Formålet med masteroppgaven var å belyse hvordan skole og lærere kan ivareta elever med selvmordstanker. Selvmordsstatistikken har økt blant unge mennesker i Norge. Derfor var tanken å se på en annen sektor enn helsevesenet, som kan bidra med selvmordsforebygging.
Sammen med teoretisk forankring, har jeg med utgangspunkt i informantenes livsverden forsøkt å undersøke fenomenet ivaretakelse.
Jeg må innrømme at det var en utfordring å komme frem til en hensiktsmessig teoretisk forankring når det kommer til skole som en selvmordsforebyggende arena. Mye bygger på helsevesenet, men jeg fant likevel flere linjer å trekke mellom selvmordstematikk og spesialpedagogikk. Spesielt relasjon, anerkjennelse og mestring befant seg i begge
litteraturområdene. Således var det nødvendig å trekke inn skolens og lærerens mandat når det gjelder psykisk helse, som selvmordstanker er en undergruppe av. Dernest fant jeg ut at samarbeid med andre måtte inkluderes på bakgrunn av informantene. Det kan tenkes at det er for ambisiøst å inkludere skole i selvmordsforebygging, men selvmord må forstås ut fra et helhetsbilde. Med bakgrunn i at det finnes flere årsakssammenhenger og risikofaktorer når selvmord gjør seg gjeldende, kan skolen være både en beskyttelsesfaktor og en risikofaktor for barn og unge. Dette gjør prosjektet spesialpedagogisk relevant.
Kvaliteten på masteroppgaven er basert på validitet, reliabilitet og generaliserbarhet, som jeg har redegjort for i metodekapittelet. Primært innebærer det metodisk tilnærming,
semistrukturert intervju, rekruttering av informanter, utarbeidelse av intervjuguider,
gjennomføring, transkripsjon og analysearbeid, og etiske refleksjoner. Med andre ord har jeg fått prøvd meg i rollen som forsker. Det har vært utfordrende, men samtidig motiverende fordi jeg er engasjert i emnet. Ved bruk av fenomenologisk tilnærming gjennom
forskningsprosessen har intensjonen vært å få tak i informantenes livsverden, og legge til side min forforståelse. I dette prosjektet har informantenes livsverden i hovedsak innebefattet deres erfaringer, opplevelser og kompetanse i møte med barn og unge med selvmordstanker.
Det kan stilles spørsmål om det har vært noen garanti for å legge til side forforståelsen, da innstillingen har vært å utvikle en dypere forståelse av problemstillingen. Imidlertid har jeg vært kontinuerlig bevisst på forforståelsen, og gjort mitt ytterste for å ha et åpent blikk for informantenes opplevelser og erfaringer. Hvis jeg skulle gjort noe annerledes med
forskningsopplegget, ville det vært å få tak i flere lærere som har hatt elever med
selvmordstanker. Det lot seg dessverre ikke gjøre, men på tross av dette kan som nevnt flere informantgrupper få frem varierte innfallsvinkler og fange opp mangfold rundt fenomenet.
Derimot må det sies at utvalgets størrelse, fem informanter, begrenser forskningens generaliserbarhet og dernest kvalitet. Mine funn kan ikke overføres til hver enkelt skole i landet, men det kan tenkes at resultatene kan fortelle noe om ivaretakelse av elever med selvmordstanker. For å sikre reliabiliteten har jeg like fullt forsøkt å gjøre prosjektet så transparent som mulig, gjennom å synliggjøre de ulike metodologiske trinnene. Prosjektet bygger på en tidligere forskning om usikkerhet hos lærere i skolen når det kommer til psykisk helse, og mine funn resulterer noenlunde ut i samme retning. Det kan likevel tenkes at en annen forsker kunne tolket transkripsjonen annerledes enn det jeg gjorde.
