Knowledge Development (KD) – Kunnskapsutvikling Av oberstløytnant Tohmas Brevick

“It must be considered that there is nothing more diffi cult to carry out nor more doubtful of success nor more dangerous to handle than to initiate a new order of things; for the reformer has enemies in all those who profi t by the old order, and only lukewarm defenders in all those who would profi t by the new order, this lukewarmness arising partly from the incredulity of mankind who does not truly believe in anything new until they actually have experience of it”

Niccolò Machiavelli¹⁹² Innledning

Knowledge Development (KD) eller kunnskapsutvikling på norsk, har vært et hett tema i NATO de siste år. Spesielt innenfor NATO’s etterretningsmiljø har dette vært et omstridt tema, inklusive vårt nasjonale etterretningsmiljø og det er nok fl ere grunner til det. Vi velger her å bruke det engelske begrepet og direkte engelske sitater da dette temaet enda ikke er avklart nasjonalt.

KD er grunnlaget for planlegging og gjennomføring av operasjoner, se senere kapitler. KD er også viktig sett i relasjon til Comprehensive Approach (CA), som tidligere er beskrevet i denne boka.

Hva er det vi egentlig snakker omnår vi snakker om kunnskapsutvikling?

NATO beskriver dette som en prosess som involverer hele staben på alle kom-mandonivå i den hensikt å utvikle en helhetlig forståelse av situasjonen. Denne helhetlige forståelsen skal gjøres tilgjengelig for sivile myndigheter og militære ledere for å støtte deres beslutningstaking. Prosessen skal utnytte nettverk av eksisterende ekspertise. Ansvaret for KD påligger staben og oppnås ikke av en enkelt funksjon i staben, men hele staben. Alle kommandonivå må bidra aktivt i prosessen, både som bidragsytere og brukere.

På grunn av den pågående arbeid med dette i NATO velger vi her å ta inn en kort beskrivelse av KD og status i NATO, selv om temaet som nevnt enda ikke er avklart nasjonalt. Nye begreper og prosesser i NATO vil antakelig påvirke nasjonale doktriner og prosesser. KD ville antakelig krevd et eget hefte i denne skriftserien for å få i gang en nasjonal diskusjon og avklaring.

Hva er KD?

I NATO’s utkast til MC Policy on Knowledge Development¹⁹³ er det tatt inn et utkast til defi nisjon:

192 Machiavelli, Niccolò, The Prince, (1532), kapittel 6.

193 NATO HQ, Implementation of a Knowledge Development Capability (2011).

KD can be defi ned as a staffwide process across all command levels to develop comprehensive situational awareness and understanding of the engagement space and make it available to civilian offi cials and military leaders to support decision mak-ing throughout the NATO Crisis Management Process.

Denne defi nisjonen er igjen basert på en defi nisjon fra dokumentet MC Position on the Use of Effects in Operations.¹⁹⁴

Videre sier utkastet:

… the term “knowledge” refers to the information, expertise, insights, and best practices required to enable the effi cient con-duct of NATO’s missions.

… a Knowledge Development (KD) capability is required to effectively support situational awareness, planning, execution and assessment of operations in a comprehensive approach.

This approach also refl ects the interdependencies across differ-ent instrumdiffer-ents of power as well as the need for coordinating activities with non-NATO actors.

KD enables NATO to establish and maintain a comprehensive situational awareness and level of understanding of complex multi-dimensional environments to allow civilian offi cials and military leaders at all levels to make timely and informed deci-sions.

KD puts the complete range of information gathering, analysis, sharing and storage capabilities available to NATO within a common framework. KD contributes to better situational aware-ness and understanding at all levels of NATO and provides a more holistic understanding of complex situations including possible outcomes, thus enabling timely and effective decision-making at the politico-military, strategic and operational levels.

To ensure this holistic and integrated understanding, KD and all other staff functions (such as Intelligence) processes must be coordinated.

