Huden er kroppens største organ. Et voksent menneske har omtrent 2 m2 hud. Hudplager og hudsykdommer kan anses som arbeidsrelaterte når eksponeringen på jobb helt eller delvis er årsak til lidelsen, eller når eksponeringen forverrer en tilstand som var der uavhengig av arbeidet.
KORT FORTALT | Hudplager blant sysselsatte er om lag like utbredt i dag som for tjue år siden, og i 2019 var andelen med plager 13 prosent. Nær en fjerdedel av disse oppgir at plagene er arbeidsrelaterte. Det tilsvarer om lag 77 000
sysselsatte personer. Den viktigste arbeidsrelaterte tilstanden er kontakteksem, og frisør står i særstilling som et utsatt yrke.
Kontakteksem er den klart vanligste arbeidsrelaterte hudsykdommen og utgjør 90−95 prosent av alle tilfeller [338]. Det oppstår oftest på hender, håndledd og underarmer, men kan også oppstå i ansiktet og/eller på andre deler av kroppen.
Det synes å være økt risiko for kontakteksem de første tre−tolv månedene av et arbeidsforhold, men plagene kan oppstå når som helst i løpet av yrkeslivet. De siste årene har arbeidsrelatert hudsykdom vært den hyppigste diagnosegruppen i aldersgruppen under 30 år blant pasienter utredet på arbeidsmedisinske
avdelinger. De siste årene har det på disse avdelingene blitt utredet nær 200 saker årlig der det er spørsmål om arbeidsbetinget hudsykdom
I en studie fra Nord-Trøndelag oppga 11 prosent av studiepopulasjonen at de en eller annen gang i løpet av livet hadde hatt håndeksem, og 4,8 prosent hadde en eller annen gang hatt et arbeidsrelatert håndeksem [339]. Blant kvinner var arbeidsrelatert håndeksem mer utbredt blant sysselsatte i helse- og
sosialsektoren og renhold, og blant menn var det mer utbredt blant sysselsatte med arbeid i landbruk og industrielle yrker. Rengjøringsmidler og andre kjemikalier var faktorene som i størst grad forverret håndeksemet.
Håndeksem forekommer oftest i våtyrker (se faktaboks for definisjon) [340].
Noen typiske yrkesgrupper i denne kategorien er frisør, renholder,
helsepersonell, kokk og mekaniker. Se også omtale i KAP 4.3.1, særlig FIG 4.60 og FIG 4.61.
Vått arbeid er arbeid som gjør at hendene enten
● er i kontakt med vann i to timer eller mer per dag, eller
● vaskes over 20 ganger per dag, eller
● dekkes av tette hansker to timer eller mer per dag
Kontakteksem forebygges best ved å unngå eller redusere eksponeringen for hud-irriterende og allergiframkallende stoffer. Dette kan man for eksempel oppnå ved å erstatte slike stoffer med andre, mindre skadelige stoffer. Det er også viktig å vedlikeholde hudens naturlige barriere, for eksempel ved å bruke
fuktighetsbevarende kremer. Bruk av hansker er riktig i mange tilfeller. Det er viktig å være klar over at hanskebruk i seg selv kan forårsake eksem, enten på grunn av sensibilisering eller på grunn av det fuktige miljøet hansken skaper.
Sistnevnte kan til en viss grad motvirkes ved å bruke en bomullshanske inni beskyttelseshansken.
FIG 5.37 viser forekomsten av selvrapporterte hudplager i perioden 2000−2019.
Andelen som oppgir slike plager, er omtrent like stor i 2019 som i 2000. Det var en svak nedgang i arbeidsrelaterte plager fram til 2013, men dette har ikke fortsatt.
FIG 5.37 Prosentandel som oppgir hudplager siste måned i perioden 2000−2019
Selvrapporterte hudplager
FAKTA | 13 prosent av alle sysselsatte oppgir at de har vært plaget av eksem, hudkløe eller utslett den siste måneden. Det tilsvarer om lag 337 000 personer. Blant disse oppgir nær én av fire at plagene helt eller delvis skyldes jobben, det vil si om lag 77 000 personer.