Oppsummert har det fremkommet ulike funn. Av disse kommer jeg til å trekke frem funnene jeg mener er mest essensielle for prosjektet. Aller først kommer det frem at det er ønskelig med en handlingsplan for psykisk helse i skolene, som gjør at lærere får en mer konkret veiledning for å ivareta elever med psykiske utfordringer. I tillegg antydes det savn etter faste briefingtimer, hvor lærere kan drøfte hva som bør gjøres i møte med elevene. Ledelsen har til dels ansvar for dette. Neste funn indikerer at det er nødvendig med normalisering av psykisk helse i skolen. Fremfor fokus på store pakkeløsninger om diagnoser fra staten, kan det heller omhandle at lærere bruker egne erfaringer og eventuelle sårbarheter så langt det rekker. At livet generelt vil tilby oppturer og nedturer, som kan være vanskelig å sette i perspektiv for barn og unge. Samfunnet etterstreber en perfeksjonisme og lykkeverden, noe ikke alle elever er rustet til. Derimot er det viktig å ikke bagatellisere følelsene til eleven, og heller ha litt is i magen.
Et annet betydningsfullt funn er at redsel blir fremhevet som et sunnhetstegn, samt at lærere kan undervurdere seg selv i møte med elever med selvmordstanker. Det er menneskelig å være redd og usikker hvis en elev forteller at han eller hun vil begå selvmord. Fremfor at redsel blir et hinder for læreren, kan den heller brukes til å hjelpe og ivareta elevene. Som oftest holder det å være bevisst over egen fremtreden og være seg selv. Vær ærlig i møte med elevene hvis man blir redd, og vis at man tar dem på alvor. Fortell at budskapet kan være skremmende, men at man vil ta det videre og snakke med noen andre som kan hjelpe.
Det tyder på enighet hos informantene at relasjonskompetanse hos lærere, en anerkjennende
som nødvendig. Relasjonsbygging til elever sees på som det viktigste i skolen, og alle barn og unge trenger trygge voksne i vanskelige tider. Samtidig oppleves det en motvillighet hos enkelte lærere i å se denne nødvendigheten. Det relasjonelle grunnlaget bygger i tillegg på anerkjennelse, og dermed kan motvillighet påvirke en anerkjennende tilnærming i en negativ retning. Å lytte, forstå, akseptere, tolerere og bekrefte kan derfor bli utfordrende i
ivaretakelsen av elever med selvmordstanker. Komponentene presiseres å være særdeles viktig i selvmordsforebygging. Medfølgende kan det være risiko for at elevene ikke opplever mestring på skolen. Grunnleggende fordi lærer-elev-relasjonen ikke er tilstrekkelig, som igjen kan ha innflytelse på elevens atferdsregulering. Det kan tenkes at overnevnte elementer er gjensidig avhengige av hverandre. Mister et element sin kraft, kan det ha negativ
betydning for de andre komponentene sitt virke når det kommer til fenomenet ivaretakelse.
Et siste sentralt funn er samarbeid med andre. Forskning og informanter etterlyser kompetanse om psykisk helse i skolen, men imidlertid erfares det som overraskende
utfordrende å veilede enkelte lærere i disse temaene. Dette understreker at ikke all forskning kan generaliseres og på samme tid stilles det spørsmål ved omfanget av motvillige holdninger hos lærere. Videre kommer det frem at lærere bør være påpasselig med hvor mye foreldrene skal inkluderes når eleven bringer frem sensitiv informasjon. Det utgjør en balansegang mellom plikt for foreldresamarbeid gjennom å ivareta elevens psykiske helse og oppbygging av tillit hos eleven, som er vesentlig å være bevisst på.
Sammenfattende har jeg forsøkt å svare på problemstillingen gjennom prosjektet, med hjelp fra forskningsspørsmålene. Å nyansere ivaretakelse har ikke vært enkelt, men jeg tenker det har fremkommet ulike interessante innfallsvinkler. Det trengs skoler som bygger tilhørighet og fellesskap, og som skaper gode sosiale nettverk hvor mennesker bryr seg om hverandre.
