4.3 Kjemiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer
4.3.1 Kjemikalier 96
Antallet kjemiske stoffer som er i omløp, er stort, og det kommer hele tiden nye stoffer på markedet. Om lag 12 prosent, tilsvarende 318 000 sysselsatte, oppgir at de kan puste inn ulike kjemiske produkter i arbeidet. Samlet sett oppgir 31 prosent, tilsvarende 824 000 sysselsatte, at de i sitt daglige arbeid har hudkontakt med ulike kjemiske produkt. Andelen eksponerte er på omtrent samme nivå som tidligere år. Grupper som er utsatt for innånding av kjemiske produkter og hudkontakt med løsemidler, oljer og liknende, er hovedsakelig menn i bygg- og anleggsyrker, operatører i industrien, metallarbeidere og mekanikere. Helse- og omsorgsyrker, renholdere og kokker/kjøkkenassistenter er mest utsatt for renholds- og desinfeksjonsmidler.
På norske arbeidsplasser produseres og forbrukes det store mengder kjemikalier.
Alle farlige kjemiske produkter, både rene stoffer og blandinger, skal klassifiseres og merkes for fysisk fare, helsefare og miljøfare etter kriterier i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften) [193]. Merking på emballasje og informasjon i sikkerhetsdatablader skal sikre at de som håndterer kjemikaliene, får den informasjonen de trenger for å beskytte seg mot helsefare. Arbeidsplassen skal ha et stoffkartotek, som er en samling av sikkerhetsdatablader for de farlige kjemikaliene som brukes.
Det europeiske arbeidsmiljøorganet (EU-OSHA) satte søkelyset på det kjemiske arbeidsmiljøet i 2018−2019 og igangsatte kampanjen «Gode arbeidsplasser håndterer farlige stoffer». Formålet var å øke bevisstheten om farlige stoffer på arbeidsplassen og risikoen de utgjør, samt å skape en kultur for forebygging i virksomhetene. Kampanjen la særlig vekt på kreftframkallende stoffer og arbeidsrelatert kreft.
FIG 4.54 viser at andelen sysselsatte som oppgir at de kan puste inn eller har hudkontakt med kjemikalier eller kjemiske produkter, er på omtrent samme nivå som tidligere år. I TAB 4.6, hvor endringen for forrige målepunkt i 2016 er tydeliggjort, indikeres det en svak økning, men tallene i 2019 er på samme nivå som i 2013 og på omtrent samme nivå som tidligere målinger.
TAB 4.6 Prosentandel og antall sysselsatte som oppgir eksponering for kjemikalier, kjemiske produkter og vått arbeid i 2019, og endringen fra 2016
INDIKATOR EKSPONERT ANDEL
I 2019 Lukte/puste inn kjemikalier / kjemiske produkter 12 % 318 000 0,8 Hudkontakt med kjemiske produkter (samlet) 31 % 824 000 1,2
− Hudkontakt med avfettings-/løsemidler 9,6 % 252 000 0,9 − Hudkontakt med oljer, smøremidler, skjærevæsker 11 % 301 000 0,8
− Hudkontakt med rengjørings-/desinfeksjonsmidler 26 % 679 000 1,3
Vått arbeid 19 % 497 000 1,0
1 Økning (rødt) eller nedgang (grønn) i prosentpoeng
Kilde: SSB, LKU-A 2016/2019
FIG 4.54 Prosentandel som oppgir eksponering for kjemikalier, kjemiske produkt og vått arbeid i perioden 2003−2019
Mangfold og regulering av kjemiske stoffer
FAKTA | Et CAS-registreringsnummer er et unikt nummer som identifiserer et kjemisk stoff. I CAS-REGISTRY, et av de største registrene over kjemiske stoffer, er det globalt per januar 2021 registrert over 175 millioner unike organiske og uorganiske kjemiske stoffer [194]. Registeret oppdateres daglig med flere tusen nye stoffer. En betydelig del av disse stoffene er ikke kommersielt tilgjengelige.
Kjemikalieregelverket REACH (Registration, Evaluation, Authorisation and restriction of Chemicals) i ECHA (European Chemical Agency) ble vedtatt i EU i 2006 og i Norge i 2008 [195]. Det overordnede formålet er å beskytte menneskers helse og miljøet mot de risikoene som er knyttet til farlige kjemikalier, og å bevare og øke konkurranseevnen til industrien i EU. REACH har blant annet som mål å skaffe mer kunnskap om et større antall stoffer, få kjemikalieinformasjonen ut til allmennheten, bedre risikohåndteringen og begrense bruken av de mest skadelige stoffene.