Noen vil hevde at dette ikke er noe nytt, i alle fall ikke nasjonalt. Er dette kun et nytt navn på det etterretningsfunksjonen betegner som ”All Source”¹⁹⁵ og fokus på hele spekteret (PMESII)¹⁹⁶ av operasjonsmiljøet? Etterretningsfunksjonen

194 NATO HQ, MC Position on the Use of Effects in Operations (2010).

195 NATO, AJP-2.1(A), (2005), punkt 0704.

196 PEMESII - Political, Military, Economic, Social, Infrastructure and Information.

beskriver dette som ”The All-Source Approach”¹⁹⁷. Vi tar ikke diskusjonen videre her, men fastslår hva NATO mener om KD. Vi kan se litt nærmere på utvikling av KD i NATO.

Status i NATO

KD utviklingen i NATO har sin bakgrunn i arbeidet med Effect Based Approach to Operations (EBAO), som nå er lagt død i NATO.¹⁹⁸ Det har vært arbeidet med en KD håndbok i fl ere år, denne ble omsider utgitt som et Bi-Strategic Command (Bi-SC) dokument i mars 2011.¹⁹⁹ Videre arbeides det som nevnt med et policy dokument, MC Policy on Knowledge Development. I tillegg er KD tatt inn i utkast til Bi-SC Conceptual Framework for Alliance Operations (CFAO).²⁰⁰ Dette fører også til at hovedkvarterene i NATO (NATO Command

197 The All-Source Approach: It is important that all collection assets be employed in a manner that provides the most comprehensive and accurate picture of the Battlespace. Intelligence should be processed from information obtained through as many independent sources as possible within the context of time and resources available. Reliance on a single source of information should be the exception. This is achieved by integrating all sources of information and intelligence in the intelli-gence production process.

198 NATO HQ, MC Position on the Use of Effects in Operations (2010), punkt 10.

199 NATO, Bi- Strategic Commands (Bi-SC) Knowledge Development Handbook (2011).

200 NATO, Bi-SC Conceptual Framework for Alliance Operations (CFAO) – Working Draft, (2011), punkt 1-11 i Annex A (NATO RESTRICTED).

Bilde 4.3: Knowledge Development prosessen (Bi-SC KD Handbook)

Structure - NCS) får ny organisasjon. I det pågående arbeide med Peace Estab-lishment (PE) i ACO implementers nå nye KD strukturer i hovedkvarterene.²⁰¹ Vi kan vel trygt slå fast at KD implementeres fullt ut i NATO og at dette på en eller annen måte antakelig vil påvirke nasjonale doktriner og prosesser.

KD – generelle prinsipper

Avslutningsvis kan det være på sin plass å gjengi hva utkast til NATO policy sier om generelle prinsipper for KD²⁰², her er de viktigste:

Comprehensive knowledge of complex situations is developed collaboratively, utilising networks of existing experts across the HQ NATO, NATO Command Structure, partners, and cooperat-ing International Organisations, Governmental Organisations and selected Non-Governmental Organisations, as authorised by the NAC.

KD is applicable across all staff echelons. It is essential that all levels of command actively participate, as both contributors and as users, within the KD process.

KD is not to be accomplished by any specifi c staff function (e.g. Operations, Intelligence, Plans, Support, Special Staff).

Rather, KD is a distinctly cross-functional endeavour meant to synergistically combine the information and expertise resident in each functional area to rapidly attain NATO’s desired level of comprehensive situational awareness and understanding. KD depends on the ready and continued contributions from each staff element to be effective.

Oppsummering KD

KD har vært et hett tema i NATO de siste år og diskusjonen rundt KD fortset-ter. Men, vi slår fast at KD implementeres fullt ut i NATO og at dette på en eller annen måte antakelig vil påvirke nasjonale doktriner og prosesser. Noen vil hevde at KD ikke er noe nytt, i alle fall ikke nasjonalt. Som tidligere nevnt krever KD antakelig et eget hefte i denne skriftserien for å få i gang en nasjonal diskusjon og avklaring.

