4. RESULTATER OG DRØFTING
4.2 B LI KJENT MED ELEVENE SOM VISER UROLIG ATFERD
50 bakgrunnen for elevers atferd. Læreres kjennskap til elever med urolig atferd kan skape muligheter for å imøtekomme en undervisning som fanger elevers interesser. Mennesker er mer enn summen av hva andre observerer, oppfatter og reflekterer om vedkommende (Lorentzen, 2019, s. 31). Det kan være viktig å forstå eleven som person uten å redusere eleven til dens atferd. Å snakke og spørre andre personer er en god måte å få økt innsikt i hvorfor personene er slik de er (Lorentzen, 2019, s. 32).
51 trygge og oppleve å være anerkjent og forstått når lærere er genuin interessert i deres tanker og følelser. Evne og vilje til å mentalisere kan være avgjørende for skolen og for elevenes læring (Brantzæg et al., 2016, s. 13).
Inkluderere elevens interesser i undervisningen
Informantene fremhevet viktigheten av å variere undervisningen og forsøke å vekke elevenes læringslyst. Motivasjon og arbeidsinnsats spiller en viktig rolle for elevers læring (Nordahl, 2012, s. 14-15). Å gjøre lærestoffet lystbetont ved å forbinde det til elevenes interesser kan vekke elevenes motivasjon (Brantzæg et al., 2016, s. 70). Informant 1 fortalte at hun hadde et godt forhold til sine elever og kjente til elevene sine interesser. Hun understreket viktigheten av at elevene skulle føle at hun lyttet til dem når de pratet med henne. Å ha samtaler med elever kan bidra til at hun som lærer kunne avdekke elevers interesser. Informant 1 sa følgende:
[...] ha litt samtale med de, prøver å finne kanskje noe av interessene de har [...] det er lurt å spørre og ha en dialog [...] har med meg å gjøre inn i faget. Også for at de skal bli litt kjent, altså skal blir litt kjent med meg som person eller meg som
lærer[...] den yrkesfagklassen jeg har de er veldig glad i biler for eksempel [...] ha litt samtale med de, prøver å finne kanskje noe av interessene de har
Lærere kan etablere gode relasjoner med sine elever ved å finne tid til å lytte til elevenes tanker og interesser. Etablering av god relasjoner kan forutsette tillit. Tillit skapes når elevene opplever at lærere viser dem omsorg (Webster-Stratton, 2005, s. 60). Å ha samtaler med elevene kan være en form for elevmedvirkning ettersom det kan være en måte å involvere elevene i læringsaktiviteter. Når elevene blir lyttet til kan de føle at de blir tatt på alvor (Udir, 2020). Informant 1 forsøkte å avdekke elevers interesser for å løsne opp i kommunikasjonen imellom elevene. Ikke all kontakt med elever trenger nødvendigvis å omhandle fag og undervisning. Elevers interesser kan være en sentral inngangsport til personlige kontakt (Ogden, 2012, s. 31). Informant 1 fortalte at hun ikke bretter frem hele privatlivet sitt når hun forsøker å la elevene bli kjent med henne som lærer. Å være personlige behøver ikke å innebære å være privat, men forsøke å få elevene til å stole på læreren (Ogden, 2012, s. 31). Fra mentaliseringsperspektiv lærer mennesker om verden via sosiale interaksjoner (Duesund, 2014, s. 161). Gjennom å sette seg inn i elevers interesser
52 viser informant 1 en mentaliserende holdning. Å vektlegge elevens sterke sider kan være sentralt for læring. Selv om en elev ikke liker teoretiske fag kan disse gjøres interessante ved å ta utgangspunkt i det eleven er opptatt av og interessert i (Sørlie & Nordahl, 1998, s. 69).
