L ÆRERES MULIGHET TIL Å DRØFTE URO MED ANDRE FAGPERSONER

55 sammenheng med lav faglig interesse. Det kan være utfordrende å etablere gode relasjoner til elever som ikke interessert i det faget læreren underviser i. Informant 1 og 3 kunne fortelle at elever som ikke var interessert i faget kunne være mindre interessert i å bli kjent med de som lærere. Det kan samsvare med at det kan være en sammenheng mellom

manglende motivasjon eller arbeidsinnsats og relasjon til lærere (Sørlie & Nordahl, 1998, s.

127). Informant 3 sa at utfordringer med relasjonsbygging kunne være relatert til interesse for fag og skuffelse over karakterer. Informant 3 kunne fortelle at det sjeldent har gått helt galt i elev-lærer-relasjonen. Hun fortalte at en elev opplevde det strevsomt at hun var for blid og positiv. Det gjorde at informant 3 endret og tilpasset sin atferd til eleven. Å avlese andres følelser og tanker kan være utfordrende. Mentalisering kan være en menneskelig

forestillende aktivitet (Lorentzen, 2019, s. 88). Læreres fortolkning behøver ikke å samsvare med realiteten, altså med elevers virkelige opplevelser og følelser.

4.3 Læreres mulighet til å drøfte uro med andre

56 (Bateman & Fonagy, 2016, s. 9). I dialog med andre lærere angående pedagogiske

utfordringer kan lærere bidra til utvikling av et felles pedagogisk språk. Et felles pedagogisk språk kan være en viktig forutsetning for videreutvikling av egen undervisningspraksis (Nordahl, 2012, s. 44). Informant 1 som var nyutdannet kunne fortelle at hun snakket med andre lærere og kollegaer ved skolen om uro. Etter å ha opplevd uro i klasserommet kunne informant 1 fortelle at hun pratet med andre om hvordan de løste og håndterte lignende situasjoner:

[...] den yrkesfagklassen jeg har der har jeg en ganske tett dialog med både naturfag og engelsklærer og kontaktlærer [...] jeg hører litt med de andre faglærerne om de har noen tips hvordan de løser uro [...] lederen for den gruppa [...] så tar jeg kontakt med de andre lærerne [...] hører litt hva de gjør [...] så går jeg da til kontaktlærer også har vi et møte i forhold til det å sette faste regler

Utsagnet til informant 1 kan være i tråd med eksplisitt mentalisering. Læreres profesjonelle praksis kan utvikles gjennom kunnskap fra deres og andres læreres erfaringer (Ulleberg, 2020, s. 21). Informant 1 hadde mulighet ha dialog med andre lærere om uro. I en samtale med andre kan eksplisitt mentalisering anvendes gjennom bruk av språk. Via språket kan mennesker formidle sine meninger, og et felles fokus kan rettes mot ulike mentale tilstander (Skårderud og Sommerfeldt, 2008, s.1068). Å snakke med andre lærere om uro kan tolkes å skape en felles oppmerksomhet rundt læreres tanker og følelser rundt uro. Erfaringer og opplevelser lærere gjør i læreryrket kan deles med kollegaer, og være med påvirke deres praksis (Ulleberg, 2020, s. 21). Som nyutdannet lærer kunne informant 1 erfare at det er formålstjenlig å høre med andre lærere hvordan de håndterte situasjoner der elever er urolige. Dialog med andre lærere kan være med å utvide informant 1 sine

tolkningsmuligheter og handlingsalternativer i møte med uro. Deling av sentrale erfaringer kan være med å støtte utviklingen av læreres relasjoner enkeltelever og klasser (Ulleberg, 2020, s. 21). For å håndtere uro i klasserommet synes informant 1 at det var nyttig og betryggende å drøfte uro med andre lærerkollegaer. Informant 1 sa:

