3.2.1 Driftsinntekter (postene 1–29)
I regjeringens budsjettforslag for 2022 utgjør drifts-inntekter til sammen 116,3 mrd. kroner, jf. tabell 3.4.
Tabell 3.1 Statsbudsjettets inntekter
Mrd. kroner Saldert
budsjett 2021
Gul bok 2022
Endring i pst.
Driftsinntekter (Salg av varer og tjenester) (postene 1–29) 91,5 116,3 27,2 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49) 28,6 27,6 -3,5
Overføringer fra andre (postene 50–89) 1 517,1 1 709,6 12,7
Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99) 124,9 115,1 -7,9
Sum inntekter 1 762,1 1 968,6 11,7
Tabell 3.2 Statsbudsjettets utgifter
Mrd. kroner Saldert
budsjett 2021
Gul bok 2022
Endring i pst.
Driftsutgifter (postene 1–29) 203,0 209,1 3,0
Nybygg, anlegg mv. (postene 30–49) 71,5 80,0 11,9
Overføringer til andre (postene 50–89) 1 362,7 1 564,5 14,8
Utlån, gjeldsavdrag mv. (postene 90–99)1 222,7 208,9 -6,2
Sum utgifter 1 859,9 2 062,5 10,9
Boks 3.2 Statens forretningsdrift
Statens forretningsdrift vil i 2022 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Statens pensjonskasse og Eksportfinansiering Norge (som fra 1. juli 2021 tok over den tidligere forvaltningsbedriften GIEK sin portefølje, samt administrasjon av statlige eksportkredittlån). Det budsjetteres med vel 4,1 mrd. kroner i inntekter under disse virksomhetene i 2022. Inntekts-bevilgningene under statens forretningsdrift omfatter flere inntektsarter, men omtales samlet nedenfor.
Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital i forvaltningsbedriftene. Det benyttes et lineært avskrivningssystem, der avskriv-ningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Avskrivningene beløper seg totalt til 1 613 mill. kroner i 2022.
Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. For å synliggjøre kostnaden ved binding av kapital i statens eiendommer bedre, ble all kapital i bygg gjort rentebærende med virkning fra 2021. Fra 2022 inngår også byggelånsrenter i Stats-bygg sitt beregningsgrunnlag. Sistnevnte medfører at rentebelastningen under StatsStats-bygg isolert sett øker med 370 mill. kroner. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden frem til 30. september året før budsjettåret. For Statsbygg er metoden for fastsetting av rentesats fra 2022 endret til en fast sats på 3,5 pst. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås etter dette budsjettert med 1 969,5 mill. kroner i 2022.
Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt virksomhet som foretar slike avsetninger. Avsetningen utgjør en del av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finan-siere investeringer. Det aktuelle beløpet utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvalt-ningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og avsetningene må derfor også føres opp på statsbud-sjettets inntektsside. Samlede avsetninger til investeringsformål i 2022 er 37 mill. kroner.
Kilde: Finansdepartementet
I tabell 3.3 er inntekter på statsbudsjettet under statens forretningsdrift splittet opp. I tillegg til tal-lene nevnt i tabellen er det også enkelte andre inntekter under forretningsdriften. Dette gjelder til-bakeføring fra gamle ordninger under Eksportfinansiering Norge og inntekter fra salg av utstyr og eiendom på til sammen 529,4 mill. kroner, medregnet inntekter fra salg av eiendommer på Adamstuen i forbindelse med samlokalisering av NMBU og Veterinærinstituttet på Ås.
Tabell 3.3 Renter, avskrivninger og avsetninger til investeringsformål i 2022 for statens forretningsdrift
Mill. kroner Avskrivninger Renter
Avsetninger til investeringsformål
Statsbygg 1 533,0 1 969,5 0,0
Statens pensjonskasse 80,0 0,0 37,0
Sum 1 613,0 1 969,5 37,0
Boks 3.2 forts.
Beregning av rente for mellomværende med statskassen
Forvaltningsbedriftenes mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassa-kredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige virksomheter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Ren-ten er knyttet opp mot renRen-ten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel, slik at den reflekterer rentenivået i Norge.
Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregn-skapet, budsjetteres ikke.
Kilde: Finansdepartementet
Driftsinntekter fra statens petroleumsvirksomhet utgjør hoveddelen av de samlede driftsinntektene.
