Regjeringens samlede forslag til utgifter under alle folketrygdens programområder for 2022 er på 551,5 mrd. kroner. Det er en økning på 22,4 mrd.
kroner fra Saldert budsjett 2021. Samtidig forven-tes det nå betydelig høyere utgifter i 2021 enn anslått i saldert budsjett, i all hovedsak som direkte følge av pandemien og midlertidige tiltak som ble vedtatt for å håndtere konsekvensene av pandemien. Sammenlignet med anslag på regn-skap for 2021 innebærer regjeringens forslag en økning på om lag 6 mrd. kroner. Den anslåtte økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til ufø-retrygd og alderspensjon. Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer en økning på 13 mrd. kroner som følge av anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2022 og overhenget fra trygdeoppgjøret for 2021. Budsjettallene fordelt på programkategorier fremgår av omtalen av de ulike departementene tidligere i dette kapittelet.
Kilde: Finansdepartementet
Programområde 28 Foreldrepenger, folketrygden Stønadsordningene under dette programområdet skal kompensere for inntektsbortfall i forbindelse med fødsel og adopsjon og sikre økonomisk støtte til foreldre som ikke har opptjent rett til foreldre-penger. Programområdet omfatter foreldrepenger til yrkesaktive, engangsstønad ved fødsel og adop-sjon og feriepenger av foreldrepenger mv. Barne- og familiedepartementet har ansvaret for program-området.
Utgiftsanslaget for 2022 bygger blant annet på den siste befolkningsfremskrivningen til Statistisk sentralbyrå. Økningen skyldes flere mottakere av foreldrepenger og høyere gjennomsnittlig ytelse.
Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden Programområdet omfatter ordninger som skal kompensere for inntektsbortfall ved sykdom og uførhet (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd), pensjoner (alderspensjon og etterlat-tepensjon), stønader til enslige forsørgere, støna-der og hjelpemidler til personer med nedsatt funk-sjonsevne og enkelte andre formål. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområ-det. Økningen fra Saldert budsjett 2021 er på 25,9 mrd. kroner. Økningen skyldes både flere mottakere av alderspensjon og uføretrygd og økt gjennomsnittlig grunnbeløp. Flere mottakere av arbeidsavklaringspenger og vekst i
sykepenge-grunnlaget bidrar også til økningen. Økningen fra anslag på regnskap for 2021 er på 17,3 mrd. kro-ner. Nedenfor gjennomgås utviklingen fra 2021 til 2022 på de største utgiftsområdene.
Sykepenger
Forslaget innebærer en økning på 1,5 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. På bak-grunn av utviklingen i sykefraværet for arbeidsta-kere i 1. halvår 2021 og anslag for resten av året, legges det til grunn en nedgang i det trygdefinan-sierte sykefraværet for arbeidstakere tilsvarende 1 pst. både i 2021 og 2022 sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået året før. Sykepengeutgif-tene i 2020 og 2021 har økt som følge av korona-pandemien og de midlertidige regelendringene som er innført. I anslaget legges det til grunn at de midlertidige regelendringene ikke videreføres i 2022.
Korrigert for effekten av de midlertidige regel-endringene skyldes den anslåtte veksten i utgif-tene i perioden 2021 og 2022 i hovedsak en vekst i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst). I budsjettfor-slaget for 2022 er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 2,8 pst. i 2021 og 3,0 pst.
i 2022. Sykepengeutgiftene påvirkes også av sys-selsettingsutviklingen. Det er lagt til grunn en vekst i sysselsettingen på 0,8 pst. i 2021 og 1,4 pst.
i 2022.
Tabell 2.4 Folketrygdens utgifter
Mill. kroner
Programområde
Saldert budsjett 2021
Anslag på regnskap 2021
Forslag 2022
Endring Saldert budsjett 2021 til forslag 2022 i pst.
28 Foreldrepenger, folketrygden 21 624,0 22 709,0 23 161,1 7,1
29 Sosiale formål, folketrygden 451 178,7 459 798,6 477 062,2 5,7
Sykepenger 46 420,3 48 540,3 47 905,3 3,2
Arbeidsavklaringspenger 31 926,0 34 270,0 33 359,0 4,5
Uføretrygd 104 058,0 104 611,0 111 051,0 6,7
Alderspensjon 253 252,0 257 220,0 269 226,0 6,3
Annet 15 522,4 15 157,3 15 520,9 0,0
30 Helsetjenester, folketrygden 35 648,6 36 550,0 37 306,4 4,7
33 Arbeidsliv, folketrygden 20 647,0 26 425,0 13 925,0 -32,6
Sum 529 098,3 545 482,6 551 454,7 4,2
Arbeidsavklaringspenger
Forslaget innebærer en økning på om lag 1,4 mrd.
kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021.