Hudplager rapporteres litt hyppigere blant kvinner enn blant menn, og det er en tendens til at forekomsten avtar med økende alder. Det er også en tendens til lavere forekomst blant høyt utdannede. Dessuten forekommer hudplager hyppigere blant dem som jobber skift/turnus enn blant dagarbeidere. Det henger sammen med at dette for en stor del er jobber med uregelmessig arbeidstid som har hudskadelig eksponering, ikke skiftarbeidet som sådan.
Yrkene med høyest forekomst av hudplager totalt er vaktmester, barnehage-/skoleassistent, fysioterapeut o.l., servitøryrker og kokk/kjøkkenassistent (FIG 5.38). De mørke søylene viser forekomsten av arbeidsrelaterte plager. Her topper byggearbeider og bonde/fisker foran kokk/kjøkkenassistent og sykepleier.
For flere av yrkesgruppene er det ikke mulig å rapportere på arbeidsrelaterte hudplager, fordi antall respondenter i datagrunnlaget er for lavt. Av samme grunn kan yrkesfordelingen variere noe fra år til år, særlig for yrker med få respondenter.
Tradisjonelt pleier frisører å rapportere en høy andel hudplager, men de ligger noe under gjennomsnittet denne gangen. Frisører topper imidlertid listen i ulike registerbaserte oversikter (FIG 5.39, FIG 5.40 og FIG 5.41). Næringene med høyest forekomst er barnevern/sosialkontor og bilverksted/-handel, fulgt av
sykehjem/pleie- og omsorgsinstitusjon og hjemmetjenesten.
Jord-/skogbruk/fiske/akvakultur har størst andel arbeidsrelaterte hudplager, etterfulgt av sykehjem/pleie- og omsorgsinstitusjon og sykehustjenester.
FIG 5.38 Prosentandel som oppgir hudplager siste måned, etter yrke En studie basert på nasjonale overvåkingsdata viste at
yrkeseksponering bidrar både til hudplager og til langtidssykefravær [214, 341].
Det viste seg at hudkontakt med vann, rengjøringsmidler, olje, skjærevæsker og tørr luft på jobb er viktige risikofaktorer for hudplager blant norske sysselsatte, og at om lag 16 prosent av plagene kan tilskrives slik eksponering på jobb. Videre gikk det fram at hudkontakt med rengjøringsmidler og avfall var viktige
risikofaktorer for langtidssykefravær blant menn, mens hudkontakt med vann var en viktig risikofaktor for langtidssykefravær blant kvinner.
Arbeidsrelaterte plager og sykdommer, arbeidsskader, sykefravær og uførhet 156
Kontakteksem behandlet i spesialisthelsetjenesten
Kontakteksem har ofte et kronisk og langvarig forløp, noe som kan føre til hyppig kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det kan også medføre andre uheldige samfunnsøkonomiske og individuelle konsekvenser som
langtidssykefravær, uførhet og omskolering.
FAKTA | FIG 5.39 viser hvor stor andel av de sysselsatte som er behandlet for kontakteksem i spesialisthelsetjenesten i perioden 2014−2015, fordelt på yrke.
Populasjonen er nærmere beskrevet i vedlegg.
Basert på disse dataene ble om lag 0,1 prosent av de sysselsatte behandlet for kontakteksem i spesialisthelsetjenesten i denne perioden. Frisører/kosmetologer blir desidert oftest behandlet. Andelen er 0,8 prosent. Deretter følger helsesekretær o.l., kokk/kjøkkenassistent og sykepleier. Også i tidligere publiseringer fra NPR har frisører ligget på topp når det gjelder kontakteksem. Som for de selvrapporterte LKU-dataene er det en tendens til at forekomsten avtar med økende alder, og forekomsten av kontakteksem er noe høyere blant kvinner enn blant menn.
FIG 5.39 Prosentandel behandlet for kontakteksem i spesialisthelsetjenesten, etter yrker med høyest andel
Sykefravær relatert til kontakteksem
Akutte tilfeller av kontakteksem trenger vanligvis ikke sykmelding ut over to uker, mens det i kroniske tilfeller oftere vil være behov for lengre fravær.