Petroleumsvirksomheten omtales nærmere i avsnitt 3.4.
I tillegg benyttes postene 1–29 på statsbudsjet-tets inntektsside for inntekter fra salg av varer og tjenester, for eksempel:
– salg av materiell, publikasjoner og andre varer – utleie av materiell, bygninger og anlegg – oppdrag
– gebyrer
– tilfeldige inntekter
Inntektene på postene 1–29 gjelder en rekke virk-somheter. Blant virksomheter hvor det
budsjette-res med størst inntekter i 2021 er Politiet, For-svarsbygg, Statens vegvesen, Statens kartverk og Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-skap.
3.2.2 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)
Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. er på 27,6 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2022.
Det er inntektene i forbindelse med nybygg, anlegg mv. i statens petroleumsvirksomhet som utgjør størstedelen av disse inntektene.
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 3.4 Driftsinntekter (postene 1–29)
Mrd. kroner Saldert
budsjett 2021
Gul bok 2022
Endring i pst.
Statens petroleumsvirksomhet 71,7 95,5 33,2
Andre driftsinntekter 19,8 20,8 5,3
Sum driftsinntekter 91,5 116,3 27,2
Tabell 3.5 Inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. (postene 30–49)
Mrd. kroner Saldert
budsjett 2021
Gul bok 2022
Endring i pst.
Statens petroleumsvirksomhet 24,9 24,9 0,0
Andre inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. 3,7 2,7 -27,2 Sum inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv. 28,6 27,6 -3,5
Inntektspostene 30–49 deles i to grupper.
Postene fra 30 til 39 inneholder inntektsbevilg-ninger under statens forretningsdrift, herunder avskrivninger på statens kapital i statens forret-ningsdrift, avsetninger til investeringsformål, overføringer fra bedriftenes egne fond og andre fond, samt andre inntekter av statens forretnings-drift i forbindelse med bygg og anlegg, jf. omtalen i boks 3.2. Inntektene fra statens forretningsdrift i forbindelse med nybygg og anlegg mv. på postene 30–39 utgjør 1,7 mrd. kroner. I tillegg til statens forretningsdrift er det budsjettert med enkelte husleieinntekter under Landbruks- og matdepar-tementet på til sammen 20 mill. kroner på postene 30-39.
Post 30 brukes også for avskrivninger under kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasje-ment i petroleumsvirksomheten. Det foreslås inn-tekter på 24,9 mrd. kroner på denne posten i 2022.
Postene fra 40 til 49 gjelder salg av fast eien-dom og tilskudd og refusjoner i forbindelse med statens bygge- og anleggsarbeider fra statlige sær-regnskap, kommuner og andre. Samlet utgjør disse inntektene 1 mrd. kroner i 2022. Utover
inn-tekter på 0,5 mrd. kroner fra salg av eiendommer på Adamstuen i forbindelse med samlokalisering av NMBU og Veterinærinstituttet på Ås, utgjør salg innen forsvarssektoren de største inntekts-postene.
3.2.3 Overføringer fra andre (postene 50–89) Inntektspostene 50–89 på statsbudsjettets inn-tektsside deles inn i følgende undergrupper:
– Postene fra 50 til 59 nyttes til overføringer fra andre statlige regnskaper, for eksempel stat-lige fond.
– Postene fra 60 til 69 omfatter overføringer fra kommunesektorens forvaltningsbudsjetter.
– Postene fra 70 til 79 brukes til statsskatt på for-mue og inntekt, avgifter på omsetning, produk-sjon og driftsmidler, dokumenter, spill og andre fiskalavgifter.
– Under postene fra 80 til 84 føres renteinntekter, mens utbytte på aksjer, bøter, erstatninger, til-bakebetaling av gitte tilskudd mv. budsjetteres på postene 85–89.
Kilde: Finansdepartementet
Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 96,3 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. For postene 70–79 øker inntektene med 279,2 mrd. kroner fra
Sal-dert budsjett 2021 til budsjettforslaget for 2022.
Dette inkluderer økte skatte- og avgiftsinntekter fra både petroleumsvirksomhet og fra Fastlands-Norge. Inntektene på postene 80–89 øker med Tabell 3.6 Overføringer fra andre (postene 50–89)
Mrd. kroner Saldert
budsjett 2021
Gul bok 2022
Endring i pst.
