8. Grünerløkka
8.1.6. Mindre variasjoner mellom delbydeler
I mange bydeler er det stor forskjell i andelen med innvandrerbakgrunn mellom delbydelene. I Grünerløkka bydel er det også noen forskjeller, men de er slett ikke så store. Delbydelen Hasle-Løren har den laveste andelen med innvandrerbakgrunn med 28 prosent. Dette er også den mest folkerike delbydelen i Grünerløkka bydel.
Høyest andel med innvandrerbakgrunn finner vi i delbydelene Sinsen (39 prosent), Grünerløkka vest (37 prosent) og Grünerløkka Øst (36 prosent).
Hvis vi kun ser på innvandrere, skiller Hasle-Løren seg litt mer ut med 22 prosent mot 28 prosent for hele bydelen. Hasle-Løren har den høyeste andelen norskfødte med innvandrerforeldre i bydelen med 7 prosent. Samlet sett er 6 prosent av bydelens innbyggere norskfødte med innvandrerforeldre.
Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Sverige utgjør 12 prosent av innbyggerne med innvandrerbakgrunn i Grünerløkka bydel og 4 prosent av alle bosatte i bydelen. Relativt sett bor den største andelen i delbydel Grünerløkka øst, hvor hver femte person med innvandrerbakgrunn kommer fra Sverige. Svensker er også overrepresentert i Grünerløkka vest og Sofienberg, mens de kun utgjør 6 prosent av innvandrerne i delbydelen Sinsen.
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
0 - 4 år 5 - 9 år 10 - 14 år 15 - 19 år 20 - 24 år 25 - 29 år 30 - 34 år 35 - 39 år 40 - 44 år 45 - 49 år 50 - 54 år 55 - 59 år 60 - 64 år 65 - 69 år 70 - 74 år 75 - 79 år 80 - 84 år 85 - 89 år 90 år og eldre
Innvandrere
Norskfødte med innvandrerforeldre Den øvrige befolkningen
Figur 8.4. Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre av befolkningen i delbydel. 1. januar 2014
Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
Tabell 8.4. Bosatte i Grünerløkka bydel, etter innvandrerbakgrunn og delbydel. 1. januar 2014.
Antall og prosent
Delbydel
Befolkningen i alt
Inn-vandrere
Norskfødte med
inn- vandrer-foreldre
Andel inn-vandrere
Andel norsk-fødte med innvandrer-foreldre
Sum andel innvandrere og norskfødte med
innvandrer-foreldre Dælenenga ... 4 314 1 274 216 30 5 35 Grünerløkka vest ... 7 605 2 425 372 32 5 37 Grünerløkka øst ... 5 317 1 572 334 30 6 36 Hasle-Løren ... 10 245 2 237 671 22 7 28 Rodeløkka ... 7 927 2 067 406 26 5 31 Sinsen ... 8 374 2 737 513 33 6 39 Sofienberg ... 8 416 2 403 451 29 5 34
Grünerløkka i alt ... 52 198 14 715 2 963 28 6 34
Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
I Sinsen er personer med innvandrerbakgrunn fra Polen sterkest representert. De utgjør 17 prosent av innbyggerne med innvandrerbakgrunn i denne delbydelen mot under 10 prosent samlet sett i bydelen. Somaliere er relativt sterkt representert i delbydelene Dælenenga (12 prosent) og Rodeløkka (10 prosent) i forhold til hele Grünerløkka bydel (8 prosent)
Rodeløkka er også delbydelen hvor personer med innvandrerbakgrunn fra Pakistan er sterkest representert, mens de fleste vietnameserne bor i Hasle-Løren delbydel.
