Kvaliteten ved forskningsprosjektet

Hvordan kvaliteten ved prosjektet bør vurderes er ved å rette søkelys mot dets troverdighet.

Begrepet gir et utgangspunkt for hvordan forskere kan vurdere fremgangsmåtene og

resultatene man kommer frem til i et prosjekt (Marshall & Rossman, 2016). På bakgrunn av dette foreslår flere forfattere at vurderinger av forskningens kvalitet og troverdighet er basert på begrepene validitet, reliabilitet og generalisering (Kvale & Brinkmann, 2015; Tjora 2017;

Thagaard 2018). Av den grunn skal jeg gjøre rede for begrepene og knytte den til prosjektets kvalitet.

3.8.1 Validitet ved prosjektet

Validitet representerer spørsmålet om forskningens gyldighet. Det vil si hvorvidt de svarene en forsker finner i forskningen faktisk er svar på spørsmålene man forsøkte å stille (Tjora, 2017). Det er således viktig å være kritisk til hva forskeren baserer tolkningen på. Med andre ord handler det om gyldigheten av resultatene forskeren har kommet frem til og hvordan disse er tolket (Thagaard, 2018).

Dalen (2011) fremhever ulike drøftningsforhold som er knyttet til validitet. Disse er

forskerrollen, forskningsopplegget, datamaterialet, tolkninger og analytiske tilnærminger. Når det gjelder forskerrollen kommer det frem at forskeren eksplisitt redegjør for sin spesielle tilknytning til fenomenet som har blitt undersøkt (Dalen, 2011). Som angitt, mistet jeg en venninne til selvmord da vi gikk på videregående skole. Kjennskap til miljøet kan imidlertid være både en styrke og en begrensning. På en måte bidrar kjennskapen at jeg kan forstå informantenes situasjon på grunnlag av egne erfaringer, som igjen kan bidra til å bekrefte og utvikle min forforståelse. Motsatt kan jeg overse nyanser som ikke er i samsvar med egne erfaringer (Thagaard, 2018). På bakgrunn av dette er det viktig at jeg tydeliggjør min

forskerrolle, noe jeg kan vise til ved å ha et fenomenologisk perspektiv i prosjektet. Målet var å legge til side min forforståelse for informantenes livsverden.

I forskningsopplegget inngår det derimot validitetsdrøfting av utvalg og metodisk tilnærming.

Når det kommer til utvalg baserer det seg på om utvalgene er hensiktsmessige i forhold til

størrelse og tilknytning til prosjektets tema, og generelt om resultatene kan overføres til andre samfunn (Thagaard, 2018). Dette kommer jeg nærmere inn på i kapittel 3.8.3 om

generaliserbarhet. Jeg valgte et bredt utvalg som omfattet individuelle variasjoner, noe jeg mener er relevant for fenomenet som skulle undersøkes. Videre innebærer drøfting av metodisk tilnærming om datainnsamlingsmetoden er tilpasset den aktuelle undersøkelsens formål, problemstillinger og teoretiske forankring (Dalen, 2011). Jeg var opptatt av å få tak i informantenes livsverden gjennom opplevelser og erfaringer, noe jeg har redegjort for tidligere i oppgaven. Videre omhandler det drøfting av datamaterialet. Validiteten i datamaterialet styrkes ved at forskeren stiller «gode» spørsmål som gir informantene

mulighet til å komme med innholdsrike og fyldige uttalelser (Kvale & Brinkmann, 2015). Jeg prøvde å fange opp informantenes meninger når det gjelder fenomenet ivaretakelse. Jeg bemerket utfordringen ved å gå i dybden på sensitive temaer, men flere av spørsmålene i intervjuguiden hadde ulike innfallsvinkler innenfor temaet. Det kunne virke som jeg spurte om samme ting flere ganger, men det var grunnet et ønske om fyldige utsagn fra

informantene. Dette styrker grunnlaget i datamaterialet for det Dalen (2011) kaller «tykke beskrivelser». Gjennom beskrivelser i metodekapittelet om utarbeidelse av intervjuguider og gjennomføring av intervjuene har jeg prøvd å gjøre rede for dette.