Dette gjelder særlig der det er eksponeringer på jobb som er årsak til eksemet. Det kommer også noe an på hva slags type arbeid som skal utføres, og om
arbeidsoppgavene kan bli tilrettelagt. Behandlingen i seg selv (bandasjering, salver) kan også begrense hva arbeidstakeren kan gjøre.
FAKTA |Langtidssykefravær som skyldes kontakteksem, medfører om lag 25 000 tapte dagsverk per år, tilsvarende 0,005 prosent av mulige dagsverk (FIG 5.40).
Yrket med høyest sykefraværsprosent er frisør/kosmetolog, som har tre−fire ganger så høyt sykefravær grunnet denne diagnosen som neste yrke på listen.
Renholder, kokk/kjøkkenassistent, operatør næringsmidler og pleie- og omsorgsarbeider har også relativt høy andel sykefravær grunnet kontakteksem.
Kontakteksemdiagnoser utgjør 0,1 prosent av alt langtidsfravær.
FIG 5.40 Legemeldt sykefravær over 16 dager (langtidsfravær) for lønnstakere grunnet kontakteksem, etter yrkene med høyest andel
Legers melding av arbeidsrelatert hudsykdom
Leger har meldeplikt for all sykdom som kan skyldes forhold ved arbeidet til pasienter (arbeidsmiljøloven § 5-3). Det er antatt at det er stor underrapportering av sykdomstilfeller [342]. Bedriftsleger står for de fleste innmeldingene, antakeligvis fordi de har bedre kjennskap til helseskadelige eksponeringer i virksomheter og årsakssammenhenger.
FAKTA | I perioden 2014−19 ble det meldt inn 884 tilfeller av antatt
arbeidsrelaterte hudsykdommer. Av disse var de fleste (798) kontakteksem og øvrig dermatitt. FIG 5.41 viser legemeldte tilfeller med diagnosen kontakteksem og øvrig dermatitt, fordelt på yrke. Gjennomsnittlig meldefrekvens er seks tilfeller per 100 000 sysselsatte per år, og det gjelder om lag like mange kvinner som menn.
Over halvparten er under 35 år. Yrket med klart høyest meldefrekvens er frisør/kosmetolog. Dette yrket har mer enn dobbelt så høy meldefrekvens som neste yrke (byggearbeider), og mer enn ti ganger så høy meldefrekvens som gjennomsnittet.
FIG 5.41 Antall legemeldte tilfeller av antatt arbeidsrelatert kontakteksem/
dermatitt per 100 000 sysselsatte, etter yrkene med høyest rate. Tall er gjennomsnitt per år i perioden 2014−2019
Arbeidsmedisinske utredninger for hudsykdom
I årene 2010−2018 var det ved landets arbeidsmedisinske avdelinger i alt 1188 utredninger der pasienten fikk diagnostisert en hudlidelse. Dette utgjør 8,6 prosent av alle utredninger. Tallet på pasienter med huddiagnose har steget jevnt i perioden. De som utredes for hudlidelser er gjennomgående yngre enn det som er vanlig for andre diagnoser (31 % er under 30 år). Kvinneandelen er på 47 prosent, det vil si en noe høyere andel enn for øvrige diagnosegrupper. Irritanter/
allergener er oppgitt som den viktigste eksponeringsfaktoren i 77 prosent av sakene, og 62 prosent av hudpasientene har fått diagnosen kontakteksem.
FAKTA | FIG 5.42 viser utredninger hvor diagnosen kontakteksem er satt, fordelt på næring. Forekomsten er størst innenfor utvinning av olje/gass, med om lag 14 utredninger per 100 000 sysselsatte per år. Deretter følger industri/bergverksdrift og overnatting/servering. Frisørene finnes primært i den store næringen øvrig tjenesteyting. Siden frisørene utgjør en svært liten del av denne næringen, ligger forekomsten av kontakteksem i næringen som helhet nær gjennomsnittet.
FIG 5.42 Antall diagnostiserte tilfeller av kontakteksem per 100 000 sysselsatte per år, etter næringene med høyest rate
Arbeidsrelaterte plager og sykdommer, arbeidsskader, sykefravær og uførhet 158