Postene 50–59
Overføring fra Statens pensjonsfond utland 396,6 300,3 -24,3
Øvrige overføringer fra andre statsregnskap 0,0 0,0 -0,4
Sum overføringer fra andre statsregnskap 396,6 300,3 -24,3
Postene 60–69
Overføringer fra kommunesektoren 1,5 2,5 61,6
Postene 70–79
Inntekter under postene 70–79 1 056,8 1 336,0 26,4
Postene 80–89
Renter, utbytte mv. 62,2 70,9 14,0
Sum overføringer fra andre (postene 50–89) 1 517,1 1 709,6 12,7
8,7 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021 til bud-sjettforslaget for 2022.
Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge
Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 1 165,8 mrd. kro-ner i 2022. De største bidragene kommer fra skat-ter på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeids-giveravgift til folketrygden, merverdiavgift og øvrige særavgifter medregnet tollinntekter.
Anslagene for skatter og avgifter for 2022 tar utgangspunkt i reviderte anslag for 2021, hvor ny informasjon om utviklingen i innbetalte skatter og avgifter er innarbeidet. I tillegg er anslagene basert på de vekstforutsetningene for blant annet sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2022.
Det er også tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg og kommunale og fyl-keskommunale skattører.
Regjeringens forslag til budsjett inneholder nye skatte- og avgiftslettelser i 2022 på om lag 0,2 mrd. kroner bokført og 0,6 mrd. kroner påløpt.
Skatte- og avgiftsopplegget for 2022 er nærmere omtalt i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022.
Utbytte
Regjeringen foreslår samlede utbytteinntekter på 38,4 mrd. kroner i 2022. Av dette gjelder 13 mrd.
kroner utbytte fra Equinor ASA, som inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten.
Regjeringens forslag innebærer en økning i de samlede utbytteinntektene på 11,9 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021.
Samlet utbytte fra selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning anslås til 23,4 mrd. kroner. Dette er en økning på 6,1 mrd.
kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021.
Det er i tråd med vanlig praksis ikke laget egne anslag på utbytte fra de børsnoterte selska-pene i 2022, men teknisk videreført utbetalt utbytte per aksje i 2021.
Tabell 3.7 viser saldert budsjett for utbytte fra de enkelte selskapene i 2021 og forslag i 2022.
1 Statkraft SF, Telenor ASA, DNB ASA, Yara International ASA, Norsk Hydro ASA, Kongsberg Gruppen ASA, Posten Norge AS, Argentum Fondsinvesteringer AS, Nammo AS, Mesta AS, Baneservice AS, Entra ASA og Siva SF.
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 3.7 Utbytte fra statlig eide selskaper
Mill. kroner Kap. Post Selskap
Saldert budsjett 2021
Gul bok 2022
Endring i pst.
5656 85 Selskaper under Nærings- og
fiskeridepar-tementet1 17 341,2 23 395,8 34,9
5685 85 Equinor ASA 7 500,0 13 000,0 73,3
5680 85 Statnett SF 908,0 975,0 7,4
5616 85 Kommunalbanken AS 588,0 646,0 9,9
5631 85/86 AS Vinmonopolet 66,1 146,4 121,5
5692 85 Utbytte av statens kapital i Den nordiske
investeringsbank 0,0 104,1
5625 85 Innovasjon Norge/Lavrisikolåneordningen 100,0 100,0 0,0
5652 85 Statskog SF 9,0 16,8 86,1
5693 85 Folketrygdfondet 0,8 0,3 -62,5
5611 85 Vygruppen AS 0,0 0,0
5622 85 Avinor AS 0,0 0,0
Sum utbytte 26 513,1 38 384,4 44,8
3.2.4 Tilbakebetalinger mv. (postene 90–99) Postene 90–99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens
aksjer og obligasjoner, samt opptak av lån. Pos-tene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som fremkommer i statens kapital-regnskap.
Kilde: Finansdepartementet
Tilbakebetalingene anslås til 115,1 mrd. kroner i 2022. Dette er en reduksjon på 9,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2021. Reduksjonen skyldes blant annet lavere avdrag på utestående fordringer under Innovasjon Norge med 4,9 mrd. kroner.
Videre reduseres tilbakebetalingene med 6 mrd.
kroner fra avdrag på egenbeholdning av statsobli-gasjoner. I motsatt retning trekker blant annet økte tilbakebetalinger på 1,8 mrd. kroner under Statens lånekasse for utdanning.