Validitetsdrøfting av tolkning og analytisk tilnærming berører min måte å finne indre sammenhenger i datamaterialet på. Jeg utviklet en dypere forståelse av fenomenet da jeg undersøkte uttalelsene fra informantene. Det er verdifullt at det foreligger valide, rike og fyldige beskrivelser fra informantene (Dalen, 2011). Som nevnt har en temasentret analytisk tilnærming både positive og negative sider. Validiteten styrkes derimot ved å gå kritisk gjennom analyseprosessen (Thagaard, 2018). Underveis i analyseprosessen forsøkte jeg å dele opp i temaer som jeg kodet etter, men noen temaer endte opp annerledes enn det jeg trodde før jeg startet selve analysen. Bakgrunnen for dette er at jeg ville unngå subjektive tolkninger av informantenes utsagn. Gjennom koding i dataprogrammet NVivo ble det etter hvert mer opplagt for meg hvordan kodene skulle organiseres. Med utgangspunkt i direkte utsagn fra informantene ble kategoriseringen annerledes enn det jeg hadde sett for meg, noe som gjenspeiler at jeg ville sette til side min egen forforståelse. Likevel sammenstilte jeg mine funn med oppgavens teoretiske forankring for å videreutvikle og nyansere begreper for å oppnå god kvalitet i prosjektet (Tjora, 2017).

3.8.2 Reliabilitet ved prosjektet

Reliabilitet innebærer spørsmål om forskningens pålitelighet. Med andre ord omhandler det en kritisk vurdering av prosjektet som gir inntrykk av at forskningen er lagt opp på en tillitsvekkende og pålitelig måte (Thagaard, 2018). Resultater og funn bør gjentas hvis prosjektet reproduseres ved videre forskning, men hvis en forsker fokuserer for mye på reliabilitet kan det også motvirke kreativ tenkning og variasjon (Kvale & Brinkmann, 2015).

En måte å styrke reliabiliteten på er det Tjora (2017) kaller transparens. Det impliserer hvorvidt og hvordan detaljene i et prosjekt beskrives for utenforstående. Med andre ord innebærer transparent forskning at jeg synliggjør de ulike metodologiske trinnene i forskningsprosessen. Stor grad av transparens sees på som positivt for en høy kvalitet, og graden påvirkes av hvordan forskere kritisk reflekterer over egen metodologisk praksis (Kvale & Brinkmann, 2015). På bakgrunn av dette fulgte jeg min egen intervjustil, og jeg brukte god tid på koding og kategorisering av datamaterialet. Jeg har forsøkt å redegjøre detaljert for hele prosessen, fra litteraturlesing til koding, slik at det kunne bli mest mulig reliabelt ut ifra prosjektets forutsetninger og ressurser.

3.8.3 Prosjektets generaliserbarhet

Generaliserbarhet kan assosieres med overførbarhet. Begrepet knyttes til spørsmålet om tolkninger som er basert på en enkelt undersøkelse, kan overføres til å gjelde i andre sammenhenger (Thagaard, 2018). Det kan dermed stilles spørsmål hvorvidt mine funn kan generaliseres til andre situasjoner. Det finnes ulike former for generalisering, men det kan tenkes at en moderat generalisering er vesentlig for kvaliteten av denne oppgaven. Den baseres på at jeg må beskrive for hvilke situasjoner mine resultater vil være gyldige. I den forbindelse omhandler det at jeg knytter funnene opp til settingen i prosjektet, hvor generaliseringen begrenses til bestemte tidsperioder (Tjora, 2017). I presentasjonen og drøfting av resultatene, kan det fortelle noe om hvordan skole og lærere enklere kan ivareta elever med selvmordstanker. Fenomenet ivaretakelse i denne settingen knyttes bare til skole og elever, og ikke generelt til andre institusjoner som eksempelvis sykehus eller barnevernet.

Med utgangspunkt i at jeg kun har fem informanter, kan ikke funnene generaliseres til alle skoler og lærere i Norge. Tatt i betraktning antar jeg at undersøkelsen kan informere noe om hvordan skole og lærere lettere kan ivareta elever som har det psykisk utfordrende.

Generaliseringens gyldighet er avhengig av i hvilken grad sammenligningen mellom funnene er relevante. Det forutsetter tykke beskrivelser som gjenspeiler seg i validiteten i prosjektet. I

den anledning tenker jeg dette prosjektet har noe å bidra med til skoler og lærere som eventuelt er usikre i arbeidet med å ivareta elever med selvmordstanker. På tross av at jeg endte opp med en plan C, vil jeg påstå at det bidrar til en dypere forståelse av tematikken ved å inkludere et bredt spekter av informanter. Det kan ha styrket validiteten og reliabiliteten i den hensikt at jeg sammenligner erfaringer fra lærere med ekspertenes kompetanse, fremfor å fokusere på bare én informantgruppe.