[...] jeg jobber i lag med mange som er veldig erfarne [...] jeg føler det er kanskje litt betryggende å gå til noen som har jobbet litt mer også spørre hvordan håndterer eller kanskje forklare situasjonen til en viss grad, også spørre [...] hvordan hadde du

57 håndtert dette her eller opplever du det samme i dine timer [...] hva gjør du. Så det er veldig betryggende at jeg kan gå til egentlig hvilket som helst arbeidskollega og prate om dette her [...] det tror jeg også er veldig viktig å støtte hverandre

Informant 1 synes det var betryggende å jobbe med lærere som hadde jobbet i læreryrket i flere år. Hun synes det var viktig at lærere støtter hverandre i møte med uro. Mennesker kan knyttes gjensidig til hverandre via mentalisering. I gode relasjoner kan menneskers sinn møtes, og mennesker kan føle seg verdsatt og bekreftet. Noe som igjen kan gjøre at man ikke føler seg alene (Skårderud og Sommerfeldt, 2013, s. 60, 74). Informant 1 syntes at det var lærerikt å gå til andre lærere med mer erfaring i læreryrket og spørre hvordan de håndterte uro. Hun kunne forklare ulike situasjoner overfor andre lærere og spørre hva de ville gjort i en lignende situasjon. Informant 1 hadde gode arbeidskollegaer som hun kunne drøfte og snakke med om uro. Hun understreket nyttigheten av å diskutere uro i klasserommet og undervisningsmetoder med andre lærere på skolen. Erfaring og læring kan ha sammenheng med god undervisnings- og læringsledelse. Lærere kan ha et bevisst forhold til sine egne ferdigheter, lære av egne feil og kontinuerlig søke etter nye og effektive måter å lede deres klasser på (Ogden. 2015, s. 128-129). Læreres erfaringsutvekslinger hvor lærere hjelper hverandre å analysere klasseromsituasjoner kan bidra til at lærere analyserer egen praksis (Helstad & Øiestad, 2017, s. 29).

Informant 2 fortalte at han syntes det enkelte ganger var nyttig å forsøke å løse utfordringer i klasserommet selv. Mye av ansvaret kan ligge hos læreren som klasseleder for å løse

problemer tilknyttet uro i klasserommet (Duesund, 2014, s. 150). Informant 2 sa:

[...] ikke hvis det ikke er alvorlig på en måte. Jeg har ikke så vidt jeg kan huske vært i en slik situasjon etter jeg begynte på videregående. [...] vi snakker om klassemiljøet [...] nyttig å diskutere med andre, faktisk oftest med kollegaer [...] diskusjoner har vi hele tiden inne på kontoret våres [...] jeg trenger av og til informasjon hvis jeg er i andre sine klasser [...] Det er liksom delt. Noen ganger er det kjempe nyttig, andre ganger kan det være nyttig å fikse ting selv [...] ikke alltid nødvendigvis løpe til nærmeste leder eller rektor eller hvem det måtte være med de minste ting. Prøve å finne ut litt selv først

58 Informant 2 diskuterer om klassemiljøet med andre lærere kontinuerlig. Han synes drøfting med andre lærere og kollegaer var nyttig. Å utveksle læreres syn og perspektiver kan eksemplifisere mentalisering. Enkelte ganger trenger lærere informasjon om elever hvis de skal være i andre sine klasser. Informant 2 forsøkte å løse utfordringene i første omgang selv. Noe som kan ha sammenheng med at lærere har et sentralt ansvar i utviklingen av et godt læringsmiljø i klasserommet (Nordahl, 2012). Lærere tilbringer opptil flere timer med elevene hver dag og har god forhåndskjennskap til elevene (Berg, 2005, s. 102). Hvis elevene hadde behov for helsesykepleier snakket informant 2 med eleven først. Informant 2 avklarte med eleven om han kunne ta kontakt med helsesykepleier og hvilken informasjon han kunne videreformidle for å hjelpe. Helsesykepleier har en sentral rolle når det gjelder det gjelder symptomer på psykiske lidelser (Berg, 2005, s. 96).

