Luftveisplager er utbredt i den sysselsatte befolkningen, og innånding av støv og gass på arbeidsplassen har betydning for utvikling eller forverring av denne type plager og sykdommer. Slik eksponering kan ofte reduseres eller elimineres ved ulike praktiske tiltak på arbeidsplassen, eller ved bruk av åndedrettsvern dersom den sysselsatte ikke kan beskyttes på annen måte.
KORT FORTALT | Andelen av de sysselsatte som oppgir at de har luftveisplager har vært stabil de siste årene. I perioden 2000−2013 var det en betydelig
nedgang, men andelen som oppgir slike plager har etter dette stabilisert seg rundt 5 prosent. Én av seks av disse oppgir at plagene er arbeidsrelaterte. Dette
tilsvarer 24 000 sysselsatte personer. De viktigste arbeidsrelaterte tilstandene er astma og kols, sykdommer som i enkelte tilfeller kan være sterkt invalidiserende.
Luftveissymptomer og -sykdommer er utbredt i befolkningen, i alle livets faser.
Forbigående øvre luftveisinfeksjoner er den hyppigste årsaken til sykefravær med egenmelding [324] og en vanlig årsak til sykefravær av kortere varighet.
Alvorligere luftveislidelser, som kols og astma, er klassifisert som
yrkessykdommer. Symptomer som hoste, tetthet og piping i brystet kan være en del av bildet ved begge disse tilstandene [325, 326]. Både astma og kols er såkalte obstruktive lungesykdommer, det vil si sykdommer som medfører en forsnevring av luftveiene slik at luftstrømmens hastighet begrenses. Dette kan i noen tilfeller være sterkt invalidiserende og føre til frafall fra arbeidslivet og redusert
livskvalitet.
Innånding av støv og gass på arbeidsplassen kan være en medvirkende årsak til luftveisplager og -sykdom, men også eksponering på fritiden, røyking samt arvelig disposisjon har betydning. Plagene kan etter lengre tids eksponering utvikle seg til kroniske luftveissykdommer. En studie basert på LKU-A-paneldata viste at om lag 20 prosent av tilfellene med luftveisplager blant sysselsatte kunne tilskrives eksponering for mineralstøv, organisk støv eller metallstøv/-røyk. Tobakks-røyking spiller også en viktig rolle, og studien viste at Tobakks-røyking og
yrkeseksponering forsterker hverandres effekt [327].
Tradisjonelt er det støvlungesykdommer som har vært de vanligste yrkes-betingede lungesykdommene. Dette er sykdommer forårsaket av mineralstøv, spesielt asbest (asbestose) og kvarts (silikose). Oftest oppstår de gradvis etter mer enn tjue års eksponering. På grunn av asbestforbudet som kom i 1980-årene, er asbestose en sjelden sykdom i dag. Når det gjelder kvartsstøv kan dette genereres ved sprengning, boring og saging i for eksempel granitt, sandstein eller skifer. Silikose kan oppstå ved tunnelarbeid, arbeid i grustak, stein- og skifer-brudd, ved smelteverks- og støperiarbeid og ved produksjon av glass. Typisk for disse støvlungesykdommene er at partiklene i liten grad skilles ut av lungene og fortsetter å utøve sin virkning, selv mange år etter at eksponeringen er opphørt.
FIG 5.25 viser trenden i forekomst av selvrapporterte luftveisplager (tetthet og/eller piping i brystet) i perioden 2000−2019. Det var en klar fallende tendens fra 2000 til 2013; i den perioden ble forekomsten omtrent halvert – fra 10 til 5 prosent. Siden har nivået stabilisert seg. Andelen med arbeidsrelaterte plager følger omtrent den samme utviklingen og har falt fra om lag 2 til om lag 1 prosent.
Et viktig bidrag til nedgangen kan være at andelen røykere i befolkningen har gått betydelig ned. I perioden 2000−2019 gikk andelen dagligrøykere ned fra 31 til 9 prosent [328].
FIG 5.25 Prosentandel med luftveisplager siste måned (totalt/arbeidsrelatert), i perioden 2000−2019
Selvrapporterte luftveisplager
FAKTA | Av de sysselsatte oppgir 5 prosent at de har opplevd luftveisplager i form av tetthet eller piping i brystet den siste måneden. Det tilsvarer om lag 138 000 personer. Blant disse oppgir én av seks at plagene helt eller delvis skyldes jobben, det vil si om lag 24 000 personer.