Tabell 8.5. Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Grünerløkka bydel, etter delbydel og landbakgrunn. 1.
januar 2014
Sinsen Hasle-Løren Sofienberg Grünerløkka vest Rodeløkka Grünerløkka øst Dælenenga I alt I alt ... 3 250 2 908 2 854 2 797 2 473 1 906 1 490 17 678 Sverige ... 204 204 430 412 299 379 209 2 137 Polen ... 542 230 211 212 169 185 152 1 701 Somalia ... 226 159 243 249 258 181 172 1 488 Pakistan ... 113 196 132 119 202 126 60 948
Irak ... 209 111 77 87 94 62 59 699
Vietnam ... 114 213 104 61 91 28 49 660
Marokko ... 108 46 123 73 79 51 52 532
Iran ... 78 98 77 72 76 45 26 472
Bosnia-Hercegovina . 90 129 48 37 58 22 22 406
India ... 58 103 49 70 45 21 35 381
Andre ... 1 508 1 419 1 360 1 405 1 102 806 654 8 254 Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
8.1.7. Befolkningsvekst både for innvandrere og for den øvrige befolkningen
Fra 2008 til 2014 vokste bydel Grünerløkkas folketall med hele 24 prosent, eller 10 000 personer. Denne veksten er den største i vårt studieområde, og nesten den dobbelte av Oslos vekst (se tabell 1.8). Antall personer med innvandrerbakgrunn i Grünerløkka vokste med vel 5 000, med 54 prosent er dette den klart sterkeste veksten av bydelene i satstingsområdet. Den delen av befolkningen som ikke har innvandrerbakgrunn vokste med 3 700, eller 14 prosent. Dette var også mer enn i noen annen bydel i satsningsområdet, så vidt over Gamle Oslo. Befolkningsveksten i Grünerløkka var betydelig sterkere enn i resten av Oslo, både for dem med og dem uten innvandrerbakgrunn.
8.1.8. Innvandringsgrunn
Av de 14 700 innvandrerne som er bosatt i Grünerløkka bydel, så er nesten 10 000 registrert med en innvandringsgrunn (tabell 8.6). De nær 5 000 som mangler innvandringsgrunn fordeler seg likt på nordiske statsborgere, som ikke trenger å oppgi årsak til innvandring, og personer som ankom Norge før 1990. Blant innvandrerne som ankom før 1990, så skiller Pakistan og Chile seg ut. Nær 60 prosent av innvandrerne fra Pakistan og nesten 70 prosent av chilenerne som er bosatt i Grünerløkka bydel mangler innvandringsgrunn. Også for innvandrere fra Vietnam, Iran, Marokko og Tyrkia mangler mer enn 40 prosent innvandringsgrunn.
Blant de nær 10 000 innvandrerne med kjent innvandringsgrunn, er arbeid og familieinnvandring de vanligste årsakene. Nær en tredjedel av arbeidsinnvandrerne i bydelen kommer fra Polen, men også Litauen og Tyskland bidrar med mer enn 150 arbeidsinnvandrere.
De fleste familieinnvandrerne kommer fra Somalia og Polen, og Somalia er også den største gruppen som har kommet til bydelen av fluktgrunner. Rundt hver femte innvandrer i Grünerløkka bydel med kjent innvandringsgrunn kom grunnet flukt.
Nesten 800 personer i Grünerløkka bydel har fått en utdannings- eller kulturut-vekslingstillatelse, og kom til landet på dette grunnlaget. Dette er 5 prosent av alle bosatte innvandrere i denne bydelen, og den høyeste andelen med utdannings-tillatelse blant de bydeler vi omtaler i denne rapporten.
Grünerløkka skiller seg på flere måter fra de øvrige bydelene vi omtaler i denne rapporten. Bydelen har en klart høyere andel arbeidsinnvandrere og lavere andel som har kommet grunnet flukt eller familiegrunner.