Alle farlige kjemikalier, både rene stoffer og blandinger, skal klassifiseres og merkes for fysisk fare, helsefare og miljøfare etter kriterier i CLP-forskriften [193]. Per januar 2021 er det i overkant av 183 000 unike kjemiske stoffer registrert, klassifisert og merket, og disse er tilgjengelige i databasen C&L Inventory [196]. Det er virksomhetene som framstiller, importerer eller omsetter stoffene som har ansvaret for klassifiseringen og merkingen. Det vil si at stoffene i C&L Inventory kan ha flere ulike klassifiseringer og merkinger avhengig av hva fremstiller, importør eller omsetter har meldt inn. ECHAs RAC (Committee for Risk Assessment) anbefaler nye harmoniserte merkinger og klassifiseringer av stoffer basert på vitenskapelige vurderinger. Det vil si at enkelte stoffer får en bestemt klassifisering og merking som er bindende. De antatt farligste stoffene, for eksempel kreftframkallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske stoffer
FIG 4.55 Omfang og mangfold av kjemiske stoffer Kjemiske stoffer kan være helt ufarlige eller for eksempel giftige,
irriterende eller etsende. Antallet stoffer som er i omløp, er stort, og mange av disse stoffene produseres, prosesseres eller brukes på norske arbeidsplasser. Det introduseres mange nye stoffer årlig, blant annet i forbindelse med
materialutvikling og innovasjon. Det er stor forskjell mellom det store antallet stoffer som finnes, og det relativt begrensede antallet som er grundig testet og regulert. Som belyst nedenfor er dette prosesser som tar lang tid.
Arbeidsmiljøeksponeringer 98 (CMR-stoffer) og luftveissensibiliserende stoffer prioriteres. Det er nå 4617
stoffer som har fått en harmonisert klassifisering og merking.
Før et stoff kan omsettes på markedet i EU/EØS, skal virksomhetene registrere dette stoffet hos det europeiske kjemikaliebyrået ECHA og dokumentere hvordan det kan håndteres på en trygg måte for både helsen og miljøet. I ECHA er det per januar 2021 registrert informasjon om 25 768 stoffer som importeres til eller produseres i EU/EØS i årlige mengder på ett tonn eller mer [197].
Stoffer som gir stor grunn til bekymring, føres opp på kandidatlisten i REACH, som vil si at stoffene er kandidater til videre regulering. Listen oppdateres to ganger årlig, og det er ansvarlige myndigheter i medlemslandene og ECHA som kan foreslå nye stoffer til kandidatlisten. I Norge er Miljødirektoratet sammen med Arbeidstilsynet ansvarlig myndighet. Kandidatlisten inneholder per januar 2021 211 stoffer/stoffgrupper [198].
ECHAs RAC anbefaler om stoffer på kandidatlisten skal reguleres eller begrenses og oppføres på andre lister basert på vitenskapelige vurderinger. Stoffer på kandidatlisten som er i omfattende bruk, og som kan medføre fare for
eksponering for mennesker og miljø, kan omfattes av en autorisasjonsordning.
Dette er stoffer som virksomhetene skal substituere når alternative stoffer eller teknologier er tilgjengelige. Stoffene er forbudt å bruke med mindre det gis en autorisasjon til virksomheten. Det er nå 54 stoffer/stoffgrupper på listen [199].
Stoffer på kandidatlisten som gir en uakseptabel risiko for helse og/eller miljø, kan omfattes av en restriksjonsordning. Disse stoffene blir da helt eller delvis forbudt. Det er 72 stoffer/stoffgrupper på denne listen [200].
Produktregisteret holder oversikt over kjemiske produkter som er i omløp i Norge. Virksomheter som utvinner, produserer eller importerer faremerkede kjemikalier til yrkesmessig eller privat bruk i mengder over 100 kilo per år skal deklarere disse til Produktregisteret. I 2018 ble det registrert 15 725
faremerkede kjemiske produkter. Antall registrerte produkt har økt over tid, mens antall unike innholdsstoffer i produktene har vært omtrent på samme nivå i 20 år. I 2018 inngikk 6729 stoffer i produktene. Hvert år registreres det nye stoffer som aldri før har vært registrert. Antall nye stoff har lagt på mellom 200 og 300 per år siden 2007, og i 2017 var antallet 232 nye stoffer.