En rekke programmer for bedring av psykisk helse hos alle elever er i bruk i den norske skolen, men derimot er det ingen programmer som har direkte mål om å redusere
selvmordstanker, selvskading og selvmordsforsøk. Jeg har dermed drøftet fenomenet i kraft av skolens og lærerens mandat, psykisk helse i skolen, relasjonskompetanse, anerkjennende tilnærming og mestringsorientert læringsmiljø. Definisjonen av ivaretakelse bærer preg av disse elementene.
Avslutningsvis har jeg en ny forståelse av hvor viktig det er å belyse selvmordstematikk, men
som kan gjøres. Primært er det menneskene som har opplevd selvmordstanker som individuelt vet hva som kan gjøres. Andre mennesker kan ikke snakke på deres vegne, og hvert tilfelle er unikt. Det er laget etiske retningslinjer som gjør undersøkelsene utfordrende, fordi det finnes en risiko for å re-traumatisere menneskene. Eksempelvis å vekke negative tankemønstre. Derfor måtte jeg basere prosjektet på lærere og eksperter sine opplevelser, erfaringer og kompetanse i møte med barn og unge med selvmordstanker. Kort oppsummert vil hensynet til elevens stemme være noe av det viktigste i arbeidet for å ivareta elever med selvmordstanker. Likeså håper jeg at denne masteroppgaven kan være med på å snakke høyere om betydningen av ivaretakelse i skolen. At man ikke trenger en grad innen psykologi for å kunne ivareta elevene, men heller stole på seg selv og være et medmenneske. Som Daglig leder oppsummerer med fenomenet ivaretakelse:
Det enkle er det beste.
Litteraturliste
Bakken, Anders. (2018). Ungdata. Nasjonale resultater 2018. (NOVA Rapport 8/18). Oslo:
NOVA.
Bandura, Albert. (1986). THE EXPLANATORY AND PREDICTIVE SCOPE OF SELF-EFFICACY THEORY. Journal of Social and Clinical Psychology, 4(3), 359.
doi:10.1521/jscp.1986.4.3.359
Befring, Edvard. (2014a). Den forløsende pedagogikken : læringsvilkår som gjør gode skoler gode. Oslo: Gyldendal akademisk.
Befring, Edvard. (2014b). Forskningsmetode med etikk og statistikk: Det Norske Samlaget.
Berg, Nina B. J. (2005). Elev og menneske : psykisk helse i skolen (4.oppl., 1. utg.). Oslo:
Gyldendal akademisk.
Borge, Anne Inger Helmen. (2003). Psykologi og forskningsetikk: Kan deltagelse i forskningsprosjekt gi psykiske skader? I K. W. Ruyter (Red.), Forskningsetikk.
Beskyttelse av enkeltpersoner og samfunn (s. 93-108). Oslo: Gyldendal akademisk
Bru, Edvin, Idsøe, Ella Cosmovici & Øverland, Klara. (2016a). Introduksjon. Psykisk helse i skolen. I E. Bru, E. C. Idsøe, & K. Øverland (Red.), Psykisk helse i skolen (s. 15-27).
Oslo: Universitetsforl.
Bru, Edvin, Idsøe, Ella Cosmovici & Øverland, Klara. (2016b). Psykisk helse i skolen krever lærere med engasjement og emosjonelt overskudd. I E. Bru, E. C. Idsøe, & K.
Øverland (Red.), Psykisk helse i skolen (s. 291-298). Oslo: Universitetsforl.
Buli-Holmberg, Jorun, Nilsen, Sven & Skogen, Kjell (2015). Tilpasset opplæring og kultur for læring. I J. Buli-Holmberg, S. Nilsen, & K. Skogen (Red.), Kultur for tilpasset opplæring (s. 13-32). Oslo: Cappelen Damm akademisk
Damsgaard, Hilde Larsen. (2013). Med åpne øyne : observasjon og tiltak i skolens arbeid med problematferd (6. utg.). Oslo: Cappelen akademisk forl.