Elevene får skrive om seg selv
I etableringen av gode relasjoner med elever kan evnen til å ta den andres perspektiv være viktig (Skårderud & Duesund, 2014, s. 153). Elever kan behøve at lærere forstår at deres atferd er kommunikasjon som kan gi uttrykk for deres behov, slik at lærere gir dem adekvat hjelp (Brantzæg et al., 2016, s. 68; Nash et al., 2016, s. 170). Læreres kjennskap til elever kan være en forutsetning for å skape en god tilpasset og variert undervisning (Skaalvik &
Skaalvik, 1996, s. 122). Ulike kommunikasjonsmåter og strategier kan anvendes for å
avdekke elevers tanker, behov og ønsker. Eksplisitt mentalisering kan være verbalt (Bateman
& Fonagy, 2016, s. 9). Lærere kan engasjere elever i å mentalisere eksplisitt gjennom å oppfordre elevene til å reflektere og snakke om deres tanker, emosjoner og behov (Allen, 2006, s. 9). For å bli kjent med elevene delte informant 3 ut et skjema der elevene kunne skrive litt om seg selv:
[...] Jeg starter nesten hvert skoleår og hver med at man, at dem skriver, fyller ut et lite skjema, foreløpig er det papir [...] det aller viktigste er; er det noe jeg trenger å vite om deg for å være en god lærer for deg? Det er liksom det første jeg spør om på dette skjemaet [...] Også hvis det er noen der som skriver ett eller annet, så prøver jeg å snakke med dem ganske fort, sånn i gangen etter kanskje
Gode elev-lærer-relasjoner kan gjøre klasserommet til et sted der enhver elev kan uttrykke sine følelser og samarbeide, som igjen kan fremme elevers læring og utvikling (Nordahl, 2012, s. 6-10, 18). Språket kan muliggjøre formidling av menneskers mentale tilstander (Skårderud & Sommerfeldt, 2008). Å kommunisere med elevene kan være en forutsetning for å utforske hvordan elever erfarer og forstår verden (Ulleberg, 2020, s. 10-11). Å være nysgjerrig på andre personers meninger og ha ønske om å utvide egne standpunkter kan være tegn på god mentalisering (Skårderud og Sommerfeldt, 2013, s. 93). Informant 3 sitt utsagn kan vise hun forsøker å bli kjent med elever gjennom å forstå elevene innenifra. Ved å forsøke å prate med elevene i etterkant kan gi tegn til elevene at informant 3 er interessert i å bli kjent med dem som personer. Gode lærer-elev-relasjoner danner grunnlaget for at
53 undervisning og kommunikasjonen skal fungere (Ogden, 2012, s. 30-31). Informant 3 startet hvert skoleår å innsamle opplysninger om hver enkelt elev. Lærer-elev-relasjoner er i
kontinuerlig utvikling, selv om grunnlaget legges tidlig i skoleåret (Ogden, 2012, s. 30).
I likhet med informant 3 har også informant 4 samtaler med hver enkelt elev ved skolestart.
Informant 4 sa følgende:
[...] første klasse på videregående, så har vi sånn oppstart samtale, det vil altså si at i løpet av de første en til to ukene, så har vi litt sånn korte samtaler med alle elevene hvor vi [...] spesielle hensyn [...] forsøke så langt det lar seg gjøre å bli litt kjent med de individuelt
Kjennskap med elever i klasserommet omhandler å tilrettelegge for god kommunikasjon fra første stund (Helstad & Øiestad, 2017, s. 66). Informant 4 sine individuelle samtaler med elevene kan eksemplifisere måter å få innsikt i hvem elevene er. I oppstartsamtalene forsøker informant 4 å avdekke spesielle hensyn han må ta i betraktning når han underviser.
Samtalene kan være korte, men kan likevel muliggjøre for informant 4 å avdekke for eksempel om eleven har sosial angst eller andre utfordringer. Videre fortalte informant 4 at elevene hans kunne få tildelt oppgaver i fagene hans der de skal skrive om seg selv.
Informant 4 sa følgende:
[...] gi litt oppgaver hvor de må dele av seg selv, litt sånn i forhold til
samfunnskunnskap, men også [...] i engelsk [...] få de til å skrive litt på engelsk om hvem de er og hvilke motivasjoner og hvilke ønsker de har [...] alle skal kunne by litt av seg selv også i undervisningen
For å bli kjent med elevene kan læreren be elevene skrive om seg selv (Helstad & Øiestad, 2017, s. 66). Utsagnet til informant 4 kan være eksempel på å forsøke å få elevene til å åpne seg opp for han som lærer. Med tanke på informant 3 og 4 kan det å se elevens skrift være med å si mye om hvem eleven er. Det kan ligge mye informasjon mellom linjene på elevenes håndskrevne tekster (Helstad & Øiestad, 2017, s. 66). Å få kjennskap til elevene via tekst kan antas å muliggjøre for informant 4 å forstå elevenes atferd i klasserommet. Mentalisering omhandler bestrebelse av forståelse av hva er bakgrunnen for andres atferd og væremåte (Lorentzen, 2018, s. 81).