Grenseverdier er den maksimalt tillatte konsentrasjonen av en forurensning i pustesonen til en arbeidstaker. Disse verdiene danner grunnlaget for
risikovurderinger og tiltak som er nødvendige for å redusere risikoen i virksomhetene. Den norske listen over grenseverdier inneholder 694 grenseverdier [201]. Verdiene gjelder både unike kjemiske stoffer med CAS-nummer og blandinger av disse, for eksempel flere isomere former, men også prosessgenererte forurensninger som kan dannes i arbeidsluften, for eksempel asfaltrøyk, trestøv, organisk støv og sveiserøyk. I perioden 2018−21 etableres det grenseverdier for åtte nye stoffer/stoffgrupper samtidig som nær 50
grenseverdier justeres og/eller får ny anmerkning.
Arbeidstilsynet har ansvar for å utarbeide grunnlagsdokumenter for fastsettelse av nye grenseverdier i Norge og prosessen inkluderer ekspertvurderinger, trepartssamarbeid og høringer. STAMI ved TEAN (Toksikologisk Ekspertgruppe for Administrative Normer) har en viktig rolle i utarbeidelsen av toksikologiske vurderinger i grunnlagsdokumentene. Verdiene settes ut fra helsemessige vurderinger, men i samarbeid med partene i arbeidslivet, kan også tekniske og økonomiske hensyn tas med i betraktningen. Norge er pålagt å implementere grenseverdier fra EU-direktiver.
I 2019 overtok ECHAs RAC oppgaven med å anbefale grenseverdier i EU basert på vitenskapelige vurderinger. De siste årene har det vært stor oppmerksomhet på kreft og kreftfare i arbeidslivet, og EU-myndighetene prioriterer arbeidet med å oppdatere bindende grenseverdier for de kreftframkallende stoffene som har flest eksponerte arbeidere. Minst 50 stoffer er aktuelle for slik regulering. I løpet av 2021 skal EU ha vedtatt bindende grenseverdier for 30 kreftframkallende stoffer som Norge vil få nye grenseverdier for i løpet av året. Dette inkluderer både nye stoffer på listen og justerte verdier eller anmerkninger. I en rapport fra European Trade Union Institute er det konkludert med at det er behov for å etablere 66 nye grenseverdier for kjemikalier med reproduksjonsskadelige egenskaper [202], noe som kan bli et nytt fokusområde i dette arbeidet.
Innånding av kjemikalier eller kjemiske produkter
Innånding av kjemiske stoffer kan forårsake en rekke helseskader. Væsker med høyt damptrykk, for eksempel løsemidler, er flyktige og fordamper lett [203]. Andre væsker som er mindre flyktige, kan inhaleres dersom de sprayes eller varmes opp.
Rengjøringsmidler, lakk og maling er typiske eksempler på produkttyper som kan innåndes ved spraying [204, 205].
FAKTA | Om lag 12 prosent av de sysselsatte, tilsvarende 318 000 personer, oppgir at de i sin arbeidssituasjon kan lukte eller puste inn kjemikaler eller kjemiske produkter, for eksempel fra løsemidler, oljer, drivstoff, maling, lim eller plantevernmidler. Andelen som oppgir dette er omtrent på samme nivå som tidligere år. Innånding er mer utbredt blant menn (18 %), blant dem med videregående skole eller kortere utdanning og blant de yngste arbeidstakerne (17–34 år). De mest utsatte yrkesgruppene er typiske håndverks- og industriyrker (FIG 4.56).
FIG 4.56 Prosentandel som oppgir at de kan lukte eller puste inn kjemiske stoffer eller produkt, etter yrkene med høyest andel
Hudkontakt med rengjørings- eller desinfeksjonsmidler
Hudkontakt med rengjørings- og desinfeksjonsmidler kan gi hudplager og eksem. Rengjøringsmidler har ofte irriterende, avfettende, allergiframkallende eller etsende virkninger på huden [206, 207]. I tillegg kan produktene inneholde duftstoffer eller andre tilsetningsstoffer som kan ha
allergiframkallende egenskaper. Tekniske desinfeksjonsmidler brukes til rengjøring av utstyr, inventar og flater og har som hensikt å uskadeliggjøre mikroorganismer som virus, bakterier og sopp. Desinfeksjonsmidler til bruk på hud og slimhinner er mer vevsvennlige og mindre allergiframkallende, men kan gi uttørring av huden og eksem.