Tabell 8.6. Innvandrere, etter innvandringsgrunn og landbakgrunn. Grünerløkka bydel. 1. januar 2014. Antall og prosent
Absolutte tall Innvandrere i alt
Innvandringsgrunn
Arbeid Familie Flukt Utdanning
Annen
1 Primært personer med landbakgrunn fra Norden og personer som innvandret før 1990.
Kilde: Befolkningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
8.2. Barnehage
I 2013 gikk 53 prosent av barna med minoritetsbakgrunn i alderen 0-5 år i Grünerløkka i barnehagen (se kapittel 1.2 for definisjon), mens
barnehage-dekningen blant alle barn i aldersgruppen var 66 prosent. Begge deler er godt under nivåene i Oslo samlet. Hvert fjerde barnehagebarn mellom 0 og 5 år i Grünerløkka bydel har minoritetsbakgrunn.
Figur 8.5. Andel barn med minoritetsbakgrunn i barnehage i forhold til innvandrerbarn og norskfødte barn med innvandrerforeldre, 0-5 år. 2004-2014
Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
Sammenlignet med nabobydelen Gamle Oslo, så er andelen barn i alderen 0-5 år med barnehageplass høyere i Grünerløkka, mens andelen barn med
minoritetsbakgrunn i samme alder er lavere.
0
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Posent
Grünerløkka Oslo
I 10-årsperioden fra 2004 til 2013 har andelen minoritetsbarn i alderen 0-5 år med barnehageplass økt fra 36 til 53 prosent i Grünerløkka (figur 8.5), noe som er en relativt svak vekst sammenlignet med de andre bydelene vi ser på i denne rapporten. I Oslo var veksten i samme periode på 24 prosentpoeng, fra 37 til 61 prosent. Veksten i barnehagedekning blant minoritetsbarn i bydelen var likevel sterkere enn veksten blant alle barn.
8.3. Utdanning
Sammenlignet med andel elever som har fullført videregående opplæring i løpet av fem år i Oslo i alt, finner vi en lavere fullføringsgrad i bydel Grünerløkka. Dette gjelder uavhengig av kjønn og om de har innvandrerbakgrunn eller ikke.
Innvandrerelever er så få i antall i bydel Grünerløkka, slik at vi ikke oppgir prosentandeler for denne gruppen alene.
Både jenter og gutter med innvandrerforeldre på Grünerløkka ligger klart under byens gjennomsnittlige fullføringsgrad, som den eneste av de bydelene vi ser nærmere på. I Gamle Oslo hadde både jenter og gutter med innvandrerforeldre samme fullføringsgrad som i byen under ett.
Som vi også så i bydel Gamle Oslo, ligger fullføringsgraden for elever uten
innvandrerbakgrunn lavt i bydel Grünerløkka sammenlignet med Oslo i alt, spesielt for guttene. Deres fullføringsgrad ligger under 60 prosent, i alle andre bydeler vi har med ligger andelen mellom 60 og 75 prosent.
Figur 8.6. Andel i videregående opplæring som har fullført i løpet av fem år, av elever som startet grunnkurs for første gang høsten 2008, etter bosted, innvandrerbakgrunn og kjønn
Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
Tabell 8.7 viser høyeste utdanningsnivå blant befolkningen i alderen 25-54 år.
Utdanningsnivået i bydel Grünerløkka en del høyere for norskfødte med
innvandrerforeldre og øvrig befolkning, enn for disse gruppene i Oslo generelt. For innvandrerne er utdanningsnivået omtrent på samme nivå som Oslo samlet. På dette området er altså situasjonen helt annerledes enn i resten av bydelene vi ser på.
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Gutter
Jenter Gutter
Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter
Uten inn- vandrerbak- grunn Norskfødte med inn- vandrer- foreldreInn- vandrereAlle elever
Prosent
Grünerløkka Oslo
Tabell 8.7. Høyeste utdanningsnivå for personer i alderen 25-54 år, etter bosted og innvandrerbakgrunn. 1.10.2013
Videregående, grunnopplæring ... 20 24 22 21 28 24
Universitets- og høgskolenivå ... 32 53 69 32 43 64
Kilde: Utdanningsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
8.4. Arbeid
Som typiske sentrumsbydeler, med relativt liten andel innvandrere (figur 1.8), relativt stor andel nyankomne innvandrere (figur 1.10) og små husholdninger (figur 1.39), har Grünerløkka og Gamle Oslo mange fellestrekk. Andelen sysselsatte er gjennomgående noe høyere enn i Groruddalen og Søndre Nordstrand, men med innvandrerne fra Afrika, Asia etc. som et klart unntak. Bydelene har noe større andel nyankomne blant sine innvandrere enn Groruddalen og Søndre Nordstrand.