Informant 3 fortalte at hun drøfter uro med andre mye:

[...] Jaja, masse. Det gjør vi alltid. Men nå for tiden synes jeg at vi drøfter mer [...] at klassen er så stille [...] Men av og til, da noen ganger så har jeg nok tatt inn en til [...] Hvis jeg ikke har vært kontaktlærer, så har jeg tatt inn kontaktlæreren. Hvis jeg har vært kontaktlærer har jeg tatt inn lederen. Også måtte si at du må fortelle meg hva er det jeg gjør feil rett og slett. Hva er det jeg gjør feil? Hvorfor går det ikke?

Å arbeidet med elever kan stille høye krav til læreres evne og vilje til refleksjon (Nordahl et al., 2005, s. 178). Informant 3 fortalte at etter 25-års arbeid i læreryrket har hun opplevd situasjoner som hun har håndtert feil. Med årene opplevde hun at hun har fått flere verktøy for å håndtere uro. Situasjoner kan ligne hverandre selv om uro kan ha ulike uttrykksformer og forekomme i ulike situasjoner (Ødegård, 2014, s. 208). Det kan indikere at informant 3 sine tidligere erfaringer kan anvendes for å skape gode læringsbetingelser for elever, og som danner grunnlaget for at elevene er stille i klasserommet. Imidlertid nevnte informant 3 at hun muligens har for stor toleranse for uro. Informant 3 stiller spørsmål til andre lærere og ledere, noe som kan eksemplifisere eksplisitt mentalisering. Samtaler og drøftinger med andre om uro kan vise at lærere ikke behøver å være alene om håndteringen av uro i

klasserommet. Å ha andres sinn i sitt sinn kan knytte mennesker sammen, og de kan føle seg bekreftet, verdsatt, forstått og følt (Skårderud og Sommerfeldt, 2013, s. 60). Mentalisering

59 kan bidra til at lærere får mulighet til å kommunisere og forsøke å løse utfordringer via å søke klarhet, i tillegg til å gi og få støtte (Allen et al., 2003).

4.3.2 Hjelp fra pedagogiske-psykologiske rådgivere

Enkelte ganger kan lærere behøve å innhente hjelp og rådgivning fra pedagogiske

-psykologisk rådgivere i håndteringen av situasjoner med mye bråk og uro. Informant 4 sa:

[...] å der hvor det virkelig er behov for så får vi hjelp [...] Det er det sosiale – rådgivere – pedagogiske – rådgivere [...] jeg har hatt klasser hvor det har vært gjennomgående mye uro [...] Da er det jo å snakke med min andre kontaktlærer, for det er jo alltid to stykker [...] tar det opp med de andre lærerne [...] med den ene klassen jeg tenker på nå da gikk vi videre med det også til min nærmeste leder og snakket litt om hvordan vi kunne løse det

I arbeidet med å sikre et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø er også PPT medansvarlige (Berg, 2005, s. 103). Informant 4 fortalte at han har mulighet å innhente andre fagpersoner som besitter kompetanse tilknyttet elever som har behov for ekstra hjelp. Med ekstra hjalp siktet informant 4 til elever med større utfordringer hvor han behøvde hjelp fra rådgivere ved skolen. I samarbeid med ledere ved skolen og dialog med elever kan lærere utvikle sin ledelse i klasserommet (Helstad & Øiestad, 2017, s. 83). Å reflektere sammen med andre kan gjøre at lærere videreutvikler og rette et kritisk syn på egen ens egen klasseledelse (Nordahl, 2012, s. 10). Informant 4 søk av hjelp til håndtering av uro kan eksemplifisere hvordan mentalisering kan åpne for flere perspektiver på uro i klasserommet. I møte med utfordringer i klasserommet kan støtte fra kollegaer og skolens ledelse ha betydning lærere. Innspill og tilbakemelding fra andre kan hjelpe lærere å forbedre praksis (Helstad & Øiestad, 2017, s.

28-29).