201 Se kapittel Innføring, kommandostrukturen og det operasjonelle nivå.

202 NATO HQ, Implementation of a Knowledge Development Capability (2011), punktene 13, 14 og 16.

Litteratur

Machiavelli, Niccolò, The Prince (De Principatibus / Il Principe), Florence, 1532, kapittel 6.

NATO, Allied Command Operations (ACO)/Allied Command Transformation (ACT), Bi- Strategic Commands (Bi-SC) Knowledge Development Hand-book, 16 Mar. 2011.

NATO, Allied Command Operations (ACO)/Allied Command Transformation (ACT), Bi-SC Conceptual Framework for Alliance Operations (CFAO) – Working Draft, 14 Nov 2011, punkt 1-11 of Annex A (NATO RESTRICTED).

NATO HQ, IMSWM-0228-2011 (SD 1), Implementation of a Knowledge De-velopment Capability (draft MC 0600, MC Policy on Knowledge Develop-ment), 18 Oct. 2011.

NATO HQ, MCM-0041-2010, MC Position on the Use of Effects in Operations, 20 Jul 2010.

4.3 NATOs Civil-Military Cooperation vs. sivilt-militært sam-arbeid

Av oberstløytnant Tohmas Brevick og oberstløytnant Tormod Heier Dersom vesten skal lykkes i Afghanistan […] betyr det at de vestlige lands regjeringer må samles om en helhetlig plan som orkestrerer både de militære og de sivile. Dette vil kreve at militære operasjoner og sivil hjelpeinnsats koordineres innenfor rammen av de samme, effektbaserte operasjoner.

Tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen.²⁰³ Generelt

Det er viktig å skille mellom det vi på norsk kaller sivilt-militært samarbeid og NATOs Civil-Military Cooperation (CIMIC).²⁰⁴ Når Forsvaret bruker begrepet CIMIC må det forstås som NATOs CIMIC, basert på en nasjonal defi nisjon som er identisk med NATOs. Noe forvirrende kan det også bli fordi Forsvarets fel-lesoperative doktrine fra 2007 (FFOD) setter likhetstegn mellom sivilt-militært samarbeid og CIMIC.

FFOD defi nerer CIMIC som ”[…] koordinering og samordning mellom mi-litære styrker og sivile aktører i den hensikt å støtte det mimi-litære oppdraget”.²⁰⁵ Doktrinen sier videre noe om hvem de sivile aktørene kan tenkes å være, og at CIMIC er av økt betydning ettersom NATO stadig oftere engasjeres i konfl ikter der samordning med andre politiske virkemidler er påkrevd.²⁰⁶ FFOD beskriver også viktige prinsipper for CIMIC. NATO’s CIMIC²⁰⁷ defi nisjon er i realiteten helt identisk med vår nasjonale defi nisjon.

Som vi ser av defi nisjonen er rollen til CIMIC funksjonen tydelig: Det er den militære sjefens stabsverktøy for å koordinere og samordne egen innsats med de sivile aktørene i operasjonsområdet. Den overordnede hensikten med dette er for at sjefen skal kunne løse sitt oppdrag. CIMIC er i så måte sjefens liaisonfunksjon opp i mot det mangfoldet av sivile aktører som også opererer i det samme ansvarsområdet.

FFOD beskriver CIMIC som en operasjonell støttefunksjon, med følgende hovedoppgaver:

• samvirke (liaison) med sivile aktører på ulike nivåer,

• deltakelse i felles planlegging med sivile aktører på operasjonelt og strategisk nivå, både før og under en operasjon,

203 Diesen, S., Afghanistan – militærmaktens muligheter og begrensninger (2008).

204 NATO, AJP-9 (2003). (Doktrinen er under revisjon og en ny versjon er forventet sommeren 2012).

205 Forsvaret, FFOD (2007), pkt. 05112-05125.

206 Ibid, se også pkt. 0235 – 0236 og pkt. 0273 – 0281.

207 NATOs CIMIC defi nisjon: “The co-ordination and co-operation, in support of the mission, between the NATO Commander and civil actors, including national population and local authorities, as well as international, national and non-governmental organisations and agencies.”