81 prosent av befolkningen i alder 25-54 år i Grünerløkka er sysselsatt, så vidt over nivået for Oslo (80 prosent) og klart over Groruddalen (75 prosent). Også for de andre gruppene, med unntak av innvandrere fra Afrika, Asia etc., er sysselsettingen høy sammenlignet med Oslo og Norge sett under ett. Når innvandrere fra Afrika, Asia etc. har relativt lav sysselsetting, må årsakene søkes i gruppenes sammen-setning (særlig fordelingen på land og botid). Sysselsettingsandelen blant den øvrige befolkningen i Grünerløkka er om lag 5 prosentpoeng høyere enn tilsvarende gruppe i resten av Oslo Øst.
Andel sysselsatte blant norskfødte kvinner er høyere enn blant norskfødte menn, dette ser vi også i bydel Grorud. Bydel Grünerløkka og bydel Grorud har også høy sysselsetting blant innvandrerkvinner.
Tabell 8.8. Andel sysselsatte i alderen 25-54 år, etter innvandrerbakgrunn, bosted og kjønn.
Bydel Grünerløkka. November 2013. Prosent
Innvandrerbakgrunn/region I alt Menn Kvinner
Befolkningen i alt
Norge ... 82 85 80
Oslo ... 80 82 77
Grünerløkka ... 81 82 80 Innvandrere fra EU etc.
Norge ... 80 82 76
Oslo ... 79 81 77
Grünerløkka ... 81 83 77 Innvandrere fra Afrika, Asia etc.
Norge ... 61 67 56 Kilde: System for persondata, Statistisk sentralbyrå.
Vi ser i tabell 8.9 at det er flest innvandrere i alderen 25-54 år fra Sverige og Polen i Grünerløkka bydel. Dette er tradisjonelt grupper med høy sysselsetting. Fra Sverige har både kvinner og menn høy sysselsetting, mens det blant polakkene er større forskjell mellom kjønnene. Det er også langt færre små barn blant svenskene enn blant polakkene, og det er en medvirkende årsak til mindre kjønnsforskjeller blant svenskene.
Kjønnsforskjellene i sysselsettingsnivået varierer mye mellom enkelte land i Afrika og Asia. Blant dem fra Iran og Vietnam er det praktisk talt ingen forskjell, mens
menn fra Pakistan, Somalia, Irak, Marokko og India har mye høyere(15-30 prosentpoeng) sysselsettingsandel enn kvinnene. Til sammenligning er denne forskjellen bare 3-5 prosentpoeng for indiere og marokkanere bosatt i Søndre Nordstrand.
Tabell 8.9. Andel sysselsatte innvandrere i alderen 25-54 år, etter landbakgrunn og kjønn.
Bydel Grünerløkka. November 2013. Prosent
Antall Kilde: System for persondata, Statistisk sentralbyrå.
Tabell 8.10 viser andel sysselsatte innvandrere i alderen 25-54 år på delbydelsnivå, og etter landbakgrunn. Sysselsettingsprosenten i delbydelene varierer mindre enn i andre bydeler, og det gjør også innvandrerandelene (se tabell 8.4 i demografi-kapitlet). Heller ikke for innvandrere fra EU etc. eller for den øvrige befolkningen er det særlige forskjeller. Derimot, blant innvandrere fra Afrika, Asia etc. og blant norskfødte med innvandrerforeldre, varierer det mer. Norskfødte med innvandrer-foreldre og innvandrere fra Afrika, Asia etc. har lik sysselsettingsprosent i Grüner-løkka øst, mens de norskfødte har mer enn 20 prosentpoeng høyere sysselsetting i Dælenenga, Rodeløkka og Sinsen.