Bevilgningen for 2021 er økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2021, vesentlig som følge av koronapandemien. Det legges til grunn om lag 125 240 mottakere i 2022. Det forventes en ned-gang i antall mottakere fra 2021 til 2022. De mid-lertidige regelendringene, generelle forsinkelser i avklaringsløpene og økt arbeidsledighet i forbin-delse med koronapandemien har bidratt til redu-sert avgang fra ordningen. Utviklingen ventes å snu i 2022 fordi arbeidsmarkedet er forventet å bedre seg, avklaringene på ordningen vil gå let-tere, og mange vedtak om arbeidsavklaringspen-ger vil løpe ut mot slutten av 2021 og i 2022. Effek-ten av trygdeoppgjøret er anslått å øke utgifEffek-tene med 1,1 mrd. kroner.
Uføretrygd
Forslaget innebærer en utgiftsøkning på om lag 7 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. Økningen skyldes dels trygdeoppgjøret, beregnet til 3,7 mrd. kroner. Økningen skyldes også dels at det forventes fortsatt økt overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd som følge av ulike tiltak under arbeidsavklaringspenger inn-ført fra 2018, beregnet til 391 mill. kroner. Øknin-gen skyldes også dels økt overgang fra arbeidsav-klaringspenger for mottakere som har fått forlen-get stønadsperioden som følge av koronapande-mien, beregnet til 199 mill. kroner. Samlet sett er det forventet at antallet mottakere av uføretrygd vil øke fra 357 600 i desember 2020 til gjennom-snittlig 371 700 i 2022.
Fra 1. januar 2022 foreslås fribeløpet til uføre-trygden på 0,4 G erstattet med halvert avkorting opptil 1,2 G, slik at uføretrygdede får beholde en større del av arbeidsinntekten i et lengre inntekts-intervall. Det anslås at forslaget vil medføre en reduksjon i utgiftene på om lag 250 millioner kro-ner i 2022.
Alderspensjon
Utgiftene til alderspensjon øker i hovedsak på grunn av vekst i folketrygdens grunnbeløp og reguleringen av pensjoner under utbetaling, som medfører en økning på 6,39 mrd. kroner, og at det blir flere alderspensjonister. Fra 2021 til 2022 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med 19 000 og dermed utgjøre 1 014 000 personer.
Etter at fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført i 2011, steg antall mottakere av alderspen-sjon under 67 år raskt. Omfanget av tidlig uttak ser nå ut til å stabiliseres, og utgiftene til tidlig uttak har flatet ut etter 2016. Selv om mange tar ut alderspensjon, har yrkesaktiviteten i aldersgrup-pen over 60 år økt i perioden 2010–2020, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspen-sjon. Over tid påvirkes utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibelt uttak, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.
Pensjonsreformen har samlet bidratt til å øke utgiftene til alderspensjon i folketrygden med anslagsvis 4,1 mrd. kroner i 2020, bl.a. som følge av at mange har valgt å ta ut pensjon tidlig mens de fortsatt står i arbeid. Dette gir lavere årlig pen-sjon og gir, sammen med innsparingselementene i pensjonsreformen (levealdersjusteringen og at pensjon under utbetaling reguleres svakere enn lønnsveksten) som får økende betydning over tid, lavere vekst i utgiftene til alderspensjon fremover.
Over tid bidrar pensjonsreformen til vesentlig lavere utgifter til alderspensjon. For å sikre et øko-nomisk bærekraftig, robust og forutsigbart pen-sjonssystem, må hovedprinsippene i pensjons-reformen ligge fast over tid. På enkelte punkter er det imidlertid behov for å videreutvikle innretnin-gen av pensjonssystemet for å sikre den økono-miske og sosiale bærekraften. Regjeringen har nedsatt et bredt sammensatt utvalg som skal beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene i reformen vil kunne nås.
Programområde 30 Helsetjenester, folketrygden Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, herunder lege- og psykologhjelp, fysioterapi samt legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for program-området.
Budsjettforslaget innebærer en økning i utgif-tene til helsetjenester under folketrygden med om lag 1,6 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. Sammenlignet med anslag på regn-skap for 2021, øker utgiftene til helsetjenester under folketrygden med om lag 0,7 mrd. kroner.
Refusjon av legemidler på blå resept er den største utgiften på stønadsbudsjettet for helse-tjenester. Utgiftene til refusjon av legemidler på blå resept anslås å øke med om lag 1 mrd. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. Dette skyldes i all hovedsak en underliggende vekst i utgiftene til legemidler på 8 pst. i 2022. Tiltak som følger opp anbefalinger i områdegjennomgangen
av legemidler under folketrygden, herunder juste-ringer i ordninger for trinnpris og legereservasjo-ner, anslås til å redusere folketrygdens utgifter med om lag 38,5 mill. kroner i 2022.
Anslaget for utgifter til nytt sammenslått egen-andelstak reduseres med om lag 627 mill. kroner i 2022 sammenlignet med Saldert budsjett 2021. I sum foreslås egenandelsbetalingene prisjustert med 2 ¼ pst., tilsvarende 101 mill. kroner i 2022.