FAKTA |Om lag 26 prosent av de sysselsatte, tilsvarende 679 000 personer, oppgir at de i sitt daglige arbeid har hudkontakt med rengjøringsmidler eller
desinfeksjonsmidler. Dette er på samme nivå som tidligere år. Andelen eksponerte er høyere blant yngre arbeidstakere og det er noe høyere eksponering blant kvinner. Som vist i FIG 4.57 er det renholdere og ansatte i pleie- og omsorgs-sektoren og yrker som arbeider med mat og servering, som er mest eksponert.
FIG 4.57 Prosentandel som oppgir at de har hudkontakt med rengjøringsmidler eller desinfeksjonsmidler, etter yrkene med høyest andel
Arbeidsmiljøeksponeringer 100
Hudkontakt med avfettings- eller løsemidler
Avfettings- og løsemidler løser opp andre stoffer og brukes blant annet for å fjerne fett, voks og skitt fra for eksempel metall, glass, plast og tekstiler.
Avfetting av metalldeler utføres ofte som forberedelse før ulike typer
overflatebehandling. I kontakt med huden kan avfettings- og løsemidler minske hudens beskyttende lag av fett, noe som kan gi hudplager og irritativt
kontakteksem. Videre kan noen avfettingsmidler inneholde konserveringsmidler som kan gi allergisk kontakteksem [208].
FAKTA | Totalt oppgir 9,6 prosent av de sysselsatte, tilsvarende 252 000 personer, at de i sitt daglige arbeid har hudkontakt med løsemidler eller andre
avfettingsmidler. Andelen eksponerte er høyest blant menn (15 mot 3 % kvinner) og blant dem med lavest utdanning, det vil si grunnskole eller videregående skole.
Som vist i FIG 4.58 er det høyest forekomst blant mekanikere og metallarbeidere.
Ser vi på næringsgrupper, er det høyest forekomst innenfor bilverksted/-handel, skipsfart/luftfart, anleggsvirksomhet og jord-/skogbruk/fiske/akvakultur.
FIG 4.58 Prosentandel som oppgir at de har hudkontakt med avfettingsmidler eller løsemidler, etter yrkene med høyest andel
Hudkontakt med oljer, smøremidler eller skjærevæsker
Oljer, smøremidler og skjærevæsker utvikles slik at de tåler høye temperaturer. I tillegg skal de oppfylle en rekke andre fysiske krav til yteevne og dette gjør at man tilsetter ulike tilsetningsstoffer, for eksempel antiskum, antislitasje og viskositetsforbedrende stoffer. Både selve oljene og tilsetnings-stoffene kan virke irriterende og allergiframkallende på huden og føre til blant annet irritativt og allergisk kontakteksem [209]. Høy forekomst av hudeksem er funnet hos arbeidere som håndterer olje- og boreavfall [210].
FAKTA | Om lag 11 prosent av de sysselsatte, tilsvarende 301 000 personer, oppgir at de i sitt daglige arbeid har hudkontakt med oljer, smøremidler eller skjære-væsker. Dette er uavhengig av om det brukes hansker eller ikke. Andelen
eksponerte er høyest blant menn (19 % mot 3 % kvinner) og blant dem med lavest utdanning, det vil si grunnskole eller videregående skole. Andelen eksponerte avtar med alderen (16 % for 15–24 år, 9 % for 54–66 år). Som vist i FIG 4.59 er det høyest forekomst blant mekanikere, anleggsarbeidere og bønder/fiskere.
FIG 4.59 Prosentandel som oppgir at de har hudkontakt med oljer, smøremidler eller skjærevæsker, etter yrkene med høyest andel
Vått arbeid
FAKTA | Om lag 19 prosent av de sysselsatte, det vil si 497 000 personer, oppgir at de i sitt daglige arbeid får vann på huden flere ganger i timen i mer enn en fjerdedel av arbeidsdagen. Dette er inklusiv håndvask og er uavhengig av om det brukes hansker eller ikke. Andelen eksponerte er høyere blant kvinner (25 %), blant dem under 24 år (30 %) og blant dem med fullført videregående skole eller kortere utdanning. Som vist i FIG 4.60 er det kokker/kjøkkenassistenter,
servitøryrker, frisører/kosmetologer og renholdere som har den høyeste andelen eksponerte. Ser vi på næringer, er andelen eksponerte høyest i sykehjem/pleie- og omsorgsinstitusjoner, overnatting/servering og hjemme- og sykehustjenestene (FIG 4.61).
