringer 71,5 80,0 11,9
gorien utgjør ¾ av de totale bevilgningene på utgiftssiden. Overføringen til Statens pensjons-fond utland og overføringene under folketrygden utgjør hoveddelen av disse bevilgningene.
Overføringene deles inn i tre faste undergrup-per:
– Overføringer til andre statsregnskap: Postene 50–59
– Overføringer til kommuneforvaltningen: Pos-tene 60–69
– Andre overføringer: Postene 70–89
Kilde: Finansdepartementet
Den største bevilgningen på 50-postene er overfø-ringen fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond utland. Denne overføringen tilsvarer statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.
Postene 50–59 brukes også til overføringer til statlige institusjoner hvor drifts- og investeringsut-gifter gis som en netto bevilgning. Slike institusjo-ner er underlagt departemental instruksjonsmyn-dighet og defineres ikke som selvstendige retts-subjekter. Blant annet er Norges forskningsråd, universitetene og de statlige høgskolene netto-budsjetterte virksomheter. Det vises til vedlegg 4 for nærmere oversikt over den samlede aktivite-ten i disse virksomheaktivite-tene og spesifikasjon av kon-tantbeholdningen i virksomhetene.
Overføringer til statlige fond eller avsetnings-konti i Norges Bank budsjetteres også på overfø-ringspostene til andre statsregnskap (postene 50–
59). Når Stortinget har vedtatt en bevilgning, overfører det aktuelle departement midlene til fondet, og utbetaling fra fondene skjer dels i bud-sjettåret og dels i påfølgende år.
Postene 60–69 omfatter overføring til kommu-nenes og fylkeskommukommu-nenes forvaltningsbudsjet-ter. Overføringer til kommunesektoren gis dels som rammetilskudd over Kommunal- og moderni-seringsdepartementets budsjett og dels som øre-merkede tilskudd som bevilges over flere departe-menters budsjetter. Kommunesektoren har i til-legg inntekter fra blant annet skatter og gebyrer.
Utgiftspostene 70–89 omfatter overføringer til private, for eksempel husholdninger, organisasjo-ner, private bedrifter mv. I budsjettforslaget for 2021 er nær 60 pst. av bevilgningene på disse pos-tene utgifter under folketrygden. Pospos-tene omfat-ter også overføringer til statlige foretak som er Tabell 3.11 Overføringer til andre (postene 50–89)
Mrd. kroner Saldert
budsjett 2021
Gul bok 2022
Endring i pst.
Postene 50–59
Overføring til Statens pensjonsfond utland 98,5 277,1 181,3
Øvrige overføringer til andre statsregnskap
(nettobudsjetterte virksomheter, fond mv.) 68,2 69,8 2,3
Sum overføringer til andre statsregnskap 166,7 346,9 108,1
Postene 60–69
Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner 186,7 189,4 1,4
Øvrige overføringer til kommuneforvaltningen 75,0 69,6 -7,2
Sum overføringer til kommuneforvaltningen 261,7 259,0 -1,0
Postene 70–89
Folketrygden 528,6 551,0 4,2
Regionale helseforetak 178,7 181,9 1,8
Øvrige overføringer 226,9 225,7 -0,5
Sum andre overføringer 934,3 958,6 2,6
Sum overføringer til andre (postene 50–89) 1 362,7 1 564,5 14,8
organisert som selvstendige rettssubjekter. Dette gjelder blant annet tilskudd til de regionale helse-foretakene, Nye Veier AS og Bane NOR SF.
Øvrige overføringer til private inkluderer et bredt spekter av ordninger som er forskjellige med hen-syn til målgrupper, formål og bevilgningsstør-relse. Eksempler på slike overføringer er barne-trygd, kontantstøtte, AFP-tilskudd, tilskudd til internasjonale organisasjoner, bistandsmidler og renter på innenlandsk statsgjeld.
3.3.4 Utlån, statsgjeld mv. (postene 90–99) Postene 90–99 på statsbudsjettets utgiftsside inne-holder bevilgninger som endrer sammensetnin-gen av statens formue i kapitalregnskapet. For 2022 gjelder dette blant annet utlån mv. til stats-bankene. Lån mv. til statsbankene i tabell 3.12 omfatter utlån gjennom Husbanken og Statens lånekasse for utdanning, samt lån til Innovasjon Norge og SIVA. Utlån under eksportfinansierings-ordningen som forvaltes av Eksportfinansiering Norge, er også medregnet her.
1 Medregnet tilbakeføring fra statens kontantbeholdning til Statens pensjonsfond utland.
Kilde: Finansdepartementet
Samlet reduseres utgiftene på postene 90–99 med 13,8 mrd. kroner sammenlignet med Saldert bud-sjett 2021. Dette skyldes særlig at det for 2022 ikke budsjetteres med avdrag på statsgjeld, mens det ble budsjettert med slike avdrag for 2021. Når avdrag på statsgjeld holdes utenom, øker samlede utlån mv. med 74,2 mrd. kroner fra Saldert bud-sjett 2021. Dette skyldes hovedsakelig at det fore-slås å tilbakeføre 70 mrd. kroner fra statens kon-tantbeholdning til Statens pensjonsfond utland, jf.
omtale i avsnitt 8.4, som føres under kap. 2800, post 96. Videre øker også utlånene under boliglåns-ordningen i Statens pensjonskasse.