Damsgaard, Hilde Larsen & Eftedal, Cecilie Isaksen. (2014). -men hvordan gjør vi det? : tilpasset opplæring i videregående skole. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Ekeberg, Øivind. (2016a). Definisjoner. I Ø. Ekeberg, & E. Hem (Red.), Praktisk selvmordsforebygging (s. 11-13). Oslo: Gyldendal akademisk.
Ekeberg, Øivind. (2016b). Generell selvmordsforebygging. I Ø. Ekeberg, & E. Hem (Red.), Praktisk selvmordsforebygging (s. 161-169). Oslo: Gyldendal akademisk.
Ekeberg, Øivind. (2016c). Risikofaktorer. I Ø. Ekeberg, & E. Hem (Red.), Praktisk selvmordsforebygging (s. 28-44). Oslo: Gyldendal akademisk.
Ekeberg, Øivind. (2016d). Vurdering av selvmordsrisiko. I Ø. Ekeberg, & E. Hem (Red.), Praktisk selvmordsforebygging (s. 117-134). Oslo: Gyldendal akademisk.
Ekornes, Stine Margrethe. (2018). Lærerprofesjonalitet i arbeidet med psykisk helse i skolen.
Bergen: Fagbokforl.
Folkehelseinstituttet. (2011). Bedre føre var… Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Hentet fra
https://fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2011/rapport-20111-bedre-fore-var---psykisk-helse-helsefremmende-og-forebyggende-tiltak-og-anbefalinger-pdf.pdf
Folkehelseinstituttet. (2017a). D10: Selvmord etter kjønn, alder og dødsmåte. Hentet fra http://statistikkbank.fhi.no/dar/
Folkehelseinstituttet. (2017b). Fakta om selvmord og selvmordsforsøk. Hentet fra https://www.fhi.no/historisk-arkiv/artikler/psykisk-helse/selvmord-og-selvmordsforsok---fakta/
Folkhälsomyndigheten. (2018). Dödlighet i suicid (självmord). Hentet fra
https://www.folkhalsomyndigheten.se/folkhalsorapportering-statistik/folkhalsans-utveckling/halsa/suicid-sjalvmord/
Grøholt, Berit. (2016). Selvmordsatferd blant barn og unge. I E. H. Øivind Ekeberg (Red.), Praktisk selvmordsforebygging (s. 76-90). Oslo: Gyldendal akademisk
Havik, Trude. (2016). Skolevegring. I E. Bru, E. C. Idsøe, & K. Øverland (Red.), Psykisk helse i skolen (s. 93-108). Oslo: Universitetsforl.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2018). Verdensdagen for selvmordsforebygging 10.september: Regjeringen starter arbeidet med ny handlingsplan. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/verdensdagen-for-selvmordsforebygging-10-september-regjeringen-starter-arbeidet-med-ny-handlingsplan/id2610508/
Helsedirektoratet. (2014). Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017. Hentet fra
https://www.regjeringen.no/contentassets/62bf029b047945c89b294f81a7676b04/han dlingsplan_selvmord_300414.pdf
Helsedirektoratet. (2017). Psykisk helse og livsmestring i skolen. Hentet fra
https://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus/psykisk-helse-i-skolen/psykisk-helse-og-livsmestring-i-skolen
Idsøe, Ella Cosmovici & Idsøe, Thormod. (2016). Mobbing i et traumeperspektiv. I E. Bru, E. C. Idsøe, & K. Øverland (Red.), Psykisk helse i skolen (s. 109-124). Oslo:
Universitetsforl.
Juul, Jesper, Solli, Arne & Jensen, Helle. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet : pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo: Pedagogisk forum.
Kreyberg, Elin. (2016). Samarbeid når eleven har psykiske helseplager. I E. Bru, E. C. Idsøe,
& K. Øverland (Red.), Psykisk helse i skolen (s. 271-290). Oslo Universitetsforl.