• kontinuerlig vurdering av den sivile situasjonen i operasjonsområdet,

• utdanning for og støtte til alle militære enheter innenfor CIMIC,²⁰⁸

• en gradvis overføring av ansvar til relevante sivile aktører i operasjons-området,

• samarbeid og koordinering i forhold til andre relevante deler av den operative staben.

Det er imidlertid viktig å understreke at CIMIC-begrepet brukes forskjellig på ulike nivået. På den ene siden brukes CIMIC som sjefens liaisonfunksjon til støtte for sitt militære oppdrag. På den annen side brukes også begrepet i en større sammenheng, gjennom en såkalt helhetlig tilnærming – som i NATO-terminologi benevnes Comprehensive Approach (CA). Dette begrepet er i seg selv kontroversielt og kan delvis forklare hvorfor NATO ikke har en felles defi nisjon av begrepet.

Når vi bruker begrepet sivilt-militært samarbeid i Norge er det imidlertid innenfor rammen av det nasjonale Totaltforsvarskonseptet. I et slikt perspektiv blir det ofte misvisende å sette likhetstegn mellom den militære forståelsen av CIMIC og det bredere norske sivil-militære samarbeidskonseptet.

Bilde 4.4: Kontakt med lokalbefolkningen. Foto: Forsvarets mediearkiv – Lars Kroken

203 FFOD bruker her begrepet “det sivil-militære samarbeidet”.

Sivilt-militært samarbeid

Totalforsvarskonseptet er en del av det generelle sivilt-militære samarbeidet.²⁰⁹ Begrepet favner dermed bredere enn det militærfaglige innholdet i CIMIC fordi det også innbefatter forsvars- og beredskapsplanlegging. Det sivil-militære sam-arbeidet blir i så måte et praktisk uttrykk for den gjensidige støtten som fi nner sted mellom Forsvaret på den ene siden, og det sivile samfunnet på den annen.

Totalforsvaret er således en del av det generelle sivil-militære samarbeidet. Det er altså både sivil støtte til Forsvaret i krise og krig, men også Forsvarets støtte tilbake til det sivile samfunn. Forsvaret har unik kompetanse og store ressur-ser som andre sektorer i statsforvaltningen ikke har. Det er dette som dannet grunnlaget for det fornyende totalforsvarskonseptet fra 2004, der Forsvaret ikke lenger bare kan forvente å motta støtte fra det sivile samfunnet; Forsvaret må også støtte sivile myndigheter i kriser der de selv ikke har tilstrekkelig kapa-sitet. Det sivil-militære samarbeidet i Totalforsvarskonseptet er med andre ord et mer omfattende og sektorovergripende konsept. I kontrast står CIMIC som en operasjonell støttefunksjon i en bredere fellesoperativ planleggingsprosess.

209 FSJ, Direktiv for operativ virksomhet, (2009), s. 6. (Begrenset)

Bilde 4.5: Sivilit-militært samarbeid. (Foto: Forsvarets mediearkiv – Torbjørn Kjosvold)

Hva er ikke NATO CIMIC?

I forsøket på å skape bedre klarhet i hva CIMIC-begrepet er kan det være nyttig å vurdere nærmere hva CIMIC ikke er.²¹⁰

CIMIC dreier seg i prinsippet om å fi nne hensiktsmessige samarbeidsformer med sivile aktører; det dreier seg altså ikke om direkte støtte eller assistanse.

NATOs CIMIC er heller ikke Civil Emergency Planning, som i hovedsak omfat-ter beskyttelse av, og støtte til, sivilbefolkningen i et kriserammet innsatsområde.

CIMIC er heller ikke Host Nation Support (HNS), hvor sivile myndigheter støtter utenlandske militære styrker med materiell, fasiliteter og ulike typer service.

NATO CIMIC tilsvarer heller ikke de amerikanske begrepene Civil-Military Operations (CMO) og Civil Affairs (CA).