Slike luftveisplager forekommer omtrent like hyppig blant kvinner som blant menn. Plagene øker med økende alder, og det er en klar utdanningsgradient.
Forekomsten er om lag dobbelt så høy blant dem som bare har grunnskoleutdanning, som blant dem med minst fem års utdanning fra universitet/høyskole. Dette er sannsynligvis relatert til eksponeringer både på fritiden (framfor alt røyking) og på jobb.
FIG 5.26 viser hvilke yrkesgrupper som i størst grad rapporterer luftveisplager.
Yrket med høyest forekomst er fysioterapeut o.l. Her oppgir 13 prosent slike plager. Deretter følger sjåføryrker, andre helserelaterte yrker og
vernepleier/sosialarbeider. Disse yrkene har en forekomst på 8−10 prosent.
Ser vi på næringsfordelingen er det størst andel med luftveisplager innenfor godstransport/post/lagring, som har en andel på 11 prosent. Deretter følger barnehage/SFO og kraft-/vannforsyning/avløp/renovasjon. I disse næringene ligger andelen på i underkant av 8 prosent.
Dette er til dels andre yrker og næringer enn vi fant ved forrige undersøkelse.
Dette kan henge sammen med at det er sårbart for svingninger når utfallsmålet er såpass sjeldent. Det blir nokså få respondenter i datagrunnlaget. Av samme grunn er det heller ikke mulig å rapportere på arbeidsrelaterte luftveisplager per yrkes- eller næringsgruppe.
FIG 5.26 Prosentandel som oppgir at de den siste måneden har vært plaget av tetthet og/eller piping i brystet, etter yrke
Eksponering for støv og gass i arbeidsatmosfæren kan gi en rekke lungeplager, og over tid kan det utvikle seg ulike lungesykdommer. Mest vanlig er astma og kols, men det kan også dreie seg om tilstander som støvlungesykdom eller allergisk alveolitt. I LKU-A blir respondentene spurt om de har vært plaget av tetthet eller piping i brystet. Disse typiske obstruksjonssymptomene kan være uttrykk for både astma og kols.
Arbeidsrelaterte plager og sykdommer, arbeidsskader, sykefravær og uførhet 148
Astma behandlet i spesialisthelsetjenesten
Det er estimert at 10−15 prosent av astmatilfeller som oppstår hos voksne kan tilskrives eksponering i arbeidet. Astma er i dag den hyppigste arbeidsbetingede lungesykdommen i vestlige land [329]. Arbeidsrelatert astma omfatter både forverring av tidligere astma samt arbeidsbetinget astma hvor eksponering på arbeidsplassen er hovedårsaken til sykdommen. Vel 350
forskjellige eksponeringer er kjent som årsaker til allergisk arbeidsrelatert astma.
FAKTA |Tall fra NPR 2014−2015 viser at ca. 0,3 prosent av de sysselsatte ble behandlet for astma i spesialisthelsetjenesten. Andelen øker med økende alder, og det er litt høyere forekomst blant kvinner enn blant menn. FIG 5.27 viser andelen etter yrke. Forekomsten er høyest i ulike helserelaterte yrker: helsesekretær o.l.
(0,54 %), fulgt av vernepleier/sosialarbeider og sykepleier. Aller høyest er imidlertid forekomsten blant kvinner i enkelte typiske mannsyrker (andelen blant kvinnelige rørleggere/bygghåndverkere: 0,63 %).
FIG 5.27 Prosentandel behandlet for astma i spesialisthelsetjenesten, etter yrker med høyest andel
Sykefravær relatert til astma
I en norsk studie er det anslått at så mye som 70 prosent av
sykefraværet på grunn av astma er arbeidsrelatert [330]. Dette er vesentlig høyere enn for sykefraværet generelt. Det er naturlig at man i større grad blir sykmeldt av arbeidsrelatert enn av ikke-arbeidsrelatert astma, siden det som utløser astmaen, da vil befinne seg på arbeidsplassen.
FAKTA | Langtidssykefraværet relatert til astma medfører om lag 60 000 tapte dagsverk per år, tilsvarende 0,01 prosent av mulige dagsverk (FIG 5.28).
Sykefravær grunnet astma er spesielt utbredt blant frisører/kosmetologer, operatører i næringsmiddelindustrien, grunnskolelærere,
barnehage-/skoleassistenter og barnehagelærere. Det er også utbredt i en del helserelaterte yrker. Astmadiagnoser utgjør 0,25 prosent av alt langtidsfravær.