Kunnskapsdepartementet. (2016). Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet. (Meld. St. 28 (2015–2016)). Hentet fra
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/sec1
Kvale, Steinar & Brinkmann, Svend. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (2.oppl., 3.
utg.). Oslo: Gyldendal akademisk
Lund, Ingrid. (2012). Det stille atferdsproblemet : innagerende atferd i barnehage og skole.
Bergen: Fagbokforl.
Marshall, Cathribe & Rossman, B. Gretchen. . (2016). Designing Qualitative Research (6.
utg.). London: Sage.
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging. (2016). Fakta om selvmord. Hentet fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/kunnskapsressurser/fakta-selvmord-selvskading/dokumenter/fakta-om-selvmord_2016(1).pdf
NESH. (2016). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap,
humaniora, juss og teologi Hentet fra https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/innledning-formal/
Nordahl, Thomas, Sørlie, Mari-Anne, Manger, Terje & Tveit, Arne. (2005).
Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger. Bergen:
Fagbokforl.
NOU 2015: 2. (2015). Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt miljø. Oslo:
Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning.
Ogden, Terje. (2015). Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge. Oslo:
Gyldendal akademisk.
Opplæringslova § 1-1. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-Opplæringslova § 1-3. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_1
Opplæringslova § 8-2. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_9#KAPITTEL_9
Opplæringslova § 9 A-4. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11
Opplæringslova § 10-8. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_12
Opplæringslova § 20-1. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_23#KAPITTEL_23
Postholm, May Britt. (2010). Kvalitativ metode : en innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier (2. utg.). Oslo: Universitetsforl.
Qin, Ping. (2016). Epidemiologi. I Ø. Ekeberg, & E. Hem (Red.), Praktisk selvmordsforebygging (s. 14-27). Oslo: Gyldendal akademisk.
Retterstøl, Nils, Ekeberg, Øivind & Mehlum, Lars. (2002). Selvmord : et personlig og samfunnsmessig problem. Oslo: Gyldendal akademisk.
Schibbye, Anne-Lise Løvlie. (2009). Relasjoner : et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi (2. utg.). Oslo: Universitetsforl.
Selvmordsforskning, Center for. (2018). At læse statistik. Hentet fra
Shamoo, Tonia K., Patros, Philip G., Grøholt, Berit & Smith, Anne-Marie. (1999). Depresjon og selvmordstanker hos barn og unge. Oslo: Tano Aschehoug.
Shneidman, Edwin S. (1993). Suicide as psychache : a clinical approach to self-destructive behavior. Northvale, N.J: J. Aronson.
Sommerschild, Hilchen. (2006). Mestring som styrende begrep. I B. Gjærum, B. Grøholt, &
H. Sommerschild (Red.), Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre (s. 21-63). Oslo: Universitetsforl.
Spurkeland, Jan. (2012). Relasjonskompetanse : resultater gjennom samhandling (2. utg.).
Oslo: Universitetsforl.
Thagaard, Tove. (2018). Systematikk og innlevelse : en innføring i kvalitative metoder (5.
utg.). Bergen: Fagbokforl.
Tjora, Aksel Hagen. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (3. utg.). Oslo:
Gyldendal akademisk.
Utdanningsdirektoratet. (2015). Generell del av læreplanen. Hentet fra
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/generell-del-av-lareplanen/
Utdanningsdirektoratet. (2016). Lærer-elev-relasjonen. Hentet fra
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/psykososialt-miljo/larer-elev-relasjonen/
Utdanningsdirektoratet. (2018). Overordnet del av læreplanverket. 2.5.1 Folkehelse og livsmestring. Hentet fra
https://www.udir.no/laring-og- trivsel/lareplanverket/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/folkehelse-og-livsmestring/
Vråle, Gry Bruland. (2018). Møte med det selvmordstruede mennesket (4. utg.). Oslo:
Gyldendal.
Årdal, E., Larsen, T., Holsen, I. & Samdal, O. (2015). Trivsel i skolen. Hentet fra
https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/970/Trivsel%20i%20skol en%20IS-2345.pdf