CIMIC er med andre ord ikke en militær non-governmental organisation (NGO), som mange synes å tro. CIMIC er heller ikke en militær nødhjelpsor-ganisasjon som yter bistand til alle parter i et innsatsområde. NATO CIMIC er heller ikke pro¬sjektorientert, men utelukker samtidig ikke mulighe¬ten for utviklingsprosjekter dersom disse kan bidra til å støtte det militære oppdrag.

Her er imidlertid norske retningslinjer fra Forsvarssjefen og Utenriksdepar-tementet klar: norske styrker skal ikke gjennomføre utviklingsprosjekter fordi de ikke har kompetanse til det; ei heller er de lenge nok i teatret til å kunne gjennomføre prosjektene på en forsvarlig og helhetlig måte.²¹¹ Her skiller Norge seg fra andre NATO-land, og er således ikke på linje med NATOs doktriner.

210 Kristoffersen, Lene (2006).

211 Sunde, Harald, ”Forsvaret og dagens utvikling – militærfaglige utfordringer” (2009), Utenriks-departementet, ”Norsk humanitær politikk” (2009).

Figuren er et forsøk på å vise hva som ikke er NATO CIMIC.

I det påfølgende gjøres det rede for CIMIC som operasjonell støttefunksjon, og noen utfordringer funksjonen står ovenfor i dagens konfl ikthåndtering.

CIMIC i den fellesoperative stab – utfordringer med en helhetlig tilnærming

Hvorfor er CIMIC blitt så viktig i planlegg og gjennomføring av militære ope-rasjoner? Og hva innebærer CIMIC for stabsoffi serer på operasjonelt nivå? Er CIMIC bare til støtte for den militære operasjonen, eller må samordningen ses i et bredere perspektiv der operasjonene vanskelig kan ses løsrevet fra annen politisk innsats? Bakgrunnen for spørsmålene er behovet for en mer helhetlig tilnærming der militær fellesoperativ innsats ses i sammenheng med den pågå-ende innsatsen fra andre politiske aktører; aktører som ofte har operert i området i mange år før de militære kom – og som ofte forblir værende i lang tid etter at den militære innsatsen er sluttført. Det vi fokuserer på i slike sammenhenger er en såkalt helhetlig tilnærming, der CIMIC utøves til støtte for den fellesoperative styrkesjefen (Joint Force Commander – JFC) plan eller oppdrag, slik denne er beskrevet i NATOs doktrine.²¹² For å skape debatt og refl eksjon rundt behovet for CIMIC på fellesoperativt nivå legges det etterfølgende opp på følgende måte.

Først beskrives det kontekstuelle bakteppet for hvorfor samordningsbehovet er mer presserende enn tidligere. Deretter utledes noen mulige konsekvenser for den operasjonelle planleggings- og beslutningsprosessen. Til slutt spør vi:

hvilke dilemmaer og utfordringer står stabsoffi serene på fellesoperativt nivå overfor når planleggings- og beslutningsprosesser må samordnes med sivil innsats i operasjonsområdet?

Hva kan forklare det sivil-militære samarbeidsbehovet?

Krigens natur er fremdeles den samme – preget av frykt for eget liv, usikkerhet i møtet med fi enden, og friksjon i samarbeid med andre. Krigen er med andre ord en kamp mellom viljer; den som ofrer mest – og holder ut lengst – får oftest politisk gevinst. Men krigens karakter endrer seg alltid; militære sjefer og deres utøvende stabsledd stilles derfor alltid overfor nye utfordringer. Og hvor har vel ikke dette kommet klarere til uttrykk enn i Forsvarets og NATOs hovedinnsatsområde – Afghanistan?

Fraværet av en klart defi nert fi ende som egne styrker kan brukes mot har ført til nye syn på hvordan planlegging og gjennomføring av militære operasjoner må gjennomføres. Hovedlærdommen er at militær innsats alene er utilstrekkelig for å vinne frem politisk. Symbiosen mellom opprørere og lokalbefolkning har i stedet langt på vei gjort konvensjonelle styrker irrelevante; når lokalbefolk-ningen blir det viktigste tyngdepunktet for militære sjefer har dette dramatiske

212 NATO, AJP-9, (2003) s. B-2. (Doktrinen er under revisjon og en ny versjon er forventet sommeren 2012)

konsekvenser for operative metoder og fellesoperative planprosesser som tradisjonelt sett ligget til grunn for politisk måloppnåelse.