54 I mentaliseringsevnen inngår kognitive, følelsesmessige og sosiale aspekter ved mennesket (Swan & Riley, 2015). Etablering av gode elev-lærer-relasjoner kan ha innvirkning på elevenes atferdsmessige fungering (Drugli, 2012). Informant 2 nevnte bruk av humor som en måte å komme i kontakt med elevene:
[...] må bare si at det er viktig å være litt sånn lite selvhøytidelige, tulle litt av og til.
Fjase litt
Etablering av gode relasjoner og mentaliseringsevne er nær forbundet hverandre (Skårderud
& Duesund, 2014). Innenfor mentalisering er humor og lekenhet avgjørende elementer i en mentaliseringsfremmende holdning (Skårderud & Duesund, 2014, s. 161). Informant 2 sitt utsagn kan eksemplifisere mentaliseringsfremmende holdning til elever. Bruk av humor og latter kan skape gode betingelser for god kommunikasjon og positive relasjoner (Drugli, 2012, s. 108). Å være nysgjerrig og motarbeide skråsikkerhet betraktes som kjernen i en mentaliseringsfremmende holdning (Skårderud & Duesund, 2014, s. 161). Mentalisering kan betraktes som en av menneskets sentrale kompetanser, og herunder kan humor forstås å være en del av dette. I humor er mentalisering tydelig som følge av at humor alltid omhandler endring i perspektivtaking. Å bruke humor forutsetter vurdering av den andres forståelse og reaksjon (Allen et al., 2003).
4.2.2 Utfordringer i etablering av elev-lærer-relasjoner
Å etablere gode relasjoner til alle elever i et klasserom kan være vanskelig (Brantzæg et al., 2016, s. 18). Alle informantene nevnte flere utfordringer som kan forekomme i etableringen av elev-lærer-relasjoner. Informantene 3 og 4 fortalte opplevde at tid og færre
undervisningstimer med elever vanskeliggjorde relasjonsetablering. Det kan samsvare med at lærere kan erfare ulike såkalte stressorer slik som tidspress, stort elevmangfold, uro og elever som har lav motivasjon (Skaalvik & Skaalvik, 2017, s. 16). Informant 3 fortalte at etablering av gode elev-lærer-relasjoner er vanskeligere i fag hun hadde færre
undervisningstimer i. Lærere kan erfare tidsklemme og ha en stor arbeidsmengde (Roland, 2019, s. 209). Likevel kan læreres korte og små samtaler med elevene være like viktige som de lange samtalene lærerne har med elevene sine (Udir, 2020). Informant 1 og 2 nevnte at elevene ikke alltid åpner seg for lærere. Ofte er det asymmetri i elev-lærer-kommunikasjon, og lærerrollen har mer autoritet (Mercer & Dawes, 2008, s. 56). Andre utfordringer kunne ha
55 sammenheng med lav faglig interesse. Det kan være utfordrende å etablere gode relasjoner til elever som ikke interessert i det faget læreren underviser i. Informant 1 og 3 kunne fortelle at elever som ikke var interessert i faget kunne være mindre interessert i å bli kjent med de som lærere. Det kan samsvare med at det kan være en sammenheng mellom
manglende motivasjon eller arbeidsinnsats og relasjon til lærere (Sørlie & Nordahl, 1998, s.
127). Informant 3 sa at utfordringer med relasjonsbygging kunne være relatert til interesse for fag og skuffelse over karakterer. Informant 3 kunne fortelle at det sjeldent har gått helt galt i elev-lærer-relasjonen. Hun fortalte at en elev opplevde det strevsomt at hun var for blid og positiv. Det gjorde at informant 3 endret og tilpasset sin atferd til eleven. Å avlese andres følelser og tanker kan være utfordrende. Mentalisering kan være en menneskelig
forestillende aktivitet (Lorentzen, 2019, s. 88). Læreres fortolkning behøver ikke å samsvare med realiteten, altså med elevers virkelige opplevelser og følelser.