FIG 5.28 Legemeldt sykefravær over 16 dager (langtidsfravær) for lønnstakere grunnet astma, etter yrkene med høyest andel
Legers melding av arbeidsrelatert astma
Leger har meldeplikt for all sykdom som kan skyldes forhold ved arbeidet til pasienter (arbeidsmiljøloven § 5-3). Det er antatt at det er stor underrapportering av sykdomstilfeller. Bedriftsleger står for de fleste innmeldingene, antakeligvis fordi de har bedre kjennskap til helseskadelige eksponeringer i virksomheter og årsakssammenhenger.
FAKTA | I perioden 2014−2019 ble det meldt inn 749 tilfeller av antatt
arbeidsrelatert astma, det vil si ca. fem tilfeller per 100 000 sysselsatte per år. To av tre av tilfellene gjaldt menn, og nær halvparten var under 45 år. FIG 5.29 viser legemeldte tilfeller med diagnosen astma, fordelt på yrke. Det er to yrker som skiller seg ut: metallarbeider og operatør næringsmidler. Disse yrkene har en meldefrekvens som er om lag ti ganger så høy som gjennomsnittet. Det er også relativt høy forekomst i yrkene frisør/kosmetolog, operatør industri og byggearbeider.
FIG 5.29 Antall legemeldte tilfeller av antatt arbeidsrelatert astma per 100 000 sysselsatte, etter yrkene med høyest rate. Tall er gjennomsnitt per år i perioden 2014−2019
Arbeidsmedisinske utredninger for astma
I årene 2010−2018 var det ved landets arbeidsmedisinske avdelinger i alt 2240 utredninger der pasienten fikk diagnosen astma. Dette utgjør 16 prosent av alle utredninger. Tallet på pasienter med astmadiagnose har steget jevnt i perioden. De som utredes for astma er gjennomgående yngre enn hva som er vanlig for andre diagnoser (54 % er under 50 år), og kvinneandelen er på 34 prosent, som er en noe høyere andel enn for øvrige diagnosegrupper. Irritanter/allergener er oppgitt som viktigste eksponeringsfaktor i 42 prosent av sakene, fulgt av toksiske gasser/røyk (21 %). Tilstanden ble vurdert som sannsynlig eller mulig
arbeidsrelatert i 77 prosent av tilfellene.
FAKTA | FIG 5.30 viser utredninger hvor diagnosen astma er satt, fordelt på næring. Forekomsten er størst i industri/bergverksdrift, med om lag 35 utredninger per 100 000 sysselsatte per år. Deretter følger jord-/skogbruk/
fiske/akvakultur, kraft-/vannforsyning/avløp/renovasjon samt bygg/anlegg.
Gjennomsnittet er om lag ni utredninger per 100 000 sysselsatte per år.
FIG 5.30 Antall diagnostiserte tilfeller av astma per 100 000 sysselsatte per år, etter næringene med høyest rate
Arbeidsrelaterte plager og sykdommer, arbeidsskader, sykefravær og uførhet 150
Kols behandlet i spesialisthelsetjenesten
Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) er karakterisert av
luftstrømmotstand som ikke går helt tilbake. Det innebærer en kronisk betennelse i bronkiene, og tilstanden er vanligvis progressiv (det vil si at den kommer og forverrer seg gradvis). Det er også vanlig med episodiske, mer kortvarige forverringer. De vanligste årsakene er langvarig røyking og/eller yrkesmessig eksponering for støv eller gass [331, 332]. 15–20 prosent av kolstilfellene i Europa og USA antas å være arbeidsrelaterte [331]. Hyppige symptomer utover tung pust er hoste og økt slimproduksjon. Kols er enklere å forebygge enn å behandle.
Redusert eksponering står derfor sentralt i bekjempelsen av kols.
FAKTA | Tall fra 2014−2015 viser at om lag 0,2 prosent av sysselsatte ble behandlet for kols i spesialisthelsetjenesten. Det er en klar økning med alderen (sykdommen er svært sjelden blant dem under ca. 45 år), og det forekommer litt hyppigere blant menn enn blant kvinner. FIG 5.31 viser andelen etter yrke. Sjåføryrker, det vil si flyger, skipsbefal, fører (buss/bane) og øvrige sjåføryrker, har høyest forekomst (drøyt 0,4 %), fulgt av anleggsarbeider og renholder. Transport/lagring er næringen med høyest forekomst, fulgt av kraft-/vannforsyning og industri.