Dette foreslås gjennomført ved å øke egenandels-taket med 74 kroner. Ut over dette foreslås egen-andelstaket økt ytterligere med 352 kroner, med en samlet innsparing for folketrygden på anslags-vis 500 mill. kroner. Det foreslås å oppheve baga-tellgrensen f.o.m. 2022. Dagens bagatellgrense på 200 kroner medfører i praksis en høyere egenan-delsbetaling enn egenandelstaket for de med refu-sjonskrav opp til 200 kroner over taket. Merutgif-tene på anslagsvis 52 mill. kroner foreslås dekket inn ved å øke egenandelstaket med 35 kroner.
Nytt egenandelstak foreslås fastsatt til 2 921 kroner.
Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden
Programområdet omfatter dagpenger ved arbeids-ledighet, statsgaranti for lønnskrav ved konkurs og stønad ved arbeidsledighet for fiskere og fangstmenn. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvar for programområdet, med unntak av ett kapittel, som ligger under Nærings- og fiskeri-departementets ansvarsområde. Dagpenger ved arbeidsledighet utgjør den største utgiftsposten under dette programområdet.
For å gi arbeidstakere bedre inntektssikring etter utbruddet av koronapandemien, og for å redusere bedriftenes kostnader, ble det innført en rekke midlertidige endringer i permitterings- og dagpengeregelverket i 2020. En del av disse ble gjeninnført i 2021. Det ble også innført en ny, midlertidig lønnskompensasjonsordning og nye midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger.
Det var i gjennomsnitt om lag 109 000 dagpen-gemottakere i 2020. Det anslås i gjennomsnitt i overkant av 106 000 dagpengemottakere i 2021, og i overkant av 55 000 dagpengemottakere i 2022.
I saldert budsjett for 2021 var dagpengebevilg-ningen 19,1 mrd. kroner. Bevilgdagpengebevilg-ningen ble økt i flere omganger gjennom 1. halvår 2021 til 25,5 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjo-nalbudsjett 2021. Våren 2021 ble midlertidige
endringer i dagpenge- og permitteringsregelver-ket forlenget til og med 30. september. Stortinget har også vedtatt en midlertidig ordning med ferie-penger av dagferie-penger.
Regjeringen har forlenget perioden med fritak for lønnsplikt og dagpenger under permittering fra 1. oktober til 1. november 2021. Øvrige dag-pengemottakere får også forlenget dagpengeperi-oden i samme periode. I tillegg forlenges høy sats (80 pst. kompensasjon for grunnlag opp til 3 gan-ger grunnbeløpet). Videre får alle mottakere avkortet dagpengene opp til 60 pst. av vanlig arbeidstid i oktober 2021. Bevilgningen i 2021 er foreslått ytterligere økt som følge av dette.
For 2022 foreslås en bevilgning på 12,9 mrd.
kroner. Antall mottakere av dagpenger forventes å falle, som følge av lavere arbeidsledighet og avvik-ling av ekstraordinære og midlertidige tiltak i for-bindelse med koronapandemien.
2.5.1 Folketrygdens finansieringsbehov Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på linje med andre utgifter, men er på inntektssiden for-melt knyttet til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28.
februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestem-melser.
Folketrygdens inntekter i 2022 anslås til 384,1 mrd. kroner, med følgende hovedelementer:
Trygdeavgift på 166,4 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 71), arbeidsgiveravgift på 214,1 mrd. kroner (jf. kap. 5700, post 72), samt enkelte mindre inn-tekter på til sammen 3,6 mrd. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner, dividende mv., jf. kapit-lene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør til sammen 551,5 mrd. kroner.
Differansen mellom bevilgningsforslagene til folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2022 på 167,4 mrd. kroner, jf. oversikten i vedlegg 1 til Gul bok. Finansieringsbehovet for folketryg-den utgjør tilskuddet fra staten, jf. folketrygd-lovens § 23-10 første ledd, og inngår i statsbudsjet-tets oljekorrigerte overskudd. Statstilskuddet inkluderer dekningen av folketrygdens utgifter som iht. folketrygdlovens § 23-10 tredje ledd, minst skal dekkes gjennom direkte tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsord-ningene eller andre spesifiserte inntekter under folketrygden.
2.6 Forslag til vedtak
De forslag til vedtak som legges frem i denne pro-posisjonen, er i de fleste tilfeller nærmere omtalt i Prop. 1 S for de enkelte departementene. Enkelte bevilgningsforslag blir bare omtalt i denne propo-sisjonen. Det gjelder blant annet bevilgningene til kap. 2309 Tilfeldige utgifter og kap. 5309 Tilfel-dige inntekter, som omtales i avsnitt 2.4.17. Renter
og avskrivninger fra statens forretningsdrift under kapitlene 5491 og 5603 omtales i avsnitt 3.2. Over-føringer til og fra Statens pensjonsfond utland, som er bevilget på kapitlene 2800 og 5800 i stats-budsjettet, omtales i avsnitt 3.4 og i avsnitt 8.4.
Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov dekkes gjennom lån bevilget på kap. 5999, jf.
avsnitt 3.5.