Militær innfl ytelse på dette tyngdepunktet krever imidlertid en annen tilnær-ming enn om tyngdepunktet – i denne forstand fi enden – opererer i konvensjo-nelle forband under statlig kontroll. Underliggende årsaksforhold som virker inn på fi endens operative evne, som for eksempel myndighetenes legitimitet og styringsevne, befolkningens tilgang på mat, utdanning og helsetilbud, har betydelig innvirkning på sikkerheten som militære skal være med på å skape.

Dette har bidratt til betydelig usikkerhet rundt den militære rollen: hvor tette skal båndene være mellom de militære og de sivile i den felles bestrebelsen på å løse de underliggende årsaksforholdene? Skal de militære selv ha en slik ka-pasitet – og har de kompetanse til det? Er det riktig i forhold til beskyttelsen av det ”humanitære rom” som muliggjør skillet til apolitiske, nøytrale og upartiske aktører – som for eksempel humanitære bistandsorganisasjoner?

Etter et tiår med prøving og feiling i Afghanistan ser vi konturene av endrede synspunkter i NATOs tilnærming til sivile aktører:

As a force, we must change our mindset. Whether or not we like it, we have a conventional warfare culture. (…) We will have to do things dramatically and even more uncomfortably different in order to change how we think and operate.²¹³

Forskjellen ligger i første rekke på at militære ikke lenger er ”den støttede”;

rollen som ”den støttende” tilsier snarere at samordningsbehovet med de andre sivile aktørene i operasjonsområdet må formaliseres, institusjonaliseres og tre-nes på i forkant av en deployering. Kanskje må sågar sivile aktører gis større innfl ytelse i utformingen av den militærfaglige fellesoperative planleggings- og beslutningsprosessen – der formålet tidligere har vært at innsatsen primært skal understøtte sjefens militære plan?²¹⁴

213 McChrystal, Stanley A (General), Special Address, (2009) s. 7.

214 NATO, AJP-9, (2003) s. 1-1, 1-3 og 1-4.

Den allierte erkjennelsen av at fellesoperativ planlegging i økende grad må knyttes opp til et større hele – “in a truly collaborative planning environment”

– kan rokke ved dette fundamentale kjernepunktet. Men dårlige erfaringer fra Afghanistan, der planverket ofte er løsrevet fra annen virksomhet i lokalsam-funnet gir ansats til nytenkning:

There is a need for more deliberate and inclusive planning and action through established crises management procedures that allow for both military and non-military resources and efforts to be marshalled with a greater unity of purpose.²¹⁵

Hva kan så konsekvensene være av denne utviklingen om Norge – som et lite allianseavhengig land – skal fremstå som innovativ og konstruktiv i utviklingen av Alliansens sivil-militære tilnærming?

Konsekvenser for fellesoperativ planlegging

Vissheten om at de taktiske seirene ikke lenger gir politisk uttelling kan ha dra-matiske konsekvenser for fellesoperative planleggings- og beslutningsprosesser.

Dette gjelder især tanken om at fellesoperativ planlegging på enkelte områder må skje gjennom integrerte sivil-militære prosesser. Her er også de viktigste

Bilde 4.7: Lokale myndigheter. (Foto: Forsvarets mediearkiv – Lars Kroken)

215 NATO, COPD – Interim V 1.0, (2010), s. 1-2.

sivile aktørene med innfl ytelse i ansvarsområdet inkludert. Dette er imidlertid

sivile aktørene med innfl ytelse i ansvarsområdet inkludert. Dette er imidlertid

In document Innblikk i fellesoperasjoner - synergi gjennom felles innsats (sider 125-141)