FIG 5.31 Prosentandel behandlet for kols i spesialisthelsetjenesten, etter yrker med høyest andel
Sykefravær relatert til kols og kronisk bronkitt
Sykmelding for kols er vanligvis ikke nødvendig i stabile faser av sykdommen, men tilstanden er som nevnt kjennetegnet ved episodiske forverringer. Sykmelding er aktuelt når arbeidskravene overstiger yteevnen.
Terskelen for sykmelding blir derfor lavest i fysisk krevende yrker. Endringer i eller tilpasninger av arbeidsoppgaver kan bidra til at sykmelding unngås. I visse tilfeller bør man imidlertid vurdere omskolering til lettere yrker.
FAKTA |Langtidssykefraværet grunnet kols og kronisk bronkitt medfører om lag 59 000 tapte dagsverk per år, tilsvarende 0,01 prosent av mulige dagsverk (FIG 5.32). Sykefraværet som skyldes kols, har gått ned de siste årene. Sjåfører, industrioperatører, renholdere og anleggsarbeidere har det høyeste sykefraværet relatert til kols og kronisk bronkitt. Kolsdiagnoser utgjør 0,25 prosent av alt langtidsfravær.
FIG 5.32 Legemeldt sykefravær over 16 dager (langtidsfravær) for lønnstakere grunnet kols og kronisk bronkitt, etter yrkene med høyest andel
Legers melding av arbeidsrelatert kols
Leger har meldeplikt for all sykdom som kan skyldes forhold ved arbeidet til pasienter (arbeidsmiljøloven § 5-3). Det er antatt at det er stor underrapportering av sykdomstilfeller. Bedriftsleger står for de fleste innmeldingene, antakeligvis fordi de har bedre kjennskap til helseskadelige eksponeringer i virksomheter og årsakssammenhenger.
FAKTA | I perioden 2014−19 ble det meldt inn 412 tilfeller av antatt arbeidsrelatert kols, det vil si 2,5 tilfeller per 100 000 sysselsatte per år. Nesten alle tilfellene gjaldt menn (93 %) og personer over 45 år. To av tre tilfeller gjelder personer over 55 år.
FIG 5.33 viser legemeldte tilfeller med diagnosen kols, fordelt på yrke. Her er det ett yrke som skiller seg ut, nemlig metallarbeider. Forekomsten her er mer enn dobbelt så høy som neste yrke på listen (byggearbeider). Andre yrker med relativt mange meldinger på grunn av kols er operatør industri, anleggsarbeider og mekaniker.
FIG 5.33 Antall legemeldte tilfeller av antatt arbeidsrelatert kols per 100 000 sysselsatte, etter yrkene med høyest rate. Tall er gjennomsnitt per år i perioden 2014−2019.
Arbeidsmedisinske utredninger for kols
I årene 2010−2018 var det ved landets arbeidsmedisinske avdelinger i alt 1385 utredninger der pasienten fikk diagnosen kols. Dette utgjør 10 prosent av utredningene i perioden. De som utredes for kols er gjennomgående eldre enn hva som er vanlig for andre diagnoser (kun 14 % er under 50 år), og kvinneandelen er kun 11 prosent (mot 24 % i hele Pasientutredningsregisteret). Toksiske
gasser/røyk er oppgitt som viktigste eksponeringsfaktor i 37 prosent av tilfellene, fulgt av annet uorganisk støv (27 %). Tilstanden ble vurdert som sannsynlig eller mulig arbeidsrelatert i 68 prosent av tilfellene.
FAKTA | FIG 5.34 viser utredninger hvor diagnosen kols er satt, fordelt på næring.
Det er klart høyest forekomst i industri/bergverksdrift, med i overkant av 30 utredninger per 100 000 sysselsatte per år. Neste næring, bygg/anlegg, har en forekomst på litt under halvparten av dette. Gjennomsnittlig forekomst i alle næringer er ca. seks utredninger per 100 000 per år.
FIG 5.34 Antall diagnostiserte tilfeller av kols per 100 000 sysselsatte per år, etter næringene med høyest rate
Arbeidsrelaterte plager og sykdommer, arbeidsskader, sykefravær og uførhet 152