FIG 4.60 Prosentandel som oppgir at de har hyppig hudkontakt med vann, etter yrkene med høyest andel
FIG 4.61 Prosentandel som oppgir at de har hyppig hudkontakt med vann, etter næringene med høyest andel
En av de viktigste risikofaktorene for å utvikle arbeidsrelaterte hudplager er vått arbeid, det vil si arbeid som gjør at hendene er i kontakt med vann og/eller væsker i mer enn to timer i løpet av arbeidsdagen, hyppig håndvask (tjue ganger eller mer per dag), og bruk av tette hansker i mer enn to timer per dag [211]. Dette kan føre til forandringer i hudstrukturen som svekker hudens beskyttelsesfunksjon [212, 213]. Endringer i hudstrukturen kan føre til at toksiske substanser og/eller kjemiske stoffer lettere penetrerer huden, for eksempel allergener fra rengjøringsprodukter. Vann på huden opptrer ofte i kombinasjon med eksponering for såper og rengjøringsmidler.
Kontakteksem er den vanligste arbeidsrelaterte hudsykdommen. Rødhet, tørr hud og kløe som kan bli til blemmer, sprekker, avskalling og flassing er tidlige tegn på eksem. I en studie ble det funnet at vann på huden, rengjøringsmidler, varme, tørr luft og organisk støv var risikofaktorer for selvrapporterte hudplager og at 16 prosent av hudplagene kunne tilskrives disse eksponeringsfaktorene [214].
Arbeidsmiljøeksponeringer 102
4.3.2 STØV, RØYK, GASS OG DAMP
Om lag én av seks, tilsvarende 416 000 sysselsatte, oppgir at de kan lukte eller puste inn ulike typer støv eller røyk i arbeidet. Andelen eksponerte har avtatt over tid, men det ser ut til at tallene har flatet ut de siste årene. Det er fortsatt en høy andel som oppgir eksponering i bygg- og anleggsyrker, blant operatører i industrien, metallarbeidere og mekanikere.
I en arbeidsprosess kan det spres støv, røyk, gass og damp som inneholder helseskadelige stoffer. Stoffer som dannes kan for eksempel være damp, avgasser eller røyk fra sveising eller forbrenning, eller ved støvutvikling fra mekaniske prosesser, for eksempel sliping, boring, sprengning eller skjærebrenning.
Eksponering kan blant annet medføre irritasjon og obstruksjon i luftveiene, astma, kols, kreft, skader på sentralnervesytstemt og hjerte- og karsykdommer.
Som omtalt i KAP 4.3.1, er kjemikalienes og kjemikaliblandingenes farlige egenskaper oppgitt som advarsler på produktene og i sikkerhetsdatablader. Når det gjelder stoffer som dannes og blir frigitt i arbeidsprosesser, er ikke denne informasjonen om fare og hvordan man skal beskytte seg mot eventuell
helseskadelig eksponering, like lett tilgjengelig. Når man skal risikovurdere slike arbeidsprosesser må man basere seg på tilgjengelig vitenskapelig litteratur og egne vurderinger. Dette stiller store krav til kunnskap i virksomheten. Mye av den kunnskapen vi har i dag er et resultat av forskningsprosjekter som har vært utført i næringer der man har observert sykdom og plager.
Som vist i FIG 4.62 har andelen som kan se, lukte eller puste inn ulike typer støv, røyk, gass eller damp avtatt over tid, men den ser ut til å ha flatet ut de siste årene. Andelen som oppgir passiv røyking på jobb, er over halvert siden 2000, men det har vært en liten økning i andelen som oppgir dette i den siste treårsperioden.