Noen av landgruppene i tabell 8.10 viser stor variasjon delbydelene i mellom, for somaliere, pakistanere og irakere har «beste» delbydel minst 20 prosentpoeng høyere sysselsetting enn den «dårligste». Det varierer om det er Sinsen eller Sofienberg som har de høyeste andelene.
Tabell 8.10. Andel sysselsatte innvandrere i alderen 25-54 år, etter innvandrerbakgrunn, landbakgrunn og bosted. Bydel Grünerløkka. November 2013. Prosent.
Kilde: System for persondata, Statistisk sentralbyrå.
8.5. Inntekt
Innbyggerne i bydel Grünerløkka har en medianinntekt på 89 prosent av det generelle inntektsnivået i Oslo. Samlet medianinntekt i bydel Grünerløkka var på 626 900 kroner, sammenlignet med 702 000 kroner i hele Oslo. Bydelene Gamle Oslo og Grorud hadde enda lavere gjennomsnittsinntekt, med 87 prosent av det generelle nivået i Oslo.
Som vi har sett tidligere, er medianinntekten til innvandrerhusholdninger lavere enn det generelle nivået i bydelene, og lavest er inntektsnivået for innvandrer-husholdninger med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. Blant de utvalgte bydelene i
rapporten er inntektsnivået til innvandrerhusholdninger fra Afrika, Asia etc. lavest i bydel Gamle Oslo og Grünerløkka, de eneste med medianinntekt under 500 000 kroner i 2012. De som tilhører gruppen «Øvrige husholdninger» har lavere inntekt i Grünerløkka bydel enn i andre bydeler i vår rapport, med unntak av Gamle Oslo.
Både innvandrerne og de som ikke har innvandret har altså lavere inntekter enn tilsvarende grupper i andre bydeler.
Figur 8.7. Samlet medianinntekt for parhusholdninger der hovedinntektstaker er 25-55 år, etter innvandrerbakgrunn. Bydel Grünerløkka. Beløp i kroner. 2012
Kilde: Inntektsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.
For parhusholdninger i bydelen der hovedinntektstaker er 25-55 år bydelen, er 6 prosent av inntekten fra overføringer, som er det samme som for hele Oslo.
Tilsvarende andel for innvandrerhusholdningene i bydelen med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. er 18 prosent, og 4 prosent for parhusholdninger uten innvandrer-bakgrunn (se tabell 1.19 i kapitel 1.5.3). Innvandrerhusholdninger med innvandrer-bakgrunn fra Afrika, Asia etc. i bydel Grünerløkka og Grorud, har lavest andel av samlet inntekt fra overføringer sammenlignet med hva vi finner i de andre bydelene i rapporten, men differansen mellom bydelene, unntatt bydel Gamle Oslo, er liten.
Inntektsmønsteret i bydelene Grünerløkka og Gamle Oslo er ganske likt, men forskjellen i andel overføringer er altså betydelig, både for innvandrerhushold-ninger og andre husholdinnvandrerhushold-ninger. Begge bydeler har stor andel nyankomne inn-vandrere. Den største forskjellen er i hvilke landgrupper som er størst: I Gamle Oslo er det flest fra Somalia og Pakistan, i alt 24 prosent av innvandrerne, mens 13 prosent kommer fra Polen og Sverige. I Grünerløkka bydel kommer flest (22 prosent) fra Polen og Sverige, mot 14 prosent fra Pakistan og Somalia (tabell 7.5 og 8.5).
0 200 000 400 000 600 000 800 000 Øvrige husholdninger
Innvandrerhusholdninger med bakgrunn fra EU etc.
Innvandrerhusholdninger med bakgrunn fra Afrika, Asia etc.
I alt
Referanser
Dzamarija, Minja Tea (2014): Oversikt over personer med ulik grad av innvandringsbakgrunn. Rapporter 2014/16. Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/oversikt-over-personer-med-ulik-grad-av-innvandringsbakgrunn
Egge-Hoveid, Kristin og Toril Sandnes (2015): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Rapporter 2015/26.
Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og- publikasjoner/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre-i-et-kjonns-og-likestillingsperspektiv
Ekren Rachel (2014): Sosial reproduksjon av utdanning? i Samfunnsspeilet 5/2014.
Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/sosial-reproduksjon-av-utdanning
Enes, Anette Walstad (2014): Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet 2007-2011 – arbeid, utdanning og inntekt. Rapporter 2014/15, Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/tidligere-deltakere-i-introduksjonsprogrammet-2007-2011
Epland, Jon og Mads Ivar Kirkeberg (2014): Arbeidsinnvandrernes inntekter. Store forskjeller mellom innvandrere fra gamle og nye EU-land. Statistisk sentralbyrå, publisert 18. november 2014. http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/arbeidsinnvandrernes-inntekter
Henriksen, Kristin, Lars Østby og Dag Ellingsen (red) (2010): Innvandring og innvandrere 2010. Statistiske analyser 119. Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandring-og-innvandrere-2010
Horgen, Erik Herstad (2014): Innvandrere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet - hvem er de? Rapport 2014/22. Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-med-svak-tilknytning-til-arbeidsmarkedet-hvem-er-de
Høydahl, Even (red) (2014): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 13 kommuner. Rapporter 2014/23. Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre-i-13-kommuner
Nordvik, Viggo (2015): Etniske nordmenn blir stort sett boende i Groruddalen.
Artikkel i forskning.no 15.mars.2015. http://forskning.no/innvandring-barn-og-
ungdom-demografi/2015/03/etniske-nordmenn-har-ikke-romt-fra-innvandrerbydeler
Omholt, Elisabeth Løyland og Frøydis Strøm (2014): Inntektsstatistikk over innvandrere, 2012 «Lavere inntekt blant innvandrere». Statistisk sentralbyrå, publisert 3. juli 2014.http://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/lavere-inntekt-blant-innvandrere
Pettersen, Silje Vatne (2013): Utvandring fra Norge 1971-2011. Rapport 2013/30.
Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/utvandring-fra-norge-1971-2011
Sandnes, Toril (red) (2013): Ungdoms levekår, Statistiske analyser 136. Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/ungdoms-levekaar-2013
Sandnes, Toril og Lars Østby (2015): Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2013. Rapporter 2015/23. Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/familieinnvandring-og-ekteskapsmonster-1990-2013
Stambøl, Lasse (2015): Flyttemønstre til og fra Oslo blant barn og unge. Rapporter 2015/28. Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/flyttemonstre-til-og-fra-oslo-blant-barn-og-unge
Statistisk sentralbyrå (2014a): Karakterer ved avsluttet grunnskole 2014. Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/kargrs/
Statistisk sentralbyrå (2014b): Gjennomstrømning i videregående opplæring, 2008-2013. Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/utdanning/statistikker/vgogjen/aar/2014-06-19.
Steinkellner, Alice (2013): Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i grunnskolen. Rapporter 65/2013. Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre-i-grunnskolen
Thorsdalen, Bjørn (2014): Monitor for sekundærflytting. Rapporter 2014/21.
Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/monitor-for-sekundarflytting
Østby, Lars (2004): Innvandrerne i Norge – Hvem er de, og hvordan går det med dem? Del II Levekår. Notater 2004/66. Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og- publikasjoner/innvandrere-i-norge-hvem-er-de-og-hvordan-g%C3%A5r-det-med-dem--25804?fane=om
Østby, Lars, Even Høydahl og Øivind Rustad (2013): Innvandrernes fordeling og sammensetning på kommunenivå. Rapporter 2013/37. Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrernes-fordeling-og-sammensetning-paa-kommunenivaa
Aalandslid, Vebjørn (2009): Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand. Rapporter 2009/22. Statistisk sentralbyrå.
http://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og- publikasjoner/innvandreres-demografi-og-levekaar-i-groruddalen-og-sondre-nordstrand