det som allerede var realiteten for store grupper av lønns
takere. Man må også ta i betraktning at norsk økonomi nå merket virkningene av oljefonnuen. Det var derfor politisk vanskelig å gå mot en slik heving.
5.4 Den nye konflikten
Innføringen av sykepengeordningen i
1 978medførte en
effektiv fortrengning av markedsbaserte tilleggsordninger
fordi den ikke bare var universell, den ga også alle
fullstandardsikkerhet. Dette gjør ordningen til det beste eksem
pelet vi har på et sosialforsikringssystem av nordisk type.
Gjennomgang av den historiske utviklingen viser at grunnlaget for det omfattende offentlige ansvaret på dette området i stor grad lå utenfor den politiske arena. Initiativet til forbedringer av sykepengesystemet kom ofte fra fag
foreninger og sosialt innstilte arbeidsgivere. Selvhjelpsordnin
ger og forhandlingssystemet har vært viktige virlc.emidlene for å oppnå forbedringer av sykepengerettighetene. De ar
beidsmarlc.edsbaserte ordningen for offentlige og private funksjonærer, i tillegg til enkelte grupper av arbeidere, la i sin tur sterke føringer for hvordan det offentlige systemet skulle utformes. Dagsorden for sykepengepolitikken ble satt i arbeidsmarkedet og fagbevegelsen lokalt og sentralt spilte rollen som sosialpolitisk entreprenør.
Beslutningsprosessen har i løpet av denne perioden utvik
let stadig sterlc.ere korporative trekk. Partene har så å si fulgt ordningen inn i det politiske systemet. Selv med en helt offentlig ordning tildeles partene en avgjørende rolle i poli
tikkutformingen. Dels ved at de er (tungt) representert i offentlige utvalg, og dels ved at en enighet mellom partene vanskelig kan overses av regjeringen. Det nåværende syke
pengeprosjektet mellom
LO
ogNHO
er et godt eksempel på den posisjonen partene har.Den generelle økonomiske framgang har selvsagt vært en viktig forutsetning for denne utviklingen. Gjennomslaget for en likhetstankegang er samtidig et resultat av politiske makt
forhold. Fagbevegelsen har imidlertid stått i klemme mellom ulike hensyn når den sosialpolitiske strategien skulle velges.
Arbeidsmarkedsbaserte ordninger og selvhjelpskasser ga fagbevegelsen drahjelp i organisasjonsbygging. Kravet om at de avtalefestete ordningene skulle være forbehold organiserte er et tydelig eksempel på at organisasjonshensyn har spilt en sentral rolle. På den annen side viste det seg umulig å oppnå full likestilling mellom arbeidere og funksjonærer via
for-handlingssystemet alene, og betydelige grupper av arbeids
takere falt utenfor de forhandlingsbaserte systemene.
Til tross for at sykepengeordningen ble enstemmig vedtatt i Stortinget ble den raskt kritisert for å være for generøs. Den første regjeringen Willoch begynte på 1980-tallet en prosess som ledet til en del mindre innstramminger fram til 1985.
Allerede i 1982 ble reglene om sykepengetidens lengde endret slik at sykeperiodene legges sammen uansett diagnose.
Aret etter kom en mer betydningsfull lovendring ved at sykepenger ikke lenger utbetales for inntekt opp til åtte ganger folketrygdens grunnbelØp. Samtidig ble minsteinntek
ten for å få sykepenger hevet fra 4 000 til 10 000 kroner per år. I 1984 ble antall egenmeldinger redusert fra seks til fire og retten til sykepenger i lovbestemt ferie falt bort. I 1985 ble taket for utbetaling av sykepenger ytterligere redusert fra åtte til seks ganger folketrygdens grunnbelØp. Samtidig ble minsteinntekten hevet til 50 prosent av grunnbelØpet og det ble foretatt enkelte andre innstramminger (se Hippe 1988).19 Ved inngangen til 90-tallet kom også forslag om å innføre karensdager og å kutte kompensasjonsnivået i sykepenge
ordningen. Riktignok hadde Fremskrittspartiet lenge hatt forslaget om 80 prosent kompensasjonsnivå på sitt program og mellompartiene gikk prinsipielt inn for karensdager. Mer avgjørende var imidlertid at Arbeiderpartiregjeringen gikk inn for å redusere utgiftene til sykepengeordningen over stats
budsjettet gjennom tiltak for å redusere fraværet. I denne sammenheng inngikk
NHO
og arbeidstakerorganisasjonene et samarbeid for å redusere fraværet - sykefraværsprosjektet.Til gjengjeld har regjeringen lovet å fryse planer om inn
stramminger. Hvis dette partssamarbeidet ikke lykkes ligger
19 Den eneste utvidelse av den offentlige ordningen har vært økning i antall dager man kan være fraværende med sykt barn, og at syke
penger ved bams livstruende eller annen alvorlig sykdom ikke lenger legges sammen med sykepenger ved egen sykdom (19 87). I denne sammenheng må det også nevnes at lengden på fødselspermisjonen er økt flere ganger på slutten av SO-tallet, etter flere års stillstand.
98
det i kortene at større endringer raskt kan komme på dagsor
den Høyre valgte imidlertid å gå raskere fram, og la i sep
tember 199 1 fram et forslag til innstramminger identisk med hva den sosialdemokratiske regjeringen hadde gjennomført i Sverige (Høyre 1991).
Skulle det bli foretatt endringer i den offentlige sykepen
geordningen vil det medføre en stimulans til utvikling av markedsbaserte ordninger. Reduksjonen i inntektstaket i 1983 og 1985 medført kompensasjon gjennom markedsbaserte ordninger for en rekke arbeidstakere (se kapittel 10). I of
fentlig sektor får alle ansatte med inntekter over dette nivået utbetalt full lønn under sykdom. I de fleste private bedrifter betaler arbeidsgiver full lønn også for inntekter utover dette nivået
Fra Danmark vet vi at innføringen av karensdager ga den samme virkningen - bedriftene betalte sykepenger fra første dag likevel (NOU 1990:23). For å unngå en slik stimulans av markedsbaserte ordninger har Høyre foreslått, i tråd med det den Svenske sosialdemokratiske regjeringen gjorde. at dette skal hindres gjennom endringer i regelverket Bedrifter som betaler ut mer en det som følger av lovverket skal få dette trukket i sitt tilskudd fra folketrygden. En slik bruk av statlig politikk er ny sett i et historisk perspektiv.
Hvis staten ikke på denne måten prøver å hindre markedet og forhandlingssystemet å fungere er det svært sannsynlig at store grupper kan reetablere retten til full lønn fra første dag.
Om dette kan skje gjennom sentrale forhandlinger er tvil
somt En slik privatisering av sykeforsikringen vil være det samme som å øke lønnsforskjellene mellom bedrifter. De som har råd kan kompensere. de andre står over. Resultatet av en slik lokal tilpasningsprosess vil bli store sosiale forsk
jeller i sykepengerettigheter. Spørsmålet er om disse ulik heten vil fØlge de samme synlige skillelinjene som på 50 og 60-tallet, og dermed danne grunnlaget for en ny mobilisering i fagbevegelsen.