TAB 4.7 Prosentandel og antall sysselsatte som oppgir eksponering for støv, røyk gass eller damp i 2019, og endringen fra 2016
INDIKATOR EKSPONERT ANDEL
I 2019
TILSVARER ANTALL SYSSELSATTE
ENDRING FRA 20161
Innånding (støv/røyk/eksos)2 16 % 416 000 0,4
− Se/lukte mineralstøv 3,7 % 97 000 0,3
− Se/lukte støv eller røyk fra metaller 3,4 % 90 000 0,0
− Lukte/puste inn eksos/brannrøyk 12 % 302 000 0,3
Se/lukte gass/damp 3,3 % 87 000 −0,4
Passiv røyking 9,3 % 243 000 1,0
1 Økning (rødt) eller nedgang (grønn) i prosentpoeng
2 Inkluderer også organisk støv omtalt i KAP 4.3.3
Kilde: SSB, LKU-A 2016/2019
FIG 4.62 Prosentandel som oppgir eksponering for støv, røyk, gasser og damp i perioden 2000–2019
Kvartseksponering, forekommer typisk i arbeidsoperasjoner hvor det er boring, sprengning og knusing av berggrunnen. Luftkonsentrasjonen av α-kvarts varierer blant annet som en følge av lokale geologiske forhold. I studier utført ved STAMI ser vi at luftforurensningen ved dagens tunnelarbeid fortsatt kan ha en skadelig innvirkning på lunger og luftveier, og at det fremdeles er økt risiko for redusert lungefunksjon og utvikling av kols [215, 216]. En kartlegging av eksponering ved bergboring utendørs viste at alle som jobber i umiddelbar nærhet til boreriggen, potensielt vil kunne bli eksponert for høye luftkonsentrasjoner av α-kvarts i respirabelt støv [217]. I en nyere studie er det funnet redusert lungefunksjon blant utendørs bergborere etter lang tids eksponering for kvarts selv ved nivåer som ligger under gjeldende grenseverdi [218].
FIG 4.63 Prosentandel som oppgir at de kan se eller lukte mineralstøv i luften, etter yrkene med høyest andel
FAKTA |Totalt oppgir 3,7 prosent av de sysselsatte, tilsvarende 97 000 personer, at de i sin arbeidssituasjon er utsatt for mineralstøv fra for eksempel stein, kvarts, sement, asbest eller mineralull. Eksponeringen har avtatt over tid, men har lagt på samme nivå fra 2013 (FIG 4.62). Andelen eksponerte er høyest blant personer med grunnskole eller videregående skole. Som vist i FIG 4.63 er eksponeringen utbredt i mannsdominerte yrker, i hovedsak bygge- og anleggsyrker.
Innånding av mineralstøv
Innånding av mineralstøv, det vil si støv fra stein, kvarts, sement, asbest, mineralull eller liknende, kan ved gjentakende og langvarig eksponering gi alvorlige helseskader som for eksempel kols, silikose og lungekreft.
Sement er sterkt alkalisk og har irriterende og etsende egenskaper i kontakt med vann eller fuktige overflater, som i lunger. Eksponering forekommer særlig hos produsenter, utblandingsfabrikker for ferdigbetong og sluttbrukere av tørr sement [219-221].
Bruk og håndtering av asbest ble forbudt i Norge på midten av 80-tallet.
Asbesteksponering, som kan forårsake lungekreft og mesoteliom, kan i dag skje ved for eksempel riving av eldre bygg og installasjoner, reparasjon og vedlikehold av maskiner og utstyr samt håndtering av asbestholdig avfall. Strenge
forbyggende tiltak er imidlertid et krav når man vet at det skal håndteres asbestholdig materiale. STAMI utfører i 2018–2021 et prosjekt som ser på asbesteksponering ved riving, rehabilitering og brannslukking.
Arbeidsmiljøeksponeringer 104
Innånding av metallstøv eller metallrøyk
Innånding av metallstøv eller metallrøyk kan forårsake ulike sykdommer i luftveiene, lungekreft, nevrologiske skader og er satt i sammenheng med økt risiko for hjerte- og karsykdom. Eksponering for metaller og
metallforbindelser skjer for eksempel ved arbeidsoperasjoner som sveising, sandblåsing av metallholdige overflater eller arbeid i industrier hvor man framstiller metaller fra malmer og mineraler. Helserisikoen varierer etter type metall, partikkelstørrelse, hvilken form metallet forekommer i, og i hvilken grad metallet er biotilgjengelig. Biotilgjengelighet dreier seg om den andelen av metallet som er løselig i kroppsvæsker, og som potensielt kan tas opp i kroppen [222-224].
Ved sveising dannes det sveiserøyk og ulike gasser. Hvor mye sveiserøyk som dannes, og hva røyken inneholder, avhenger av sveisemetoden,
tilsettingsmaterialet, hva det sveises på, og om metallet er overflatebehandlet (for
tilsettingsmaterialet, hva det sveises på, og om metallet er overflatebehandlet (for